Redalen Brenntorvlag - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Geografi, {{bm}}

2023-08-08T10:53:43Z

Geografi, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 10:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Redalen Brenntorvlag]]''' ble startet 1. april 1937. Da inngikk [[Redalen Småbrukerlag]] kontrakt med Hans Enger på leie av 8 dekar av [[Langmyra (Redalen)\|Langmyra]] for 99 år mot en avgift på kr 50,- en gang for alle. Småbrukerne skulle produsere torv til oppvarming. De som var med fra starten, var Kristen Skogstad, Ole Chr. Ødegård, Arne Haugen, Hans Smedmoen, Martinius Hanssven, Elling Tofsrud, Johannes Lund og Ivar Haugen. Disse bodde alle i [[Smedmoen\|Smedmogrenda]].		'''[[Redalen Brenntorvlag]]''', [[Redalen]] i daværende [[Biri kommune]], ble startet 1. april 1937. Da inngikk [[Redalen Småbrukerlag]] kontrakt med Hans Enger på leie av 8 dekar av [[Langmyra (Redalen)\|Langmyra]] for 99 år mot en avgift på kr 50,- en gang for alle. Småbrukerne skulle produsere torv til oppvarming. De som var med fra starten, var Kristen Skogstad, Ole Chr. Ødegård, Arne Haugen, Hans Smedmoen, Martinius Hanssven, Elling Tofsrud, Johannes Lund og Ivar Haugen. Disse bodde alle i [[Smedmoen\|Smedmogrenda]].

	Småbrukerlaget omfattet også medlemmer videre oppover Redalen, men disse hadde vel litt skog selv eller vedrett som husmenn. I Smedmogrenda var det mest småbrukere uten skog, derfor var det vel at disse trengte å sikre seg tilgang på brensel med uttak av torv.		Småbrukerlaget omfattet også medlemmer videre oppover Redalen, men disse hadde vel litt skog selv eller vedrett som husmenn. I Smedmogrenda var det mest småbrukere uten skog, derfor var det vel at disse trengte å sikre seg tilgang på brensel med uttak av torv.
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Småbrukerlag]]		[[Kategori:Småbrukerlag]]
	[[Kategori:Etableringer i 1937]]		[[Kategori:Etableringer i 1937]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: kategori

2012-07-30T09:46:46Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2012 kl. 09:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Redalen Brenntorvlag]]''' "ble startet 1. april 1937. Da inngikk [[Redalen Småbrukerlag]] kontrakt med Hans Enger på leie av 8 dekar av [[Langmyra (Redalen)\|Langmyra]] for 99 år mot en avgift på kr 50,- en gang for alle. Småbrukerne skulle produsere torv til oppvarming. De som var med fra starten, var Kristen Skogstad, Ole Chr. Ødegård, Arne Haugen, Hans Smedmoen, Martinius Hanssven, Elling Tofsrud, Johannes Lund og Ivar Haugen. Disse bodde alle i [[Smedmoen\|Smedmogrenda]].		'''[[Redalen Brenntorvlag]]''' ble startet 1. april 1937. Da inngikk [[Redalen Småbrukerlag]] kontrakt med Hans Enger på leie av 8 dekar av [[Langmyra (Redalen)\|Langmyra]] for 99 år mot en avgift på kr 50,- en gang for alle. Småbrukerne skulle produsere torv til oppvarming. De som var med fra starten, var Kristen Skogstad, Ole Chr. Ødegård, Arne Haugen, Hans Smedmoen, Martinius Hanssven, Elling Tofsrud, Johannes Lund og Ivar Haugen. Disse bodde alle i [[Smedmoen\|Smedmogrenda]].

	Småbrukerlaget omfattet også medlemmer videre oppover Redalen, men disse hadde vel litt skog selv eller vedrett som husmenn. I Smedmogrenda var det mest småbrukere uten skog, derfor var det vel at disse trengte å sikre seg tilgang på brensel med uttak av torv.		Småbrukerlaget omfattet også medlemmer videre oppover Redalen, men disse hadde vel litt skog selv eller vedrett som husmenn. I Smedmogrenda var det mest småbrukere uten skog, derfor var det vel at disse trengte å sikre seg tilgang på brensel med uttak av torv.
Linje 16:		Linje 16:

	I dag er torvuttaket på Langmyra bare et historisk minne, og bevis på drift kan ennå ses i grøfter hvor torva ble tatt ut. Maskina er opprustet og borte, men motorer, en Øveråsen “Trygg” motor, finnes enda i bygda."		I dag er torvuttaket på Langmyra bare et historisk minne, og bevis på drift kan ennå ses i grøfter hvor torva ble tatt ut. Maskina er opprustet og borte, men motorer, en Øveråsen “Trygg” motor, finnes enda i bygda."


