Rasmus Andersen (d. 1661) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T23:02:59Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 23:02
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Lagmenn]]		[[Kategori:Lagmenn]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[~~kategori~~:Skien kommune]]		[[Kategori:Skien kommune]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1661]]		[[Kategori:Dødsfall i 1661]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-05T14:05:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 14:05
Linje 35:		Linje 35:
	[[kategori:Skien kommune]]		[[kategori:Skien kommune]]
	[[kategori:Dødsfall i 1661]]		[[kategori:Dødsfall i 1661]]
			{{bm}}

Oasorgard på 19. feb. 2021 kl. 12:40

2021-02-19T12:40:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 12:40
Linje 21:		Linje 21:
	Rasmus Andersen døde høsten 1661. Han var sønn av borgermester [[Anders Olufsen]] i [[Fredrikstad]]. Rasmus Andersen var ugift.<ref>C. E. A. Schøller: «Slægtebogs-Optegnelser om Familien Schøller», i ''Personalhistorisk tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 (1890), s. 236.</ref>		Rasmus Andersen døde høsten 1661. Han var sønn av borgermester [[Anders Olufsen]] i [[Fredrikstad]]. Rasmus Andersen var ugift.<ref>C. E. A. Schøller: «Slægtebogs-Optegnelser om Familien Schøller», i ''Personalhistorisk tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 (1890), s. 236.</ref>

	Hans søster [[Anna Andersdatter]] ble gift med lagmannen i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. Hans søster [[Maren Andersdatter]] var gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]]~~. Søstera [[Anne Andersdatter (d. 1674)\|Anne Andersdatter]] var gift med lagmann [[Peter Hegerfeldt]] i Christiania (hans andre kone)~~.		Hans søster [[Anna Andersdatter]] ble gift med lagmannen i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. Hans søster [[Maren Andersdatter]] var gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].

	==Referanser==		==Referanser==

Oasorgard på 19. feb. 2021 kl. 10:15

2021-02-19T10:15:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 10:15
Linje 19:		Linje 19:
	==Familie==		==Familie==

	Rasmus Andersen døde høsten 1661. Han var sønn av borgermester [[~~Anders Olufsen (borgermester)\|~~Anders Olufsen]] i [[Fredrikstad]]. Rasmus Andersen var ugift.<ref>C. E. A. Schøller: «Slægtebogs-Optegnelser om Familien Schøller», i ''Personalhistorisk tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 (1890), s. 236.</ref>		Rasmus Andersen døde høsten 1661. Han var sønn av borgermester [[Anders Olufsen]] i [[Fredrikstad]]. Rasmus Andersen var ugift.<ref>C. E. A. Schøller: «Slægtebogs-Optegnelser om Familien Schøller», i ''Personalhistorisk tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 (1890), s. 236.</ref>

	Hans søster [[Anna Andersdatter]] ble gift med lagmannen i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. Hans søster [[Maren Andersdatter]] var gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]]. Søstera [[Anne Andersdatter (d. 1674)\|Anne Andersdatter]] var gift med lagmann [[Peter Hegerfeldt]] i Christiania (hans andre kone).		Hans søster [[Anna Andersdatter]] ble gift med lagmannen i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. Hans søster [[Maren Andersdatter]] var gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]]. Søstera [[Anne Andersdatter (d. 1674)\|Anne Andersdatter]] var gift med lagmann [[Peter Hegerfeldt]] i Christiania (hans andre kone).

