Rasmus Claussen Rosing (d. 1626) - Sideversjonshistorikk

Finnrind på 8. okt. 2025 kl. 18:04

2025-10-08T18:04:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 18:04
Linje 3:		Linje 3:
	Rasmus Rosing<ref>Pedersen 1986:32.</ref> startet sitt kall som residerende kapellan i [[Vefsn]], Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld.<ref>Dahl 2000: 291.</ref> Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.		Rasmus Rosing<ref>Pedersen 1986:32.</ref> startet sitt kall som residerende kapellan i [[Vefsn]], Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld.<ref>Dahl 2000: 291.</ref> Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.

	Rasmus Clausen Rosing var far til [[Claus Rasmussen Rosing (d. 1644)\|Claus Rasmussen Rosing]] (d.1644), som var gift med [[Birgitte Schanche]],<ref>Erlandsen 1857: 67.</ref> som var datter av Herr [[Christen ~~Olsen til Brønnøy~~\|Christen Stensen til Brønnøy]].<ref>Dahl 2000: 272f.</ref><ref>De Robelin 1995: 398.</ref>		Rasmus Clausen Rosing var far til [[Claus Rasmussen Rosing (d. 1644)\|Claus Rasmussen Rosing]] (d.1644), som var gift med [[Birgitte Schanche]],<ref>Erlandsen 1857: 67.</ref> som var datter av Herr [[Christen Stensen Skanke (n. 1612–1632)\|Christen Stensen]] til [[Brønnøy prestegjeld\|Brønnøy]].<ref>Dahl 2000: 272f.</ref><ref>De Robelin 1995: 398.</ref>

	Ifølge S.T. Dahl ([[2000]]) kom Rasmus Rosing frå Jylland, og var av [[adel]]ig opphav. Våpenet var eit mørkeblått felt der det var en mørkebrun krans med blad og torner og inni kransen ei hvit el. sølv rose. På hjelmen var det ei hand som held ei hvit el. sølv rose. Sønnen Hans Rosing gav sine barn følgende beretning om sine forfedre (her med fornyet skrivemåte):		Ifølge S.T. Dahl ([[2000]]) kom Rasmus Rosing frå Jylland, og var av [[adel]]ig opphav. Våpenet var eit mørkeblått felt der det var en mørkebrun krans med blad og torner og inni kransen ei hvit el. sølv rose. På hjelmen var det ei hand som held ei hvit el. sølv rose. Sønnen Hans Rosing gav sine barn følgende beretning om sine forfedre (her med fornyet skrivemåte):

Aslak Kittelsen på 12. aug. 2025 kl. 14:25

2025-08-12T14:25:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2025 kl. 14:25
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Vefsn kommune]]		[[Kategori:Vefsn kommune]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Jylland]]
	{{Prestefolk i Nordland\|2=1}}{{bm}}		{{Prestefolk i Nordland\|2=1}}{{bm}}

Cnyborg: nb-lenker

2025-05-05T06:19:52Z

nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 06:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Rasmus Claussen Rosing (d. 1626)\|Rasmus Claussen Rosing]]''' var pastor til [[Vefsn sokn]] i [[Alstahaug prestegjeld]], [[Helgeland prosti]].		'''[[Rasmus Claussen Rosing (d. 1626)\|Rasmus Claussen Rosing]]''' var pastor til [[Vefsn sokn]] i [[Alstahaug prestegjeld]], [[Helgeland prosti]].

	Rasmus Rosing<ref>Pedersen 1986:32.</ref> startet sitt kall som residerende kapellan i [[Vefsn]], Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld.<ref>~~https~~:~~//www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=295 Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, s~~.~~291~~</ref> Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.		Rasmus Rosing<ref>Pedersen 1986:32.</ref> startet sitt kall som residerende kapellan i [[Vefsn]], Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld.<ref>Dahl 2000: 291.</ref> Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.

