Ramfoss industriområde - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: nb-lenker

2025-05-05T08:35:21Z

nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:35
Linje 33:		Linje 33:

	=== Videre lesing ===		=== Videre lesing ===
	* ~~[https~~:~~//www.nb.no/items/f03041296689771faa17eeb783ac6074?page=45 Ramfoss~~ Træsliberis korte historie - fra tremasse til elektrisk ~~kraft.~~ Gamle Modum 2002]		* Lund, Thure: «Ramfoss Træsliberis korte historie - fra tremasse til elektrisk kraft» i ''Gamle Modum : årsskrift for Modum historielag. 2002 Vol. 17''. Vikersund. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019040381010_001}}.
	* [[Ramfos Træsliberi]]		* [[Ramfos Træsliberi]]
	* ~~[https~~:~~//www.nb.no/items/4727a4119503e3e9869dd2bb1763dc28?~~ Modum - ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940~~, Eli Moen, side 53]~~		* Moen, Eli: ''Modum - ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940''. Utg. Modum kommune. Vikersund. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082004068}}.

	== Ramfoss kraftverk ==		== Ramfoss kraftverk ==
Linje 63:		Linje 63:
	fylke, Modum og Krødsherad med eierandeler på henholdsvis 1/2, 1/3 og 1/6. Siden avsto disse 8 prosent av sine eierandeler til Sigdal. I 1970 kom det		fylke, Modum og Krødsherad med eierandeler på henholdsvis 1/2, 1/3 og 1/6. Siden avsto disse 8 prosent av sine eierandeler til Sigdal. I 1970 kom det
	tredje aggregatet i drift.		tredje aggregatet i drift.
	<ref>~~[https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/f03041296689771faa17eeb783ac6074?page=19 "Modum~~ - ~~en kraftkommune", Erling Diesen, Gamle Modum 2002, side 18~~.]</ref>		<ref>Diesen, Erling: «Modum - en kraftkommune» i ''Gamle Modum : årsskrift for Modum historielag. 2002 Vol. 17''. Vikersund. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019040381010_001}}.</ref>
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Ramfoss kraftværk gml inntak.jpg\|Gammelt inntak til Ramfoss kraftverk, antagelig fra byggeperioden 1923-1924.		Fil:Ramfoss kraftværk gml inntak.jpg\|Gammelt inntak til Ramfoss kraftverk, antagelig fra byggeperioden 1923-1924.
Linje 146:		Linje 146:
	'''MUNTLIGE OPPLYSNINGER;''' -		'''MUNTLIGE OPPLYSNINGER;''' -

	'''SKRIFTLIGE KILDER;''' Modum, ei bygd, tre elver.<ref name="3elver">~~[https://www.nb.no/items/4727a4119503e3e9869dd2bb1763dc28?%20Modum%20-%20ei%20bygd~~,~~%20tre%20elver%20~~:~~%20industrialiseringen%20av%20ei%20østlandsbygd%201870-1940,%20Eli%20Moen~~ Modum - ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940~~, Eli Moen]~~</ref>		'''SKRIFTLIGE KILDER;''' Modum, ei bygd, tre elver.<ref name="3elver">Moen, Eli: ''Modum - ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940''. Utg. Modum kommune. Vikersund. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082004068}}.</ref>

	'''ANDRE OPPLYSNINGER;''' -		'''ANDRE OPPLYSNINGER;''' -
Linje 263:		Linje 263:

	===Videre lesning===		===Videre lesning===
	*~~[https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/098fed5a8ce3ce821a588f3dfe846ad4?page=15 "Kørja over Ramfoss", Arnt Berget, Gamle Modum, side 16]~~		*Berget, Arnt: «Kørja over Ramfoss» i ''Gamle Modum : årsskrift for Modum historielag. 2001 Vol. 16''. Vikersund. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019040381009_001}}.