Cnyborg: /* Familie */

2015-09-28T11:24:46Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2015 kl. 11:24
Linje 21:		Linje 21:
	Rasmus Andersen døde høsten 1661. Han var sønn av borgermester [[Anders Olufsen (borgermester)\|Anders Olufsen]] i [[Fredrikstad]]. Rasmus Andersen var ugift.<ref>C. E. A. Schøller: «Slægtebogs-Optegnelser om Familien Schøller», i ''Personalhistorisk tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 (1890), s. 236.</ref>		Rasmus Andersen døde høsten 1661. Han var sønn av borgermester [[Anders Olufsen (borgermester)\|Anders Olufsen]] i [[Fredrikstad]]. Rasmus Andersen var ugift.<ref>C. E. A. Schøller: «Slægtebogs-Optegnelser om Familien Schøller», i ''Personalhistorisk tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 (1890), s. 236.</ref>

	Hans søster [[Anna Andersdatter]] ble gift med lagmannen i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. Hans søster [[Maren Andersdatter]] var gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].		Hans søster [[Anna Andersdatter]] ble gift med lagmannen i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. Hans søster [[Maren Andersdatter]] var gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]]. Søstera [[Anne Andersdatter (d. 1674)\|Anne Andersdatter]] var gift med lagmann [[Peter Hegerfeldt]] i Christiania (hans andre kone).

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 25. sep. 2015 kl. 10:58

2015-09-25T10:58:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2015 kl. 10:58
Linje 3:		Linje 3:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	Rasmus Andersen ble bestallet som lagmann ved kongebrev dat. 17. januar 1658. [[Nils Trolle]] ble befalt å oppta lagmannsed av Rasmus Andersen.		Rasmus Andersen ble bestallet som lagmann ved kongebrev dat. 17. januar 1658.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 122.</ref> [[Nils Trolle]] ble befalt å oppta lagmannsed av Rasmus Andersen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 122,123.</ref>

	Han foretok flere reiser til utlandet før han ble utnevnt til lagmann.		Han foretok flere reiser til utlandet før han ble utnevnt til lagmann.
Linje 9:		Linje 9:
	==Lagmann==		==Lagmann==

	Borgermester [[Peder Jensen (borgermester)\|Peder Jensen]] fikk 16. april 1658 befaling om å fungere i lagmann Rasmus Andersens sted mens Andersen var i Danmark.		Borgermester [[Peder Jensen (borgermester)\|Peder Jensen]] fikk 16. april 1658 befaling om å fungere i lagmann Rasmus Andersens sted mens Andersen var i Danmark.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 137.</ref>

	Den 30. mars 1661 fikk [[Thomas Jensen Banspill]] i [[Larvik]] befaling om å være stedfortreder for Rasmus Andersen ved førstkommende lagting i Skien. Banspill fungerte under Andersens sykdom i flere uker. Andersen lå syk i Kristiania.		Den 30. mars 1661 fikk [[Thomas Jensen Banspill]]<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 124.</ref> i [[Larvik]] befaling om å være stedfortreder for Rasmus Andersen ved førstkommende lagting i Skien.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:58.</ref> Banspill fungerte under Andersens sykdom i flere uker. Andersen lå syk i Kristiania.<ref>''Langes embetskalender'', i Riksarkivet.</ref>

	==Kommissær==		==Kommissær==

	Den 16. mai 1661 ble Rasmus Andersen og borgermester i Skien Peder Jensen oppnevnt som kommissærer for undersøke regnskapene på [[Fritsøhus]] etter [[Nils Lange]]s død. Den 11. september fikk fogd Thomas Banspill befaling om å dømme i denne saken fordi lagmannen var syk og hadde søkt om å bli fritatt for å betjene lagtinget. Arvesaken fortsatte med andre kommissærer etter Rasmus Andersens død.		Den 16. mai 1661 ble Rasmus Andersen og borgermester i Skien Peder Jensen oppnevnt som kommissærer for undersøke regnskapene på [[Fritsøhus]] etter [[Nils Lange]]s død.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:91.</ref> Den 11. september fikk fogd Thomas Banspill befaling om å dømme i denne saken fordi lagmannen var syk og hadde søkt om å bli fritatt for å betjene lagtinget.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1661:164.</ref> Arvesaken fortsatte med andre kommissærer etter Rasmus Andersens død.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:218.</ref>

