Rasjonering i Drammen under andre verdenskrig - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: maler

2023-08-14T12:55:18Z

maler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 12:55
Linje 21:		Linje 21:
	* Basert på en artikkel av Berit Nøkleby fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.		* Basert på en artikkel av Berit Nøkleby fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.
	** Nøkleby, Berit: ''Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie'', bind V, Drammen 1996		** Nøkleby, Berit: ''Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie'', bind V, Drammen 1996
			{{Historieboka.no}}

			{{Bm}}
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Rasjonering]]		[[Kategori:Rasjonering]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]

Marianne Wiig: ingress, formatering

2023-08-14T12:54:43Z

ingress, formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 12:54
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Rasjoneringskort.jpeg\|miniatyr\|Rasjoneringskort for kaffe fra 2. verdenskrig]]		[[Fil:Rasjoneringskort.jpeg\|miniatyr\|Rasjoneringskort for kaffe fra 2. verdenskrig]]
	'''~~Da annen~~ verdenskrig ~~brøt ut~~''' ~~1. september 1939~~, ~~ble det straks også i det nøytrale Norge innført rasjonering~~ av ~~enkelte importvarer som kaffe~~, ~~sukker og bensin~~.		'''[[Rasjonering i Drammen under andre verdenskrig\|Rasjonering og varemangel]]''' rammet [[Drammen kommune\|Drammen]], som resten av landet, under [[andre verdenskrig]]. Det ble [[rasjonering]] på en rekke matvarer, som ikke lenger kunne importeres fra land som var i krig med [[Tyskland]]. Også drivstoff som olje og bensin ble strengt rasjonert, noe som økte problemene både i fiske og jordbruk.

	~~Men det var først etter at tyskerne okkuperte Norge at~~ [[~~Rasjonering\|rasjoneringen~~]] ~~ble virkelig plagsom. Nå kunne vi~~ ikke lenger ~~importere varer~~ fra land som var i krig med [[Tyskland]]~~. [[Rasjonering]] av en rekke matvarer ble straks innført~~. Også drivstoff som olje og bensin ble strengt rasjonert, noe som økte problemene både i fiske og jordbruk.

	Allerede i [[1940-tallet\|april 1940]] ble korn, mel, erter og bønner, kaffe, te og sukker rasjonert. Senere i krigen ble rasjonene vesentlig mindre og omfattet det meste, og enkelte varer, som kaffe, te og sjokolade, var ikke å få lenger. Kjøpmennene måtte klippe merker fra rasjoneringskortene hver gang folk kjøpte sin rasjon, og det var ikke småtterier det dreiet seg om – i juli 1940 ble det klippet 2,5 millioner [[Kjeldearkiv:Rasjoneringskort under krigen\|brødmerker]] i [[Drammen]]!		Allerede i [[1940-tallet\|april 1940]] ble korn, mel, erter og bønner, kaffe, te og sukker rasjonert. Senere i krigen ble rasjonene vesentlig mindre og omfattet det meste, og enkelte varer, som kaffe, te og sjokolade, var ikke å få lenger. Kjøpmennene måtte klippe merker fra rasjoneringskortene hver gang folk kjøpte sin rasjon, og det var ikke småtterier det dreiet seg om – i juli 1940 ble det klippet 2,5 millioner [[Kjeldearkiv:Rasjoneringskort under krigen\|brødmerker]] i [[Drammen]]!

	Klesrasjonering kom i september 1940. Mens andre rasjoneringskort ble delt ut, måtte folk kjøpe kleskortene for 40 øre stykket og fylle dem ut med nøyaktig og begrunnet søknad om det vareslag man ønsket. Hvis forsyningsnemnda<ref>En '''forsyningsnemnd''' var en nemnd som hadde som sin primære oppgave å sikre forsyningen av de mest nødvendige forbruksvarene som matvarer, brensel og drivstoff. Nemndene delte ut rasjonering til både privatpersoner, institusjoner og forretninger blant annet i form av rasjoneringskort. (Wikipedia.org)</ref> innvilget søknaden, fikk man kortet tilbake i posten og kunne gå i butikken og kjøpe varen. Det samme gjaldt for sko.		Klesrasjonering kom i september 1940. Mens andre rasjoneringskort ble delt ut, måtte folk kjøpe kleskortene for 40 øre stykket og fylle dem ut med nøyaktig og begrunnet søknad om det vareslag man ønsket. Hvis forsyningsnemnda innvilget søknaden, fikk man kortet tilbake i posten og kunne gå i butikken og kjøpe varen. Det samme gjaldt for sko.