	== Kilder ==		== Kilder ==

	*Årbok for Gjøvik - 1998.		*Årbok for Gjøvik - 1998.


	[[Kategori:Torv]]		[[Kategori:Torv]]
Linje 27:		Linje 24:
	[[Kategori:Produsentsamvirke]]		[[Kategori:Produsentsamvirke]]
	[[Kategori:Småbrukerlag]]		[[Kategori:Småbrukerlag]]
			[[Kategori:Etableringer i 1937]]

Kallrustad: kategorijustering

2011-06-15T11:52:58Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2011 kl. 11:52
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Torv]]		[[Kategori:Torv]]
	[[Kategori:Redalen]]		[[Kategori:Redalen]]
	[[Kategori:~~Samvirke~~]]		[[Kategori:Produsentsamvirke]]
	[[Kategori:Småbrukerlag]]		[[Kategori:Småbrukerlag]]

Evy Valdresstuen på 14. mai 2011 kl. 16:34

2011-05-14T16:34:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2011 kl. 16:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Redalen Brenntorvlag]]''' ble startet 1. april 1937. Da inngikk [[Redalen Småbrukerlag]] kontrakt med Hans Enger på leie av 8 dekar av [[Langmyra (Redalen)\|Langmyra]] for 99 år mot en avgift på kr 50,- en gang for alle. Småbrukerne skulle produsere torv til oppvarming. De som var med fra starten, var Kristen Skogstad, Ole Chr. Ødegård, Arne Haugen, Hans Smedmoen, Martinius Hanssven, Elling Tofsrud, Johannes Lund og Ivar Haugen. Disse bodde alle i [[Smedmoen\|Smedmogrenda]].		'''[[Redalen Brenntorvlag]]''' "ble startet 1. april 1937. Da inngikk [[Redalen Småbrukerlag]] kontrakt med Hans Enger på leie av 8 dekar av [[Langmyra (Redalen)\|Langmyra]] for 99 år mot en avgift på kr 50,- en gang for alle. Småbrukerne skulle produsere torv til oppvarming. De som var med fra starten, var Kristen Skogstad, Ole Chr. Ødegård, Arne Haugen, Hans Smedmoen, Martinius Hanssven, Elling Tofsrud, Johannes Lund og Ivar Haugen. Disse bodde alle i [[Smedmoen\|Smedmogrenda]].

	Småbrukerlaget omfattet også medlemmer videre oppover Redalen, men disse hadde vel litt skog selv eller vedrett som husmenn. I Smedmogrenda var det mest småbrukere uten skog, derfor var det vel at disse trengte å sikre seg tilgang på brensel med uttak av torv.		Småbrukerlaget omfattet også medlemmer videre oppover Redalen, men disse hadde vel litt skog selv eller vedrett som husmenn. I Smedmogrenda var det mest småbrukere uten skog, derfor var det vel at disse trengte å sikre seg tilgang på brensel med uttak av torv.
Linje 15:		Linje 15:
	Kvaliteten på torva var avhengig av hvor godt myra var omdannet og hvilke treslag som dannet hoveddelen i myrlaget. God, tørr brenntorv forkuller ved 400-500 grader, og har høy brennverdi. Ei ulempe er at det blir mye aske og ovnen må feies hver dag.		Kvaliteten på torva var avhengig av hvor godt myra var omdannet og hvilke treslag som dannet hoveddelen i myrlaget. God, tørr brenntorv forkuller ved 400-500 grader, og har høy brennverdi. Ei ulempe er at det blir mye aske og ovnen må feies hver dag.

	I dag er torvuttaket på Langmyra bare et historisk minne, og bevis på drift kan ennå ses i grøfter hvor torva ble tatt ut. Maskina er opprustet og borte, men motorer, en Øveråsen “Trygg” motor, finnes enda i bygda.		I dag er torvuttaket på Langmyra bare et historisk minne, og bevis på drift kan ennå ses i grøfter hvor torva ble tatt ut. Maskina er opprustet og borte, men motorer, en Øveråsen “Trygg” motor, finnes enda i bygda."

