Rattkjelke - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:30:31Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:30
Linje 3:		Linje 3:

	==Historie==		==Historie==
	I 1929 ble det introdusert en rattkjelke fra [[Underhaug Fabrikk]], regnet som den første serieproduserte fra norsk industri, og oppfinneren [[Fredrik A. Underhaug]] hadde fått patent på rattkjelken.<ref>"[https://fagpressenytt.no/artikkel/trolske-og-fabelaktige-underhaug Trolske og fabelaktige Underhaug]" - https://fagpressenytt.no/</ref><ref>''Agder tidend 1929.11.11''~~. 19291111~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19291111_11_261_1}}.</ref><ref>''Folketanken (Risør) 1929.02.11''~~. 19290211~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_folketankenrisor_null_null_19290211_42_18_1}}.</ref> I 1946 ble en rattkjelke fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i [[Hammerfest]], dette etter hjemkomst etter tvangsevakuering under [[andre verdenskrig]].<ref>Rattkjelke - DigitaltMuseum - https://digitaltmuseum.no/0210213988957/kjelke</ref>		I 1929 ble det introdusert en rattkjelke fra [[Underhaug Fabrikk]], regnet som den første serieproduserte fra norsk industri, og oppfinneren [[Fredrik A. Underhaug]] hadde fått patent på rattkjelken.<ref>"[https://fagpressenytt.no/artikkel/trolske-og-fabelaktige-underhaug Trolske og fabelaktige Underhaug]" - https://fagpressenytt.no/</ref><ref>''Agder tidend 1929.11.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19291111_11_261_1}}.</ref><ref>''Folketanken (Risør) 1929.02.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_folketankenrisor_null_null_19290211_42_18_1}}.</ref> I 1946 ble en rattkjelke fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i [[Hammerfest]], dette etter hjemkomst etter tvangsevakuering under [[andre verdenskrig]].<ref>Rattkjelke - DigitaltMuseum - https://digitaltmuseum.no/0210213988957/kjelke</ref>

	Konkuranser med rattkjelker går tilbake til midten på 30-tallet.<ref>''Tromsø 1937.12.04''~~. 19371204~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19371204_40_282_1}}.</ref> Bruken av rattkjelker har ikke vært uten risiko og allerede i 1937 nevnes det en dødelig kollisjon mellom en bil og en rattkjelke.<ref>''Nordlys 1937.11.23''~~. 19371123~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19371123_36_272_1}}.</ref>		Konkuranser med rattkjelker går tilbake til midten på 30-tallet.<ref>''Tromsø 1937.12.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19371204_40_282_1}}.</ref> Bruken av rattkjelker har ikke vært uten risiko og allerede i 1937 nevnes det en dødelig kollisjon mellom en bil og en rattkjelke.<ref>''Nordlys 1937.11.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19371123_36_272_1}}.</ref>

	== Funksjon ==		== Funksjon ==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2794848 av PaulVIF 2. februar 2026 17:42:26

2026-02-25T08:59:01Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2794848 av PaulVIF 2. februar 2026 17:42:26

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:59
Linje 3:		Linje 3:

	==Historie==		==Historie==
	I 1929 ble det introdusert en rattkjelke fra [[Underhaug Fabrikk]], regnet som den første serieproduserte fra norsk industri, og oppfinneren [[Fredrik A. Underhaug]] hadde fått patent på rattkjelken.<ref>"[https://fagpressenytt.no/artikkel/trolske-og-fabelaktige-underhaug Trolske og fabelaktige Underhaug]" - https://fagpressenytt.no/</ref><ref>''Agder tidend 1929., 11.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19291111_11_261_1}}.</ref><ref>''Folketanken (Risør) 1929., 02.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_folketankenrisor_null_null_19290211_42_18_1}}.</ref> I 1946 ble en rattkjelke fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i [[Hammerfest]], dette etter hjemkomst etter tvangsevakuering under [[andre verdenskrig]].<ref>Rattkjelke - DigitaltMuseum - https://digitaltmuseum.no/0210213988957/kjelke</ref>		I 1929 ble det introdusert en rattkjelke fra [[Underhaug Fabrikk]], regnet som den første serieproduserte fra norsk industri, og oppfinneren [[Fredrik A. Underhaug]] hadde fått patent på rattkjelken.<ref>"[https://fagpressenytt.no/artikkel/trolske-og-fabelaktige-underhaug Trolske og fabelaktige Underhaug]" - https://fagpressenytt.no/</ref><ref>''Agder tidend 1929.11.11''. 19291111. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19291111_11_261_1}}.</ref><ref>''Folketanken (Risør) 1929.02.11''. 19290211. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_folketankenrisor_null_null_19290211_42_18_1}}.</ref> I 1946 ble en rattkjelke fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i [[Hammerfest]], dette etter hjemkomst etter tvangsevakuering under [[andre verdenskrig]].<ref>Rattkjelke - DigitaltMuseum - https://digitaltmuseum.no/0210213988957/kjelke</ref>

	Konkuranser med rattkjelker går tilbake til midten på 30-tallet.<ref>''Tromsø 1937., 12.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19371204_40_282_1}}.</ref> Bruken av rattkjelker har ikke vært uten risiko og allerede i 1937 nevnes det en dødelig kollisjon mellom en bil og en rattkjelke.<ref>''Nordlys 1937., 11.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19371123_36_272_1}}.</ref>		Konkuranser med rattkjelker går tilbake til midten på 30-tallet.<ref>''Tromsø 1937.12.04''. 19371204. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19371204_40_282_1}}.</ref> Bruken av rattkjelker har ikke vært uten risiko og allerede i 1937 nevnes det en dødelig kollisjon mellom en bil og en rattkjelke.<ref>''Nordlys 1937.11.23''. 19371123. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19371123_36_272_1}}.</ref>

	== Funksjon ==		== Funksjon ==

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:44:47Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:44
Linje 3:		Linje 3:

	==Historie==		==Historie==
	I 1929 ble det introdusert en rattkjelke fra [[Underhaug Fabrikk]], regnet som den første serieproduserte fra norsk industri, og oppfinneren [[Fredrik A. Underhaug]] hadde fått patent på rattkjelken.<ref>"[https://fagpressenytt.no/artikkel/trolske-og-fabelaktige-underhaug Trolske og fabelaktige Underhaug]" - https://fagpressenytt.no/</ref><ref>''Agder tidend 1929.11.~~11''. 19291111.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19291111_11_261_1}}.</ref><ref>''Folketanken (Risør) 1929.02.~~11''. 19290211.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_folketankenrisor_null_null_19290211_42_18_1}}.</ref> I 1946 ble en rattkjelke fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i [[Hammerfest]], dette etter hjemkomst etter tvangsevakuering under [[andre verdenskrig]].<ref>Rattkjelke - DigitaltMuseum - https://digitaltmuseum.no/0210213988957/kjelke</ref>		I 1929 ble det introdusert en rattkjelke fra [[Underhaug Fabrikk]], regnet som den første serieproduserte fra norsk industri, og oppfinneren [[Fredrik A. Underhaug]] hadde fått patent på rattkjelken.<ref>"[https://fagpressenytt.no/artikkel/trolske-og-fabelaktige-underhaug Trolske og fabelaktige Underhaug]" - https://fagpressenytt.no/</ref><ref>''Agder tidend 1929., 11.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19291111_11_261_1}}.</ref><ref>''Folketanken (Risør) 1929., 02.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_folketankenrisor_null_null_19290211_42_18_1}}.</ref> I 1946 ble en rattkjelke fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i [[Hammerfest]], dette etter hjemkomst etter tvangsevakuering under [[andre verdenskrig]].<ref>Rattkjelke - DigitaltMuseum - https://digitaltmuseum.no/0210213988957/kjelke</ref>