	== Mer rasjonering ==		== Mer rasjonering ==
	Etter hvert var det meste rasjonert. Folk tilbragte lange tider i kø, og det var slett ikke sikkert at de fikk noe likevel når det endelig var deres tur. Løsningen måtte bli selvberging. Allerede sommeren 1940 hadde Drammen kommune tildelt folk små jordstykker, parseller, der de kunne dyrke poteter og annet. ''"Støkke"'' kalte drammenserne en slik parsell. Det siste krigsåret hadde nærmere 5000 drammensere egen parsell. Da var haver, parker og løkker for lengst tatt i bruk, og kommunen måtte leie jord utenbys – i [[Lier (Buskerud)\|Lier]], [[Åssiden]] og [[Skoger]].		Etter hvert var det meste rasjonert. Folk tilbragte lange tider i kø, og det var slett ikke sikkert at de fikk noe likevel, når det endelig var deres tur. Løsningen måtte bli selvberging. Allerede sommeren 1940 hadde [[Drammen kommune]] tildelt folk små jordstykker, parseller, der de kunne dyrke poteter og annet. ''"Støkke"'' kalte drammenserne en slik parsell. Det siste krigsåret hadde nærmere 5000 drammensere egen parsell. Da var haver, parker og løkker for lengst tatt i bruk, og kommunen måtte leie jord utenbys – i [[Lier (Buskerud)\|Lier]], [[Åssiden]] og [[Skoger]].

	Drammen ble ganske landlig, for folk skaffet seg husdyr også. Det hørtes kakling, galing og grynting fra villahaver, kjellere, loft og uthus. Kaniner ga bra kjøtt og var populære. I tiden før jul 1942 ble det slaktet omkring 30 000 kaniner i Drammen og omegn. Høsten 1944 var det 1825 ''”villagriser”'' i byen. Det vil si at hver tredje eller fjerde familie hadde gris. Men dette året ble ikke julegrisene store, og de måtte slaktes før 15. november på grunn av potetmangel. All potet måtte nå gå til menneskeføde.		Drammen ble ganske landlig, for folk skaffet seg husdyr også. Det hørtes kakling, galing og grynting fra villahaver, kjellere, loft og uthus. Kaniner ga bra kjøtt og var populære. I tiden før jul 1942 ble det slaktet omkring 30 000 kaniner i Drammen og omegn. Høsten 1944 var det 1825 ”villagriser” i byen. Det vil si at hver tredje eller fjerde familie hadde gris. Men dette året ble ikke julegrisene store, og de måtte slaktes før 15. november på grunn av potetmangel. All potet måtte nå gå til menneskeføde.

	Folk byttet med hverandre, sydde om og brukte fantasien. Alt var det mangel på, bare ikke penger – for det var ikke noe å få kjøpt for dem likevel. Hva i all verden skulle man gi for eksempel i bryllupspresang? Et par som giftet seg høsten 1942, fikk 40 keramikkfat og 26 vedkurver.		Folk byttet med hverandre, sydde om og brukte fantasien. Alt var det mangel på, bare ikke penger – for det var ikke noe å få kjøpt for dem likevel. Hva i all verden skulle man gi for eksempel i bryllupspresang? Et par som giftet seg høsten 1942, fikk 40 keramikkfat og 26 vedkurver.

	''- Har De hørt siste rykte? Nå må man levere inn siste rykte for å få et nytt,''		''- Har De hørt siste rykte? Nå må man levere inn siste rykte for å få et nytt,'' ble det sagt, og neimen om det lød så usannsynlig. Iallfall måtte man levere brukte flasker, krukker og tuber før man fikk tannpasta, munnvann, blekk, vitaminpreparater eller kosmetikk. Skrukork måtte følge med, og det var ingen betaling for brukt emballasje, som dessuten måtte være rengjort. Bryggeriene produserte både brus (søtet med sakkarin) og øl, men flaskemangelen truet med å stoppe det hele høsten 1944.

	ble det sagt, og neimen om det lød så usannsynlig. Iallfall måtte man levere brukte flasker, krukker og tuber før man fikk tannpasta, munnvann, blekk, vitaminpreparater eller kosmetikk. Skrukork måtte følge med, og det var ingen betaling for brukt emballasje, som dessuten måtte være rengjort. Bryggeriene produserte både brus (søtet med sakkarin) og øl, men flaskemangelen truet med å stoppe det hele høsten 1944.