	== Referanser==		== Referanser==

SteinarMeen: /* Trallebane */

2024-07-10T06:08:49Z

Trallebane

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2024 kl. 06:08
Linje 28:		Linje 28:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Ramfoss Træsliperi 1900 (Modum).jpeg\|Ramfoss Træsliperi ca. 1900.<br/>Vi ser rørgater som frakter vannet fra fossen til turbiner inne i tresliperiet.<br/>Bygningen til venstre antas å være verksted.		Fil:Ramfoss Træsliperi 1900 (Modum).jpeg\|Ramfoss Træsliperi ca. 1900.<br/>Vi ser rørgater som frakter vannet fra fossen til turbiner inne i tresliperiet.<br/>Bygningen til venstre antas å være verksted.
	Fil:Ramfoss Træsliberi 1920.JPG\|Ramfoss Træsliperi ca. 1920.<br/>Oppe i lia til høyre ser vi trallebanen som ble brukt til å frakte stoffballene, 204 kg, opp til jernbanen.		Fil:Ramfoss Træsliberi 1920.JPG\|Ramfoss Træsliperi ca. 1920.<br/>Oppe i lia til høyre ser vi trallebanen som ble brukt til å frakte stoffballene, 204 kg, opp til jernbanen.
			Fil:Ramfoss Træsliberi 1920 fargelagt.jpg\|Ramfoss Træsliperi ca. 1920, fargelagt.<br/>Oppe i lia til høyre ser vi trallebanen som ble brukt til å frakte stoffballene, 204 kg, opp til jernbanen.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg på 13. okt. 2023 kl. 07:18

2023-10-13T07:18:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2023 kl. 07:18
Linje 267:		Linje 267:
	<references />		<references />
	{{artikkelkoord\|60.0833986\|N\|9.8262689\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.0833986\|N\|9.8262689\|Ø}}
			[[Kategori:Nærings- og industriområder]]
			[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	~~[[Kategori:Industrielle kulturminner]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

SteinarMeen: /* Tjæreproduksjon i 1869-1870 */

2022-05-24T15:06:05Z

Tjæreproduksjon i 1869-1870

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 15:06
Linje 11:		Linje 11:

	Nannestad var før etableringen av fabrikken ansatt ved Jernbanen og så nok muligheten for en lønnsom treoljefabrikk, da Krøderbanen var under bygging, og kunne ta seg av transport av tjæren som var ettertraktet vare på 1870-tallet, sammen med biproduktene bek og terpentin. De store furumoene ovenfor fabrikken sikret også rikelig med råstoff til produksjonen.		Nannestad var før etableringen av fabrikken ansatt ved Jernbanen og så nok muligheten for en lønnsom treoljefabrikk, da Krøderbanen var under bygging, og kunne ta seg av transport av tjæren som var ettertraktet vare på 1870-tallet, sammen med biproduktene bek og terpentin. De store furumoene ovenfor fabrikken sikret også rikelig med råstoff til produksjonen.

			Fabrikken ble ikke bygget opp igjen.

	== Ramfoss Træsliberi ==		== Ramfoss Træsliberi ==

SteinarMeen: /* Tjæreproduksjon i 1869-1870 */

2022-05-24T15:04:30Z

Tjæreproduksjon i 1869-1870

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 15:04
Linje 6:		Linje 6:
	At det har vært tjæreproduksjon på Ramfoss allerede på 1800-tallet har ikke vært kjent før ganske nylig. [[Arnt Berget]] fortalte om dette på [[Modum historielag\|Modum historielags]] møte arrangert på området 3. mai 2022.		At det har vært tjæreproduksjon på Ramfoss allerede på 1800-tallet har ikke vært kjent før ganske nylig. [[Arnt Berget]] fortalte om dette på [[Modum historielag\|Modum historielags]] møte arrangert på området 3. mai 2022.