	Konkuranser med rattkjelker går tilbake til midten på 30-tallet.<ref>''Tromsø 1937.12.~~04''. 19371204.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19371204_40_282_1}}.</ref> Bruken av rattkjelker har ikke vært uten risiko og allerede i 1937 nevnes det en dødelig kollisjon mellom en bil og en rattkjelke.<ref>''Nordlys 1937.11.~~23''. 19371123.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19371123_36_272_1}}.</ref>		Konkuranser med rattkjelker går tilbake til midten på 30-tallet.<ref>''Tromsø 1937., 12.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19371204_40_282_1}}.</ref> Bruken av rattkjelker har ikke vært uten risiko og allerede i 1937 nevnes det en dødelig kollisjon mellom en bil og en rattkjelke.<ref>''Nordlys 1937., 11.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19371123_36_272_1}}.</ref>

	== Funksjon ==		== Funksjon ==

PaulVIF på 2. feb. 2026 kl. 17:42

2026-02-02T17:42:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2026 kl. 17:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|GMH.000190.jpg\|Denne ~~Rattkjelken~~ ble i 1946 fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i Hammerfest.}}		{{thumb\|GMH.000190.jpg\|Denne rattkjelken ble i 1946 fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i Hammerfest.}}
	En '''rattkjelke''' er et vinterleke som tradisjonelt har blitt brukt til [[aking]]. Den er vanligvis laget av stålramme med et tresete, som navnet antyder har den også ratt. Rattet gjør den lettere å styre enn andre kjelker og noen rattkjelker har også brems.		En '''rattkjelke''' er et vinterleke som tradisjonelt har blitt brukt til [[aking]]. Den er vanligvis laget av stålramme med et tresete, som navnet antyder har den også ratt. Rattet gjør den lettere å styre enn andre kjelker og noen rattkjelker har også brems.

Stigrp: /* Historie */ typo

2026-01-23T19:32:16Z

Historie: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2026 kl. 19:32
Linje 3:		Linje 3:

	==Historie==		==Historie==
	I 1929 ble det introdusert en rattkjelke fra [[Underhaug Fabrikk]], regnet som den første serieproduserte fra norsk industri, og ~~oppfineren~~ [[Fredrik A. Underhaug]] hadde fått patent på rattkjelken.<ref>"[https://fagpressenytt.no/artikkel/trolske-og-fabelaktige-underhaug Trolske og fabelaktige Underhaug]" - https://fagpressenytt.no/</ref><ref>''Agder tidend 1929.11.11''. 19291111. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19291111_11_261_1}}.</ref><ref>''Folketanken (Risør) 1929.02.11''. 19290211. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_folketankenrisor_null_null_19290211_42_18_1}}.</ref> I 1946 ble en rattkjelke fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i [[Hammerfest]], dette etter hjemkomst etter tvangsevakuering under [[andre verdenskrig]].<ref>Rattkjelke - DigitaltMuseum - https://digitaltmuseum.no/0210213988957/kjelke</ref>		I 1929 ble det introdusert en rattkjelke fra [[Underhaug Fabrikk]], regnet som den første serieproduserte fra norsk industri, og oppfinneren [[Fredrik A. Underhaug]] hadde fått patent på rattkjelken.<ref>"[https://fagpressenytt.no/artikkel/trolske-og-fabelaktige-underhaug Trolske og fabelaktige Underhaug]" - https://fagpressenytt.no/</ref><ref>''Agder tidend 1929.11.11''. 19291111. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19291111_11_261_1}}.</ref><ref>''Folketanken (Risør) 1929.02.11''. 19290211. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_folketankenrisor_null_null_19290211_42_18_1}}.</ref> I 1946 ble en rattkjelke fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i [[Hammerfest]], dette etter hjemkomst etter tvangsevakuering under [[andre verdenskrig]].<ref>Rattkjelke - DigitaltMuseum - https://digitaltmuseum.no/0210213988957/kjelke</ref>

