Rebekka Marie Normann Sareussen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2025-05-02T07:17:40Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 07:17
Linje 117:		Linje 117:
	*Diverse korrespondanser med Einar Surdal.		*Diverse korrespondanser med Einar Surdal.
	*Digitaliserte aviser fra Harstad og Rogaland i perioden 1890-åra til 2020.		*Digitaliserte aviser fra Harstad og Rogaland i perioden 1890-åra til 2020.
			*{{Hbr1-1\|pf01036615019791\|Rebekka Marie Normann Sareussen}}.

	{{DEFAULTSORT:Sareussen, Rebekka Marie Normann}}		{{DEFAULTSORT:Sareussen, Rebekka Marie Normann}}

Cnyborg på 2. mai 2025 kl. 07:16

2025-05-02T07:16:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 07:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rebekka Marie Normann Sareussen.jpg\|Rebekka Marie Normann Sareussen.\|Ukjent fotograf}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rebekka Marie Normann Sareussen.jpg\|Rebekka Marie Normann Sareussen.\|Ukjent fotograf}}
	'''[[Rebekka Marie Normann Sareussen]]''' ~~ble~~ født ~~den~~ 7. oktober [[1881]] på øya [[Rogla]] i det som da var [[Trondenes kommune]] i [[Tromsø amt]]. Her vokste hun opp sammen med de åtte søsknene som kom til etter hvert.</onlyinclude>		'''[[Rebekka Marie Normann Sareussen]]''' (født 7. oktober 1881, død 17. januar 1977) ble født på øya [[Rogla]] i det som da var [[Trondenes kommune]] i [[Tromsø amt]]. Her vokste hun opp sammen med de åtte søsknene som kom til etter hvert.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 22:		Linje 22:
	{{thumb\|Rogla.jpg\|Rogla ligger sør for Harstad sentrum - mellom Breivika og Kilbotn.}}		{{thumb\|Rogla.jpg\|Rogla ligger sør for Harstad sentrum - mellom Breivika og Kilbotn.}}
	== Oppvekst på Rogla ==		== Oppvekst på Rogla ==
			<onlyinclude>
	Rebekka måtte tidlig lære å takle mange utfordringer. Det var kort avstand fra heimen og ned til havet som nok kunne oppføre seg brutalt for ei lita jente. Når hun kom i skolepliktig alder hadde hun ikke lang veg til skolen. Det var bare en bakke opp, så var hun framme. Hvordan hun klarte seg på skolen vet vi ikke. Hun lærte i hvert fall å skrive, det ser vi av de mange brev hun skreiv til søster Petra etter at hun reiste til [[Stavanger]] i [[1909]]. Mange av disse brevene tok Petra vare på, og etter hennes død har et av oldebarna til Rebekkas bror [[Hans Sareussen]]; [[Anita Oppedal]] tatt hånd om dem.		Rebekka måtte tidlig lære å takle mange utfordringer. Det var kort avstand fra heimen og ned til havet som nok kunne oppføre seg brutalt for ei lita jente. Når hun kom i skolepliktig alder hadde hun ikke lang veg til skolen. Det var bare en bakke opp, så var hun framme. Hvordan hun klarte seg på skolen vet vi ikke. Hun lærte i hvert fall å skrive, det ser vi av de mange brev hun skreiv til søster Petra etter at hun reiste til [[Stavanger]] i [[1909]]. Mange av disse brevene tok Petra vare på, og etter hennes død har et av oldebarna til Rebekkas bror [[Hans Sareussen]]; [[Anita Oppedal]] tatt hånd om dem.

