Rauhelleren - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{Faktaark|» til «{{Kartverket|»

2024-01-12T13:24:40Z

Teksterstatting – «{{Faktaark|» til «{{Kartverket|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:24
Linje 12:		Linje 12:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*{{~~Faktaark~~\|551783}}		*{{Kartverket\|551783}}
	*[https://ut.no/hytte/10745/rauhelleren Rauhelleren] på ut.no, besøkt 24. november 2023.		*[https://ut.no/hytte/10745/rauhelleren Rauhelleren] på ut.no, besøkt 24. november 2023.
	*''Årbok (Drammens og oplands turistforening).'' 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023083180018_001}}.		*''Årbok (Drammens og oplands turistforening).'' 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023083180018_001}}.

Marianne Wiig på 24. nov. 2023 kl. 14:49

2023-11-24T14:49:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 14:49
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]
	~~[[Kategori:Den Norske Turistforening]]~~
	[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]		[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
	[[Kategori:Hardangervidda]]		[[Kategori:Hardangervidda]]
	{{Artikkelkoord\|60\|15\|22\|N\|7\|51\|00\|E\|}}{{bm}}		{{Artikkelkoord\|60\|15\|22\|N\|7\|51\|00\|E\|}}{{bm}}

Marianne Wiig: pirk

2023-11-24T13:53:44Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 13:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rauhelleren2006.jpg\|Rauhelleren i 2006.\|[[Arnfinn Kjelland]].}}'''[[Rauhelleren]]'' er en turisthytte i [[Nore og Uvdal kommune]] som eies av [[DNT Drammen og Omegn]. Hytta ble offisielt åpnet 21. juli 1925. Navnet kommer av det røde skorpelavet i fjellveggen rett opp for hytta. Rauhelleren ligger på 1221 meter over havet ved [[Langesjøen] og er sentralt plassert i hytte- og rutenettet på [[Hardangervidda].		{{thumb\|Rauhelleren2006.jpg\|Rauhelleren i 2006.\|[[Arnfinn Kjelland]].}}'''[[Rauhelleren]]''' er en turisthytte i [[Nore og Uvdal kommune]] som eies av [[DNT Drammen og Omegn]. Hytta ble offisielt åpnet 21. juli 1925. Navnet kommer av det røde skorpelavet i fjellveggen rett opp for hytta. Rauhelleren ligger på 1221 meter over havet ved [[Langesjøen] og er sentralt plassert i hytte- og rutenettet på [[Hardangervidda].

	Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første bestyreren, [[Hans Myklathun (1894–1974)\|Hans Myklathun]], og hans hjelpere. Blant disse var broren [[Sylfest Myklathun\|Sylfest]], samt [[Knut Anders Myklathun]], [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]].		Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første bestyreren, [[Hans Myklathun (1894–1974)\|Hans Myklathun]], og hans hjelpere. Blant disse var broren [[Sylfest Myklathun\|Sylfest]], samt [[Knut Anders Myklathun]], [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]].
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]
			[[Kategori:Den Norske Turistforening]]
	[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]		[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
	[[Kategori:Hardangervidda]]		[[Kategori:Hardangervidda]]
	{{Artikkelkoord\|60\|15\|22\|N\|7\|51\|00\|E\|}}{{bm}}		{{Artikkelkoord\|60\|15\|22\|N\|7\|51\|00\|E\|}}{{bm}}

Marianne Wiig: tekstjusteringer

2023-11-24T13:52:18Z

tekstjusteringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 13:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rauhelleren2006.jpg\|Rauhelleren i 2006.\|[[Arnfinn Kjelland]]}}		{{thumb\|Rauhelleren2006.jpg\|Rauhelleren i 2006.\|[[Arnfinn Kjelland]].}}'''[[Rauhelleren]]'' er en turisthytte i [[Nore og Uvdal kommune]] som eies av [[DNT Drammen og Omegn]. Hytta ble offisielt åpnet 21. juli 1925. Navnet kommer av det røde skorpelavet i fjellveggen rett opp for hytta. Rauhelleren ligger på 1221 meter over havet ved [[Langesjøen] og er sentralt plassert i hytte- og rutenettet på [[Hardangervidda].
	'''[[Rauhelleren]]''~~' (1221 meter over havet)~~ er en ~~moderne~~ turisthytte~~. Hytta~~ som eies av [[DNT Drammen og Omegn]] ble offisielt åpnet 21. juli 1925. Navnet ~~Rauhelleren~~ kommer av det ~~dekorative~~ røde skorpelavet i ~~den frodige~~ fjellveggen rett opp for hytta. ~~Hytta~~ ligger ved [[Langesjøen]~~] midt~~ på [[Hardangervidda]~~], med en utrolig sikt både øst- og vestover~~. ~~{{Artikkelkoord\|60\|15\|22\|N\|7\|51\|00\|E\|}}~~

