Randsfjordbanen - Sideversjonshistorikk

Rool: Fjernet død lenke.

2025-01-31T13:45:01Z

Fjernet død lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2025 kl. 13:45
Linje 113:		Linje 113:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://forsk.njk.no/stdb/index.php?baneID=48&detaljert=1&Stnr=0&aut=&mod=banevis Randsfjordbanen i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase]		*[http://forsk.njk.no/stdb/index.php?baneID=48&detaljert=1&Stnr=0&aut=&mod=banevis Randsfjordbanen i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase]
	*[http://www.jernbane.net/norge/langslinjen/randsfjord/randsfjord.htm Stasjoner langs Randsfjordbanen - Fotos]

	{{Wikipedia\|no\|Randsfjordbanen}}		{{Wikipedia\|no\|Randsfjordbanen}}

Leharu: Lagt til bilde

2025-01-31T10:19:35Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2025 kl. 10:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hønefoss-stasjon-1900.jpg\|[[Hønefoss stasjon]] fra 1868. Det kom en ny stasjonsbygning da [[Bergensbanen]] åpnet i 1909. Bygningen revet i 1987.\|[[Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1900}}</onlyinclude>{{thumb\|Hokksund stasjon.jpg\|[[Hokksund stasjon]]\|Mahlum\|2006}}<onlyinclude>		<onlyinclude>
			{{thumb\|Randsfjordbanen Tyristrand 200511.jpg\|Et tog i retning Bergen er i ferd med å passerer Tyristrand stasjon på Randsfjordbanen.\|Leif-Harald Ruud\|2020}}
			{{thumb\|Hønefoss-stasjon-1900.jpg\|[[Hønefoss stasjon]] fra 1868. Det kom en ny stasjonsbygning da [[Bergensbanen]] åpnet i 1909. Bygningen revet i 1987.\|[[Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1900}}</onlyinclude>{{thumb\|Hokksund stasjon.jpg\|[[Hokksund stasjon]]\|Mahlum\|2006}}<onlyinclude>
	'''[[Randsfjordbanen]]''' ble anlagt som jernbane fra [[Drammen]] via [[Hokksund]], [[Vikersund]], [[Tyristrand]], [[Hønefoss]], [[Hen (Ringerike)\|Hen]], [[Eggemoen]] i [[Buskerud]] til [[Randsfjord stasjon]] i sørvestenden av [[Randsfjorden]] ved [[Jevnaker]] i [[Oppland]], med sidespor fra Hokksund til [[Kongsberg]]. Hovedlinjen ble åpnet [[1868]], sidesporet [[1871]]. Banen var opprinnelig [[Smalsporet jernbane\|smalsporet]] (1067 mm), og den ble utvidet til [[Normalsporet jernbane\|normalspor]] i [[1909]].		'''[[Randsfjordbanen]]''' ble anlagt som jernbane fra [[Drammen]] via [[Hokksund]], [[Vikersund]], [[Tyristrand]], [[Hønefoss]], [[Hen (Ringerike)\|Hen]], [[Eggemoen]] i [[Buskerud]] til [[Randsfjord stasjon]] i sørvestenden av [[Randsfjorden]] ved [[Jevnaker]] i [[Oppland]], med sidespor fra Hokksund til [[Kongsberg]]. Hovedlinjen ble åpnet [[1868]], sidesporet [[1871]]. Banen var opprinnelig [[Smalsporet jernbane\|smalsporet]] (1067 mm), og den ble utvidet til [[Normalsporet jernbane\|normalspor]] i [[1909]].

