Ranheim - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: flyttet den delen av artikkelen som handlet om cellulosefabrikken til egen artikkel om Ranheim Paper & Board

2023-07-31T11:28:09Z

flyttet den delen av artikkelen som handlet om cellulosefabrikken til egen artikkel om Ranheim Paper & Board

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Opprydding}}
+'''[[Ranheim]]''' er en forstad/senere bydel øst for [[Trondheim]]. Området tilhørte [[Strinda kommune]] før sammenslåingen med Trondheim kommune i 1964. Bydelen er blant annet kjent for idrettslaget Ranheim og Ranheim Cellulosefabrikk (fra 2016 [[Ranheim Paper & Board]]). Det var fabrikken som la grunnlag for framveksten av stedet, og som med årene gjorde det til en bymessig bebygd forstad.
 == Kilder og litteratur ==
@@ Linje 22: / Linje 7: @@
 [[Kategori:Strøk]]
 [[Kategori:Trondheim kommune]]
-{{bm}}
+{{bm}}{{Spire}}

Kallrustad: foreløpig kilde, artikkelen handler fortsatt mest om papirfabrikken

2023-02-02T10:49:41Z

foreløpig kilde, artikkelen handler fortsatt mest om papirfabrikken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2023 kl. 10:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Trenger kilder~~}}		{{Opprydding}}
	'''[[Ranheim]]''' er en forstad/senere bydel øst for [[Trondheim]]. ~~Ranheim~~ tilhørte [[Strinda kommune]] før sammenslåingen med Trondheim kommune i 1964.		'''[[Ranheim]]''' er en forstad/senere bydel øst for [[Trondheim]]. Området tilhørte [[Strinda kommune]] før sammenslåingen med Trondheim kommune i 1964. Bydelen er blant annet kjent for idrettslaget Ranheim og papirfabrikken Ranheim Paper & Board; det var fabrikken som la grunnlag for framveksten av stedet.

			== Fabrikken ==
			(KAN FORKORTES/FLYTTES TIL EGEN ARTIKKEL)
	Ranheim som lokalsamfunn ble utviklet rundt Ranheim Papirfabrikk & Teglverk. I februar 1896 var det fortsatt bare små forhold her. Foretaket eide kun tomten som lå tett inntil der bygningene stod, og de hadde lite kraft fra Vikelva. Den første tiden her ute både før og etter var turbulent med flere konkurser, men det ble etter hvert gjort 3-4 store og viktige utvidelser.		Ranheim som lokalsamfunn ble utviklet rundt Ranheim Papirfabrikk & Teglverk. I februar 1896 var det fortsatt bare små forhold her. Foretaket eide kun tomten som lå tett inntil der bygningene stod, og de hadde lite kraft fra Vikelva. Den første tiden her ute både før og etter var turbulent med flere konkurser, men det ble etter hvert gjort 3-4 store og viktige utvidelser.

Linje 15:		Linje 17:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Ranheim\|Ranheim}}

	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: formatering, trenger kilder

2023-01-13T07:27:10Z

formatering, trenger kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2023 kl. 07:27
Linje 1:		Linje 1:
	Ranheim er en forstad/senere bydel øst for Trondheim. Ranheim tilhørte Strinda kommune før sammenslåingen med Trondheim kommune i 1964.		{{Trenger kilder}}
			'''[[Ranheim]]''' er en forstad/senere bydel øst for [[Trondheim]]. Ranheim tilhørte [[Strinda kommune]] før sammenslåingen med Trondheim kommune i 1964.

	Ranheim som lokalsamfunn ble utviklet rundt Ranheim Papirfabrikk & Teglverk. I februar 1896 var det fortsatt bare små forhold her. Foretaket eide kun tomten som lå tett inntil der bygningene stod, og de hadde lite kraft fra Vikelva. Den første tiden her ute både før og etter var turbulent med flere konkurser, men det ble etter hvert gjort 3-4 store og viktige utvidelser.		Ranheim som lokalsamfunn ble utviklet rundt Ranheim Papirfabrikk & Teglverk. I februar 1896 var det fortsatt bare små forhold her. Foretaket eide kun tomten som lå tett inntil der bygningene stod, og de hadde lite kraft fra Vikelva. Den første tiden her ute både før og etter var turbulent med flere konkurser, men det ble etter hvert gjort 3-4 store og viktige utvidelser.
Linje 12:		Linje 13:

	For lokalsamfunnet betød utviklingen at godt over 100 av de 500 ansatte fikk egne privatboliger der både vann og lys var innlagt. Fabrikken eide selv mellom 40-50 boliger som de leide ut. Det var en av de største fabrikker nordenfjelds. Da Axel H. Lundberg gikk av etter 28 år hadde han sett en rivende utvikling både for bedriften og for lokalsamfunnet her ute. Han ble beskrevet som den mest fremstående mann i trøndersk industri. Han la all sin arbeidskraft og energi i bedriften og med stort initativ la han forholdene til rette for hurtig vekst på Ranheim som gikk fra å være et ubetydelig sted til en bymessig bebygd forstad.		For lokalsamfunnet betød utviklingen at godt over 100 av de 500 ansatte fikk egne privatboliger der både vann og lys var innlagt. Fabrikken eide selv mellom 40-50 boliger som de leide ut. Det var en av de største fabrikker nordenfjelds. Da Axel H. Lundberg gikk av etter 28 år hadde han sett en rivende utvikling både for bedriften og for lokalsamfunnet her ute. Han ble beskrevet som den mest fremstående mann i trøndersk industri. Han la all sin arbeidskraft og energi i bedriften og med stort initativ la han forholdene til rette for hurtig vekst på Ranheim som gikk fra å være et ubetydelig sted til en bymessig bebygd forstad.

			== Kilder og litteratur ==

			[[Kategori:Strøk]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Janes: Ny side: Ranheim er en forstad/senere bydel øst for Trondheim. Ranheim tilhørte Strinda kommune før sammenslåingen med Trondheim kommune i 1964. Ranheim som lokalsamfunn ble utviklet rundt R…

2023-01-06T12:10:11Z

Ny side: Ranheim er en forstad/senere bydel øst for Trondheim. Ranheim tilhørte Strinda kommune før sammenslåingen med Trondheim kommune i 1964. Ranheim som lokalsamfunn ble utviklet rundt R…

Ny side

Ranheim er en forstad/senere bydel øst for Trondheim. Ranheim tilhørte Strinda kommune før sammenslåingen med Trondheim kommune i 1964.

Ranheim som lokalsamfunn ble utviklet rundt Ranheim Papirfabrikk & Teglverk. I februar 1896 var det fortsatt bare små forhold her. Foretaket eide kun tomten som lå tett inntil der bygningene stod, og de hadde lite kraft fra Vikelva. Den første tiden her ute både før og etter var turbulent med flere konkurser, men det ble etter hvert gjort 3-4 store og viktige utvidelser.

I 1897 begynte den første større utvidelsen. Da ble Ranheim gård kjøpt og bedriftens tomt ble med det betydelig utvidet. Gårdens bygninger fulgte med. I 1903 kjøpte konsul Gustaf Örn bedriften, og nye moderniseringer fulgte.

I 1907 begynte den andre store utvidelsen. Da var Axel H. Lundberg blitt bedriftens disponent. Da kjøpte de også Nedre Ranheim gård og fikk dermed strandrett. Da kunne de bygge et kaianlegg. Vikelva ble utbygd og kunne nå levere 1500 hestekrefter. Med det hadde de doblet produksjonskapasiteten.

I 1911 startet den tredje utvidelsen. Da ble Hansbakken kjøpt med tanke på å bygge arbeiderboliger. Gårdsbygningene ble brukt som kontor for funksjonærene. Samtidig kjøpte de Fjeldstuen et stykke opp i Vikelva. Med det kunne de bygge en dam og derved få sikrere tilgang til kraft. I 1911 produserte de 11 000 tonn cellulose og 9 000 tonn papir. Produksjonen var nå tredoblet. I 1912 kjøpte de et dampskip og flere lektere ved kaianlegget.

I 1915-17 utførte de noen gjennomgripende forandringer i sodaprossessen og varmeøkonomien.

For lokalsamfunnet betød utviklingen at godt over 100 av de 500 ansatte fikk egne privatboliger der både vann og lys var innlagt. Fabrikken eide selv mellom 40-50 boliger som de leide ut. Det var en av de største fabrikker nordenfjelds. Da Axel H. Lundberg gikk av etter 28 år hadde han sett en rivende utvikling både for bedriften og for lokalsamfunnet her ute. Han ble beskrevet som den mest fremstående mann i trøndersk industri. Han la all sin arbeidskraft og energi i bedriften og med stort initativ la han forholdene til rette for hurtig vekst på Ranheim som gikk fra å være et ubetydelig sted til en bymessig bebygd forstad.