	==Familie==		==Familie==

	Rasmus Andersen døde høsten 1661. Han var sønn av borgermester [[Anders Olufsen (borgermester)\|Anders Olufsen]] i [[Fredrikstad]]. Rasmus Andersen var ugift.		Rasmus Andersen døde høsten 1661. Han var sønn av borgermester [[Anders Olufsen (borgermester)\|Anders Olufsen]] i [[Fredrikstad]]. Rasmus Andersen var ugift.<ref>C. E. A. Schøller: «Slægtebogs-Optegnelser om Familien Schøller», i ''Personalhistorisk tidsskrift'', 2. rekke, bd. 5 (1890), s. 236.</ref>

	Hans søster [[Anna Andersdatter]] ble gift med lagmannen i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. Hans søster [[Maren Andersdatter]] var gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].		Hans søster [[Anna Andersdatter]] ble gift med lagmannen i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. Hans søster [[Maren Andersdatter]] var gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].

Cnyborg: /* Familie */

2015-09-25T10:55:18Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2015 kl. 10:55
Linje 21:		Linje 21:
	Rasmus Andersen døde høsten 1661. Han var sønn av borgermester [[Anders Olufsen (borgermester)\|Anders Olufsen]] i [[Fredrikstad]]. Rasmus Andersen var ugift.		Rasmus Andersen døde høsten 1661. Han var sønn av borgermester [[Anders Olufsen (borgermester)\|Anders Olufsen]] i [[Fredrikstad]]. Rasmus Andersen var ugift.

	Hans søster [[Anna Andersdatter]] ble gift med lagmannen i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. Hans søster [[Maren Andersdatter]] var gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Schøller]].		Hans søster [[Anna Andersdatter]] ble gift med lagmannen i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. Hans søster [[Maren Andersdatter]] var gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: Ny side: '''Rasmus Andersen (d. 1661)|''' (død høsten 1661) var lagmann i Skien fra 1658 til sin død. ==Embetskarriere== Rasmus Andersen ble bestallet som lagmann ved kongebr...

2015-09-25T10:54:55Z

Ny side: '''Rasmus Andersen (d. 1661)''' (død høsten 1661) var lagmann i Skien fra 1658 til sin død. ==Embetskarriere== Rasmus Andersen ble bestallet som lagmann ved kongebr...

Ny side

'''[[Rasmus Andersen (d. 1661)|Rasmus Andersen]]''' (død høsten [[1661]]) var [[lagmann]] i [[Skien]] fra 1658 til sin død.

==Embetskarriere==

Rasmus Andersen ble bestallet som lagmann ved kongebrev dat. 17. januar 1658. [[Nils Trolle]] ble befalt å oppta lagmannsed av Rasmus Andersen.

Han foretok flere reiser til utlandet før han ble utnevnt til lagmann.

==Lagmann==

Borgermester [[Peder Jensen (borgermester)|Peder Jensen]] fikk 16. april 1658 befaling om å fungere i lagmann Rasmus Andersens sted mens Andersen var i Danmark.

Den 30. mars 1661 fikk [[Thomas Jensen Banspill]] i [[Larvik]] befaling om å være stedfortreder for Rasmus Andersen ved førstkommende lagting i Skien. Banspill fungerte under Andersens sykdom i flere uker. Andersen lå syk i Kristiania.

==Kommissær==

Den 16. mai 1661 ble Rasmus Andersen og borgermester i Skien Peder Jensen oppnevnt som kommissærer for undersøke regnskapene på [[Fritsøhus]] etter [[Nils Lange]]s død. Den 11. september fikk fogd Thomas Banspill befaling om å dømme i denne saken fordi lagmannen var syk og hadde søkt om å bli fritatt for å betjene lagtinget. Arvesaken fortsatte med andre kommissærer etter Rasmus Andersens død.

==Familie==

Rasmus Andersen døde høsten 1661. Han var sønn av borgermester [[Anders Olufsen (borgermester)|Anders Olufsen]] i [[Fredrikstad]]. Rasmus Andersen var ugift.

Hans søster [[Anna Andersdatter]] ble gift med lagmannen i [[Oslo|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. Hans søster [[Maren Andersdatter]] var gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Schøller]].

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Andersen, Rasmus}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[kategori:Skien kommune]]
[[kategori:Dødsfall i 1661]]