	== Mot slutten av krigen ==		== Mot slutten av krigen ==
	Den siste krigsjulen, i 1944, var det så magre tider at småfuglene fortrakk ut av ~~byen~~, for ikke fant de smuler og ikke var det julenek. Det var nesten ikke varer i butikkene. En av byens større klesbutikker solgte ikke klær lenger, men treskulpturer, fyrstikkholdere og papirkniver, bordpynt, lysestaker og dørmatter! Kjøttrasjonen til jul ble malt til kjøttdeig for at alle skulle få likt: 350 gram til hver drammenser. Men juletreet på Bragernes torv kom opp også dette året, og kirkene var fulle av folk da klokkene ringte julen inn. Og det var håp om fred.		Den siste krigsjulen, i 1944, var det så magre tider at småfuglene fortrakk ut av Drammen by, for ikke fant de smuler og ikke var det julenek. Det var nesten ikke varer i butikkene. En av byens større klesbutikker solgte ikke klær lenger, men treskulpturer, fyrstikkholdere og papirkniver, bordpynt, lysestaker og dørmatter! Kjøttrasjonen til jul ble malt til kjøttdeig for at alle skulle få likt: 350 gram til hver drammenser. Men juletreet på [[Bragernes torv]] kom opp også dette året, og kirkene var fulle av folk da klokkene ringte julen inn. Og det var håp om fred.

	* Kilder til artikkelen: Nøkleby, Berit: ''Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie'', bind V, Drammen 1996<br />''Kilde'':

	*historieboka.no ~~med råtekst av~~ Berit ~~Nøkleby~~		== Kilder og litteratur ==
			* Basert på en artikkel av Berit Nøkleby fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.
			** Nøkleby, Berit: ''Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie'', bind V, Drammen 1996

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Rasjonering]]		[[Kategori:Rasjonering]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	~~{{Historieboka.no}}~~
	~~{{Historieboka oppfølging}}~~

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Drammen under 2.verdenskrig - Rasjonering og varemangel til Rasjonering i Drammen under andre verdenskrig

2023-08-14T12:39:00Z

Marianne Wiig flyttet siden Drammen under 2.verdenskrig - Rasjonering og varemangel til Rasjonering i Drammen under andre verdenskrig

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 12:39
(Ingen forskjell)

Egil Øygard: Satt opp avsnitt og referanser, men ønsker å endre overskriften til de 3 første ordene.

2021-05-04T11:16:58Z

Satt opp avsnitt og referanser, men ønsker å endre overskriften til de 3 første ordene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Da annen verdenskrig brøt ut 1. september 1939~~'''~~, ble det straks også i det nøytrale Norge innført rasjonering av enkelte importvarer som kaffe, sukker og bensin.		[[Fil:Rasjoneringskort.jpeg\|miniatyr\|Rasjoneringskort for kaffe fra 2. verdenskrig]]
			'''Da annen verdenskrig brøt ut''' 1. september 1939, ble det straks også i det nøytrale Norge innført rasjonering av enkelte importvarer som kaffe, sukker og bensin.

			Men det var først etter at tyskerne okkuperte Norge at [[Rasjonering\|rasjoneringen]] ble virkelig plagsom. Nå kunne vi ikke lenger importere varer fra land som var i krig med [[Tyskland]]. [[Rasjonering]] av en rekke matvarer ble straks innført. Også drivstoff som olje og bensin ble strengt rasjonert, noe som økte problemene både i fiske og jordbruk.

	Men det var først etter at tyskerne okkuperte Norge at rasjoneringen ble virkelig plagsom. Nå kunne vi ikke lenger importere varer fra land som var i krig med [[Tyskland]]. [[Rasjonering]] av en rekke matvarer ble straks innført. Også drivstoff som olje og bensin ble strengt rasjonert, noe som økte problemene både i fiske og jordbruk.		Allerede i [[1940-tallet\|april 1940]] ble korn, mel, erter og bønner, kaffe, te og sukker rasjonert. Senere i krigen ble rasjonene vesentlig mindre og omfattet det meste, og enkelte varer, som kaffe, te og sjokolade, var ikke å få lenger. Kjøpmennene måtte klippe merker fra rasjoneringskortene hver gang folk kjøpte sin rasjon, og det var ikke småtterier det dreiet seg om – i juli 1940 ble det klippet 2,5 millioner [[Kjeldearkiv:Rasjoneringskort under krigen\|brødmerker]] i [[Drammen]]!