	Rasmus Clausen Rosing var far til [[Claus Rasmussen Rosing (d. 1644)\|Claus Rasmussen Rosing]] (d.1644), som var gift med [[Birgitte Schanche]],<ref>~~https~~:~~//www~~.~~nb.no/items/11333156f63d6b0566faafb81eb70a0a?page=73 Biograpiske efteretninger om Geisteligheden i Tromsø Stift, s.67~~</ref> som var datter av Herr [[Christen Olsen til Brønnøy\|Christen Stensen til Brønnøy]].<ref>~~https~~:~~//www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=277 Geistelighedens historie i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1636-1700, s.272 og 273~~.</ref><ref>~~https~~://www.nb.no/items/52094a79bbec6a18ed7479503ba37b54?page=401 Skanke ätten : till minne av Peder Fastesen (Skanke) (1661-1733) som för 304 år sedan sommaren 1691 uppdagade Christianus quintus gruva vid Røros kopparverk. s.398.</ref>		Rasmus Clausen Rosing var far til [[Claus Rasmussen Rosing (d. 1644)\|Claus Rasmussen Rosing]] (d.1644), som var gift med [[Birgitte Schanche]],<ref>Erlandsen 1857: 67.</ref> som var datter av Herr [[Christen Olsen til Brønnøy\|Christen Stensen til Brønnøy]].<ref>Dahl 2000: 272f.</ref><ref>De Robelin 1995: 398.</ref>

	Ifølge S.T. Dahl ([[2000]]) kom Rasmus Rosing frå Jylland, og var av [[adel]]ig opphav. Våpenet var eit mørkeblått felt der det var en mørkebrun krans med blad og torner og inni kransen ei hvit el. sølv rose. På hjelmen var det ei hand som held ei hvit el. sølv rose. Sønnen Hans Rosing gav sine barn følgende beretning om sine forfedre (her med fornyet skrivemåte):		Ifølge S.T. Dahl ([[2000]]) kom Rasmus Rosing frå Jylland, og var av [[adel]]ig opphav. Våpenet var eit mørkeblått felt der det var en mørkebrun krans med blad og torner og inni kransen ei hvit el. sølv rose. På hjelmen var det ei hand som held ei hvit el. sølv rose. Sønnen Hans Rosing gav sine barn følgende beretning om sine forfedre (her med fornyet skrivemåte):
Linje 16:		Linje 16:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Dahl, Svein Tore: ''Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700''. Utg. S.T. Dahl. Trondheim. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016070608002}}.		* Dahl, Svein Tore: ''Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700''. Utg. S.T. Dahl. Trondheim. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016070608002}}.
			* De Robelin, Roger: ''Skanke ätten : till minne av Peder Fastesen (Skanke) (1661-1733) som för 304 år sedan sommaren 1691 uppdagade Christianus quintus gruva vid Røros kopparverk''. Utg. [R. de Robelin]. Røros. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070908030}}.
			* Erlandsen, Andreas: ''Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift''. Utg. Chr. Tønsbergs Forlag. Christiania. 1857. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111103026}}.
	* [[Lorentz U. Pedersen\|Pedersen, Lorentz U.]] [[1986]]. «Omkring presterekken i Brønnøy fra reformasjon til ca. år 1700». I ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Øyvind Jenssen]], 28-34. [[Mosjøen]]: [[Helgeland Historielag]]. ISBN 82-90148-45-3.		* [[Lorentz U. Pedersen\|Pedersen, Lorentz U.]] [[1986]]. «Omkring presterekken i Brønnøy fra reformasjon til ca. år 1700». I ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Øyvind Jenssen]], 28-34. [[Mosjøen]]: [[Helgeland Historielag]]. ISBN 82-90148-45-3.

Finnrind: prosjektmal

2024-10-25T16:28:53Z

prosjektmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 16:28
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Vefsn kommune]]		[[Kategori:Vefsn kommune]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	{{bm}}		{{Prestefolk i Nordland\|2=1}}{{bm}}

Kallrustad: lenke

2024-10-21T06:59:37Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 06:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Rasmus Claussen Rosing (d. 1626)\|Rasmus Claussen Rosing]]''' var pastor til [[Vefsn sokn]] i [[Alstahaug prestegjeld]], [[Helgeland prosti]].		'''[[Rasmus Claussen Rosing (d. 1626)\|Rasmus Claussen Rosing]]''' var pastor til [[Vefsn sokn]] i [[Alstahaug prestegjeld]], [[Helgeland prosti]].

	Rasmus Rosing<ref>Pedersen 1986:32.</ref> startet sitt kall som residerende kapellan i Vefsn, Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld.<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=295 Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, s.291</ref> Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.		Rasmus Rosing<ref>Pedersen 1986:32.</ref> startet sitt kall som residerende kapellan i [[Vefsn]], Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld.<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=295 Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, s.291</ref> Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.

