Rasmus Olsen Skistad (1711–1794) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Sem (Øvre Eiker)|» til «[[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)|»

2026-07-09T09:10:16Z

Teksterstatting – «[[Sem (Øvre Eiker)|» til «[[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711–1794)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' (født [[1711]], død [[1794]]) var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711–1794)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' (født [[1711]], død [[1794]]) var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>

	Rasmus var født på [[Eiker]] i 1711.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670632 SAKO Eiker Mini I-2 1705-1724 folio 62 nr.85 18.10.1711 - Domin: 20 a trinit: Ole Schistads barn Christnet nomen Raßmus test: bapt: Jøran Loe, Jngebore Busland, Tron volstad, Peder schistad og Syver horne</ref> Foreldrene var Ole Tronsen og Eli Hansdatter Skistad, som giftet seg i 1708.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670392 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5 /1, 1705-1759, 1708 nr.33 - 16.12.1708 viet Ole Tronsøn og Elj Hanßdaatter schistad]</ref> De overtok gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]] etter Eli Hansdatters første ektemann, Rasmus Clausen Skistad, og Rasmus Olsen vokste trolig opp der. Mye tyder imidlertid på at han var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 årslønner for en vanlig arbeider.		Rasmus var født på [[Eiker]] i 1711.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670632 SAKO Eiker Mini I-2 1705-1724 folio 62 nr.85 18.10.1711 - Domin: 20 a trinit: Ole Schistads barn Christnet nomen Raßmus test: bapt: Jøran Loe, Jngebore Busland, Tron volstad, Peder schistad og Syver horne</ref> Foreldrene var Ole Tronsen og Eli Hansdatter Skistad, som giftet seg i 1708.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670392 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5 /1, 1705-1759, 1708 nr.33 - 16.12.1708 viet Ole Tronsøn og Elj Hanßdaatter schistad]</ref> De overtok gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]] etter Eli Hansdatters første ektemann, Rasmus Clausen Skistad, og Rasmus Olsen vokste trolig opp der. Mye tyder imidlertid på at han var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 årslønner for en vanlig arbeider.

	I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[prokurator\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.		I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[prokurator\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T14:34:01Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 14:34
Linje 16:		Linje 16:
	* Ek, Bent: Da vestfossingene ble kalt ''«gemeene bønder paa Landet»'' - om Rasmus Skistad og hans tid. I Eikerminne 2004, s.32-39.		* Ek, Bent: Da vestfossingene ble kalt ''«gemeene bønder paa Landet»'' - om Rasmus Skistad og hans tid. I Eikerminne 2004, s.32-39.
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	{{DEFAULTSORT:Skistad; Rasmus Olsen}}		{{DEFAULTSORT:Skistad, Rasmus Olsen}}
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Bent på 8. mai 2025 kl. 10:55

2025-05-08T10:55:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711–1794)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' (født [[1711]], død [[1794]]) var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711–1794)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' (født [[1711]], død [[1794]]) var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>

	Rasmus var født på [[Eiker]] i 1711.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670632 SAKO Eiker Mini I-2 1705-1724 folio 62 nr.85 18.10.1711 - Domin: 20 a trinit: Ole Schistads barn Christnet nomen Raßmus test: bapt: Jøran Loe, Jngebore Busland, Tron volstad, Peder schistad og Syver horne</ref> Foreldrene var Ole Tronsen og Eli Hansdatter Skistad, som giftet seg i 1708.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670392 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5 /1, 1705-1759, 1708 nr.33 - 16.12.1708 viet Ole Tronsøn og Elj Hanßdaatter schistad]</ref> De overtok gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]] etter Eli Hansdatters første ektemann, Rasmus Clausen Skistad, og Rasmus Olsen vokste trolig opp der. Mye tyder imidlertid på at han var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 ~~riksdaler~~ for en vanlig arbeider.		Rasmus var født på [[Eiker]] i 1711.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670632 SAKO Eiker Mini I-2 1705-1724 folio 62 nr.85 18.10.1711 - Domin: 20 a trinit: Ole Schistads barn Christnet nomen Raßmus test: bapt: Jøran Loe, Jngebore Busland, Tron volstad, Peder schistad og Syver horne</ref> Foreldrene var Ole Tronsen og Eli Hansdatter Skistad, som giftet seg i 1708.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670392 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5 /1, 1705-1759, 1708 nr.33 - 16.12.1708 viet Ole Tronsøn og Elj Hanßdaatter schistad]</ref> De overtok gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]] etter Eli Hansdatters første ektemann, Rasmus Clausen Skistad, og Rasmus Olsen vokste trolig opp der. Mye tyder imidlertid på at han var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 årslønner for en vanlig arbeider.