	Allerede i [[1940-tallet\|april 1940]] ble korn, mel, erter og bønner, kaffe, te og sukker rasjonert. Senere i krigen ble rasjonene vesentlig mindre og omfattet det meste, og enkelte varer, som kaffe, te og sjokolade, var ikke å få lenger. Kjøpmennene måtte klippe merker fra rasjoneringskortene hver gang folk kjøpte sin rasjon, og det var ikke småtterier det dreiet seg om – i juli 1940 ble det klippet 2,5 millioner [[brødmerker]] i [[Drammen]]!
	~~[[Fil:Rasjoneringskort.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Rasjoneringskort for kaffe fra 2. verdenskrig]]~~

	Klesrasjonering kom i september 1940. Mens andre rasjoneringskort ble delt ut, måtte folk kjøpe kleskortene for 40 øre stykket og fylle dem ut med nøyaktig og begrunnet søknad om det vareslag man ønsket. Hvis [[forsyningsnemnda]] innvilget søknaden, fikk man kortet tilbake i posten og kunne gå i butikken og kjøpe varen. Det samme gjaldt for sko.

			Klesrasjonering kom i september 1940. Mens andre rasjoneringskort ble delt ut, måtte folk kjøpe kleskortene for 40 øre stykket og fylle dem ut med nøyaktig og begrunnet søknad om det vareslag man ønsket. Hvis forsyningsnemnda<ref>En '''forsyningsnemnd''' var en nemnd som hadde som sin primære oppgave å sikre forsyningen av de mest nødvendige forbruksvarene som matvarer, brensel og drivstoff. Nemndene delte ut rasjonering til både privatpersoner, institusjoner og forretninger blant annet i form av rasjoneringskort. (Wikipedia.org)</ref> innvilget søknaden, fikk man kortet tilbake i posten og kunne gå i butikken og kjøpe varen. Det samme gjaldt for sko.

			== Mer rasjonering ==
	Etter hvert var det meste rasjonert. Folk tilbragte lange tider i kø, og det var slett ikke sikkert at de fikk noe likevel når det endelig var deres tur. Løsningen måtte bli selvberging. Allerede sommeren 1940 hadde Drammen kommune tildelt folk små jordstykker, parseller, der de kunne dyrke poteter og annet. ''"Støkke"'' kalte drammenserne en slik parsell. Det siste krigsåret hadde nærmere 5000 drammensere egen parsell. Da var haver, parker og løkker for lengst tatt i bruk, og kommunen måtte leie jord utenbys – i [[Lier (Buskerud)\|Lier]], [[Åssiden]] og [[Skoger]].		Etter hvert var det meste rasjonert. Folk tilbragte lange tider i kø, og det var slett ikke sikkert at de fikk noe likevel når det endelig var deres tur. Løsningen måtte bli selvberging. Allerede sommeren 1940 hadde Drammen kommune tildelt folk små jordstykker, parseller, der de kunne dyrke poteter og annet. ''"Støkke"'' kalte drammenserne en slik parsell. Det siste krigsåret hadde nærmere 5000 drammensere egen parsell. Da var haver, parker og løkker for lengst tatt i bruk, og kommunen måtte leie jord utenbys – i [[Lier (Buskerud)\|Lier]], [[Åssiden]] og [[Skoger]].


	Drammen ble ganske landlig, for folk skaffet seg husdyr også. Det hørtes kakling, galing og grynting fra villahaver, kjellere, loft og uthus. Kaniner ga bra kjøtt og var populære. I tiden før jul 1942 ble det slaktet omkring 30 000 kaniner i Drammen og omegn. Høsten 1944 var det 1825 ''”villagriser”'' i byen. Det vil si at hver tredje eller fjerde familie hadde gris. Men dette året ble ikke julegrisene store, og de måtte slaktes før 15. november på grunn av potetmangel. All potet måtte nå gå til menneskeføde.		Drammen ble ganske landlig, for folk skaffet seg husdyr også. Det hørtes kakling, galing og grynting fra villahaver, kjellere, loft og uthus. Kaniner ga bra kjøtt og var populære. I tiden før jul 1942 ble det slaktet omkring 30 000 kaniner i Drammen og omegn. Høsten 1944 var det 1825 ''”villagriser”'' i byen. Det vil si at hver tredje eller fjerde familie hadde gris. Men dette året ble ikke julegrisene store, og de måtte slaktes før 15. november på grunn av potetmangel. All potet måtte nå gå til menneskeføde.