	I oppveksten var det mange gjøremål som skulle utføres. At den eldste i barneflokken skulle hjelpe til med husarbeid og barnepass var en selvfølge, men hun måtte også være med og ta hånd om fisken som far Edevard kom med når han dreiv «heimefiske». Like selvfølgelig var det å være med og skaffe vinterfôr til dyra, fôre og stelle dem. Alt dette skulle Rebekka få god bruk for etter som tida skred fram.		I oppveksten var det mange gjøremål som skulle utføres. At den eldste i barneflokken skulle hjelpe til med husarbeid og barnepass var en selvfølge, men hun måtte også være med og ta hånd om fisken som far Edevard kom med når han dreiv «heimefiske». Like selvfølgelig var det å være med og skaffe vinterfôr til dyra, fôre og stelle dem. Alt dette skulle Rebekka få god bruk for etter som tida skred fram.</onlyinclude>

	Men for all del; på Rogla er det ei fin sandstrand som slektningene også har fått se ved flere besøk. I fint «Roglavær» med 20 grader i sjøen kan man se for seg at også Rebekka har boltret seg både titt og ofte sammen med andre. Så kom tida da Rebekka måtte ut og tjene. Når hun tok steget bort fra Rogla vet vi ikke for sikkert. I henhold til overleveringer skal hun ha hatt forskjellige husposter i [[Harstad]]. Her fikk hun bruk for opplæringa hun hadde fått i heimen. Hun skal altså ha «tjent» i og omkring Harstad i mange år før hun reiste sørover. Det første brevet hun skrev til søster Petra var i 1909. Hvis vi regner at hun begynte som «pike» når hun var 18 år, kan hun ha holdt på med slikt arbeid i omkring 10 år i Harstad-området.		Men for all del; på Rogla er det ei fin sandstrand som slektningene også har fått se ved flere besøk. I fint «Roglavær» med 20 grader i sjøen kan man se for seg at også Rebekka har boltret seg både titt og ofte sammen med andre. Så kom tida da Rebekka måtte ut og tjene. Når hun tok steget bort fra Rogla vet vi ikke for sikkert. I henhold til overleveringer skal hun ha hatt forskjellige husposter i [[Harstad]]. Her fikk hun bruk for opplæringa hun hadde fått i heimen. Hun skal altså ha «tjent» i og omkring Harstad i mange år før hun reiste sørover. Det første brevet hun skrev til søster Petra var i 1909. Hvis vi regner at hun begynte som «pike» når hun var 18 år, kan hun ha holdt på med slikt arbeid i omkring 10 år i Harstad-området.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Rebekka Marie Normann (Edvardsen) Sareussen til Rebekka Marie Normann Sareussen over en omdirigering

2025-05-02T07:14:48Z

Cnyborg flyttet siden Rebekka Marie Normann (Edvardsen) Sareussen til Rebekka Marie Normann Sareussen over en omdirigering

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 07:14

Cnyborg på 2. mai 2025 kl. 07:14

2025-05-02T07:14:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 07:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rebekka Marie Normann Sareussen.jpg\|Rebekka Marie Normann Sareussen.\|Ukjent fotograf}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rebekka Marie Normann Sareussen.jpg\|Rebekka Marie Normann Sareussen.\|Ukjent fotograf}}
	'''[[Rebekka Marie Normann ~~(Edvardsen)~~ Sareussen]]''' ble født den 7. oktober [[1881]] på øya [[Rogla]] i det som da var [[Trondenes kommune]] i [[Tromsø amt]]. Her vokste hun opp sammen med de åtte søsknene som kom til etter hvert.</onlyinclude>		'''[[Rebekka Marie Normann Sareussen]]''' ble født den 7. oktober [[1881]] på øya [[Rogla]] i det som da var [[Trondenes kommune]] i [[Tromsø amt]]. Her vokste hun opp sammen med de åtte søsknene som kom til etter hvert.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Eik med Eik (Lund)

2024-03-21T12:06:04Z

Robot: Erstatter kategorien Eik med Eik (Lund)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 12:06
Linje 118:		Linje 118:

	{{DEFAULTSORT:Sareussen, Rebekka Marie Normann}}		{{DEFAULTSORT:Sareussen, Rebekka Marie Normann}}
			{{F1}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
Linje 126:		Linje 127:
	[[Kategori:Strand kommune]]		[[Kategori:Strand kommune]]
	[[Kategori:Lund kommune]]		[[Kategori:Lund kommune]]
	[[Kategori:Eik]]		[[Kategori:Eik (Lund)]]
	[[Kategori:Fødsler i 1881]]		[[Kategori:Fødsler i 1881]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1977]]		[[Kategori:Dødsfall i 1977]]
	[[Kategori:Kvinner i lokalhistoria]]		[[Kategori:Kvinner i lokalhistoria]]
	~~{{F1}}~~
	~~{{bm}}~~

Siri Iversen: thumb-bilder

2022-12-15T18:34:22Z

thumb-bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2022 kl. 18:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Rebekka Marie Normann Sareussen.jpg~~\|miniatyr~~\|Rebekka Marie Normann Sareussen. Ukjent fotograf ]]		<onlyinclude>{{thumb\|Rebekka Marie Normann Sareussen.jpg\|Rebekka Marie Normann Sareussen.\|Ukjent fotograf}}
	'''[[Rebekka Marie Normann (Edvardsen) Sareussen]]''' ble født den 7. oktober [[1881]] på øya [[Rogla]] i det som da var [[Trondenes kommune]] i [[Tromsø amt]]. Her vokste hun opp sammen med de åtte søsknene som kom til etter hvert.		'''[[Rebekka Marie Normann (Edvardsen) Sareussen]]''' ble født den 7. oktober [[1881]] på øya [[Rogla]] i det som da var [[Trondenes kommune]] i [[Tromsø amt]]. Her vokste hun opp sammen med de åtte søsknene som kom til etter hvert.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
	~~[[Fil:~~Anna Margrethe og Edevard Johan Sareussen.jpg~~\|miniatyr~~\|Rebekkas foreldre: Anna Margrethe Hansen og Edevard Johan Sareussen.]]		{{thumb\|Anna Margrethe og Edevard Johan Sareussen.jpg\|Rebekkas foreldre: Anna Margrethe Hansen og Edevard Johan Sareussen.}}
	Rebekkas foreldre var fisker og gårdbruker [[Edevard Johan Sareussen]] født 31. august [[1857]], sønn av [[Saræus Michael Eriksen]] og hustru [[Karen Elisabet Jørgensdatter]] og [[Anna Margrethe Hansen]] født 20. juli [[1860]], datter av [[Hans Henrik Nilsen]] og [[Rebekka Martine Norman Eriksdtr.]] Alle var født og oppvokst på Rogla. Ved dåpen fikk hun navnet Rebekka Marie, oppkalt etter sin mormor Rebekka Martine Normann. I tillegg til faren sitt fornavn, fikk hun også med seg mormor sitt etternavn Normann i navnerekken. (Navnet Edevard er noen ganger skrevet Edvard uten e.) Ekteskapet mellom Rebekkas foreldre ble inngått i [[Trondenes kirke]] 19. august 1881.		Rebekkas foreldre var fisker og gårdbruker [[Edevard Johan Sareussen]] født 31. august [[1857]], sønn av [[Saræus Michael Eriksen]] og hustru [[Karen Elisabet Jørgensdatter]] og [[Anna Margrethe Hansen]] født 20. juli [[1860]], datter av [[Hans Henrik Nilsen]] og [[Rebekka Martine Norman Eriksdtr.]] Alle var født og oppvokst på Rogla. Ved dåpen fikk hun navnet Rebekka Marie, oppkalt etter sin mormor Rebekka Martine Normann. I tillegg til faren sitt fornavn, fikk hun også med seg mormor sitt etternavn Normann i navnerekken. (Navnet Edevard er noen ganger skrevet Edvard uten e.) Ekteskapet mellom Rebekkas foreldre ble inngått i [[Trondenes kirke]] 19. august 1881.