	~~Hytta er sentralt plassert~~ i ~~hytte-~~ og ~~rutenettet på~~ [[~~Hardangervidda~~]]~~, men området rundt byr også på gode muligheter for dagsturer som egner seg for barnefamilier, fiske, padling~~, samt ~~flere lett tilgjengelige og spennende topper.~~		Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første bestyreren, [[Hans Myklathun (1894–1974)\|Hans Myklathun]], og hans hjelpere. Blant disse var broren [[Sylfest Myklathun\|Sylfest]], samt [[Knut Anders Myklathun]], [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]].
	~~Hytta serverer lokal mat basert på lokale råvarer~~, ~~lokale mattradisjoner eller mat levert fra lokale leverandører. DNT jobber i samarbeid med~~ [[~~Landbruks- og matdepartementet~~]] ~~for å fremme lokal mat~~ og ~~matkultur på de betjente DNT-hyttene.~~
	~~Hytta er miljøsertifisert i henhold til kravene for miljøvennlig hyttedrift.~~ [[~~Miljøfyrtårn~~]] ~~er en nasjonal miljøsertifiseringsordning for kvalitetssikring og helhetlige miljøløsninger~~.

	~~==Historie==~~		Tomta fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skurdalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklathun fra[[Eidfjord kommune\| Eidfjord]] fikk jobben med å rive den og frakte materialene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelige forhold med mye snø den våren, så hestene måtte forsynes med truger. Fordi avstanden var for lang til å rekke fram på en dag, måtte de kjøre kippvendinger.
	~~Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første betyreren~~ [[~~Hans Myklathun~~ (~~1894–1974~~)~~\|Hans Myklathun~~]] ~~og hans hjelpere~~. ~~Blandt disse var broren~~ [[~~Sylfest Myklathun\|Sylfest~~]], [[~~Knut Anders Myklahtun~~]]~~, samen~~ [[~~Jon Jacobsen Vivelid~~]] og [[~~Tomas Reisæter~~]].

	Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord kommune\| Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger~~. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger~~.		Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre ble dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger.

	~~Helt fram~~ til [[1978]] var det [[seterdrift]] på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I [[1952]] ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren~~, og~~ det ~~ble da~~ slutt på all tøyvask i Langesjøen.		Fram til [[1978]] var det [[seterdrift]] på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I [[1952]] ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren. Da var det slutt på all tøyvask i Langesjøen. I [[1981]] ble det montert dieselaggregat på hytta. I tillegg ble det bygget en sikringshytte, som tjener som selvbetjeningshytte utenom sesongen.

	I [[~~1981~~]] ~~ble det montert dieselaggeregat~~ på ~~hytta, I tillegg ble det bygget en sikringshytte~~. ~~Denne tjener som selvbetjeningshytte utenom sesongen~~.		Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2023 er kapasitet på cirka 60 senger. Hytta serverer lokal mat basert på lokale råvarer, lokale mattradisjoner eller mat levert fra lokale leverandører. Dette er en del av DNTs satsing, i samarbeid med [[Landbruks- og matdepartementet]], for å fremme lokal mat og matkultur på sine betjente hytter. Hytta er miljøsertifisert i henhold til kravene for miljøvennlig hyttedrift fra den nasjonale stiftelsen [[Miljøfyrtårn]].

	==~~Referanse~~==		==Kilder og litteratur==
	*[~~http~~://~~drammen~~.~~turistforeningen~~.no~~/cabin~~.~~php?fo_id=3295&page=1 DNT Drammen og Omegns nettside]~~		*{{Faktaark\|551783}}
	* Drammens og ~~Oplands Turistforening:~~ ''~~Årbok~~ 1995''		*[https://ut.no/hytte/10745/rauhelleren Rauhelleren] på ut.no, besøkt 24. november 2023.
	* {{~~Kartverket~~\|~~96860~~}}		*''Årbok (Drammens og oplands turistforening).'' 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023083180018_001}}.