	I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[prokurator\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.		I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[prokurator\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.

Cnyborg: Teksterstatting – «
↵
» til «»

2025-04-28T07:55:00Z

Teksterstatting – «<br>↵<br>» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 07:55
Linje 8:		Linje 8:

	I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså en stor del av [[strandsitter\|strandsitterne]] i Vestfossen selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler i penger som tilfalt ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061220620230 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1789-1806, s.114: 1794 5te Søndag eftter H: 3. Kong gravlagt Rasmus Skistad, 82 aar gl. døde den 13de Febru. NB. Med mindre Rasmus ble begravd levende, må en av datoene er feil - femte søndag etter Hellige tre kongers dag var 9 februar, mens dødsdato er 4 dager senere.</ref>		I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså en stor del av [[strandsitter\|strandsitterne]] i Vestfossen selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler i penger som tilfalt ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061220620230 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1789-1806, s.114: 1794 5te Søndag eftter H: 3. Kong gravlagt Rasmus Skistad, 82 aar gl. døde den 13de Febru. NB. Med mindre Rasmus ble begravd levende, må en av datoene er feil - femte søndag etter Hellige tre kongers dag var 9 februar, mens dødsdato er 4 dager senere.</ref>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Prokurator|» til «[[prokurator|»

2024-09-18T09:24:02Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Prokurator|» til «[[prokurator|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 09:24
Linje 3:		Linje 3:
	Rasmus var født på [[Eiker]] i 1711.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670632 SAKO Eiker Mini I-2 1705-1724 folio 62 nr.85 18.10.1711 - Domin: 20 a trinit: Ole Schistads barn Christnet nomen Raßmus test: bapt: Jøran Loe, Jngebore Busland, Tron volstad, Peder schistad og Syver horne</ref> Foreldrene var Ole Tronsen og Eli Hansdatter Skistad, som giftet seg i 1708.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670392 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5 /1, 1705-1759, 1708 nr.33 - 16.12.1708 viet Ole Tronsøn og Elj Hanßdaatter schistad]</ref> De overtok gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]] etter Eli Hansdatters første ektemann, Rasmus Clausen Skistad, og Rasmus Olsen vokste trolig opp der. Mye tyder imidlertid på at han var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 riksdaler for en vanlig arbeider.		Rasmus var født på [[Eiker]] i 1711.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670632 SAKO Eiker Mini I-2 1705-1724 folio 62 nr.85 18.10.1711 - Domin: 20 a trinit: Ole Schistads barn Christnet nomen Raßmus test: bapt: Jøran Loe, Jngebore Busland, Tron volstad, Peder schistad og Syver horne</ref> Foreldrene var Ole Tronsen og Eli Hansdatter Skistad, som giftet seg i 1708.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670392 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5 /1, 1705-1759, 1708 nr.33 - 16.12.1708 viet Ole Tronsøn og Elj Hanßdaatter schistad]</ref> De overtok gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]] etter Eli Hansdatters første ektemann, Rasmus Clausen Skistad, og Rasmus Olsen vokste trolig opp der. Mye tyder imidlertid på at han var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 riksdaler for en vanlig arbeider.

	I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[~~Leksikon:Prokurator~~\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.		I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[prokurator\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.

	Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen ble anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.		Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen ble anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T11:03:43Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 11:03
Linje 10:		Linje 10:
	<br>		<br>
	<br>		<br>

			== Referanser ==
			<references />

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:38:30Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:38
Linje 15:		Linje 15:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	{{DEFAULTSORT:Skistad; Rasmus Olsen}}		{{DEFAULTSORT:Skistad; Rasmus Olsen}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

2023-11-22T13:52:30Z

Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 13:52
Linje 14:		Linje 14:
	* Ek, Bent: Da vestfossingene ble kalt ''«gemeene bønder paa Landet»'' - om Rasmus Skistad og hans tid. I Eikerminne 2004, s.32-39.		* Ek, Bent: Da vestfossingene ble kalt ''«gemeene bønder paa Landet»'' - om Rasmus Skistad og hans tid. I Eikerminne 2004, s.32-39.
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	{{DEFAULTSORT: Skistad; Rasmus Olsen}}		{{DEFAULTSORT:Skistad; Rasmus Olsen}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T23:02:59Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 23:02
Linje 16:		Linje 16:
	{{DEFAULTSORT: Skistad; Rasmus Olsen}}		{{DEFAULTSORT: Skistad; Rasmus Olsen}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Vestfossen]]		[[Kategori:Vestfossen]]
	[[Kategori:Fødsler i 1711]]		[[Kategori:Fødsler i 1711]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1794]]		[[Kategori:Dødsfall i 1794]]

Bent på 13. mai 2023 kl. 08:07

2023-05-13T08:07:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2023 kl. 08:07
Linje 7:		Linje 7:
	Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen ble anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.		Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen ble anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.

	I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså en stor del av [[strandsitter\|strandsitterne]] i Vestfossen selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler i penger som tilfalt ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061220620230 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1789-1806, s.114: 1794 5te Søndag eftter H: 3. Kong gravlagt Rasmus Skistad, 82 aar gl. døde den 13de Febru</ref>		I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså en stor del av [[strandsitter\|strandsitterne]] i Vestfossen selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler i penger som tilfalt ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061220620230 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1789-1806, s.114: 1794 5te Søndag eftter H: 3. Kong gravlagt Rasmus Skistad, 82 aar gl. døde den 13de Febru. NB. Med mindre Rasmus ble begravd levende, må en av datoene er feil - femte søndag etter Hellige tre kongers dag var 9 februar, mens dødsdato er 4 dager senere.</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711–1794)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' (født [[1711]], død [[1794]]) var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711–1794)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' (født [[1711]], død [[1794]]) var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>

	Rasmus var født på [[Eiker]] i 1711.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670632 SAKO Eiker Mini I-2 1705-1724 folio 62 nr.85 18.10.1711 - Domin: 20 a trinit: Ole Schistads barn Christnet nomen Raßmus test: bapt: Jøran Loe, Jngebore Busland, Tron volstad, Peder schistad og Syver horne</ref> Foreldrene var Ole Tronsen og Eli Hansdatter Skistad, som giftet seg i 1708.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670392 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5 /1, 1705-1759, 1708 nr.33 - 16.12.1708 viet Ole Tronsøn og Elj Hanßdaatter schistad]</ref> De overtok gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]] etter Eli Hansdatters første ektemann, Rasmus Clausen Skistad, og Rasmus Olsen vokste trolig opp der. Mye tyder imidlertid på at han var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 årslønner for en vanlig arbeider.		Rasmus var født på [[Eiker]] i 1711.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670632 SAKO Eiker Mini I-2 1705-1724 folio 62 nr.85 18.10.1711 - Domin: 20 a trinit: Ole Schistads barn Christnet nomen Raßmus test: bapt: Jøran Loe, Jngebore Busland, Tron volstad, Peder schistad og Syver horne</ref> Foreldrene var Ole Tronsen og Eli Hansdatter Skistad, som giftet seg i 1708.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670392 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5 /1, 1705-1759, 1708 nr.33 - 16.12.1708 viet Ole Tronsøn og Elj Hanßdaatter schistad]</ref> De overtok gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]] etter Eli Hansdatters første ektemann, Rasmus Clausen Skistad, og Rasmus Olsen vokste trolig opp der. Mye tyder imidlertid på at han var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 årslønner for en vanlig arbeider.