Linje 20:		Linje 20:

	De to yngste ble ikke så gamle. Den yngste ble bare 1 år og tre måneder gammel og den nest yngste ble 14 år. Men at det var plass til 8 barn og 2 voksne i det lille huset på Rogla, framstår blant seinere generasjoner som ganske utrolig.		De to yngste ble ikke så gamle. Den yngste ble bare 1 år og tre måneder gammel og den nest yngste ble 14 år. Men at det var plass til 8 barn og 2 voksne i det lille huset på Rogla, framstår blant seinere generasjoner som ganske utrolig.
	~~[[Fil:~~Rogla.jpg~~\|miniatyr~~\|Rogla ligger sør for Harstad sentrum - mellom Breivika og Kilbotn.]]		{{thumb\|Rogla.jpg\|Rogla ligger sør for Harstad sentrum - mellom Breivika og Kilbotn.}}
	== Oppvekst på Rogla ==		== Oppvekst på Rogla ==
	Rebekka måtte tidlig lære å takle mange utfordringer. Det var kort avstand fra heimen og ned til havet som nok kunne oppføre seg brutalt for ei lita jente. Når hun kom i skolepliktig alder hadde hun ikke lang veg til skolen. Det var bare en bakke opp, så var hun framme. Hvordan hun klarte seg på skolen vet vi ikke. Hun lærte i hvert fall å skrive, det ser vi av de mange brev hun skreiv til søster Petra etter at hun reiste til [[Stavanger]] i [[1909]]. Mange av disse brevene tok Petra vare på, og etter hennes død har et av oldebarna til Rebekkas bror [[Hans Sareussen]]; [[Anita Oppedal]] tatt hånd om dem.		Rebekka måtte tidlig lære å takle mange utfordringer. Det var kort avstand fra heimen og ned til havet som nok kunne oppføre seg brutalt for ei lita jente. Når hun kom i skolepliktig alder hadde hun ikke lang veg til skolen. Det var bare en bakke opp, så var hun framme. Hvordan hun klarte seg på skolen vet vi ikke. Hun lærte i hvert fall å skrive, det ser vi av de mange brev hun skreiv til søster Petra etter at hun reiste til [[Stavanger]] i [[1909]]. Mange av disse brevene tok Petra vare på, og etter hennes død har et av oldebarna til Rebekkas bror [[Hans Sareussen]]; [[Anita Oppedal]] tatt hånd om dem.
Linje 49:		Linje 49:

	== Den store kjærligheten ==		== Den store kjærligheten ==
	~~[[Fil:~~Kristian og Rebekka Surdal.jpg~~\|miniatyr~~\|Kristian og Rebekka.]]		{{thumb\|Kristian og Rebekka Surdal.jpg\|Kristian og Rebekka.}}
	Det kan ikke ha gått så lang tid etter at hun kom til Stavanger før hun fant kjærligheten. [[Kristian Larsen Surdal]] var mannen som ble hennes. Kristian var født 14. mars [[1884]] på [[Surdal]] i [[Lund kommune]] i Rogaland. Han var anleggsarbeider på den tiden han møtte Rebekka. To av hans søstre; Josefine født [[1882]] og Inga født [[1892]] og han oppholdt seg nok en del i Stavanger, for både han og søstrene arbeidet i byen på den tiden og kanskje var det slik Rebekka og Kristian kom i kontakt med hverandre.		Det kan ikke ha gått så lang tid etter at hun kom til Stavanger før hun fant kjærligheten. [[Kristian Larsen Surdal]] var mannen som ble hennes. Kristian var født 14. mars [[1884]] på [[Surdal]] i [[Lund kommune]] i Rogaland. Han var anleggsarbeider på den tiden han møtte Rebekka. To av hans søstre; Josefine født [[1882]] og Inga født [[1892]] og han oppholdt seg nok en del i Stavanger, for både han og søstrene arbeidet i byen på den tiden og kanskje var det slik Rebekka og Kristian kom i kontakt med hverandre.

