Reddalskanalen - Sideversjonshistorikk

Jo-berth: /* Sjøinnslag i ferskvannet */ rettet noen trykkfeil

2026-04-28T11:20:39Z

Sjøinnslag i ferskvannet: rettet noen trykkfeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 11:20
Linje 26:		Linje 26:

	=== Sjøinnslag i ferskvannet ===		=== Sjøinnslag i ferskvannet ===
	Tradisjonelt var det et stort laksefiske i Ågreelva, mnen etter at dammen ble etablert ved utløpet på 1600-tallet ble dette skadelidende. I ~~vasdrahet~~ skal det ha vært både laks, ørret, sik, tryte og ål. Etter kanaliseringen kom også sjøfisk inn i kanalen og vannene, med tilsvarende innslag av sjøvann i perioden med høy flo og lite vannføring i vassdraget. Dette gir et svakt saltinnhold i vannet.		Tradisjonelt var det et stort laksefiske i Ågreelva, mnen etter at dammen ble etablert ved utløpet på 1600-tallet ble dette skadelidende. I vasdraget skal det ha vært både laks, ørret, sik, tryte og ål. Etter kanaliseringen kom også sjøfisk inn i kanalen og vannene, med tilsvarende innslag av sjøvann i perioden med høy flo og lite vannføring i vassdraget. Dette gir et svakt saltinnhold i vannet.

	Dette medfører også et høyere næringsinnhold i vannet, med dertil hørende økt vegetasjon og nedgroing av vannene som kan hindre ferdsel. Til tross for stor utskifting av vannet, med fylling, tømming og strøm av store ~~havvannmasser~~, står det også et råttent bunnsjikt i vannene. En periode var sik borte fra vannene, men har kommet tilbake. til tross for den endret vannsammensetningen.		Dette medfører også et høyere næringsinnhold i vannet, med dertil hørende økt vegetasjon og nedgroing av vannene som kan hindre ferdsel. Til tross for stor utskifting av vannet, med fylling, tømming og strøm av store havvann-masser, står det også et råttent bunnsjikt i vannene. En periode var sik borte fra vannene, men har kommet tilbake. til tross for den endret vannsammensetningen.

	== I dag ==		== I dag ==

PaulVIF på 19. mar. 2024 kl. 11:58

2024-03-19T11:58:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 11:58
Linje 24:		Linje 24:

	Denne båttrafikken førte imidlertid med seg en kraftig erosjon av skråningskantene til kanalen. Det ble da utført tilleggsarbeider, hvor blant annet en trekkveismur ble oppført.		Denne båttrafikken førte imidlertid med seg en kraftig erosjon av skråningskantene til kanalen. Det ble da utført tilleggsarbeider, hvor blant annet en trekkveismur ble oppført.

			=== Sjøinnslag i ferskvannet ===
			Tradisjonelt var det et stort laksefiske i Ågreelva, mnen etter at dammen ble etablert ved utløpet på 1600-tallet ble dette skadelidende. I vasdrahet skal det ha vært både laks, ørret, sik, tryte og ål. Etter kanaliseringen kom også sjøfisk inn i kanalen og vannene, med tilsvarende innslag av sjøvann i perioden med høy flo og lite vannføring i vassdraget. Dette gir et svakt saltinnhold i vannet.

			Dette medfører også et høyere næringsinnhold i vannet, med dertil hørende økt vegetasjon og nedgroing av vannene som kan hindre ferdsel. Til tross for stor utskifting av vannet, med fylling, tømming og strøm av store havvannmasser, står det også et råttent bunnsjikt i vannene. En periode var sik borte fra vannene, men har kommet tilbake. til tross for den endret vannsammensetningen.

	== I dag ==		== I dag ==

PaulVIF: /* Historie */

2024-03-19T11:33:25Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 11:33
Linje 10:		Linje 10:
	Flomstiuasjonen var en viktig bakgrunn for arbeidet. 1600 dekar dyrkningsjord var utsatt for hyppig oversvømmelse og for høy grunnvannstand. Spørsmålet om senking ab flomvannstand ble tatt opp i 1864 og statsagronom Jacobsen ble beordret å foreta nødvendige undersøkelser. [[Kanalvæsenet]]s endelige plan gikk ut på en fullstendig tørrlegging av jordbruksområdene og farbargjørelse fra havet til sjøene.		Flomstiuasjonen var en viktig bakgrunn for arbeidet. 1600 dekar dyrkningsjord var utsatt for hyppig oversvømmelse og for høy grunnvannstand. Spørsmålet om senking ab flomvannstand ble tatt opp i 1864 og statsagronom Jacobsen ble beordret å foreta nødvendige undersøkelser. [[Kanalvæsenet]]s endelige plan gikk ut på en fullstendig tørrlegging av jordbruksområdene og farbargjørelse fra havet til sjøene.

