Ramton (Asker gnr. 245/1) - Sideversjonshistorikk

Iver: Tilføyd opplysninger

2025-11-27T21:43:44Z

Tilføyd opplysninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2025 kl. 21:43
Linje 58:		Linje 58:

	===Gårdsdrift===		===Gårdsdrift===
	{{thumb\|Poteter_fra_Ramton_Aftenp_1889-11-07.JPG\|Skipsanløp med DS Duen og DS Viken fra 1878 ga Ramton og andre gårder langs Oslofjorden lett tilgang til Kristiania-markedet for sine produkter. Ramton hadde egen brygge der båtene hadde fast anløp.}}		{{thumb\|Poteter_fra_Ramton_Aftenp_1889-11-07.JPG\|Skipsanløp med DS Duen og DS Viken fra 1878 ga Ramton og andre gårder langs Oslofjorden lett tilgang til Kristiania-markedet for sine produkter. Ramton hadde egen brygge der båtene hadde fast anløp. (Aftenposten 1889-10-31)}}
	Som landbrukseiendom har gården vært liten og hatt begrenset betydning, men den hadde tidligere [[innmark]] nok til å kunne ha [[Husdyrbruk\|husdyr]] og dyrke noe korn og [[poteter]]. Poteter ble produsert på gården fram til 1970. Gårdriften fikk mindre betydning da isdriften startet på 1850-tallet.		Som landbrukseiendom har gården vært liten og hatt begrenset betydning, men den hadde tidligere [[innmark]] nok til å kunne ha [[Husdyrbruk\|husdyr]] og dyrke noe korn og [[poteter]]. Poteter ble produsert på gården fram til 1970. Gårdriften fikk mindre betydning da isdriften startet på 1850-tallet.

Iver: Tilføyd opplysninger

2025-11-27T21:34:56Z

Tilføyd opplysninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2025 kl. 21:34
Linje 58:		Linje 58:

	===Gårdsdrift===		===Gårdsdrift===
			{{thumb\|Poteter_fra_Ramton_Aftenp_1889-11-07.JPG\|Skipsanløp med DS Duen og DS Viken fra 1878 ga Ramton og andre gårder langs Oslofjorden lett tilgang til Kristiania-markedet for sine produkter. Ramton hadde egen brygge der båtene hadde fast anløp.}}
	Som landbrukseiendom har gården vært liten og hatt begrenset betydning, men den hadde tidligere [[innmark]] nok til å kunne ha [[Husdyrbruk\|husdyr]] og dyrke noe korn og [[poteter]]. Poteter ble produsert på gården fram til 1970. Gårdriften fikk mindre betydning da isdriften startet på 1850-tallet.		Som landbrukseiendom har gården vært liten og hatt begrenset betydning, men den hadde tidligere [[innmark]] nok til å kunne ha [[Husdyrbruk\|husdyr]] og dyrke noe korn og [[poteter]]. Poteter ble produsert på gården fram til 1970. Gårdriften fikk mindre betydning da isdriften startet på 1850-tallet.

Linje 143:		Linje 144:

	==De viktige bryggene==		==De viktige bryggene==
			{{thumb\|Christiania-Sætre_Dampskibsselskab_1879-06-17.JPG\|Carl Ramton (Karl Hansen 1834-1910) var en av initiativtagerne til å få etablert et rederi som kunne trafikkere småstedene i Røyken og dermed sikre en god og rask forbindelse til Kristiania både for persontrafikk og frakt av varer. (Kunngjøring i Norske Rigstidene 1879-06-17.)}}
	For virksomhetene som har vært drevet på Ramton har bryggene vært viktige.		For virksomhetene som har vært drevet på Ramton har bryggene vært viktige.

