Ramsås (Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. nov. 2024 kl. 19:11

2024-11-20T19:11:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2024 kl. 19:11
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ramsås mot Tanum.jpg\|Utsikt fra Ramsås sett østover mot [[Tanum (gård i Bærum)\|Tanum]] og [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]], og [[Fornebu (Bærum)\|Fornebu]] og [[Oslofjorden]] bak. [[Nordstrandshøgda]] i [[Oslo kommune]] skimtes på andre siden av fjorden.\|Trond Taugbøl/[[Museene i Akershus]]\|1991}}
	'''[[Ramsås (Bærum)\|Ramsås]]''' er et stort åsområde i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]] i [[Bærum kommune]], med flott utsikt østover. Høyeste topp på Ramsåsplatået er [[Tjennshaug (Bærum)\|Tjennshaug]], 420 moh. Ramsåsen danner en østvendt skrent med rasmarker, bergvegger og stup. Navnet kan være etter den skarptluktende ramsløken som vokser i store mengder på nordøstsiden av fjellområdet, men andre forklaringer er også mulige.		'''[[Ramsås (Bærum)\|Ramsås]]''' er et stort åsområde i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]] i [[Bærum kommune]], med flott utsikt østover. Høyeste topp på Ramsåsplatået er [[Tjennshaug (Bærum)\|Tjennshaug]], 420 moh. Ramsåsen danner en østvendt skrent med rasmarker, bergvegger og stup. Navnet kan være etter den skarptluktende ramsløken som vokser i store mengder på nordøstsiden av fjellområdet, men andre forklaringer er også mulige.

Kallrustad: korr.

2024-11-20T10:24:52Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2024 kl. 10:24
Linje 8:		Linje 8:
	Ramsåsallmenningen var et utmarksområde som strakte seg vest til Lier mellom [[Gupu\|Gupuskogen]] i sør og [[Risfjellet]] i nord. Den tilhørte [[cirkumferens]]en til [[Bærums Verk]] og var blant skogeiendommene som eierne av Verket ønsket å kontrollere. På 16- og 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene som endte med en utskifting av allmenningen i 1774.		Ramsåsallmenningen var et utmarksområde som strakte seg vest til Lier mellom [[Gupu\|Gupuskogen]] i sør og [[Risfjellet]] i nord. Den tilhørte [[cirkumferens]]en til [[Bærums Verk]] og var blant skogeiendommene som eierne av Verket ønsket å kontrollere. På 16- og 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene som endte med en utskifting av allmenningen i 1774.

	I 1717 var det ~~rettsak~~ om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet ([[Bjørumåsen\|Bjørumallmenningen)]], men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allm\|enningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.		I 1717 var det rettssak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet ([[Bjørumåsen\|Bjørumallmenningen)]], men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allm\|enningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.

	I 1766 påstod futen selv at Anna Krefting d.y. år om annet hadde bemektiget seg betydelige strekninger av allmenningene i Bærum, og hadde forbudt allmuen all hogst, kullbrenning og seterdrift i allmenningene, og på den måten presset dem til å betale avgift for bruk av skogen, blant annet hamneleie.		I 1766 påstod futen selv at Anna Krefting d.y. år om annet hadde bemektiget seg betydelige strekninger av allmenningene i Bærum, og hadde forbudt allmuen all hogst, kullbrenning og seterdrift i allmenningene, og på den måten presset dem til å betale avgift for bruk av skogen, blant annet hamneleie.