	Konkuranser med rattkjelker går tilbake til midten på 30-tallet.<ref>''Tromsø 1937.12.04''. 19371204. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19371204_40_282_1}}.</ref> Bruken av rattkjelker har ikke vært uten risiko og allerede i 1937 nevnes det en dødelig kollisjon mellom en bil og en rattkjelke.<ref>''Nordlys 1937.11.23''. 19371123. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19371123_36_272_1}}.</ref>		Konkuranser med rattkjelker går tilbake til midten på 30-tallet.<ref>''Tromsø 1937.12.04''. 19371204. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19371204_40_282_1}}.</ref> Bruken av rattkjelker har ikke vært uten risiko og allerede i 1937 nevnes det en dødelig kollisjon mellom en bil og en rattkjelke.<ref>''Nordlys 1937.11.23''. 19371123. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19371123_36_272_1}}.</ref>

Simen1995 på 23. jan. 2026 kl. 19:27

2026-01-23T19:27:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2026 kl. 19:27
Linje 11:		Linje 11:

	== Referanser ==		== Referanser ==
			<references />

	[[Kategori:Aking]]		[[Kategori:Aking]]
	[[Kategori:Vinteridrett]]		[[Kategori:Vinteridrett]]
	[[Kategori:Leker og spill]]		[[Kategori:Leker og spill]]
	~~<references />~~		{{bm}}

Simen1995 på 23. jan. 2026 kl. 19:19

2026-01-23T19:19:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2026 kl. 19:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|GMH.000190.jpg\|Denne Rattkjelken ble i 1946 fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i Hammerfest.}}		{{thumb\|GMH.000190.jpg\|Denne Rattkjelken ble i 1946 fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i Hammerfest.}}
	En '''rattkjelke''' er en vinterleke som tradisjonelt har blitt brukt til [[aking]]. Den er vanligvis laget av stålramme med et tresete, som navnet antyder har den også ratt. Rattet gjør den lettere å styre enn andre kjelker og noen rattkjelker har også brems.		En '''rattkjelke''' er et vinterleke som tradisjonelt har blitt brukt til [[aking]]. Den er vanligvis laget av stålramme med et tresete, som navnet antyder har den også ratt. Rattet gjør den lettere å styre enn andre kjelker og noen rattkjelker har også brems.

	==Historie==		==Historie==

Simen1995: /* Referanser */

2026-01-23T19:19:10Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2026 kl. 19:19
Linje 3:		Linje 3:

	==Historie==		==Historie==
	I 1929 ble det introdusert en rattkjelke fra [[Underhaug Fabrikk]], regnet som den første serieproduserte fra norsk industri, og oppfineren [[Fredrik A. Underhaug]] hadde fått patent på rattkjelken.<ref>"[https://fagpressenytt.no/artikkel/trolske-og-fabelaktige-underhaug Trolske og fabelaktige ~~Underhau~~]g" - https://fagpressenytt.no/</ref><ref>''Agder tidend 1929.11.11''. 19291111. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19291111_11_261_1}}.</ref><ref>''Folketanken (Risør) 1929.02.11''. 19290211. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_folketankenrisor_null_null_19290211_42_18_1}}.</ref> I 1946 ble en rattkjelke fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i [[Hammerfest]], dette etter hjemkomst etter tvangsevakuering under [[andre verdenskrig]].<ref>Rattkjelke - DigitaltMuseum - https://digitaltmuseum.no/0210213988957/kjelke</ref>		I 1929 ble det introdusert en rattkjelke fra [[Underhaug Fabrikk]], regnet som den første serieproduserte fra norsk industri, og oppfineren [[Fredrik A. Underhaug]] hadde fått patent på rattkjelken.<ref>"[https://fagpressenytt.no/artikkel/trolske-og-fabelaktige-underhaug Trolske og fabelaktige Underhaug]" - https://fagpressenytt.no/</ref><ref>''Agder tidend 1929.11.11''. 19291111. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19291111_11_261_1}}.</ref><ref>''Folketanken (Risør) 1929.02.11''. 19290211. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_folketankenrisor_null_null_19290211_42_18_1}}.</ref> I 1946 ble en rattkjelke fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i [[Hammerfest]], dette etter hjemkomst etter tvangsevakuering under [[andre verdenskrig]].<ref>Rattkjelke - DigitaltMuseum - https://digitaltmuseum.no/0210213988957/kjelke</ref>