	Det var et brev datert Snarum 3. mai 1870 sendt fra Heggen postkontor, som satte Arnt Berget på sporet av denne treoljefabrikken, som måtte vært av betydelig størrelse. Direktør F. Nannestad skriver nemlig til Kjøpmann Hoxmark i Moss at ikke kan levere tjære før om to ~~mnd.~~ fordi han har en avtale om levering av store mengder tjære og bek til marinen på Karl-Johansvern i Horten. Videre antyder han en pris på 3 spesidaler og 60 shilling pr tønne, fordi tjære var nesten umulig å oppdrive for tiden.		Det var et brev datert Snarum 3. mai 1870 sendt fra Heggen postkontor, som satte Arnt Berget på sporet av denne treoljefabrikken, som måtte vært av betydelig størrelse. Direktør F. Nannestad skriver nemlig til Kjøpmann Hoxmark i Moss at han ikke kan levere tjære før om to måneder, fordi han har en avtale om levering av store mengder tjære og bek til marinen på Karl-Johansvern i Horten. Videre antyder han en pris på 3 spesidaler og 60 shilling pr tønne, fordi tjære var nesten umulig å oppdrive for tiden.

	Trass i gransking av gamle dokumenter, og rundspørring av gamle folk fant Arnt Berget ingen ting om denne fabrikken, før det dukket opp en branntaksering fra august 1870 i statsarkivet. Dette var et veldig detaljert dokument, men skrevet i slurvete gotisk håndskrift, og vanskelig å tyde, men han fikk hjelp av Guldbrandsen i Blåfargeverkets dokumentasjonssenter. Hovedinnholdet går i korthet ut på at Nannestad treoljefabrikk ble bygd i 1869 på eiendommen Liens grunn litt syd for der tresliperiet senere ble bygd, og brant ned 8 august 1870. Den besto av 8 bygninger som var nedbrent, bortsett fra arbeiderboligen som sto 70 meter i fra fabrikken. Brannen må ha vært voldsom, for til og med gråsteinsfundamentene ble betegnet som sprø og ubrukelige på grunn av den voldsomme opphetningen. Verdi av gjenstående arbeiderbolig ble taksert til 37 spesidaler, mens nedbrente bygninger ble taksert til en verdi av 570 spesidaler. Av ting som var spesifisert kan nevnes: Kjøleapparat, bestående av kobberkjedel, i form av en hul trommel, kull-hus, treoljeovn, destilasjonshus, og bekhus. Takstmenn var kjente navn fra Modum som ~~Lensmann~~ Fleicher, C.J.Sveaas. Jens Snoterud og Ole Hæhre, og taksthonorar pr. mann var 18 shillling.		Trass i gransking av gamle dokumenter, og rundspørring av gamle folk fant Arnt Berget ingen ting om denne fabrikken, før det dukket opp en branntaksering fra august 1870 i statsarkivet. Dette var et veldig detaljert dokument, men skrevet i slurvete gotisk håndskrift, og vanskelig å tyde, men han fikk hjelp av Guldbrandsen i Blåfargeverkets dokumentasjonssenter. Hovedinnholdet går i korthet ut på at Nannestad treoljefabrikk ble bygd i 1869 på eiendommen Liens grunn litt syd for der tresliperiet senere ble bygd, og brant ned 8 august 1870. Den besto av 8 bygninger som var nedbrent, bortsett fra arbeiderboligen som sto 70 meter i fra fabrikken. Brannen må ha vært voldsom, for til og med gråsteinsfundamentene ble betegnet som sprø og ubrukelige på grunn av den voldsomme opphetningen. Verdi av gjenstående arbeiderbolig ble taksert til 37 spesidaler, mens nedbrente bygninger ble taksert til en verdi av 570 spesidaler. Av ting som var spesifisert kan nevnes: Kjøleapparat, bestående av kobberkjedel, i form av en hul trommel, kull-hus, treoljeovn, destilasjonshus, og bekhus. Takstmenn var kjente navn fra Modum som lensmann Fleicher, C. J. Sveaas. Jens Snoterud og Ole Hæhre, og taksthonorar pr. mann var 18 shillling.

	Nannestad var før etableringen av fabrikken ansatt ved Jernbanen og så nok muligheten for en lønnsom treoljefabrikk, da Krøderbanen var under bygging, og kunne ta seg av transport av tjæren som var ettertraktet vare på 1870-tallet, sammen med biproduktene bek og terpentin. De store furumoene ovenfor fabrikken sikret også rikelig med råstoff til produksjonen.		Nannestad var før etableringen av fabrikken ansatt ved Jernbanen og så nok muligheten for en lønnsom treoljefabrikk, da Krøderbanen var under bygging, og kunne ta seg av transport av tjæren som var ettertraktet vare på 1870-tallet, sammen med biproduktene bek og terpentin. De store furumoene ovenfor fabrikken sikret også rikelig med råstoff til produksjonen.