PaulVIF: /* Ramsåsallmenningen */

2024-05-16T06:30:12Z

Ramsåsallmenningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2024 kl. 06:30
Linje 6:		Linje 6:

	==Ramsåsallmenningen==		==Ramsåsallmenningen==
	Ramsåsallmenningen var et utmarksområde som strakte seg vest til Lier mellom [[Gupu\|Gupuskogen]] i sør og [[Risfjellet]] i nord. Den tilhørte [[cirkumferens]]en til [[~~Bærum verk~~]] og var blant skogeiendommene som eierne av Verket ønsket å kontrollere. På 16- og 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene som endte med en utskifting av allmenningen i 1774.		Ramsåsallmenningen var et utmarksområde som strakte seg vest til Lier mellom [[Gupu\|Gupuskogen]] i sør og [[Risfjellet]] i nord. Den tilhørte [[cirkumferens]]en til [[Bærums Verk]] og var blant skogeiendommene som eierne av Verket ønsket å kontrollere. På 16- og 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene som endte med en utskifting av allmenningen i 1774.

	I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet ([[Bjørumåsen\|Bjørumallmenningen)]], men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allm\|enningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.		I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet ([[Bjørumåsen\|Bjørumallmenningen)]], men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allm\|enningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.

PaulVIF på 16. mai 2024 kl. 06:29

2024-05-16T06:29:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2024 kl. 06:29
Linje 6:		Linje 6:

	==Ramsåsallmenningen==		==Ramsåsallmenningen==
	Ramsåsallmenningen var et utmarksområde som strakte seg vest til Lier mellom [[Gupu\|Gupuskogen]] i sør og [[Risfjellet]] i nord. Den tilhørte [[~~Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferensen~~]] til [[Bærum verk]] og var blant skogeiendommene som eierne av Verket ønsket å kontrollere. På 16- og 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene som endte med en utskifting av allmenningen i 1774.		Ramsåsallmenningen var et utmarksområde som strakte seg vest til Lier mellom [[Gupu\|Gupuskogen]] i sør og [[Risfjellet]] i nord. Den tilhørte [[cirkumferens]]en til [[Bærum verk]] og var blant skogeiendommene som eierne av Verket ønsket å kontrollere. På 16- og 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene som endte med en utskifting av allmenningen i 1774.

	I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet ([[Bjørumåsen\|Bjørumallmenningen)]], men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allm\|enningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.		I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet ([[Bjørumåsen\|Bjørumallmenningen)]], men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allm\|enningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:09:46Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:09
Linje 19:		Linje 19:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T23:02:49Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 23:02
Linje 29:		Linje 29:

	[[Kategori:Åser og høgder]]		[[Kategori:Åser og høgder]]
	[[~~kategori~~:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9033897\|N\|10.4270523\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9033897\|N\|10.4270523\|Ø}}

Kallrustad: /* Referanser */

2020-11-20T07:51:02Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2020 kl. 07:51
Linje 20:		Linje 20:

	{{reflist}}		{{reflist}}

			== Kilder og litteratur ==

			*''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]'' (første versjon av artikkelen er basert på leksikonet).


	{{AB-leksikon2}}		{{AB-leksikon2}}

Kallrustad: AB-leksikon2

2020-11-20T07:49:38Z

AB-leksikon2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2020 kl. 07:49
Linje 17:		Linje 17:
	* Så fortsatte grensa nordover mot "Toverud Eyendeele" (Toverud i Lier) forbi Æ "Kalve Myren" ([[Kalvemyr (Vestmarka)\|Kalvemyr]]) en kort vei til Ø "Kalve Myr Vandet" (Kalvemyrpytten). I nærheten var a "En nye Kulle Baand". Derfra grenset allmenningen mot "Aaremerket" nordøst til b "Svarte Vandet" ([[Svartvann (Vestmarka)\|Svartvann]]). Så lå "Riis-Fiældet" ([[Risfjellet]]) i nord og grensa gikk østover langs c "Urselven" til utgangspunktet. I den nordlige delen av allmenningen finner vi d "En gammel Kulle Baand", e "Christophers Kulle-Baand", f "Kleve Kulle-Baand" og g "Staavie Kulle-Baand". <ref> Martinsen, Liv 1983 ''Asker og Bærum til 1840'', s. 262-264, på [https://www.nb.no/nbsok/nb/b81882cd6529cdd56cf7eb944c554a48?index=1#265 Bokhylla.no].</ref>		* Så fortsatte grensa nordover mot "Toverud Eyendeele" (Toverud i Lier) forbi Æ "Kalve Myren" ([[Kalvemyr (Vestmarka)\|Kalvemyr]]) en kort vei til Ø "Kalve Myr Vandet" (Kalvemyrpytten). I nærheten var a "En nye Kulle Baand". Derfra grenset allmenningen mot "Aaremerket" nordøst til b "Svarte Vandet" ([[Svartvann (Vestmarka)\|Svartvann]]). Så lå "Riis-Fiældet" ([[Risfjellet]]) i nord og grensa gikk østover langs c "Urselven" til utgangspunktet. I den nordlige delen av allmenningen finner vi d "En gammel Kulle Baand", e "Christophers Kulle-Baand", f "Kleve Kulle-Baand" og g "Staavie Kulle-Baand". <ref> Martinsen, Liv 1983 ''Asker og Bærum til 1840'', s. 262-264, på [https://www.nb.no/nbsok/nb/b81882cd6529cdd56cf7eb944c554a48?index=1#265 Bokhylla.no].</ref>