Kallrustad: /* Historikk */ lenke

2024-03-22T12:19:41Z

Historikk: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2024 kl. 12:19
Linje 11:		Linje 11:
	{{thumb\|717. Randsfjords Jernbane- og Dampskibsstation - no-nb digifoto 20140416 00011 bldsa FA0914.jpg\|[[Randsfjord stasjon]] og dampskipsbrygge.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|717. Randsfjords Jernbane- og Dampskibsstation - no-nb digifoto 20140416 00011 bldsa FA0914.jpg\|[[Randsfjord stasjon]] og dampskipsbrygge.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Hen stasjon.png\|[[Hen stasjon]] var fra 1868 omstigningsted til [[DS «Bægna»]], fra 1926 også utgangspunkt for [[Sperillbanen]].\|Erik Bisgaard/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1974}}		{{thumb\|Hen stasjon.png\|[[Hen stasjon]] var fra 1868 omstigningsted til [[DS «Bægna»]], fra 1926 også utgangspunkt for [[Sperillbanen]].\|Erik Bisgaard/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1974}}
	Den [[11. juni]] [[1863]] vedtok [[Stortinget]] med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den [[31. oktober]] [[1866]] ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet [[Vikersund]] og [[Drammen]] sammen. Den [[1. desember]] [[1867]] ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på [[Hønefoss]] ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra [[Drammen]] til [[Randsfjord stasjon]] ved [[Randsfjorden]]. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.		Den [[11. juni]] [[1863]] vedtok [[Stortinget]] med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den [[31. oktober]] [[1866]] ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet [[Vikersund]] og [[Drammen]] sammen. Den [[1. desember]] [[1867]] ble så [[Skjærdalen (Ringerike gnr. 244)\|Skjærdalen]] på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på [[Hønefoss]] ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra [[Drammen]] til [[Randsfjord stasjon]] ved [[Randsfjorden]]. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.

	Fra 1868 var det omstigning ved [[Hen stasjon\|Heen stasjon]] til [[DS «Bægna»]], som også ble driftet av jernbanen, og som gikk medd gods og passasjerer gjennom [[Begna]] og [[Sperillen]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)\|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]].		Fra 1868 var det omstigning ved [[Hen stasjon\|Heen stasjon]] til [[DS «Bægna»]], som også ble driftet av jernbanen, og som gikk medd gods og passasjerer gjennom [[Begna]] og [[Sperillen]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)\|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:26:56Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
Linje 107:		Linje 107:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Thor Bjerke og Finn Holom: ''Banedata 2004'', side 232, Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum, 2004, Hamar / Oslo, ISBN 82-90286-28-7. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011040708010\|side=236}}		* Thor Bjerke og Finn Holom: ''Banedata 2004'', side 232, Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum, 2004, Hamar / Oslo, ISBN 82-90286-28-7. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040708010\|side=236}}

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Eiker Leksikon» til «Kategori:Eiker Leksikon{{bm}}»

2024-02-01T13:13:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Eiker Leksikon» til «Kategori:Eiker Leksikon{{bm}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 13:13
Linje 120:		Linje 120:
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Eiker Leksikon]]		[[Kategori:Eiker Leksikon]]{{bm}}
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[Kategori:Ringerike kommune]]		[[Kategori:Ringerike kommune]]

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2023-04-21T11:46:08Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 11:46
Linje 127:		Linje 127:
	[[Kategori:Kulturminner fra samferdsel]]		[[Kategori:Kulturminner fra samferdsel]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Thorbrat på 6. jul. 2020 kl. 16:38

2020-07-06T16:38:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2020 kl. 16:38
Linje 104:		Linje 104:
	\|}		\|}