	Konkuranser med rattkjelker går tilbake til midten på 30-tallet.<ref>''Tromsø 1937.12.04''. 19371204. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19371204_40_282_1}}.</ref> Bruken av rattkjelker har ikke vært uten risiko og allerede i 1937 nevnes det en dødelig kollisjon mellom en bil og en rattkjelke.<ref>''Nordlys 1937.11.23''. 19371123. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19371123_36_272_1}}.</ref>		Konkuranser med rattkjelker går tilbake til midten på 30-tallet.<ref>''Tromsø 1937.12.04''. 19371204. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19371204_40_282_1}}.</ref> Bruken av rattkjelker har ikke vært uten risiko og allerede i 1937 nevnes det en dødelig kollisjon mellom en bil og en rattkjelke.<ref>''Nordlys 1937.11.23''. 19371123. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19371123_36_272_1}}.</ref>

Simen1995: /* Referanser */ korrektur av kilde

2026-01-23T19:18:46Z

Referanser: korrektur av kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2026 kl. 19:18
Linje 3:		Linje 3:

	==Historie==		==Historie==
	I 1929 ble det introdusert en rattkjelke fra [[Underhaug Fabrikk]], regnet som den første serieproduserte fra norsk industri, og oppfineren [[Fredrik A. Underhaug]] hadde fått patent på rattkjelken.<ref>"Trolske og fabelaktige ~~Underhaug~~" - https://fagpressenytt.no/</ref><ref>''Agder tidend 1929.11.11''. 19291111. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19291111_11_261_1}}.</ref><ref>''Folketanken (Risør) 1929.02.11''. 19290211. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_folketankenrisor_null_null_19290211_42_18_1}}.</ref> I 1946 ble en rattkjelke fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i [[Hammerfest]], dette etter hjemkomst etter tvangsevakuering under [[andre verdenskrig]].<ref>Rattkjelke - DigitaltMuseum - https://digitaltmuseum.no/0210213988957/kjelke</ref>		I 1929 ble det introdusert en rattkjelke fra [[Underhaug Fabrikk]], regnet som den første serieproduserte fra norsk industri, og oppfineren [[Fredrik A. Underhaug]] hadde fått patent på rattkjelken.<ref>"[https://fagpressenytt.no/artikkel/trolske-og-fabelaktige-underhaug Trolske og fabelaktige Underhau]g" - https://fagpressenytt.no/</ref><ref>''Agder tidend 1929.11.11''. 19291111. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19291111_11_261_1}}.</ref><ref>''Folketanken (Risør) 1929.02.11''. 19290211. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_folketankenrisor_null_null_19290211_42_18_1}}.</ref> I 1946 ble en rattkjelke fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i [[Hammerfest]], dette etter hjemkomst etter tvangsevakuering under [[andre verdenskrig]].<ref>Rattkjelke - DigitaltMuseum - https://digitaltmuseum.no/0210213988957/kjelke</ref>