Iver: Tilføyd opplysninger/rettet tekst

2025-11-11T15:04:34Z

Tilføyd opplysninger/rettet tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2025 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Ramton\|bilde=Ramton Gård (RHB-0037.jpeg\|bildetekst=Bygningene på Ramton gård, ca. ~~1900–1910~~. Til venstre står hovedbygningen fra 1801, senere påbygd med en etasje. Bak sees stabburet og det hvite bryggerhuset, og til høyre skimtes låven. Foto: Ukjent.\|førstnevnt=1687\|ryddet=\|kommune=Asker\|fylke=Akershus\|gnr=245\|bnr=1\|areal=950 dekar, hvorav 650 dekar er skog}}		{{Infoboks gard\|navn=Ramton\|bilde=Ramton Gård (RHB-0037.jpeg\|bildetekst=Bygningene på Ramton gård, ca. 1910–1920. Til venstre står hovedbygningen fra 1801, senere påbygd med en etasje. Bak sees stabburet og det hvite bryggerhuset, og til høyre skimtes låven. Foto: Ukjent.\|førstnevnt=1687\|ryddet=\|kommune=Asker\|fylke=Akershus\|gnr=245\|bnr=1\|areal=950 dekar, hvorav 650 dekar er skog}}
	'''[[Ramton (Asker gnr. 245/1)\|Ramton]]''' (gnr. 245/1) er en gård i [[Asker kommune]] i det området som tidligere tilhørte [[Røyken kommune]]. Gården ligger på vestsiden av [[Oslofjorden]] og omfatter i dag totalt ca. 950 [[dekar]], hvorav 650 dekar er skog. Gårdens viktigste aktivum er 900 meter strandlinje.		'''[[Ramton (Asker gnr. 245/1)\|Ramton]]''' (gnr. 245/1) er en gård i [[Asker kommune]] i det området som tidligere tilhørte [[Røyken kommune]]. Gården ligger på vestsiden av [[Oslofjorden]] og omfatter i dag totalt ca. 950 [[dekar]], hvorav 650 dekar er skog. Gårdens viktigste aktivum er 900 meter strandlinje.

Linje 18:		Linje 18:
	<gallery widths="320" heights="240">		<gallery widths="320" heights="240">
	Fil:Ramton - våningshuset (RHB-0039).jpeg\|Våningshuset på Ramton gård sett fra sjøsiden. Bildet er tatt ca. 1900. Fotograf ukjent.		Fil:Ramton - våningshuset (RHB-0039).jpeg\|Våningshuset på Ramton gård sett fra sjøsiden. Bildet er tatt ca. 1900. Fotograf ukjent.
	Fil:RHB-0235 Familien Ramton.jpg\|Familien Ramton foran hovehuset. Bildet er tatt ca. ~~1900~~. Fotograf ukjent.		Fil:RHB-0235 Familien Ramton.jpg\|Familien Ramton (1865-1949) foran hovehuset. Bildet er tatt ca. 1925. Fra venstre ?, Karl Ramton (1897-1976), Hans (1923-2001), Marie Ramton, Hans Ramton (1865-1949), Ella Ramton?. Fotograf ukjent.
	Fil:Hans Ramton (RHB-1339).jpg\|Hans Ramton foran hovedhuset på Ramton med hunden Tullik på ~~1920~~-tallet. Han drev gården da det var omfattende isdrift. Fotograf ukjent.		Fil:Hans Ramton (RHB-1339).jpg\|Hans Ramton foran hovedhuset på Ramton med hunden Tullik på 1930-tallet. Han drev gården da det var omfattende isdrift. Fotograf ukjent.
	</gallery>		</gallery>
	==Gårdsbygningene==		==Gårdsbygningene==
	Vi vet lite om bygningene på gården i tiden før 1800.		Vi vet lite om bygningene på gården i tiden før 1800.

	'''Hovedbygningen''' på gården brant i 1799, og en ny hovedbygning, en tømret bygning på én etasje, ble oppført. Dette bygget ble senere, som mange andre gårdsbygninger, påbygd med en 2. etasje og kledd med utvendig panel. Oppussing og nye vinduer endret fasaden på 1950-tallet. Nå er bygningen renovert. Vinduer som er tilnærmet like de opprinnelige er satt inn, og i stuene er de innvendige veggene nå de gamle tømmerveggene fra 1801.		'''Hovedbygningen''' på gården brant i 1799, og en ny hovedbygning, en tømret bygning på én etasje, ble oppført. Dette bygget ble senere, som mange andre gårdsbygninger, påbygd med en 2. etasje og kledd med utvendig panel. Bygget ble ombygget til sveitserstil 1885-1890. Oppussing og nye vinduer endret fasaden på 1950-tallet. Nå er bygningen renovert. Vinduer som er tilnærmet like de opprinnelige er satt inn, og i stuene er de innvendige veggene nå de gamle tømmerveggene fra 1801.