	Folk byttet med hverandre, sydde om og brukte fantasien. Alt var det mangel på, bare ikke penger – for det var ikke noe å få kjøpt for dem likevel. Hva i all verden skulle man gi for eksempel i bryllupspresang? Et par som giftet seg høsten 1942, fikk 40 keramikkfat og 26 vedkurver.		Folk byttet med hverandre, sydde om og brukte fantasien. Alt var det mangel på, bare ikke penger – for det var ikke noe å få kjøpt for dem likevel. Hva i all verden skulle man gi for eksempel i bryllupspresang? Et par som giftet seg høsten 1942, fikk 40 keramikkfat og 26 vedkurver.

			''- Har De hørt siste rykte? Nå må man levere inn siste rykte for å få et nytt,''

	~~''"Har De hørt siste rykte? Nå må man levere inn siste rykte for å få et nytt,"''~~ ble det sagt, og neimen om det lød så usannsynlig. Iallfall måtte man levere brukte flasker, krukker og tuber før man fikk tannpasta, munnvann, blekk, vitaminpreparater eller kosmetikk. Skrukork måtte følge med, og det var ingen betaling for brukt emballasje, som dessuten måtte være rengjort. Bryggeriene produserte både brus (søtet med sakkarin) og øl, men flaskemangelen truet med å stoppe det hele høsten 1944.		ble det sagt, og neimen om det lød så usannsynlig. Iallfall måtte man levere brukte flasker, krukker og tuber før man fikk tannpasta, munnvann, blekk, vitaminpreparater eller kosmetikk. Skrukork måtte følge med, og det var ingen betaling for brukt emballasje, som dessuten måtte være rengjort. Bryggeriene produserte både brus (søtet med sakkarin) og øl, men flaskemangelen truet med å stoppe det hele høsten 1944.


			== Mot slutten av krigen ==
	Den siste krigsjulen, i 1944, var det så magre tider at småfuglene fortrakk ut av byen, for ikke fant de smuler og ikke var det julenek. Det var nesten ikke varer i butikkene. En av byens større klesbutikker solgte ikke klær lenger, men treskulpturer, fyrstikkholdere og papirkniver, bordpynt, lysestaker og dørmatter! Kjøttrasjonen til jul ble malt til kjøttdeig for at alle skulle få likt: 350 gram til hver drammenser. Men juletreet på Bragernes torv kom opp også dette året, og kirkene var fulle av folk da klokkene ringte julen inn. Og det var håp om fred.		Den siste krigsjulen, i 1944, var det så magre tider at småfuglene fortrakk ut av byen, for ikke fant de smuler og ikke var det julenek. Det var nesten ikke varer i butikkene. En av byens større klesbutikker solgte ikke klær lenger, men treskulpturer, fyrstikkholdere og papirkniver, bordpynt, lysestaker og dørmatter! Kjøttrasjonen til jul ble malt til kjøttdeig for at alle skulle få likt: 350 gram til hver drammenser. Men juletreet på Bragernes torv kom opp også dette året, og kirkene var fulle av folk da klokkene ringte julen inn. Og det var håp om fred.

			* Kilder til artikkelen: Nøkleby, Berit: ''Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie'', bind V, Drammen 1996<br />''Kilde'':

	~~''Kilder til artikkelen:''~~		*historieboka.no med råtekst av Berit Nøkleby
	~~''Nøkleby, Berit: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, bind V, Drammen 1996~~
	''


	~~''Kilde'':~~
	* historieboka.no med råtekst av Berit Nøkleby









	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]

Kallrustad på 7. apr. 2021 kl. 07:53

2021-04-07T07:53:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 07:53
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Rasjonering]]		[[Kategori:Rasjonering]]
			[[Kategori:Drammen kommune]]
			{{Historieboka.no}}
			{{Historieboka oppfølging}}

Egil Øygard: Satt inn illustrasjon

2021-04-07T06:55:34Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 06:55
Linje 6:		Linje 6:

	Allerede i [[1940-tallet\|april 1940]] ble korn, mel, erter og bønner, kaffe, te og sukker rasjonert. Senere i krigen ble rasjonene vesentlig mindre og omfattet det meste, og enkelte varer, som kaffe, te og sjokolade, var ikke å få lenger. Kjøpmennene måtte klippe merker fra rasjoneringskortene hver gang folk kjøpte sin rasjon, og det var ikke småtterier det dreiet seg om – i juli 1940 ble det klippet 2,5 millioner [[brødmerker]] i [[Drammen]]!		Allerede i [[1940-tallet\|april 1940]] ble korn, mel, erter og bønner, kaffe, te og sukker rasjonert. Senere i krigen ble rasjonene vesentlig mindre og omfattet det meste, og enkelte varer, som kaffe, te og sjokolade, var ikke å få lenger. Kjøpmennene måtte klippe merker fra rasjoneringskortene hver gang folk kjøpte sin rasjon, og det var ikke småtterier det dreiet seg om – i juli 1940 ble det klippet 2,5 millioner [[brødmerker]] i [[Drammen]]!
			[[Fil:Rasjoneringskort.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Rasjoneringskort for kaffe fra 2. verdenskrig]]

	Klesrasjonering kom i september 1940. Mens andre rasjoneringskort ble delt ut, måtte folk kjøpe kleskortene for 40 øre stykket og fylle dem ut med nøyaktig og begrunnet søknad om det vareslag man ønsket. Hvis [[forsyningsnemnda]] innvilget søknaden, fikk man kortet tilbake i posten og kunne gå i butikken og kjøpe varen. Det samme gjaldt for sko.		Klesrasjonering kom i september 1940. Mens andre rasjoneringskort ble delt ut, måtte folk kjøpe kleskortene for 40 øre stykket og fylle dem ut med nøyaktig og begrunnet søknad om det vareslag man ønsket. Hvis [[forsyningsnemnda]] innvilget søknaden, fikk man kortet tilbake i posten og kunne gå i butikken og kjøpe varen. Det samme gjaldt for sko.

Egil Øygard: Fjernet "Drammen" som kategori

2021-04-07T05:56:12Z

Fjernet "Drammen" som kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 05:56
Linje 43:		Linje 43:

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	~~[[Kategori:Drammen Kommune]]~~
	[[Kategori:Rasjonering]]		[[Kategori:Rasjonering]]

Egil Øygard på 7. apr. 2021 kl. 05:55

2021-04-07T05:55:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 05:55
Linje 43:		Linje 43:

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Drammen]]		[[Kategori:Drammen Kommune]]
	[[Kategori:Rasjonering]]		[[Kategori:Rasjonering]]

Egil Øygard på 7. apr. 2021 kl. 05:52

2021-04-07T05:52:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 05:52
Linje 20:		Linje 20:


	"Har De hørt siste rykte? Nå må man levere inn siste rykte for å få et nytt," ble det sagt, og neimen om det lød så usannsynlig. Iallfall måtte man levere brukte flasker, krukker og tuber før man fikk tannpasta, munnvann, blekk, vitaminpreparater eller kosmetikk. Skrukork måtte følge med, og det var ingen betaling for brukt emballasje, som dessuten måtte være rengjort. Bryggeriene produserte både brus (søtet med sakkarin) og øl, men flaskemangelen truet med å stoppe det hele høsten 1944.		''"Har De hørt siste rykte? Nå må man levere inn siste rykte for å få et nytt,"'' ble det sagt, og neimen om det lød så usannsynlig. Iallfall måtte man levere brukte flasker, krukker og tuber før man fikk tannpasta, munnvann, blekk, vitaminpreparater eller kosmetikk. Skrukork måtte følge med, og det var ingen betaling for brukt emballasje, som dessuten måtte være rengjort. Bryggeriene produserte både brus (søtet med sakkarin) og øl, men flaskemangelen truet med å stoppe det hele høsten 1944.

Egil Øygard: Ny artikkel fra historieboka.no

2021-04-07T05:51:30Z

Ny artikkel fra historieboka.no

Ny side

'''Da annen verdenskrig brøt ut 1. september 1939''', ble det straks også i det nøytrale Norge innført rasjonering av enkelte importvarer som kaffe, sukker og bensin.