	I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[prokurator\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.		I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[prokurator\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711–1794)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' (født [[1711]], død [[1794]]) var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711–1794)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' (født [[1711]], død [[1794]]) var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>

	Rasmus var født på [[Eiker]] i 1711.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670632 SAKO Eiker Mini I-2 1705-1724 folio 62 nr.85 18.10.1711 - Domin: 20 a trinit: Ole Schistads barn Christnet nomen Raßmus test: bapt: Jøran Loe, Jngebore Busland, Tron volstad, Peder schistad og Syver horne</ref> Foreldrene var Ole Tronsen og Eli Hansdatter Skistad, som giftet seg i 1708.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670392 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5 /1, 1705-1759, 1708 nr.33 - 16.12.1708 viet Ole Tronsøn og Elj Hanßdaatter schistad]</ref> De overtok gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]] etter Eli Hansdatters første ektemann, Rasmus Clausen Skistad, og Rasmus Olsen vokste trolig opp der. Mye tyder imidlertid på at han var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 ~~riksdaler~~ for en vanlig arbeider.		Rasmus var født på [[Eiker]] i 1711.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670632 SAKO Eiker Mini I-2 1705-1724 folio 62 nr.85 18.10.1711 - Domin: 20 a trinit: Ole Schistads barn Christnet nomen Raßmus test: bapt: Jøran Loe, Jngebore Busland, Tron volstad, Peder schistad og Syver horne</ref> Foreldrene var Ole Tronsen og Eli Hansdatter Skistad, som giftet seg i 1708.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670392 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5 /1, 1705-1759, 1708 nr.33 - 16.12.1708 viet Ole Tronsøn og Elj Hanßdaatter schistad]</ref> De overtok gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]] etter Eli Hansdatters første ektemann, Rasmus Clausen Skistad, og Rasmus Olsen vokste trolig opp der. Mye tyder imidlertid på at han var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 årslønner for en vanlig arbeider.

	I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[prokurator\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.		I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[prokurator\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 09:24
Linje 3:		Linje 3:
	Rasmus var født på [[Eiker]] i 1711.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670632 SAKO Eiker Mini I-2 1705-1724 folio 62 nr.85 18.10.1711 - Domin: 20 a trinit: Ole Schistads barn Christnet nomen Raßmus test: bapt: Jøran Loe, Jngebore Busland, Tron volstad, Peder schistad og Syver horne</ref> Foreldrene var Ole Tronsen og Eli Hansdatter Skistad, som giftet seg i 1708.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670392 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5 /1, 1705-1759, 1708 nr.33 - 16.12.1708 viet Ole Tronsøn og Elj Hanßdaatter schistad]</ref> De overtok gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]] etter Eli Hansdatters første ektemann, Rasmus Clausen Skistad, og Rasmus Olsen vokste trolig opp der. Mye tyder imidlertid på at han var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 riksdaler for en vanlig arbeider.		Rasmus var født på [[Eiker]] i 1711.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670632 SAKO Eiker Mini I-2 1705-1724 folio 62 nr.85 18.10.1711 - Domin: 20 a trinit: Ole Schistads barn Christnet nomen Raßmus test: bapt: Jøran Loe, Jngebore Busland, Tron volstad, Peder schistad og Syver horne</ref> Foreldrene var Ole Tronsen og Eli Hansdatter Skistad, som giftet seg i 1708.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670392 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5 /1, 1705-1759, 1708 nr.33 - 16.12.1708 viet Ole Tronsøn og Elj Hanßdaatter schistad]</ref> De overtok gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]] etter Eli Hansdatters første ektemann, Rasmus Clausen Skistad, og Rasmus Olsen vokste trolig opp der. Mye tyder imidlertid på at han var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 riksdaler for en vanlig arbeider.

	I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[~~Leksikon:Prokurator~~\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.		I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[prokurator\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.

	Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen ble anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.		Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen ble anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.