	'''Stabburet''' ble ~~etter hvert~~ solgt og bygget opp som bolighus i Sundbyveien 47. ~~Det~~		'''Stabburet''' vet vi ikke når ble bygget, men det ble på 1930+-tallet solgt til Einar Gabrielsen som flyttet det og bygget det opp som bolighus i Sundbyveien 47 i "Gabrielsbyen"), Svabeg.

	'''Nytt våningshus''' ble på ~~1980-tallet~~ oppført der stabburet tidligere lå. Hver generasjon på gården fikk da egen bolig.		'''Nytt våningshus''' ble på 1984 oppført der stabburet tidligere lå. Hver generasjon på gården fikk da egen bolig.

	'''Bryggerhuset''' ble oppført oppført rundt ~~1890~~.		'''Bryggerhuset''' ble oppført oppført rundt 1880.

	'''Lagerskur'''.		'''Lagerskur'''.
	Ved brygga var det 1929-40 lagerskur for kull, koks og ved. Disse ble revet etter 1940, da salget av kull og koks ble avsluttet. Øvrige lagerskur, for ved, ble revet i så sent som 2010-2011, da gården sluttet med vedproduksjon.		Ved brygga var det 1929-40 lagerskur for kull, koks og ved. Disse ble revet etter 1940, da salget av kull og koks ble avsluttet. Øvrige lagerskur, for ved, ble revet i så sent som 2010-2011, da gården sluttet med vedproduksjon.

	'''Driftsbygning/garasjer''' ble ca. 2010-11 oppført der de tidligere ~~lagerskur for ved~~ ble revet.		'''Driftsbygning/garasjer''' ble ca. 2010-11 oppført der de tidligere garasje ble revet.
	<gallery widths="320" heights="240">		<gallery widths="320" heights="240">
	Fil:Ramton_gård_2025_(RHB-1344).jpg\|Bygningene på Ramton gård (Asker 245/1) oktober 2025. Fra venstre den gamle hovedbygningen (opprinnelig fra 1801), det nyere våningshuset fra 1980-tallet, bryggerhuset og litt av låven. (Foto Victor Iversen)		Fil:Ramton_gård_2025_(RHB-1344).jpg\|Bygningene på Ramton gård (Asker 245/1) oktober 2025. Fra venstre den gamle hovedbygningen (opprinnelig fra 1801), det nyere våningshuset fra 1980-tallet, bryggerhuset og litt av låven. (Foto Victor Iversen)
Linje 82:		Linje 82:
	Fra stablene gikk det den gang en isrenne ned til brygga, som da lå der moloen for småbåtene er i dag.		Fra stablene gikk det den gang en isrenne ned til brygga, som da lå der moloen for småbåtene er i dag.

	~~I 1890~~-~~årene ble det bygget~~ tre ~~nye isdammer~~ på ~~gården. De ble anlagt lenger~~ syd.		Sist på 1880-tallet be den midterste av de tre sydligste dammene anlagt, og på 1890-tallet en dam nedenfor (nord) denne og en dam ovenfor(syd).
	Fylkesveien går i dag rett ved den ~~ene av disse dammene~~. Den ligger nå slik den opprinnelig ble bygget. ~~En annen av disse tre dammene~~ er helt tørrlagt. Den nordligste av dammene er nesten helt gjenfylt og ~~kraftig~~ redusert ~~i areal~~. Det tørrlagte område fra denne dammen er nå en del av campingplassen.		Fylkesveien går i dag rett ved den som ble anlagt på 1880-tallet. Den ligger nå slik den opprinnelig ble bygget. Den sydligste dammen (fra 1990-tallet) er helt tørrlagt. Den nordligste av de tre dammene dammene er nesten helt gjenfylt og redusert til kun en liten dam. Vannspeilet er på samme nivå som da dammen var større. Det tørrlagte område fra denne dammen er nå en del av campingplassen.

	Med nye dammer ble årlig produksjon totalt på rundt 7000 tonn is. Dette ga arbeid til rundt 20 mann når isen skulle skjæres og stables.		Med nye dammer ble årlig produksjon totalt på rundt 7000 tonn is. Dette ga arbeid til rundt 20 mann når isen skulle skjæres og stables.
Linje 145:		Linje 145:
	For virksomhetene som har vært drevet på Ramton har bryggene vært viktige.		For virksomhetene som har vært drevet på Ramton har bryggene vært viktige.