SteinarMeen: /* Tjæreproduksjon i 1869-1870 */

2022-05-20T07:28:55Z

Tjæreproduksjon i 1869-1870

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2022 kl. 07:28
Linje 6:		Linje 6:
	At det har vært tjæreproduksjon på Ramfoss allerede på 1800-tallet har ikke vært kjent før ganske nylig. [[Arnt Berget]] fortalte om dette på [[Modum historielag\|Modum historielags]] møte arrangert på området 3. mai 2022.		At det har vært tjæreproduksjon på Ramfoss allerede på 1800-tallet har ikke vært kjent før ganske nylig. [[Arnt Berget]] fortalte om dette på [[Modum historielag\|Modum historielags]] møte arrangert på området 3. mai 2022.

	Det var et brev datert Snarum 3. mai 1870 sendt fra Heggen postkontor, som satte Arnt Berget på sporet av denne treoljefabrikken, som måtte vært av betydelig størrelse. Direktør F. Nannestad skriver nemlig til Kjøpmann Hoxmark i Moss at ikke kan levere tjære før om to mnd. fordi han har en avtale om levering av store mengder tjære og bek til marinen på Karl-Johansvern i Horten. Videre antyder han en pris på 3 spesidaler og 60 shilling pr ~~tonn~~, fordi tjære var nesten umulig å oppdrive for tiden.		Det var et brev datert Snarum 3. mai 1870 sendt fra Heggen postkontor, som satte Arnt Berget på sporet av denne treoljefabrikken, som måtte vært av betydelig størrelse. Direktør F. Nannestad skriver nemlig til Kjøpmann Hoxmark i Moss at ikke kan levere tjære før om to mnd. fordi han har en avtale om levering av store mengder tjære og bek til marinen på Karl-Johansvern i Horten. Videre antyder han en pris på 3 spesidaler og 60 shilling pr tønne, fordi tjære var nesten umulig å oppdrive for tiden.

	Trass i gransking av gamle dokumenter, og rundspørring av gamle folk fant Arnt Berget ingen ting om denne fabrikken, før det dukket opp en branntaksering fra august 1870 i statsarkivet. Dette var et veldig detaljert dokument, men skrevet i slurvete gotisk håndskrift, og vanskelig å tyde, men han fikk hjelp av Guldbrandsen i Blåfargeverkets dokumentasjonssenter. Hovedinnholdet går i korthet ut på at Nannestad treoljefabrikk ble bygd i 1869 på eiendommen Liens grunn litt syd for der tresliperiet senere ble bygd, og brant ned 8 august 1870. Den besto av 8 bygninger som var nedbrent, bortsett fra arbeiderboligen som sto 70 meter i fra fabrikken. Brannen må ha vært voldsom, for til og med gråsteinsfundamentene ble betegnet som sprø og ubrukelige på grunn av den voldsomme opphetningen. Verdi av gjenstående arbeiderbolig ble taksert til 37 spesidaler, mens nedbrente bygninger ble taksert til en verdi av 570 spesidaler. Av ting som var spesifisert kan nevnes: Kjøleapparat, bestående av kobberkjedel, i form av en hul trommel, kull-hus, treoljeovn, destilasjonshus, og bekhus. Takstmenn var kjente navn fra Modum som Lensmann Fleicher, C.J.Sveaas. Jens Snoterud og Ole Hæhre, og taksthonorar pr. mann var 18 shillling.		Trass i gransking av gamle dokumenter, og rundspørring av gamle folk fant Arnt Berget ingen ting om denne fabrikken, før det dukket opp en branntaksering fra august 1870 i statsarkivet. Dette var et veldig detaljert dokument, men skrevet i slurvete gotisk håndskrift, og vanskelig å tyde, men han fikk hjelp av Guldbrandsen i Blåfargeverkets dokumentasjonssenter. Hovedinnholdet går i korthet ut på at Nannestad treoljefabrikk ble bygd i 1869 på eiendommen Liens grunn litt syd for der tresliperiet senere ble bygd, og brant ned 8 august 1870. Den besto av 8 bygninger som var nedbrent, bortsett fra arbeiderboligen som sto 70 meter i fra fabrikken. Brannen må ha vært voldsom, for til og med gråsteinsfundamentene ble betegnet som sprø og ubrukelige på grunn av den voldsomme opphetningen. Verdi av gjenstående arbeiderbolig ble taksert til 37 spesidaler, mens nedbrente bygninger ble taksert til en verdi av 570 spesidaler. Av ting som var spesifisert kan nevnes: Kjøleapparat, bestående av kobberkjedel, i form av en hul trommel, kull-hus, treoljeovn, destilasjonshus, og bekhus. Takstmenn var kjente navn fra Modum som Lensmann Fleicher, C.J.Sveaas. Jens Snoterud og Ole Hæhre, og taksthonorar pr. mann var 18 shillling.