Kallrustad: justert kategori

2011-03-15T09:31:55Z

justert kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2011 kl. 09:31
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Redalen]]		[[Kategori:Redalen]]
	[[Kategori:Samvirke]]		[[Kategori:Samvirke]]
	[[Kategori:~~Småbruk~~]]		[[Kategori:Småbrukerlag]]

Kallrustad: foreløpig kategorisering

2011-03-15T09:28:42Z

foreløpig kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2011 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Redalen Brenntorvlag]]'''.		'''[[Redalen Brenntorvlag]]''' ble startet 1. april 1937. Da inngikk [[Redalen Småbrukerlag]] kontrakt med Hans Enger på leie av 8 dekar av [[Langmyra (Redalen)\|Langmyra]] for 99 år mot en avgift på kr 50,- en gang for alle. Småbrukerne skulle produsere torv til oppvarming. De som var med fra starten, var Kristen Skogstad, Ole Chr. Ødegård, Arne Haugen, Hans Smedmoen, Martinius Hanssven, Elling Tofsrud, Johannes Lund og Ivar Haugen. Disse bodde alle i [[Smedmoen\|Smedmogrenda]].

	~~Produksjon av torv til oppvarming ble startet i~~ Redalen ~~da småbrukerlaget den 1~~. ~~april 1937 inngikk kontrakt~~ med ~~Hans Enger på leie~~ av ~~8 dekar av Langmyra for 99 år mot en avgift på kr 50,- en gang for alle~~.		Småbrukerlaget omfattet også medlemmer videre oppover Redalen, men disse hadde vel litt skog selv eller vedrett som husmenn. I Smedmogrenda var det mest småbrukere uten skog, derfor var det vel at disse trengte å sikre seg tilgang på brensel med uttak av torv.

	~~De som startet var Kristen Skogstad, Ole Chr. Ødegård, Arne Haugen, Hans Smedmoen, Martinius Hanssven, Elling Tofsrud, Johannes Lund og Ivar Haugen. Disse bodde alle i Smedmogrenda.~~		Årsaken til vanskeligere tilgang på ved under krigen var at mesteparten av den lauvveden som det var litt størrelse på, gikk til generatorknott som erstatning for flytende drivstoff til bil og traktor.

	Småbrukerlaget omfattet også medlemmer videre oppover Redalen, men disse hadde vel litt skog selv eller ved rett som husmenn. I Smedmogrenda var det mest småbrukere uten skog, derfor var det vel at disse trengte å sikre seg tilgang på brensel med uttak av torv.

	Årsaken til vanskeligere tilgang på ved under krigen var ~~det meste~~ av den lauvveden som det var litt størrelse på gikk til generatorknott som erstatning for flytende drivstoff til bil og traktor.

	Arbeidet på myra begynte om våren når våronna var ferdig hjemme. I førstningen var det å ta ut torvblokker med spade og dele disse opp i størrelse som en gammeldags murstein, senere ble det innkjøpt både motor og maskin som kuttet blokkene til torvbriketter. Når torva var ferdigarbeidet, var det å få den opp på krakker (hesjer) til tørk. Disse var enda felles eie, men når torva var tørr utpå høsten, ble den delt mellom andelshaverne og trillet i hus eller lagt i stakk med tak over. Delingen foregikk etter hvor mye den enkelte hadde lagt opp gjennom sommeren. Det var mest menn som tok ut torva når det var ledige stunder hjemme, eller ledige dager som dagarbeidere borte. Når torva skulle høstes, var alle, både store og små, med. Koner og barn kunne være med å lesse på eller stable i stakk eller hus.		Arbeidet på myra begynte om våren når våronna var ferdig hjemme. I førstningen var det å ta ut torvblokker med spade og dele disse opp i størrelse som en gammeldags murstein, senere ble det innkjøpt både motor og maskin som kuttet blokkene til torvbriketter. Når torva var ferdigarbeidet, var det å få den opp på krakker (hesjer) til tørk. Disse var enda felles eie, men når torva var tørr utpå høsten, ble den delt mellom andelshaverne og trillet i hus eller lagt i stakk med tak over. Delingen foregikk etter hvor mye den enkelte hadde lagt opp gjennom sommeren. Det var mest menn som tok ut torva når det var ledige stunder hjemme, eller ledige dager som dagarbeidere borte. Når torva skulle høstes, var alle, både store og små, med. Koner og barn kunne være med å lesse på eller stable i stakk eller hus.
Linje 29:		Linje 25:
	[[Kategori:Torv]]		[[Kategori:Torv]]
	[[Kategori:Redalen]]		[[Kategori:Redalen]]
			[[Kategori:Samvirke]]
			[[Kategori:Småbruk]]