	Den eldste brygga lå der moloen for småbåtene ligger i dag. Her var det dypt nok for større båter å legge til. Dette gjorde at de kunne laste is om bord i større skuter og dermed eksportere isen, ikke bare selge den i nærområdene.		Den eldste brygga lå der moloen for småbåtene ligger i dag. Her var det dypt nok for større båter å legge til. Dette gjorde at de kunne laste is om bord i større skuter og dermed eksportere isen, ikke bare selge den i nærområdene. Dette var hovedbrygge fram til ca 1890.

	Fjordbåtene D/S Duen og D/S Viken som fra 1877 trafikkerte Kristiania - Askerlandet - Sætre - Drøbak, hadde brygga på Ramton som anløpssted fram til 1920. I perioder var det anløp bare dersom noen skulle om bord eller i land. Noen år hadde også båtene D/S Asker og D/S Svan anløp på Ramton. Det var ikke bare persontransport på sjøen. Poteter fra Ramton ble fraktet med båtene inn til Kristiania for salg. Anløpsstedet ble i 1920 flyttet noen hundre meter lenger nordover til Svaberg brygge.		Fjordbåtene D/S Duen og D/S Viken som fra 1877 trafikkerte Kristiania - Askerlandet - Sætre - Drøbak, hadde brygga på Ramton som anløpssted fram til 1920. I perioder var det anløp bare dersom noen skulle om bord eller i land. Noen år hadde også båtene D/S Asker og D/S Svan anløp på Ramton. Det var ikke bare persontransport på sjøen. Poteter fra Ramton ble fraktet med båtene inn til Kristiania for salg. Anløpsstedet ble i 1920 flyttet noen hundre meter lenger nordover til Svaberg brygge.

	~~På Ramton~~ ble det ~~etter hvert~~ anlagt ny brygge ~~der hvor anlegget~~ er ~~i dag~~. På 1920-tallet varierte antall skipsanløp på Ramton mellom 23 og 63 pr år bare for lastingen av is.		Etter utvidelsen med flere isdammer ble det også anlagt en ny og bedre brygge rundt 1890. Det er samme plassering som dagens brygge.
			På 1920-tallet varierte antall skipsanløp på Ramton mellom 23 og 63 pr år bare for lastingen av is.

	Da Ramton drev med handel av kull og koks på 1930-tallet, var dypvannsbrygga nødvendig for å kunne ta imot båtene som fraktet kull og koks fra Oslo.		Da Ramton drev med handel av kull og koks på 1930-tallet, var dypvannsbrygga nødvendig for å kunne ta imot båtene som fraktet kull og koks fra Oslo.
Linje 158:		Linje 159:
	*Røyken Historielag, Årbøker og skrifter		*Røyken Historielag, Årbøker og skrifter
	*Karl Ramton		*Karl Ramton
			*Aftenposten arkiv
			*Buskerud blad arkiv
			*Kartverket - historiske kart


	{{Artikkelkoord\|59.74086\|N\|10.51127\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.74086\|N\|10.51127\|Ø}}
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]

Aslak Kittelsen: /* Rederivirksomhet */ thumb-mal

2025-10-28T09:51:25Z

Rederivirksomhet: thumb-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2025 kl. 09:51
Linje 118:		Linje 118:

	===Rederivirksomhet===		===Rederivirksomhet===
	~~[[Fil:~~DS Knut Skaaluren (RHB-0122).jpg~~\|miniatyr\|350x350pk~~\|DS Knut Skaaluren var et stykgods [[dampskip]] bygget i tre i 1900 hos Knut Skaaluren i Rosendal i Hardanger. Det var eid av Hans Ramton gjennom et eget A/S fra januar 1916 til mars 1917 bl.a. for transport av is. Solgt med god fortjeneste i «jobbetida» 1. verdenskrig. Forliste og kom i brann 1929. ~~Fotograf ukjent~~.]]En kort periode under [[første verdenskrig]] var det også rederivirksomhet på Ramton. «Dampskibsselskapet Knut Skaaluren» ble stiftet i 1916. Det 414 registertonn store og 52 meter lange «Knut Skaaluren» ble innkjøpt for kr 300 000.		{{thumb\|DS Knut Skaaluren (RHB-0122).jpg\|DS Knut Skaaluren var et stykgods [[dampskip]] bygget i tre i 1900 hos Knut Skaaluren i Rosendal i Hardanger. Det var eid av Hans Ramton gjennom et eget A/S fra januar 1916 til mars 1917 bl.a. for transport av is. Solgt med god fortjeneste i «jobbetida» 1. verdenskrig. Forliste og kom i brann 1929.\|Ukjent.}}
			En kort periode under [[første verdenskrig]] var det også rederivirksomhet på Ramton. «Dampskibsselskapet Knut Skaaluren» ble stiftet i 1916. Det 414 registertonn store og 52 meter lange «Knut Skaaluren» ble innkjøpt for kr 300 000.