Men det var først etter at tyskerne okkuperte Norge at rasjoneringen ble virkelig plagsom. Nå kunne vi ikke lenger importere varer fra land som var i krig med [[Tyskland]]. [[Rasjonering]] av en rekke matvarer ble straks innført. Også drivstoff som olje og bensin ble strengt rasjonert, noe som økte problemene både i fiske og jordbruk.

Allerede i [[1940-tallet|april 1940]] ble korn, mel, erter og bønner, kaffe, te og sukker rasjonert. Senere i krigen ble rasjonene vesentlig mindre og omfattet det meste, og enkelte varer, som kaffe, te og sjokolade, var ikke å få lenger. Kjøpmennene måtte klippe merker fra rasjoneringskortene hver gang folk kjøpte sin rasjon, og det var ikke småtterier det dreiet seg om – i juli 1940 ble det klippet 2,5 millioner [[brødmerker]] i [[Drammen]]!

Klesrasjonering kom i september 1940. Mens andre rasjoneringskort ble delt ut, måtte folk kjøpe kleskortene for 40 øre stykket og fylle dem ut med nøyaktig og begrunnet søknad om det vareslag man ønsket. Hvis [[forsyningsnemnda]] innvilget søknaden, fikk man kortet tilbake i posten og kunne gå i butikken og kjøpe varen. Det samme gjaldt for sko.

Etter hvert var det meste rasjonert. Folk tilbragte lange tider i kø, og det var slett ikke sikkert at de fikk noe likevel når det endelig var deres tur. Løsningen måtte bli selvberging. Allerede sommeren 1940 hadde Drammen kommune tildelt folk små jordstykker, parseller, der de kunne dyrke poteter og annet. ''"Støkke"'' kalte drammenserne en slik parsell. Det siste krigsåret hadde nærmere 5000 drammensere egen parsell. Da var haver, parker og løkker for lengst tatt i bruk, og kommunen måtte leie jord utenbys – i [[Lier (Buskerud)|Lier]], [[Åssiden]] og [[Skoger]].

Drammen ble ganske landlig, for folk skaffet seg husdyr også. Det hørtes kakling, galing og grynting fra villahaver, kjellere, loft og uthus. Kaniner ga bra kjøtt og var populære. I tiden før jul 1942 ble det slaktet omkring 30 000 kaniner i Drammen og omegn. Høsten 1944 var det 1825 ''”villagriser”'' i byen. Det vil si at hver tredje eller fjerde familie hadde gris. Men dette året ble ikke julegrisene store, og de måtte slaktes før 15. november på grunn av potetmangel. All potet måtte nå gå til menneskeføde.

Folk byttet med hverandre, sydde om og brukte fantasien. Alt var det mangel på, bare ikke penger – for det var ikke noe å få kjøpt for dem likevel. Hva i all verden skulle man gi for eksempel i bryllupspresang? Et par som giftet seg høsten 1942, fikk 40 keramikkfat og 26 vedkurver.

"Har De hørt siste rykte? Nå må man levere inn siste rykte for å få et nytt," ble det sagt, og neimen om det lød så usannsynlig. Iallfall måtte man levere brukte flasker, krukker og tuber før man fikk tannpasta, munnvann, blekk, vitaminpreparater eller kosmetikk. Skrukork måtte følge med, og det var ingen betaling for brukt emballasje, som dessuten måtte være rengjort. Bryggeriene produserte både brus (søtet med sakkarin) og øl, men flaskemangelen truet med å stoppe det hele høsten 1944.

Den siste krigsjulen, i 1944, var det så magre tider at småfuglene fortrakk ut av byen, for ikke fant de smuler og ikke var det julenek. Det var nesten ikke varer i butikkene. En av byens større klesbutikker solgte ikke klær lenger, men treskulpturer, fyrstikkholdere og papirkniver, bordpynt, lysestaker og dørmatter! Kjøttrasjonen til jul ble malt til kjøttdeig for at alle skulle få likt: 350 gram til hver drammenser. Men juletreet på Bragernes torv kom opp også dette året, og kirkene var fulle av folk da klokkene ringte julen inn. Og det var håp om fred.

''Kilder til artikkelen:''
''Nøkleby, Berit: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, bind V, Drammen 1996
''

''Kilde'':
* historieboka.no med råtekst av Berit Nøkleby

[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Drammen]]
[[Kategori:Rasjonering]]