	Etter 2. verdenskrig og til elektrifiseringen av Randsfjordbanen mellom Hokksund og Hønefoss 4. oktober 1959 gikk det damplokomotiv av type 18, type 30 eller type 45 i Pt. 540, 541, 542, 543, 544, 545, 546, 547, 548, 557 og 562 mens motorvogn av type 86 eller 87 ble benyttet i Pt. 549, 553, 554, 555, 556, 558, 560, 561, 1829, 2244, 2245 og 2265. Damplokomotiv av type 22 og type 24 ble brukt i godstogene. Fra Oslo Vestbanestasjon, Filipstad og fra Drammen til Hokksund gikk det elektriske lokomotiver av type El 1. eller El 8. Gt. 5511/5512 var et gjennomgående hurtiggodstog mellom Oslo V. og Bergen og stoppet for bytte av lokomotiv i Hokksund, Hønefoss, Ål og Voss. ~~Inntil 1949 ble også~~ Gt. 5513/~~5514 Filipstad~~-Bergen-~~Filipstad kjørt via Hokksund for å spare kull~~.		Etter 2. verdenskrig og til elektrifiseringen av Randsfjordbanen mellom Hokksund og Hønefoss 4. oktober 1959 gikk det damplokomotiv av type 18, type 30 eller type 45 i Pt. 540, 541, 542, 543, 544, 545, 546, 547, 548, 557 og 562 mens motorvogn av type 86 eller 87 ble benyttet i Pt. 549, 553, 554, 555, 556, 558, 560, 561, 1829, 2244, 2245 og 2265. Damplokomotiv av type 22 og type 24 ble brukt i godstogene. Fra Oslo Vestbanestasjon, Filipstad og fra Drammen til Hokksund gikk det elektriske lokomotiver av type El 1. eller El 8. Gt. 5511/5512 var et gjennomgående hurtiggodstog mellom Oslo V. og Bergen og stoppet for bytte av lokomotiv i Hokksund, Hønefoss, Ål og Voss. Gt. 5513/14 var et godstog Hønefoss-Bergen- Hønefoss som ble etablert i 1950. Året etter ble dette toget forlenget til Alnabru godsstasjon.3/5514Fjørsund

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:10:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:10
Linje 117:		Linje 117:
	[[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Jernbanelinjer]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Eiker Leksikon]]		[[Kategori:Eiker Leksikon]]

PaulVIF på 15. jun. 2019 kl. 06:17

2019-06-15T06:17:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2019 kl. 06:17
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|Vikersund_station.jpg\|Vikersund stasjon.\|Mahlum}}		{{thumb\|Vikersund_station.jpg\|Vikersund stasjon.\|Mahlum}}
	{{thumb\|717. Randsfjords Jernbane- og Dampskibsstation - no-nb digifoto 20140416 00011 bldsa FA0914.jpg\|[[Randsfjord stasjon]] og dampskipsbrygge.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|717. Randsfjords Jernbane- og Dampskibsstation - no-nb digifoto 20140416 00011 bldsa FA0914.jpg\|[[Randsfjord stasjon]] og dampskipsbrygge.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Hen stasjon.png\|[[Hen stasjon]] var også utgangspunkt for [[Sperillbanen]].\|Erik Bisgaard/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1974}}		{{thumb\|Hen stasjon.png\|[[Hen stasjon]] var fra 1868 omstigningsted til [[DS «Bægna»]], fra 1926 også utgangspunkt for [[Sperillbanen]].\|Erik Bisgaard/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1974}}
	Den [[11. juni]] [[1863]] vedtok [[Stortinget]] med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den [[31. oktober]] [[1866]] ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet [[Vikersund]] og [[Drammen]] sammen. Den [[1. desember]] [[1867]] ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på [[Hønefoss]] ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra [[Drammen]] til [[Randsfjord stasjon]] ved [[Randsfjorden]]. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.		Den [[11. juni]] [[1863]] vedtok [[Stortinget]] med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den [[31. oktober]] [[1866]] ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet [[Vikersund]] og [[Drammen]] sammen. Den [[1. desember]] [[1867]] ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på [[Hønefoss]] ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra [[Drammen]] til [[Randsfjord stasjon]] ved [[Randsfjorden]]. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.

PaulVIF: /* Historikk */

2019-06-15T06:16:14Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2019 kl. 06:16
Linje 13:		Linje 13:
	Den [[11. juni]] [[1863]] vedtok [[Stortinget]] med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den [[31. oktober]] [[1866]] ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet [[Vikersund]] og [[Drammen]] sammen. Den [[1. desember]] [[1867]] ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på [[Hønefoss]] ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra [[Drammen]] til [[Randsfjord stasjon]] ved [[Randsfjorden]]. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.		Den [[11. juni]] [[1863]] vedtok [[Stortinget]] med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den [[31. oktober]] [[1866]] ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet [[Vikersund]] og [[Drammen]] sammen. Den [[1. desember]] [[1867]] ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på [[Hønefoss]] ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra [[Drammen]] til [[Randsfjord stasjon]] ved [[Randsfjorden]]. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.