			== Referanser ==

	{{AB-~~leksikon~~}}		{{reflist}}

			{{AB-leksikon2}}

	[[Kategori:Åser og høgder]]		[[Kategori:Åser og høgder]]

Havre: /* Ramsåsallmenningen */ linky

2020-11-19T18:30:31Z

Ramsåsallmenningen: linky

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2020 kl. 18:30
Linje 8:		Linje 8:
	Ramsåsallmenningen var et utmarksområde som strakte seg vest til Lier mellom [[Gupu\|Gupuskogen]] i sør og [[Risfjellet]] i nord. Den tilhørte [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferensen]] til [[Bærum verk]] og var blant skogeiendommene som eierne av Verket ønsket å kontrollere. På 16- og 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene som endte med en utskifting av allmenningen i 1774.		Ramsåsallmenningen var et utmarksområde som strakte seg vest til Lier mellom [[Gupu\|Gupuskogen]] i sør og [[Risfjellet]] i nord. Den tilhørte [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferensen]] til [[Bærum verk]] og var blant skogeiendommene som eierne av Verket ønsket å kontrollere. På 16- og 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene som endte med en utskifting av allmenningen i 1774.

	I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet, men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av ~~allmenningen~~. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.		I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet ([[Bjørumåsen\|Bjørumallmenningen)]], men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allm\|enningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.

	I 1766 påstod futen selv at Anna Krefting d.y. år om annet hadde bemektiget seg betydelige strekninger av allmenningene i Bærum, og hadde forbudt allmuen all hogst, kullbrenning og seterdrift i allmenningene, og på den måten presset dem til å betale avgift for bruk av skogen, blant annet hamneleie.		I 1766 påstod futen selv at Anna Krefting d.y. år om annet hadde bemektiget seg betydelige strekninger av allmenningene i Bærum, og hadde forbudt allmuen all hogst, kullbrenning og seterdrift i allmenningene, og på den måten presset dem til å betale avgift for bruk av skogen, blant annet hamneleie.

Havre: lenker og språk

2020-11-19T18:11:24Z

lenker og språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2020 kl. 18:11
Linje 6:		Linje 6:

	==Ramsåsallmenningen==		==Ramsåsallmenningen==
	Ramsåsallmenningen var blant skogeiendommene som eierne av ~~Bærum verk~~ ønsket å kontrollere. ~~I løpet av~~ 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene ~~her. Det~~ endte med en utskifting av allmenningen i 1774.		Ramsåsallmenningen var et utmarksområde som strakte seg vest til Lier mellom [[Gupu\|Gupuskogen]] i sør og [[Risfjellet]] i nord. Den tilhørte [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferensen]] til [[Bærum verk]] og var blant skogeiendommene som eierne av Verket ønsket å kontrollere. På 16- og 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene som endte med en utskifting av allmenningen i 1774.

	I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet, men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allmenningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.		I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet, men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allmenningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.