Cnyborg: Ny side: '''Rang''' er et uttrykk for offentlig verdighet, og da særlig i forbindelse med hvilken posisjon personer i et samfunnskikt har i forhold til hverandre. I Danmark-Norge hadde man detaljerte rangordninger, og disse er fortsatt i bruk i Danmark. I dagens Norge er rang av langt mindre betydning enn i tidligere tid, men konseptet eksisterer fortsatt. Eksempler på tilfeller der det kan ha en betydning i dag er ved hoffet og i diplomatiet. Rangordninger går tilbake til m…

2024-04-16T11:16:15Z

Ny side: '''Rang''' er et uttrykk for offentlig verdighet, og da særlig i forbindelse med hvilken posisjon personer i et samfunnskikt har i forhold til hverandre. I Danmark-Norge hadde man detaljerte rangordninger, og disse er fortsatt i bruk i Danmark. I dagens Norge er rang av langt mindre betydning enn i tidligere tid, men konseptet eksisterer fortsatt. Eksempler på tilfeller der det kan ha en betydning i dag er ved hoffet og i diplomatiet. Rangordninger går tilbake til m…

Ny side

'''[[Rang]]''' er et uttrykk for offentlig verdighet, og da særlig i forbindelse med hvilken posisjon personer i et samfunnskikt har i forhold til hverandre. I [[Danmark-Norge]] hadde man detaljerte rangordninger, og disse er fortsatt i bruk i Danmark. I dagens Norge er rang av langt mindre betydning enn i tidligere tid, men konseptet eksisterer fortsatt. Eksempler på tilfeller der det kan ha en betydning i dag er ved hoffet og i diplomatiet.

Rangordninger går tilbake til [[middelalderen]], men ordet rang ble ikke brukt før 1660. Det kom flere forordninger om rangordninga, blant annet i 1671, 1693 og 1746. [[Rangen av 1671]] opererte med en fortløpende nummerrekke fra 1 til 55. I [[rangen av 1693]] ble det innført sju rangklasser, og så en nummerering innafor disse. [[Rangen av 1746]] opererte med ni rangklasser og nummerering innafor dem.

Rang ble tildelt både [[Adel|adelige]] og embetsmenn – sivile, militære og geistlige. Den kunne henge sammen med et bestemt embete, men man kunne også tildele rangtitler som rene ærestitler – ofte etter søknad og betaling. Etter hvert begynte man derfor å skille mellom virkelig rangtittel og ærestitlene. Sistnevnte omtales i rangen av 1746 oftest som «våre andre...». Man kunne også få en rangtittel som lå høyere enn den man hadde i kraft av sitt embete, ofte som påskjønnelse for godt utført tjeneste. Med rang fulgte også tiltaleformer, som eksellense, høyvelbårne og så videre.

[[Grunnloven]] fastslår at [[Kongen i statsråd]] ikke kan meddele annen rang enn den det enkelte embete medfører. Det er dermed ikke mulig å gi ærestitler, eller å gi høyere rang til en embetsinnehaver. En embetsperson som får avskjed i nåde beholder både tittel og rang. Unntaket er medlemmene av statsrådet. Regelverket om norsk embetsrang, inkludert hoffrangen, ble gitt i 1820 og har senere blitt revidert gjennom hoffresolusjoner. Bestemmelsene om embetsrang er oppheva.

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Rang|Rang]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* [https://snl.no/rang Rang] i ''Store norske leksikon''.

{{Bm}}
[[Kategori:Titulatur]]

Rang - Sideversjonshistorikk