Linje 57:		Linje 57:

	== Rebekka og Kristian som bønder ==		== Rebekka og Kristian som bønder ==
	~~[[Fil:~~Tunet i 1916.jpg~~\|miniatyr~~\|Tunet i 1916. Fra venstre Lilly Andrea 4 år, mor Rebekka Marie med Agnar Berg 2 år, Kristians søster Johanne med sin sønn Alfred, Henriks bror Kristian holder i sveiva på "steinbukken" som andre steder benevnes stubbebryter, Kristian med Edvard Johan 3 år og en gutt fra nabogården som var på besøk. Johanna var her for å bistå Rebekka Marie på kjøkkenet, og vi ser de har begge hvite forklær på. Anna, som var født 5. september 1916 ligger nok inne og sover. «Steinbukken» var et nyttig redskap som Kristian hadde god erfaring med fra tida som anleggsarbeider. Mye av jorda som hørte til garden var steinholdig og for å håndtere de største var steinbukket til god hjelp. Dette bildet ble laget som et postkort, uten at man vet i hvor mange eksemplarer. Men at ett ble sendt av Rebekka til Rogla vet vi.]]		{{thumb\|Tunet i 1916.jpg\|Tunet i 1916. Fra venstre Lilly Andrea 4 år, mor Rebekka Marie med Agnar Berg 2 år, Kristians søster Johanne med sin sønn Alfred, Henriks bror Kristian holder i sveiva på "steinbukken" som andre steder benevnes stubbebryter, Kristian med Edvard Johan 3 år og en gutt fra nabogården som var på besøk. Johanna var her for å bistå Rebekka Marie på kjøkkenet, og vi ser de har begge hvite forklær på. Anna, som var født 5. september 1916 ligger nok inne og sover. «Steinbukken» var et nyttig redskap som Kristian hadde god erfaring med fra tida som anleggsarbeider. Mye av jorda som hørte til garden var steinholdig og for å håndtere de største var steinbukket til god hjelp. Dette bildet ble laget som et postkort, uten at man vet i hvor mange eksemplarer. Men at ett ble sendt av Rebekka til Rogla vet vi.}}
	Garden Kristian og Rebekka nå hadde kjøpt var ikke stor. I følge bygdeboka for Lund står det at bruks nr. 3 fostret 1 ku, 2 ungdyr, 6 sauer og 4 geiter i [[1875]]. Garden var nok ikke blitt større i [[1914]] da Kristian og Rebekka overtok. Ikke var det de helt store bekvemmeligheter heller; et lite bolighus med driftsbygning som stod samlet, omkring 100 m nord for der de nyslåtte gardbrukerne etter hvert fikk etablert et nytt tun. På loftet i garden på Eik sto enda kista i [[2022]], som Rebekka hadde hatt med seg fra [[Nord-Norge]], og tunet var fortsatt som de etablerte det, men bygningene var blitt noe forandret. Huset var påbygd og restaurert, og fasaden endret.		Garden Kristian og Rebekka nå hadde kjøpt var ikke stor. I følge bygdeboka for Lund står det at bruks nr. 3 fostret 1 ku, 2 ungdyr, 6 sauer og 4 geiter i [[1875]]. Garden var nok ikke blitt større i [[1914]] da Kristian og Rebekka overtok. Ikke var det de helt store bekvemmeligheter heller; et lite bolighus med driftsbygning som stod samlet, omkring 100 m nord for der de nyslåtte gardbrukerne etter hvert fikk etablert et nytt tun. På loftet i garden på Eik sto enda kista i [[2022]], som Rebekka hadde hatt med seg fra [[Nord-Norge]], og tunet var fortsatt som de etablerte det, men bygningene var blitt noe forandret. Huset var påbygd og restaurert, og fasaden endret.