	Skipet var bygget i tre hos båtbygger Knut Skaaluren i Rosendal i Hardanger og ble sjøsatt i mars 1900.		Skipet var bygget i tre hos båtbygger Knut Skaaluren i Rosendal i Hardanger og ble sjøsatt i mars 1900.

Aslak Kittelsen: /* Isdriften */

2025-10-28T09:50:24Z

Isdriften

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2025 kl. 09:50
Linje 69:		Linje 69:

	===Isdriften===		===Isdriften===
	~~[[Fil:~~RHB-1353_Ramton_-_kart_over_isdriften.JPG\|~~miniatyr\|400px\|<small>''~~		{{thumb\|RHB-1353_Ramton_-_kart_over_isdriften.JPG\|Kart som viser anleggene for isdriften på Ramton. De to nordligste dammene var de første. Dette området er nå område for butikk, servicebygg og camping. Den nederste av dammen fra 1890-åra er redusert til en liten dam nord-øst i området av den opprinnelige. Den midterste av dammene er intakt, nesten slik den ble anlagt. Den sydligste er helt tørrlagt. Fra de eldste dammen gikk det isrenne ned til den eldste brygga, rett nedenfor bygningene på gården. Fra de større dammen lenger syd gikk det isrenne fra isstabelen og mellom låven og våningshuset, ned til den nye brygga.\|Victor Iversen/Norgeskart.no.}}
	Kart som viser anleggene for isdriften på Ramton. De to nordligste dammene var de første. Dette området er nå område for butikk, servicebygg og camping. Den nederste av dammen fra 1890-åra er redusert til en liten dam nord-øst i området av den opprinnelige. Den midterste av dammene er intakt, nesten slik den ble anlagt. Den sydligste er helt tørrlagt. Fra de eldste dammen gikk det isrenne ned til den eldste brygga, rett nedenfor bygningene på gården. Fra de større dammen lenger syd gikk det isrenne fra isstabelen og mellom låven og våningshuset, ~~net~~ til den nye brygga. ~~(Foto~~ Victor Iversen~~)''<~~/~~small>\|alt=]]~~
	Fra 1850 til 1970 var det omfattende produksjon av [[naturis]] fra anlagte [[Isdam\|isdammer]] på gården.		Fra 1850 til 1970 var det omfattende produksjon av [[naturis]] fra anlagte [[Isdam\|isdammer]] på gården.

Aslak Kittelsen: /* Bygningene for campingdriften */ thumb-mal og vanlig tekststørrelse

2025-10-28T09:48:29Z

Bygningene for campingdriften: thumb-mal og vanlig tekststørrelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2025 kl. 09:48
Linje 43:		Linje 43:

	==Bygningene for campingdriften ==		==Bygningene for campingdriften ==
	~~[[Fil:~~Ramton_-_Brygga_(RHB-1354).jpg\|~~miniatyr\|400px\|<small>''~~		{{thumb\|Ramton_-_Brygga_(RHB-1354).jpg\|Fram til 1970 ble det skipet ut is fra brygga. I perioden fra 1963 til 1995 var det en butikk/kiosk her. i 1995-1996 ble denne revet og restaurant med leiligheter (som vist på bilde) ble oppført. Brygga fyller ikke lenger den samme viktige funksjonen som tidligere, men populær med stupebrett for campinggjester og strandgjester.\|Victor Iversen.}}
	Fram til 1970 ble det skipet ut is fra brygga. I perioden fra 1963 til 1995 var det en butikk/kiosk her. i 1995-1996 ble denne revet og restaurant med leiligheter (som vist på bilde) ble oppført. Brygga fyller ikke lenger den samme viktige funksjonen som tidligere, men populær med stupebrett for ~~camping-gjester~~ og ~~strand-gjester~~. ~~(Foto~~ Victor Iversen~~''</small>\|alt=]]~~
	Servicebyggene på campingplassen var til å begynne med svært enkle, men nye fasiliteter har blitt oppført i takt med økt aktivitet og forventninger om bedre og mer variert tilbud til gjestene.		Servicebyggene på campingplassen var til å begynne med svært enkle, men nye fasiliteter har blitt oppført i takt med økt aktivitet og forventninger om bedre og mer variert tilbud til gjestene.