	Rasmus Clausen Rosing var far til [[Claus Rasmussen Rosing (d. 1644)\|Claus Rasmussen Rosing]] (d.1644), som var gift med [[Birgitte Schanche]],<ref>https://www.nb.no/items/11333156f63d6b0566faafb81eb70a0a?page=73 Biograpiske efteretninger om Geisteligheden i Tromsø Stift, s.67</ref> som var datter av Herr [[Christen Olsen til Brønnøy\|Christen Stensen til Brønnøy]].<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=277 Geistelighedens historie i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1636-1700, s.272 og 273.</ref><ref>https://www.nb.no/items/52094a79bbec6a18ed7479503ba37b54?page=401 Skanke ätten : till minne av Peder Fastesen (Skanke) (1661-1733) som för 304 år sedan sommaren 1691 uppdagade Christianus quintus gruva vid Røros kopparverk. s.398.</ref>		Rasmus Clausen Rosing var far til [[Claus Rasmussen Rosing (d. 1644)\|Claus Rasmussen Rosing]] (d.1644), som var gift med [[Birgitte Schanche]],<ref>https://www.nb.no/items/11333156f63d6b0566faafb81eb70a0a?page=73 Biograpiske efteretninger om Geisteligheden i Tromsø Stift, s.67</ref> som var datter av Herr [[Christen Olsen til Brønnøy\|Christen Stensen til Brønnøy]].<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=277 Geistelighedens historie i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1636-1700, s.272 og 273.</ref><ref>https://www.nb.no/items/52094a79bbec6a18ed7479503ba37b54?page=401 Skanke ätten : till minne av Peder Fastesen (Skanke) (1661-1733) som för 304 år sedan sommaren 1691 uppdagade Christianus quintus gruva vid Røros kopparverk. s.398.</ref>

Kallrustad på 21. okt. 2024 kl. 06:57

2024-10-21T06:57:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 06:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Rasmus Claussen Rosing (d. 1626)\|Rasmus Claussen Rosing]]''' var pastor til [[Vefsn sokn]] i [[Alstahaug prestegjeld]], [[Helgeland prosti]].		'''[[Rasmus Claussen Rosing (d. 1626)\|Rasmus Claussen Rosing]]''' var pastor til [[Vefsn sokn]] i [[Alstahaug prestegjeld]], [[Helgeland prosti]].

	Rasmus Rosing<ref>Pedersen 1986:32.</ref> ~~Startet~~ sitt kall som residerende kapellan i Vefsn, Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld.<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=295 Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, s.291</ref> Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.		Rasmus Rosing<ref>Pedersen 1986:32.</ref> startet sitt kall som residerende kapellan i Vefsn, Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld.<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=295 Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, s.291</ref> Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.

	Rasmus Clausen Rosing var far til [[Claus Rasmussen Rosing (d. 1644)\|Claus Rasmussen Rosing]] (d.1644), som var gift med [[Birgitte Schanche]],<ref>https://www.nb.no/items/11333156f63d6b0566faafb81eb70a0a?page=73 Biograpiske efteretninger om Geisteligheden i Tromsø Stift, s.67</ref> som var datter av Herr [[Christen Olsen til Brønnøy\|Christen Stensen til Brønnøy]].<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=277 Geistelighedens historie i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1636-1700, s.272 og 273.</ref><ref>https://www.nb.no/items/52094a79bbec6a18ed7479503ba37b54?page=401 Skanke ätten : till minne av Peder Fastesen (Skanke) (1661-1733) som för 304 år sedan sommaren 1691 uppdagade Christianus quintus gruva vid Røros kopparverk. s.398.</ref>		Rasmus Clausen Rosing var far til [[Claus Rasmussen Rosing (d. 1644)\|Claus Rasmussen Rosing]] (d.1644), som var gift med [[Birgitte Schanche]],<ref>https://www.nb.no/items/11333156f63d6b0566faafb81eb70a0a?page=73 Biograpiske efteretninger om Geisteligheden i Tromsø Stift, s.67</ref> som var datter av Herr [[Christen Olsen til Brønnøy\|Christen Stensen til Brønnøy]].<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=277 Geistelighedens historie i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1636-1700, s.272 og 273.</ref><ref>https://www.nb.no/items/52094a79bbec6a18ed7479503ba37b54?page=401 Skanke ätten : till minne av Peder Fastesen (Skanke) (1661-1733) som för 304 år sedan sommaren 1691 uppdagade Christianus quintus gruva vid Røros kopparverk. s.398.</ref>