Linje 91:		Linje 91:

	== Rebekka likte å arbeide med ved ==		== Rebekka likte å arbeide med ved ==
	~~[[Fil:~~Rebekka arbeider med ved.jpg~~\|miniatyr~~\|Rebekka med sin favorittsyssel på sine eldre dager. (1950-åra).]]		{{thumb\|Rebekka arbeider med ved.jpg\|Rebekka med sin favorittsyssel på sine eldre dager. (1950-åra).}}
	Rebekka var glad i varme, ute som inne, og hun hadde det alltid varmt i stua. Om mannfolka i familien ikke skaffet nok ved, så kjøpte hun den. Veden måtte alltid være tørr, så det var et rom på låven som ble brukt til ved-lager. Hun hentet selv veden på låven og bar den inn i bøtter og fyrte selv. Dette holdt hun på med helt til det siste. I perioden fra [[1954]] til [[1970]] hadde Edvard ansvar for eiendommen og gardsdriften. Barnebarna som vaks opp i samme huset som bestemora ble etter hvert voksne og flyttet ut. Det samme gjorde Edvard og Agnes etter hvert da Einar overtok i 1970. Rebekka bodde i huset helt fram til 2-3 år før hun døde i [[1977]]. De 2-3 siste årene bodde hun hos Klara og Olav på Moi i en kort periode, og så flytta hun inn i det kommunale omsorgssenteret på Moi og ble der til hun døde 17. januar 1977.		Rebekka var glad i varme, ute som inne, og hun hadde det alltid varmt i stua. Om mannfolka i familien ikke skaffet nok ved, så kjøpte hun den. Veden måtte alltid være tørr, så det var et rom på låven som ble brukt til ved-lager. Hun hentet selv veden på låven og bar den inn i bøtter og fyrte selv. Dette holdt hun på med helt til det siste. I perioden fra [[1954]] til [[1970]] hadde Edvard ansvar for eiendommen og gardsdriften. Barnebarna som vaks opp i samme huset som bestemora ble etter hvert voksne og flyttet ut. Det samme gjorde Edvard og Agnes etter hvert da Einar overtok i 1970. Rebekka bodde i huset helt fram til 2-3 år før hun døde i [[1977]]. De 2-3 siste årene bodde hun hos Klara og Olav på Moi i en kort periode, og så flytta hun inn i det kommunale omsorgssenteret på Moi og ble der til hun døde 17. januar 1977.

Linje 130:		Linje 130:
	[[Kategori:Dødsfall i 1977]]		[[Kategori:Dødsfall i 1977]]
	[[Kategori:Kvinner i lokalhistoria]]		[[Kategori:Kvinner i lokalhistoria]]
			{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-07-18T12:21:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2022 kl. 12:21
Linje 130:		Linje 130:
	[[Kategori:Dødsfall i 1977]]		[[Kategori:Dødsfall i 1977]]
	[[Kategori:Kvinner i lokalhistoria]]		[[Kategori:Kvinner i lokalhistoria]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2022-07-14T17:53:01Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 17:53
Linje 91:		Linje 91:

	== Rebekka likte å arbeide med ved ==		== Rebekka likte å arbeide med ved ==
			[[Fil:Rebekka arbeider med ved.jpg\|miniatyr\|Rebekka med sin favorittsyssel på sine eldre dager. (1950-åra).]]
	Rebekka var glad i varme, ute som inne, og hun hadde det alltid varmt i stua. Om mannfolka i familien ikke skaffet nok ved, så kjøpte hun den. Veden måtte alltid være tørr, så det var et rom på låven som ble brukt til ved-lager. Hun hentet selv veden på låven og bar den inn i bøtter og fyrte selv. Dette holdt hun på med helt til det siste. I perioden fra [[1954]] til [[1970]] hadde Edvard ansvar for eiendommen og gardsdriften. Barnebarna som vaks opp i samme huset som bestemora ble etter hvert voksne og flyttet ut. Det samme gjorde Edvard og Agnes etter hvert da Einar overtok i 1970. Rebekka bodde i huset helt fram til 2-3 år før hun døde i [[1977]]. De 2-3 siste årene bodde hun hos Klara og Olav på Moi i en kort periode, og så flytta hun inn i det kommunale omsorgssenteret på Moi og ble der til hun døde 17. januar 1977.		Rebekka var glad i varme, ute som inne, og hun hadde det alltid varmt i stua. Om mannfolka i familien ikke skaffet nok ved, så kjøpte hun den. Veden måtte alltid være tørr, så det var et rom på låven som ble brukt til ved-lager. Hun hentet selv veden på låven og bar den inn i bøtter og fyrte selv. Dette holdt hun på med helt til det siste. I perioden fra [[1954]] til [[1970]] hadde Edvard ansvar for eiendommen og gardsdriften. Barnebarna som vaks opp i samme huset som bestemora ble etter hvert voksne og flyttet ut. Det samme gjorde Edvard og Agnes etter hvert da Einar overtok i 1970. Rebekka bodde i huset helt fram til 2-3 år før hun døde i [[1977]]. De 2-3 siste årene bodde hun hos Klara og Olav på Moi i en kort periode, og så flytta hun inn i det kommunale omsorgssenteret på Moi og ble der til hun døde 17. januar 1977.

Gunnar E. Kristiansen: /* Lilly og Anna Margrethe flytter ut */

2022-07-14T17:31:03Z

Lilly og Anna Margrethe flytter ut

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 17:31
Linje 77:		Linje 77:

	Anna Margrethe ble gift med Ole på [[Steinberg]] i [[1938]]. Anna var mye på besøk hos foreldrene sine. Det tok bare noen få minutter på sykkel når hun skulle på besøk.		Anna Margrethe ble gift med Ole på [[Steinberg]] i [[1938]]. Anna var mye på besøk hos foreldrene sine. Det tok bare noen få minutter på sykkel når hun skulle på besøk.
			[[Fil:Dobbeltbryllup.jpg\|miniatyr\|Dobbeltbryllup hos Rebekka og Kristian i 1942: Edvard Johan Surdal og Agnes Østrem og Klara Surdal og Olav Østrem.]]
	Da både Lilly og Anna hadde flyttet ut, ble det romsligere for resten av familien. Edvard, Agnar og Klara bodde enda sammen med foreldrene da andre verdenskrig brøt ut. De hadde lite konflikt med krigsmakten. Edvard og Klara fant sine ektefeller på [[Østrem]]. De fant seg et søskenpar der, så det ble dobbeltbryllup heime hos Rebekka og Kristian 27. juni [[1942]]. Klara og Olav flyttet ut og Edvard og Agnes ble boende i huset han skulle overta. Agnar ble ikke gift, men han flyttet likevel ut etter hvert og bygde seg hus på Moi i slutten av 1940 årene. Det samme gjorde Klara og Olav, så de to søsknene Agnar og Klara bodde da i hvert sitt hus bare 50 meter fra hverandre. Nå var de altså fire voksne personer som bodde sammen i et hus med to stuer, et kjøkken og soverom i andre etasje.		Da både Lilly og Anna hadde flyttet ut, ble det romsligere for resten av familien. Edvard, Agnar og Klara bodde enda sammen med foreldrene da andre verdenskrig brøt ut. De hadde lite konflikt med krigsmakten. Edvard og Klara fant sine ektefeller på [[Østrem]]. De fant seg et søskenpar der, så det ble dobbeltbryllup heime hos Rebekka og Kristian 27. juni [[1942]]. Klara og Olav flyttet ut og Edvard og Agnes ble boende i huset han skulle overta. Agnar ble ikke gift, men han flyttet likevel ut etter hvert og bygde seg hus på Moi i slutten av 1940 årene. Det samme gjorde Klara og Olav, så de to søsknene Agnar og Klara bodde da i hvert sitt hus bare 50 meter fra hverandre. Nå var de altså fire voksne personer som bodde sammen i et hus med to stuer, et kjøkken og soverom i andre etasje.