Iver: Rettet/lagt til informasjon

2025-10-26T18:28:42Z

Rettet/lagt til informasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2025 kl. 18:28
Linje 148:		Linje 148:
	Den eldste brygga lå der moloen for småbåtene ligger i dag. Her var det dypt nok for større båter å legge til. Dette gjorde at de kunne laste is om bord i større skuter og dermed eksportere isen, ikke bare selge den i nærområdene.		Den eldste brygga lå der moloen for småbåtene ligger i dag. Her var det dypt nok for større båter å legge til. Dette gjorde at de kunne laste is om bord i større skuter og dermed eksportere isen, ikke bare selge den i nærområdene.

	~~Fjordbåten~~ D/S Duen som fra 1877 trafikkerte Kristiania - Askerlandet - Sætre - Drøbak, hadde brygga på Ramton som anløpssted fram til 1920. I perioder var det anløp bare dersom noen skulle om bord eller i land. Anløpsstedet ble i 1920 flyttet noen hundre meter lenger nordover til Svaberg brygge.		Fjordbåtene D/S Duen og D/S Viken som fra 1877 trafikkerte Kristiania - Askerlandet - Sætre - Drøbak, hadde brygga på Ramton som anløpssted fram til 1920. I perioder var det anløp bare dersom noen skulle om bord eller i land. Noen år hadde også båtene D/S Asker og D/S Svan anløp på Ramton. Det var ikke bare persontransport på sjøen. Poteter fra Ramton ble fraktet med båtene inn til Kristiania for salg. Anløpsstedet ble i 1920 flyttet noen hundre meter lenger nordover til Svaberg brygge.

	På Ramton ble det etter hvert anlagt ny brygge der hvor anlegget er i dag. På 1920-tallet varierte antall skipsanløp på Ramton mellom 23 og 63 pr år bare for lastingen av is.		På Ramton ble det etter hvert anlagt ny brygge der hvor anlegget er i dag. På 1920-tallet varierte antall skipsanløp på Ramton mellom 23 og 63 pr år bare for lastingen av is.

Iver på 26. okt. 2025 kl. 18:18

2025-10-26T18:18:12Z

Vis endringer

Kallrustad: småplukk, lenker oppslagsordet

2025-10-15T07:25:15Z

småplukk, lenker oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2025 kl. 07:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Ramton\|bilde=Ramton Gård (RHB-0037.jpeg\|bildetekst=Bygningene på Ramton gård, ca. 1900–1910. Til venstre står hovedbygningen fra 1801, senere påbygd med en etasje. Bak sees stabburet og det hvite bryggerhuset, og til høyre skimtes låven. Foto: Ukjent.\|førstnevnt=1687\|ryddet=\|kommune=Asker\|fylke=Akershus\|gnr=245\|bnr=1\|areal=950 dekar, hvorav 650 dekar er skog}}		{{Infoboks gard\|navn=Ramton\|bilde=Ramton Gård (RHB-0037.jpeg\|bildetekst=Bygningene på Ramton gård, ca. 1900–1910. Til venstre står hovedbygningen fra 1801, senere påbygd med en etasje. Bak sees stabburet og det hvite bryggerhuset, og til høyre skimtes låven. Foto: Ukjent.\|førstnevnt=1687\|ryddet=\|kommune=Asker\|fylke=Akershus\|gnr=245\|bnr=1\|areal=950 dekar, hvorav 650 dekar er skog}}
			'''[[Ramton (Asker gnr. 245/1)\|Ramton]]''' (gnr. 245/1) er en gård i [[Asker kommune]] i det området som tidligere tilhørte [[Røyken kommune]]. Gården ligger på vestsiden av [[Oslofjorden]] og omfatter i dag totalt ca. 950 [[dekar]], hvorav 650 dekar er skog. Gårdens viktigste aktivum er 900 meter strandlinje.