Anders Lindgaard Dahlberg på 19. okt. 2024 kl. 17:09

2024-10-19T17:09:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2024 kl. 17:09
Linje 3:		Linje 3:
	Rasmus Rosing<ref>Pedersen 1986:32.</ref> Startet sitt kall som residerende kapellan i Vefsn, Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld.<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=295 Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, s.291</ref> Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.		Rasmus Rosing<ref>Pedersen 1986:32.</ref> Startet sitt kall som residerende kapellan i Vefsn, Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld.<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=295 Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, s.291</ref> Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.

	Rasmus Clausen Rosing var far til [[Claus Rasmussen Rosing (d. 1644)\|Claus Rasmussen Rosing]] (d.1644), som var gift med [[Birgitte Schanche]],<ref>https://www.nb.no/items/11333156f63d6b0566faafb81eb70a0a?page=73 Biograpiske efteretninger om Geisteligheden i Tromsø Stift, s.67</ref> som var datter av Herr [[Christen Olsen til Brønnøy\|Christen Stensen til Brønnøy]].<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=277 Geistelighedens historie i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1636-1700, s.272 og 273.</ref>		Rasmus Clausen Rosing var far til [[Claus Rasmussen Rosing (d. 1644)\|Claus Rasmussen Rosing]] (d.1644), som var gift med [[Birgitte Schanche]],<ref>https://www.nb.no/items/11333156f63d6b0566faafb81eb70a0a?page=73 Biograpiske efteretninger om Geisteligheden i Tromsø Stift, s.67</ref> som var datter av Herr [[Christen Olsen til Brønnøy\|Christen Stensen til Brønnøy]].<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=277 Geistelighedens historie i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1636-1700, s.272 og 273.</ref><ref>https://www.nb.no/items/52094a79bbec6a18ed7479503ba37b54?page=401 Skanke ätten : till minne av Peder Fastesen (Skanke) (1661-1733) som för 304 år sedan sommaren 1691 uppdagade Christianus quintus gruva vid Røros kopparverk. s.398.</ref>

	Ifølge S.T. Dahl ([[2000]]) kom Rasmus Rosing frå Jylland, og var av [[adel]]ig opphav. Våpenet var eit mørkeblått felt der det var en mørkebrun krans med blad og torner og inni kransen ei hvit el. sølv rose. På hjelmen var det ei hand som held ei hvit el. sølv rose. Sønnen Hans Rosing gav sine barn følgende beretning om sine forfedre (her med fornyet skrivemåte):		Ifølge S.T. Dahl ([[2000]]) kom Rasmus Rosing frå Jylland, og var av [[adel]]ig opphav. Våpenet var eit mørkeblått felt der det var en mørkebrun krans med blad og torner og inni kransen ei hvit el. sølv rose. På hjelmen var det ei hand som held ei hvit el. sølv rose. Sønnen Hans Rosing gav sine barn følgende beretning om sine forfedre (her med fornyet skrivemåte):

Anders Lindgaard Dahlberg på 19. okt. 2024 kl. 07:01

2024-10-19T07:01:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2024 kl. 07:01
Linje 9:		Linje 9:
	: Min farfar var Rasmus Claussøn Rosing, pastor til Vefsn i Nordland, født i Jylland, Danmark, av en gammel ædel Extraction og herkomst, hvilken adelige familie av denne årsak som min salig fader mig berette, skal ha blitt forhadet og degradert, da den danske og jyske adel av 1523 avskrev kong Christian II huld og troskap, unslog bl. andre, en av de Rosinger's familie, som da skulle være den fornemste av slekten at underskrive oppsigelsesbrevet, hvorfor han og hans, ikke alene av Ridder og Adelskap, men endog av de straks etter succederende konger ble hadet og undertrykt hvilket ham hans dyd, samt pliktig troskap har hatt nogen urett eller ond sak, i hvorvel hans forhold og adfærd synes å ha utfaldet til nogen hårdhet, kan derfor dette, som ærlig og god sak ikke komme familien til Præjudce eller Nachdel i nogen måte.		: Min farfar var Rasmus Claussøn Rosing, pastor til Vefsn i Nordland, født i Jylland, Danmark, av en gammel ædel Extraction og herkomst, hvilken adelige familie av denne årsak som min salig fader mig berette, skal ha blitt forhadet og degradert, da den danske og jyske adel av 1523 avskrev kong Christian II huld og troskap, unslog bl. andre, en av de Rosinger's familie, som da skulle være den fornemste av slekten at underskrive oppsigelsesbrevet, hvorfor han og hans, ikke alene av Ridder og Adelskap, men endog av de straks etter succederende konger ble hadet og undertrykt hvilket ham hans dyd, samt pliktig troskap har hatt nogen urett eller ond sak, i hvorvel hans forhold og adfærd synes å ha utfaldet til nogen hårdhet, kan derfor dette, som ærlig og god sak ikke komme familien til Præjudce eller Nachdel i nogen måte.