Gunnar E. Kristiansen: /* Familien vokser */ Satt inn foto

2022-07-14T16:56:29Z

Familien vokser: Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 16:56
Linje 68:		Linje 68:

	Tida de levde i var preget av opp og nedturer i levevilkårene i Norge. Fra 1912 til 1922, da barna ble født, var det hardt arbeid som skulle til for å få til så gode oppvekstvilkår som mulig. Under [[første verdenskrig]], [[1914]]–[[1918]] var det knapphet på en del varer. Rebekka fortalte ikke om familien led noe i denne perioden. Men søster Agny, som da bodde og «tjente» hos Rebekka, skrev i brev heim til Petra at hele familien var syke etterjulsvinteren 1919 og at det antakelig var [[Spanskesyken\|«spanska»]] som var årsaken. Hun sa og at det var mye liv og røre med barna. Men boforholdene var gode. Huset var nytt og godt og holdt tidens standard med utedo som fungerte fram til [[1969]]. I [[1924]] ble huset forsynt med elektrisk strøm. Da var det likestrøm som ga lys i lyspærene. Men da vekselstrømmen kom til Eik i [[1954]] ga den energi både til motorer og «Brynepumpe» til vannforsyningen, i tillegg til lyset. Vannpumpa ble montert i kjelleren og tappekran for vann ble montert på kjøkkenet. Før den tid måtte vannet bæres inn i bøtter. Telefon hadde ikke Rebekka tilgang til før i [[1969]].		Tida de levde i var preget av opp og nedturer i levevilkårene i Norge. Fra 1912 til 1922, da barna ble født, var det hardt arbeid som skulle til for å få til så gode oppvekstvilkår som mulig. Under [[første verdenskrig]], [[1914]]–[[1918]] var det knapphet på en del varer. Rebekka fortalte ikke om familien led noe i denne perioden. Men søster Agny, som da bodde og «tjente» hos Rebekka, skrev i brev heim til Petra at hele familien var syke etterjulsvinteren 1919 og at det antakelig var [[Spanskesyken\|«spanska»]] som var årsaken. Hun sa og at det var mye liv og røre med barna. Men boforholdene var gode. Huset var nytt og godt og holdt tidens standard med utedo som fungerte fram til [[1969]]. I [[1924]] ble huset forsynt med elektrisk strøm. Da var det likestrøm som ga lys i lyspærene. Men da vekselstrømmen kom til Eik i [[1954]] ga den energi både til motorer og «Brynepumpe» til vannforsyningen, i tillegg til lyset. Vannpumpa ble montert i kjelleren og tappekran for vann ble montert på kjøkkenet. Før den tid måtte vannet bæres inn i bøtter. Telefon hadde ikke Rebekka tilgang til før i [[1969]].
			[[Fil:Tidlig-vår 1935.jpg\|miniatyr\|Familien Surdal med Reidar, Rebekka, Kristian og Klara. Bak: Edvard, Anna, Lilly og Agnar.]]
	I Eik sentrum var det forretninger og skole. Det var omkring en kilometer å gå til Eik. De hadde ikke tilgang til kjøretøy eller sykler på den tiden, så de måtte gå. Barna lærte nok etter hvert å sykle. Rebekka kunne ikke sykle og det syntes barnebarna var rart når de i 1950-åra lærte det. Skolen barna gikk på var [[Kiellands Minde Skole]]. Den ble bygget i [[1882]] og var stor og romslig. Alle barna gikk der.		I Eik sentrum var det forretninger og skole. Det var omkring en kilometer å gå til Eik. De hadde ikke tilgang til kjøretøy eller sykler på den tiden, så de måtte gå. Barna lærte nok etter hvert å sykle. Rebekka kunne ikke sykle og det syntes barnebarna var rart når de i 1950-åra lærte det. Skolen barna gikk på var [[Kiellands Minde Skole]]. Den ble bygget i [[1882]] og var stor og romslig. Alle barna gikk der.