	Ramton er en gård i [[Asker kommune]] i det området som tidligere tilhørte [[Røyken kommune]]. Gården ligger på vestsiden av [[Oslofjorden]] og omfatter i dag totalt ca. 950 [[dekar]], hvorav 650 dekar er skog. Gårdens viktigste aktivum er 900 meter strandlinje.		Eiendommen har hatt varierende virksomhet gjennom tidene, blant annet gårdsdrift, skogsdrift, [[isdrift]], rederivirksomhet og [[Camping\|campingplass]]. Campingplassen, som er en av de eldste i Norge, er i dag gårdens hovedvirksomhet.

	~~Gården~~ har hatt varierende virksomhet gjennom tidene, blant annet gårdsdrift, skogsdrift, [[isdrift]], rederivirksomhet og [[Camping\|campingplass]]. Campingplassen, som er en av de eldste i Norge, er i dag gårdens hovedvirksomhet.

	==Navnet og eierne==		==Navnet og eierne==
Linje 122:		Linje 121:
	Den eldste brygga lå der moloen for småbåtene ligger i dag. Her var det dypt nok for større båter å legge til. Dette gjorde at de kunne laste is om bord i større skuter og dermed eksportere isen, ikke bare selge den i nærområdene.		Den eldste brygga lå der moloen for småbåtene ligger i dag. Her var det dypt nok for større båter å legge til. Dette gjorde at de kunne laste is om bord i større skuter og dermed eksportere isen, ikke bare selge den i nærområdene.

	Fjordbåten D/S Duen som fra 1877 trafikkerte Kristiania - Askerlandet - Sætre - Drøbak, hadde brygga på Ramton som anløpssted fram til 1920. I perioder var det anløp bare dersom noen skulle om bord eller i land. Anløpsstedet ble i 1920 flyttet noen hundre meter lenger nordover til Svaberg brygge.		Fjordbåten D/S Duen som fra 1877 trafikkerte Kristiania - Askerlandet - Sætre - Drøbak, hadde brygga på Ramton som anløpssted fram til 1920. I perioder var det anløp bare dersom noen skulle om bord eller i land. Anløpsstedet ble i 1920 flyttet noen hundre meter lenger nordover til Svaberg brygge.

			På Ramton ble det etter hvert anlagt ny brygge der hvor anlegget er i dag. På 1920-tallet varierte antall skipsanløp på Ramton mellom 23 og 63 pr år bare for lastingen av is.

	~~På Ramton ble det etter hvert anlagt ny brygge der hvor anlegget er i dag.~~
	~~På 1920-tallet varierte antall skipsanløp på Ramton mellom 23 og 63 pr år bare for lastingen av is.~~
	Da Ramton drev med handel av kull og koks på 1930-tallet, var dypvannsbrygga nødvendig for å kunne ta imot båtene som fraktet kull og koks fra Oslo.		Da Ramton drev med handel av kull og koks på 1930-tallet, var dypvannsbrygga nødvendig for å kunne ta imot båtene som fraktet kull og koks fra Oslo.
	==Kilder==		==Kilder==
Linje 141:		Linje 140:
	[[Kategori:Isdrift]]		[[Kategori:Isdrift]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			{{bm}}

Emilhyttel på 15. okt. 2025 kl. 06:55

2025-10-15T06:55:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2025 kl. 06:55
Linje 60:		Linje 60:
	Fra 1850 til 1970 var det omfattende produksjon av [[naturis]] fra [[Isdam\|isdammer]] på gården.		Fra 1850 til 1970 var det omfattende produksjon av [[naturis]] fra [[Isdam\|isdammer]] på gården.

	====~~'''~~Isdammer og lagring~~'''~~====		====Isdammer og lagring====
	Det ble i alt anlagt fem isdammer på Ramton. Allerede på slutten av 1850-tallet ble de to første isdammene anlagt. De lå i det området der servicebygget og butikken er i dag og videre mot gårdsbygningene, i bakkant av der brygga ligger i dag.		Det ble i alt anlagt fem isdammer på Ramton. Allerede på slutten av 1850-tallet ble de to første isdammene anlagt. De lå i det området der servicebygget og butikken er i dag og videre mot gårdsbygningene, i bakkant av der brygga ligger i dag.

Linje 73:		Linje 73:
	Det ble anlagt en isrenne som gikk nedover mellom hovedhuset og låven og ned til den nye brygga for lasting.		Det ble anlagt en isrenne som gikk nedover mellom hovedhuset og låven og ned til den nye brygga for lasting.