	Konkuranser med rattkjelker går tilbake til midten på 30-tallet.<ref>''Tromsø 1937.12.04''. 19371204. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19371204_40_282_1}}.</ref> Bruken av rattkjelker har ikke vært uten risiko og allerede i 1937 nevnes det en dødelig kollisjon mellom en bil og en rattkjelke.<ref>''Nordlys 1937.11.23''. 19371123. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19371123_36_272_1}}.</ref>		Konkuranser med rattkjelker går tilbake til midten på 30-tallet.<ref>''Tromsø 1937.12.04''. 19371204. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19371204_40_282_1}}.</ref> Bruken av rattkjelker har ikke vært uten risiko og allerede i 1937 nevnes det en dødelig kollisjon mellom en bil og en rattkjelke.<ref>''Nordlys 1937.11.23''. 19371123. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19371123_36_272_1}}.</ref>

Simen1995: Ny side: {{thumb|GMH.000190.jpg|Denne Rattkjelken ble i 1946 fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i Hammerfest.}} En '''rattkjelke''' er en vinterleke som tradisjonelt har blitt brukt til aking. Den er vanligvis laget av stålramme med et tresete, som navnet antyder har den også ratt. Rattet gjør den lettere å styre enn andre kjelker og noen rattkjelker har også brems. ==Historie== I 1929 ble det introdusert en rattkjelke fra Underhaug Fabrikk, regnet som den…

2026-01-23T19:17:57Z

Ny side: {{thumb|GMH.000190.jpg|Denne Rattkjelken ble i 1946 fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i Hammerfest.}} En '''rattkjelke''' er en vinterleke som tradisjonelt har blitt brukt til aking. Den er vanligvis laget av stålramme med et tresete, som navnet antyder har den også ratt. Rattet gjør den lettere å styre enn andre kjelker og noen rattkjelker har også brems. ==Historie== I 1929 ble det introdusert en rattkjelke fra Underhaug Fabrikk, regnet som den…

Ny side

{{thumb|GMH.000190.jpg|Denne Rattkjelken ble i 1946 fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i Hammerfest.}}
En '''rattkjelke''' er en vinterleke som tradisjonelt har blitt brukt til [[aking]]. Den er vanligvis laget av stålramme med et tresete, som navnet antyder har den også ratt. Rattet gjør den lettere å styre enn andre kjelker og noen rattkjelker har også brems.

==Historie==
I 1929 ble det introdusert en rattkjelke fra [[Underhaug Fabrikk]], regnet som den første serieproduserte fra norsk industri, og oppfineren [[Fredrik A. Underhaug]] hadde fått patent på rattkjelken.<ref>"Trolske og fabelaktige Underhaug" - https://fagpressenytt.no/</ref><ref>''Agder tidend 1929.11.11''. 19291111. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19291111_11_261_1}}.</ref><ref>''Folketanken (Risør) 1929.02.11''. 19290211. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_folketankenrisor_null_null_19290211_42_18_1}}.</ref> I 1946 ble en rattkjelke fisket opp av sjøen utenfor kullkrankaia på Fuglenes i [[Hammerfest]], dette etter hjemkomst etter tvangsevakuering under [[andre verdenskrig]].<ref>Rattkjelke - DigitaltMuseum - https://digitaltmuseum.no/0210213988957/kjelke</ref>

Konkuranser med rattkjelker går tilbake til midten på 30-tallet.<ref>''Tromsø 1937.12.04''. 19371204. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19371204_40_282_1}}.</ref> Bruken av rattkjelker har ikke vært uten risiko og allerede i 1937 nevnes det en dødelig kollisjon mellom en bil og en rattkjelke.<ref>''Nordlys 1937.11.23''. 19371123. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19371123_36_272_1}}.</ref>

== Funksjon ==
Mekanisk fungerer rattet ved at når man dreier rattet, roterer en rattstang som er koblet til en tannstang eller snekke med en vaier isteden for tannstang. Meiene er laget av stål og tannstangen eller vaieren er festet til meiene slik at disse bøyer seg når man vrir på rattet, og kjelken svinger. Fordi stålmeiene er smalere enn vanlig trekjelke må den kjøres på et hardere underlag.

== Referanser ==
[[Kategori:Aking]]
[[Kategori:Vinteridrett]]
[[Kategori:Leker og spill]]
<references />