	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]
Linje 24:		Linje 20:
	[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]		[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
	[[Kategori:Hardangervidda]]		[[Kategori:Hardangervidda]]
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|60\|15\|22\|N\|7\|51\|00\|E\|}}{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T09:38:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:38
Linje 21:		Linje 21:

	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]		[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
	[[Kategori:Hardangervidda]]		[[Kategori:Hardangervidda]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 19. mai 2022 kl. 11:39

2022-05-19T11:39:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2022 kl. 11:39
Linje 7:		Linje 7:

	==Historie==		==Historie==
	Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første betyreren [[Hans Myklathun]] og hans hjelpere. Blandt disse var broren [[Sylfest Myklathun\|Sylfest]], [[Knut Anders Myklahtun]], samen [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]].		Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første betyreren [[Hans Myklathun (1894–1974)\|Hans Myklathun]] og hans hjelpere. Blandt disse var broren [[Sylfest Myklathun\|Sylfest]], [[Knut Anders Myklahtun]], samen [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]].

	Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord kommune\| Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.		Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord kommune\| Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.

Olve Utne: {{bm}}

2021-06-03T17:49:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2021 kl. 17:49
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]		[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
	[[Kategori:Hardangervidda]]		[[Kategori:Hardangervidda]]
			{{bm}}

Kallrustad på 23. okt. 2015 kl. 08:14

2015-10-23T08:14:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2015 kl. 08:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rauhelleren2006.jpg\|Rauhelleren i 2006\|Arnfinn Kjelland}}		{{thumb\|Rauhelleren2006.jpg\|Rauhelleren i 2006.\|[[Arnfinn Kjelland]]}}
	'''[[Rauhelleren]]''' (1221 meter over havet) er en moderne turisthytte. Hytta som eies av [[DNT Drammen og Omegn]] ble offisielt åpnet 21. juli 1925. Navnet Rauhelleren kommer av det dekorative røde skorpelavet i den frodige fjellveggen rett opp for hytta. Hytta ligger ved [[Langesjøen]] midt på [[Hardangervidda]], med en utrolig sikt både øst- og vestover. {{Artikkelkoord\|60\|15\|22\|N\|7\|51\|00\|E\|}}		'''[[Rauhelleren]]''' (1221 meter over havet) er en moderne turisthytte. Hytta som eies av [[DNT Drammen og Omegn]] ble offisielt åpnet 21. juli 1925. Navnet Rauhelleren kommer av det dekorative røde skorpelavet i den frodige fjellveggen rett opp for hytta. Hytta ligger ved [[Langesjøen]] midt på [[Hardangervidda]], med en utrolig sikt både øst- og vestover. {{Artikkelkoord\|60\|15\|22\|N\|7\|51\|00\|E\|}}

MagneG: /* Historie */

2014-11-03T14:56:31Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2014 kl. 14:56
Linje 11:		Linje 11:
	Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord kommune\| Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.		Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord kommune\| Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.

	Helt fram til [[1978]] var det [[~~seterdift~~]] på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I [[1952]] ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren, og det ble da slutt på all tøyvask i Langesjøen.		Helt fram til [[1978]] var det [[seterdrift]] på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I [[1952]] ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren, og det ble da slutt på all tøyvask i Langesjøen.

	I [[1981]] ble det montert dieselaggeregat på hytta, I tillegg ble det bygget en sikringshytte. Denne tjener som selvbetjeningshytte utenom sesongen.		I [[1981]] ble det montert dieselaggeregat på hytta, I tillegg ble det bygget en sikringshytte. Denne tjener som selvbetjeningshytte utenom sesongen.

MagneG: /* Historie */

2014-11-03T14:55:38Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2014 kl. 14:55
Linje 9:		Linje 9:
	Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første betyreren [[Hans Myklathun]] og hans hjelpere. Blandt disse var broren [[Sylfest Myklathun\|Sylfest]], [[Knut Anders Myklahtun]], samen [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]].		Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første betyreren [[Hans Myklathun]] og hans hjelpere. Blandt disse var broren [[Sylfest Myklathun\|Sylfest]], [[Knut Anders Myklahtun]], samen [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]].

	Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.		Tomta ved Langesjøe fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skrudalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklatun fra [[Eidfjord kommune\| Eidfjord]] fikk jobben med å rive hytta og frakte alle materielene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelig forhold for frakt av materialene på våren. Mye snø førte til at hestene måtte forsynes med truger, og man måtte kjøre kippvendinger fordi avstanden var for stor til å rekke fram på en dag. Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre er dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2010 er kapasitet på cirka 60 senger.

	Helt fram til [[1978]] var det [[seterdift]] på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I [[1952]] ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren, og det ble da slutt på all tøyvask i Langesjøen.		Helt fram til [[1978]] var det [[seterdift]] på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I [[1952]] ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren, og det ble da slutt på all tøyvask i Langesjøen.