	====~~'''~~Salget av is~~'''~~====		====Salget av is====
	Isen ble eksportert til England og flere land på kontinentet.		Isen ble eksportert til England og flere land på kontinentet.

	I slutten av 1920-årene, da eksporten nedover til europeiske land opphørte, ble fiskehandlerne på den svenske vestkysten etter hvert det eneste viktige, gjenværende markedet. Eksporten av is fortsatte også gjennom [[Andre verdenskrig\|krigen 1940-1945]], men i 1970 var det definitivt slutt på salg av is fra Ramton etter mer enn 100 års drift.		I slutten av 1920-årene, da eksporten nedover til europeiske land opphørte, ble fiskehandlerne på den svenske vestkysten etter hvert det eneste viktige, gjenværende markedet. Eksporten av is fortsatte også gjennom [[Andre verdenskrig\|krigen 1940-1945]], men i 1970 var det definitivt slutt på salg av is fra Ramton etter mer enn 100 års drift.

	====~~'''~~Synlige spor etter isdriften~~'''~~====		====Synlige spor etter isdriften====
	I tillegg til den ene dammen som er bevart intakt, er det i terrenget synlige spor etter hvor de øvrige dammene lå og deler av demningene for disse. Det er synlige traseer der hvor isrennene gikk, og veifar der hvor isen ble transportert.		I tillegg til den ene dammen som er bevart intakt, er det i terrenget synlige spor etter hvor de øvrige dammene lå og deler av demningene for disse. Det er synlige traseer der hvor isrennene gikk, og veifar der hvor isen ble transportert.

	====~~'''~~Isdriftmuseum~~'''~~ ====		====Isdriftmuseum ====
	På Ramton er det et eget lite [[museum]]. Her finnes gamle bilder og de redskapene som ble brukt til isdriften.		På Ramton er det et eget lite [[museum]]. Her finnes gamle bilder og de redskapene som ble brukt til isdriften.
	Ramton har også bevart detaljerte regnskaper for perioder av den tiden de hadde isdrift. Der vises inntekter og alle kostnader som snømåking, kjøring, arbeid med sagflis, stuving, stabling og utlasting.		Ramton har også bevart detaljerte regnskaper for perioder av den tiden de hadde isdrift. Der vises inntekter og alle kostnader som snømåking, kjøring, arbeid med sagflis, stuving, stabling og utlasting.
Linje 90:		Linje 90:
	Fil:På isrenna på Ramton (RHB-0574).jpg\|To personer sitter på bommen på isrenna, ca. 1924. Bommen ble brukt til å stoppe blokkene før de ble styrt ut til båten. Fra venstre: Karl Ramton (far til Hans Ramton) og hans svoger Christian Laheld. Fotograf ukjent.		Fil:På isrenna på Ramton (RHB-0574).jpg\|To personer sitter på bommen på isrenna, ca. 1924. Bommen ble brukt til å stoppe blokkene før de ble styrt ut til båten. Fra venstre: Karl Ramton (far til Hans Ramton) og hans svoger Christian Laheld. Fotograf ukjent.
	Fil:Uttak av is på Ramton (RHB-0575).jpg\|Islageret på Ramton 1956. Isblokkene ble brutt ut med spett fra islageret - som var isolert med ca. 30 cm sagflis - og transportert på ledere fram til en plattform hvor blokkene ble spylt rene for sagflis med ferskvann og videre frem til bryggekanten. Stort sett var det fire menn som jobbet sammen når isen skulle tas ut. Fotograf ukjent.		Fil:Uttak av is på Ramton (RHB-0575).jpg\|Islageret på Ramton 1956. Isblokkene ble brutt ut med spett fra islageret - som var isolert med ca. 30 cm sagflis - og transportert på ledere fram til en plattform hvor blokkene ble spylt rene for sagflis med ferskvann og videre frem til bryggekanten. Stort sett var det fire menn som jobbet sammen når isen skulle tas ut. Fotograf ukjent.
	Fil:Skonnert Cathrine av Thurø (RHB-1077).jpg\|[[Skonnert]] "Cathrine av Thurø" var en av skutene som ofte kom til Nærsnes og Ramton for å hente is. (Fotograf ukjent)		Fil:Skonnert Cathrine av Thurø (RHB-1077).jpg\|[[Skonnert]] "Cathrine av Thurø" var en av skutene som ofte kom til Nærsnes og Ramton for å hente is. Fotograf ukjent.
	</gallery>		</gallery>