Kallrustad: ny kategori

2011-03-14T13:40:18Z

ny kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2011 kl. 13:40
Linje 27:		Linje 27:


			[[Kategori:Torv]]
	[[Kategori:Redalen]]		[[Kategori:Redalen]]

Evy Valdresstuen: Ny side: '''Redalen Brenntorvlag'''. Produksjon av torv til oppvarming ble startet i Redalen da småbrukerlaget den 1. april 1937 inngikk kontrakt med Hans Enger på leie av 8 dekar av Langmyr...

2011-02-26T17:29:59Z

Ny side: '''Redalen Brenntorvlag'''. Produksjon av torv til oppvarming ble startet i Redalen da småbrukerlaget den 1. april 1937 inngikk kontrakt med Hans Enger på leie av 8 dekar av Langmyr...

Ny side

'''[[Redalen Brenntorvlag]]'''.

Produksjon av torv til oppvarming ble startet i Redalen da småbrukerlaget den 1. april 1937 inngikk kontrakt med Hans Enger på leie av 8 dekar av Langmyra for 99 år mot en avgift på kr 50,- en gang for alle.

De som startet var Kristen Skogstad, Ole Chr. Ødegård, Arne Haugen, Hans Smedmoen, Martinius Hanssven, Elling Tofsrud, Johannes Lund og Ivar Haugen. Disse bodde alle i Smedmogrenda.

Småbrukerlaget omfattet også medlemmer videre oppover Redalen, men disse hadde vel litt skog selv eller ved rett som husmenn. I Smedmogrenda var det mest småbrukere uten skog, derfor var det vel at disse trengte å sikre seg tilgang på brensel med uttak av torv.

Årsaken til vanskeligere tilgang på ved under krigen var det meste av den lauvveden som det var litt størrelse på gikk til generatorknott som erstatning for flytende drivstoff til bil og traktor.

Arbeidet på myra begynte om våren når våronna var ferdig hjemme. I førstningen var det å ta ut torvblokker med spade og dele disse opp i størrelse som en gammeldags murstein, senere ble det innkjøpt både motor og maskin som kuttet blokkene til torvbriketter. Når torva var ferdigarbeidet, var det å få den opp på krakker (hesjer) til tørk. Disse var enda felles eie, men når torva var tørr utpå høsten, ble den delt mellom andelshaverne og trillet i hus eller lagt i stakk med tak over. Delingen foregikk etter hvor mye den enkelte hadde lagt opp gjennom sommeren. Det var mest menn som tok ut torva når det var ledige stunder hjemme, eller ledige dager som dagarbeidere borte. Når torva skulle høstes, var alle, både store og små, med. Koner og barn kunne være med å lesse på eller stable i stakk eller hus.

Dette var ei fin tid med felles arbeid og samvær og ble sett frem til. Her var gleden med arbeidet, og praten mellom koner, menn og barn ga trivsel. Tanken på at nå var vinterforsyningen med brensel sikret var nok noe som varmet både liten og stor.

Når det var kommet litt snø, var det tid for å få torva hjem. De som hadde hest kjørte også for andre. De hadde kanskje fått hjelp til oppleggingen, og nå kunne de kjøre for denne tjenesten de hadde fått. Ellers var det noen som fraktet torva med skikjelke og var hest selv.

Lassa kunne være på ca 1,5 m3 med ei stor kasse på en langslede med hest. Den som var hest selv måtte lesse mindre, men torva var jo nå tørr og en m3 veide nok ikke mer en 2-300 kg. Dessuten gikk det nedoverbakke, myra lå jo inne på åsen.

Kvaliteten på torva var avhengig av hvor godt myra var omdannet og hvilke treslag som dannet hoveddelen i myrlaget. God, tørr brenntorv forkuller ved 400-500 grader, og har høy brennverdi. Ei ulempe er at det blir mye aske og ovnen må feies hver dag.

I dag er torvuttaket på Langmyra bare et historisk minne, og bevis på drift kan ennå ses i grøfter hvor torva ble tatt ut. Maskina er opprustet og borte, men motorer, en Øveråsen “Trygg” motor, finnes enda i bygda.

== Kilder ==

*Årbok for Gjøvik - 1998.

[[Kategori:Redalen]]