	Denne historien handler om sammensvergelsesbrevet som var et dokument fra 21. desember 1522 hvor ni jyske riksråder, både geistlige og adelige, gjorde opprør mot Christian II. Det var både i protest mot de store skatteutskrivningene i forbindelse med hans kriger og hans politikk i alminnelighet. En av Rosing slekta som ikke støttet dette ble senere lagt for hat og tapte sikkert sin adel. Det kan være grunnen til at familien tok seg til Norge~~. (Denne siden har ett stort konsistenspromlem, angående hans kone, se samtale)~~.		Denne historien handler om sammensvergelsesbrevet som var et dokument fra 21. desember 1522 hvor ni jyske riksråder, både geistlige og adelige, gjorde opprør mot Christian II. Det var både i protest mot de store skatteutskrivningene i forbindelse med hans kriger og hans politikk i alminnelighet. En av Rosing slekta som ikke støttet dette ble senere lagt for hat og tapte sikkert sin adel. Det kan være grunnen til at familien tok seg til Norge.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Anders Lindgaard Dahlberg på 19. okt. 2024 kl. 06:57

2024-10-19T06:57:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2024 kl. 06:57
Linje 3:		Linje 3:
	Rasmus Rosing<ref>Pedersen 1986:32.</ref> Startet sitt kall som residerende kapellan i Vefsn, Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld.<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=295 Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, s.291</ref> Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.		Rasmus Rosing<ref>Pedersen 1986:32.</ref> Startet sitt kall som residerende kapellan i Vefsn, Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld.<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=295 Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, s.291</ref> Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.

	Rasmus Clausen Rosing var far til Claus ~~Rasmusen~~ Rosing, (d.1644) som var gift med [[Birgitte Schanche]],<ref>https://www.nb.no/items/11333156f63d6b0566faafb81eb70a0a?page=73 Biograpiske efteretninger om Geisteligheden i Tromsø Stift, s.67</ref> som var datter av Herr [[Christen Olsen til Brønnøy\|Christen Stensen til Brønnøy]].<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=277 Geistelighedens historie i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1636-1700, s.272 og 273.</ref>		Rasmus Clausen Rosing var far til [[Claus Rasmussen Rosing (d. 1644)\|Claus Rasmussen Rosing]] (d.1644), som var gift med [[Birgitte Schanche]],<ref>https://www.nb.no/items/11333156f63d6b0566faafb81eb70a0a?page=73 Biograpiske efteretninger om Geisteligheden i Tromsø Stift, s.67</ref> som var datter av Herr [[Christen Olsen til Brønnøy\|Christen Stensen til Brønnøy]].<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=277 Geistelighedens historie i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1636-1700, s.272 og 273.</ref>

	Ifølge S.T. Dahl ([[2000]]) kom Rasmus Rosing frå Jylland, og var av [[adel]]ig opphav. Våpenet var eit mørkeblått felt der det var en mørkebrun krans med blad og torner og inni kransen ei hvit el. sølv rose. På hjelmen var det ei hand som held ei hvit el. sølv rose. Sønnen Hans Rosing gav sine barn følgende beretning om sine forfedre (her med fornyet skrivemåte):		Ifølge S.T. Dahl ([[2000]]) kom Rasmus Rosing frå Jylland, og var av [[adel]]ig opphav. Våpenet var eit mørkeblått felt der det var en mørkebrun krans med blad og torner og inni kransen ei hvit el. sølv rose. På hjelmen var det ei hand som held ei hvit el. sølv rose. Sønnen Hans Rosing gav sine barn følgende beretning om sine forfedre (her med fornyet skrivemåte):