SteinarMeen: /* Ramfoss Træsliberi */

2022-05-20T07:18:27Z

Ramfoss Træsliberi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2022 kl. 07:18
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Ramfoss kart.png\|Kart over Ramfoss industriområde.<br/>1: Demningen til kraftverket 2: Tresliperiet 3: Ramfossbygningen, den store arbeiderboligen 4: Solbakken, en mindre arbeiderbolig 5: Terpentomta }}		{{thumb\|Ramfoss kart.png\|Kart over Ramfoss industriområde.<br/>1: Demningen til kraftverket 2: Tresliperiet 3: Ramfossbygningen, den store arbeiderboligen 4: Solbakken, en mindre arbeiderbolig 5: Terpentomta }}
	På Ramfoss i [[Modum kommune]] har det vært både industri og boliger.		På Ramfoss i [[Modum kommune]] har det vært både industri og boliger.

			== Tjæreproduksjon i 1869-1870 ==
			At det har vært tjæreproduksjon på Ramfoss allerede på 1800-tallet har ikke vært kjent før ganske nylig. [[Arnt Berget]] fortalte om dette på [[Modum historielag\|Modum historielags]] møte arrangert på området 3. mai 2022.

			Det var et brev datert Snarum 3. mai 1870 sendt fra Heggen postkontor, som satte Arnt Berget på sporet av denne treoljefabrikken, som måtte vært av betydelig størrelse. Direktør F. Nannestad skriver nemlig til Kjøpmann Hoxmark i Moss at ikke kan levere tjære før om to mnd. fordi han har en avtale om levering av store mengder tjære og bek til marinen på Karl-Johansvern i Horten. Videre antyder han en pris på 3 spesidaler og 60 shilling pr tonn, fordi tjære var nesten umulig å oppdrive for tiden.

			Trass i gransking av gamle dokumenter, og rundspørring av gamle folk fant Arnt Berget ingen ting om denne fabrikken, før det dukket opp en branntaksering fra august 1870 i statsarkivet. Dette var et veldig detaljert dokument, men skrevet i slurvete gotisk håndskrift, og vanskelig å tyde, men han fikk hjelp av Guldbrandsen i Blåfargeverkets dokumentasjonssenter. Hovedinnholdet går i korthet ut på at Nannestad treoljefabrikk ble bygd i 1869 på eiendommen Liens grunn litt syd for der tresliperiet senere ble bygd, og brant ned 8 august 1870. Den besto av 8 bygninger som var nedbrent, bortsett fra arbeiderboligen som sto 70 meter i fra fabrikken. Brannen må ha vært voldsom, for til og med gråsteinsfundamentene ble betegnet som sprø og ubrukelige på grunn av den voldsomme opphetningen. Verdi av gjenstående arbeiderbolig ble taksert til 37 spesidaler, mens nedbrente bygninger ble taksert til en verdi av 570 spesidaler. Av ting som var spesifisert kan nevnes: Kjøleapparat, bestående av kobberkjedel, i form av en hul trommel, kull-hus, treoljeovn, destilasjonshus, og bekhus. Takstmenn var kjente navn fra Modum som Lensmann Fleicher, C.J.Sveaas. Jens Snoterud og Ole Hæhre, og taksthonorar pr. mann var 18 shillling.