	Fra 1868 var det omstigning ved [[Heen stasjon]] til [[DS «Bægna»]], som også ble driftet av jernbanen, og som gikk medd gods og passasjerer gjennom [[Begna]] og [[Sperillen]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)\|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]].		Fra 1868 var det omstigning ved [[Hen stasjon\|Heen stasjon]] til [[DS «Bægna»]], som også ble driftet av jernbanen, og som gikk medd gods og passasjerer gjennom [[Begna]] og [[Sperillen]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)\|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]].

	Sidelinjene til [[Kongsberg]] åpnet [[10. november]] [[1871]], til [[Krøderen stasjon]] [[28. november]] [[1872]], og [[Sperillbanen]] kom i drift [[2. august]] [[1926]]. Persontrafikken på [[Krøderbanen]] ble lagt ned 19. januar 1958 og banen er nå [[museumsjernbane]].		Sidelinjene til [[Kongsberg]] åpnet [[10. november]] [[1871]], til [[Krøderen stasjon]] [[28. november]] [[1872]], og [[Sperillbanen]] kom i drift [[2. august]] [[1926]]. Persontrafikken på [[Krøderbanen]] ble lagt ned 19. januar 1958 og banen er nå [[museumsjernbane]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2024 kl. 12:19
Linje 11:		Linje 11:
	{{thumb\|717. Randsfjords Jernbane- og Dampskibsstation - no-nb digifoto 20140416 00011 bldsa FA0914.jpg\|[[Randsfjord stasjon]] og dampskipsbrygge.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|717. Randsfjords Jernbane- og Dampskibsstation - no-nb digifoto 20140416 00011 bldsa FA0914.jpg\|[[Randsfjord stasjon]] og dampskipsbrygge.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Hen stasjon.png\|[[Hen stasjon]] var fra 1868 omstigningsted til [[DS «Bægna»]], fra 1926 også utgangspunkt for [[Sperillbanen]].\|Erik Bisgaard/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1974}}		{{thumb\|Hen stasjon.png\|[[Hen stasjon]] var fra 1868 omstigningsted til [[DS «Bægna»]], fra 1926 også utgangspunkt for [[Sperillbanen]].\|Erik Bisgaard/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1974}}
	Den [[11. juni]] [[1863]] vedtok [[Stortinget]] med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den [[31. oktober]] [[1866]] ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet [[Vikersund]] og [[Drammen]] sammen. Den [[1. desember]] [[1867]] ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på [[Hønefoss]] ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra [[Drammen]] til [[Randsfjord stasjon]] ved [[Randsfjorden]]. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.		Den [[11. juni]] [[1863]] vedtok [[Stortinget]] med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den [[31. oktober]] [[1866]] ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet [[Vikersund]] og [[Drammen]] sammen. Den [[1. desember]] [[1867]] ble så [[Skjærdalen (Ringerike gnr. 244)\|Skjærdalen]] på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på [[Hønefoss]] ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra [[Drammen]] til [[Randsfjord stasjon]] ved [[Randsfjorden]]. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.

	Fra 1868 var det omstigning ved [[Hen stasjon\|Heen stasjon]] til [[DS «Bægna»]], som også ble driftet av jernbanen, og som gikk medd gods og passasjerer gjennom [[Begna]] og [[Sperillen]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)\|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]].		Fra 1868 var det omstigning ved [[Hen stasjon\|Heen stasjon]] til [[DS «Bægna»]], som også ble driftet av jernbanen, og som gikk medd gods og passasjerer gjennom [[Begna]] og [[Sperillen]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)\|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]].