Anders Lindgaard Dahlberg: Endret denne siden slik at den ikke har motstridene opplysninger i forhold til sønnen Claus Rasmusen Rosing, Samtale og endring av artikkelen om Claus Rasmusen Rosing. skal legge til flere linker etter vært. (Som Store norske leksikon (2005-2007): Hans Rosing i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. oktober 2024 fra https://snl.no/Hans_Rosing. Så er Hans Rosing sønn av Sogneprest Claus Rasmussen Rosing (død 1644) og Birgitte Christensdatter Schanche (1603–81). https://snl.no/Hans_Rosing

2024-10-19T06:56:22Z

Endret denne siden slik at den ikke har motstridene opplysninger i forhold til sønnen Claus Rasmusen Rosing, Samtale og endring av artikkelen om Claus Rasmusen Rosing. skal legge til flere linker etter vært. (Som Store norske leksikon (2005-2007): Hans Rosing i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. oktober 2024 fra https://snl.no/Hans_Rosing. Så er Hans Rosing sønn av Sogneprest Claus Rasmussen Rosing (død 1644) og Birgitte Christensdatter Schanche (1603–81). https://snl.no/Hans_Rosing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2024 kl. 06:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Rasmus Claussen Rosing (d. 1626)\|Rasmus Claussen Rosing]]''' var pastor til [[Vefsn sokn]] i [[Alstahaug prestegjeld]], [[Helgeland prosti]].		'''[[Rasmus Claussen Rosing (d. 1626)\|Rasmus Claussen Rosing]]''' var pastor til [[Vefsn sokn]] i [[Alstahaug prestegjeld]], [[Helgeland prosti]].

	Rasmus Rosing ~~ble i [[1611]] immatrikulert ved universitetet i [[Rostock]].~~<ref>Pedersen 1986:32.</ref> Startet sitt kall som residerende kapellan i Vefsn, Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld. Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.		Rasmus Rosing<ref>Pedersen 1986:32.</ref> Startet sitt kall som residerende kapellan i Vefsn, Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld.<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=295 Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, s.291</ref> Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.

	~~Han giftet seg~~ med [[Birgitte Schanche]], som var datter av Herr [[Christen Olsen til Brønnøy~~]], og ble dermed besvogret med [[Adelus Schanche]], g.m. fogd [[Oluf Mechlenborg (d. etter 1665)~~\|~~Oluf Mechlenborg]], og [[Anne Schanche~~]]~~, gift med Christen Pedersen på Torget~~.<ref>~~Pedersen 1986~~:31-32.</ref> Konen skal ha vært av 'de Kowser ætt' [Kusse]. Rasmus og Birgitte fikk flere barn sammen, herunder [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], [[Oslo bispedømme\|biskop av Christiania]]. Etter Rosings død giftet Schanche seg opp med [[Hans Mackeson]], som blant annet undertegnet kongehyllingen i [[1648]].		Rasmus Clausen Rosing var far til Claus Rasmusen Rosing, (d.1644) som var gift med [[Birgitte Schanche]],<ref>https://www.nb.no/items/11333156f63d6b0566faafb81eb70a0a?page=73 Biograpiske efteretninger om Geisteligheden i Tromsø Stift, s.67</ref> som var datter av Herr [[Christen Olsen til Brønnøy\|Christen Stensen til Brønnøy]].<ref>https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=277 Geistelighedens historie i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1636-1700, s.272 og 273.</ref>

	Ifølge S.T. Dahl ([[2000]]) kom Rasmus Rosing frå Jylland, og var av [[adel]]ig opphav. Våpenet var eit mørkeblått felt der det var en mørkebrun krans med blad og torner og inni kransen ei hvit el. sølv rose. På hjelmen var det ei hand som held ei hvit el. sølv rose. Sønnen Hans Rosing gav sine barn følgende beretning om sine forfedre (her med fornyet skrivemåte):		Ifølge S.T. Dahl ([[2000]]) kom Rasmus Rosing frå Jylland, og var av [[adel]]ig opphav. Våpenet var eit mørkeblått felt der det var en mørkebrun krans med blad og torner og inni kransen ei hvit el. sølv rose. På hjelmen var det ei hand som held ei hvit el. sølv rose. Sønnen Hans Rosing gav sine barn følgende beretning om sine forfedre (her med fornyet skrivemåte):