			Nannestad var før etableringen av fabrikken ansatt ved Jernbanen og så nok muligheten for en lønnsom treoljefabrikk, da Krøderbanen var under bygging, og kunne ta seg av transport av tjæren som var ettertraktet vare på 1870-tallet, sammen med biproduktene bek og terpentin. De store furumoene ovenfor fabrikken sikret også rikelig med råstoff til produksjonen.

	== Ramfoss Træsliberi ==		== Ramfoss Træsliberi ==

SteinarMeen på 25. feb. 2022 kl. 08:54

2022-02-25T08:54:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ramfoss industriområde 1951 (Modum).jpg\| Ramfoss tresliperi i 1951. Her ses også arbeiderboliger. Her var også en gang butikk og bakeri og her har vært produksjon av terpentin og tjære.}}		{{thumb\|Ramfoss industriområde 1951 (Modum).jpg\| Ramfoss tresliperi i 1951. Her ses også arbeiderboliger. Her var også en gang butikk og bakeri og her har vært produksjon av terpentin og tjære.}}
	{{thumb\|Ramfoss kart.png\|Kart over Ramfoss industriområde.}}		{{thumb\|Ramfoss kart.png\|Kart over Ramfoss industriområde.<br/>1: Demningen til kraftverket 2: Tresliperiet 3: Ramfossbygningen, den store arbeiderboligen 4: Solbakken, en mindre arbeiderbolig 5: Terpentomta }}
	På Ramfoss i [[Modum kommune]] har det vært både industri og boliger.		På Ramfoss i [[Modum kommune]] har det vært både industri og boliger.

SteinarMeen: /* Direktedrevet maskineri */

2022-02-25T08:50:56Z

Direktedrevet maskineri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 08:50
Linje 26:		Linje 26:

	== Ramfoss kraftverk ==		== Ramfoss kraftverk ==
	=== Direktedrevet maskineri ===		=== Direktedrevet maskineri i 1889 ===
	Da tresliperiet ble anlagt ble vannet fra fossen ført i rørgate helt fram til fabrikken. Der var det 5 turbiner. 4 av dem drev slipesteinene direkte og 1 drev hjelpemaskineriet og trallebanen (kjerraten). Det var altså ingen eller lite elektrisitetsproduksjon.		Da tresliperiet ble anlagt ble vannet fra fossen ført i rørgate helt fram til fabrikken. Der var det 5 turbiner. 4 av dem drev slipesteinene direkte og 1 drev hjelpemaskineriet og trallebanen (kjerraten). Det var altså ingen eller lite elektrisitetsproduksjon.
	<ref name="3elver" />		<ref name="3elver" />

SteinarMeen: /* Utbygging i 1961 */

2022-02-25T08:44:33Z

Utbygging i 1961

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 08:44
Linje 51:		Linje 51:
	fylke, Modum og Krødsherad med eierandeler på henholdsvis 1/2, 1/3 og 1/6. Siden avsto disse 8 prosent av sine eierandeler til Sigdal. I 1970 kom det		fylke, Modum og Krødsherad med eierandeler på henholdsvis 1/2, 1/3 og 1/6. Siden avsto disse 8 prosent av sine eierandeler til Sigdal. I 1970 kom det
	tredje aggregatet i drift.		tredje aggregatet i drift.
	<ref>[https://www.nb.no/items/f03041296689771faa17eeb783ac6074?page=19~~&searchText=Ramfoss~~ Gamle Modum 2002, side 18.]</ref>		<ref>[https://www.nb.no/items/f03041296689771faa17eeb783ac6074?page=19 "Modum - en kraftkommune", Erling Diesen, Gamle Modum 2002, side 18.]</ref>
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Ramfoss kraftværk gml inntak.jpg\|Gammelt inntak til Ramfoss kraftverk, antagelig fra byggeperioden 1923-1924.		Fil:Ramfoss kraftværk gml inntak.jpg\|Gammelt inntak til Ramfoss kraftverk, antagelig fra byggeperioden 1923-1924.