	Ved å fjerne dammen ble det en sammenhengene vannvei for skuter og tømmer, samtidig ville man senke Reddalsvatnet og Landvikvatnet med rundt to meter som ga 84 bønder få 1318 dekar ny dyrkingsjord rundt innsjøene. Disse var med på finansieringen av prosjektet, til sammen rundt 60% av kostnadene, som betalte i forhold til det arealet de fikk. For mange av dette ble det en betydelig utgift som det tok lang tid å få nedbetalt. Den øvrige finansieringen var private bidrag, kommunale bidrag fra [[Landvik kommune\|Landvik]] og [[Grimstad kommune\|Grimstad]] kommuner og statlig støtte. Blant kostnadene var også ekspropriering av ~~Tjole~~ mølle ved utløpet i sjøen.		Ved å fjerne dammen ble det en sammenhengene vannvei for skuter og tømmer, samtidig ville man senke Reddalsvatnet og Landvikvatnet med rundt to meter som ga 84 bønder få 1318 dekar ny dyrkingsjord rundt innsjøene. Disse var med på finansieringen av prosjektet, til sammen rundt 60% av kostnadene, som betalte i forhold til det arealet de fikk. For mange av dette ble det en betydelig utgift som det tok lang tid å få nedbetalt. Den øvrige finansieringen var private bidrag, kommunale bidrag fra [[Landvik kommune\|Landvik]] og [[Grimstad kommune\|Grimstad]] kommuner og statlig støtte. Blant kostnadene var også ekspropriering av Tjore mølle ved utløpet i sjøen.

			Etter at vannene var senket måtte den nyvunnede og den tidligere vassjuke jorda grøftes og dreneres. Dette var et stort og skittent arbeid som strakk seg over lang tid, og til dels med innleid arbeidskraft utenfra.

	=== Byggearbeider ===		=== Byggearbeider ===

PaulVIF: /* Historie */

2024-03-19T11:19:49Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 11:19
Linje 6:		Linje 6:

	== Historie ==		== Historie ==
	De to vannene Reddalsvannet og Landviksvannet har en naturlig høyde på henholdsvis 2,5–3 og to [[Høyde over havet\|meter over havet]]. Mellom disse og ned til sjøen rant Ågreelva som var en ferdselsvei også før kanaliseringen, både til [[tømmerfløting]] og mindre skuter som ble bygget i bygdene innenfor. Ved utløpet var det en naturlig terskel som ~~skapte~~ en dam og et fossefall på snaut to meter som vanskeliggjorde både fløting og de nybygde skutene måtte trekkes over land ned det siste stykket. Fossen ble imidlertid brukt til mølledrift og sager. Også om vinteren var det mye ferdsel på isen, både på vannene og i elva.		De to vannene Reddalsvannet og Landviksvannet har en naturlig høyde på henholdsvis 2,5–3 og to [[Høyde over havet\|meter over havet]]. Mellom disse og ned til sjøen rant Ågreelva som var en ferdselsvei også før kanaliseringen, både til [[tømmerfløting]] og mindre skuter som ble bygget i bygdene innenfor. Ved utløpet var det en naturlig terskel som ble utvidet og utviklet fra 1600-tallet til en dam både ved utgravning og en demning. Dette skapte et fossefall på snaut to meter som vanskeliggjorde både fløting og de nybygde skutene måtte trekkes over land ned det siste stykket. Fossen ble imidlertid brukt til mølledrift og sager. Også om vinteren var det mye ferdsel på isen, både på vannene og i elva.

	Flomstiuasjonen var en viktig bakgrunn for arbeidet. 1600 dekar dyrkningsjord var utsatt for hyppig oversvømmelse og for høy grunnvannstand. Spørsmålet om senking ab flomvannstand ble tatt opp i 1864 og statsagronom Jacobsen ble beordret å foreta nødvendige undersøkelser. [[Kanalvæsenet]]s endelige plan gikk ut på en fullstendig tørrlegging av jordbruksområdene og farbargjørelse fra havet til sjøene.		Flomstiuasjonen var en viktig bakgrunn for arbeidet. 1600 dekar dyrkningsjord var utsatt for hyppig oversvømmelse og for høy grunnvannstand. Spørsmålet om senking ab flomvannstand ble tatt opp i 1864 og statsagronom Jacobsen ble beordret å foreta nødvendige undersøkelser. [[Kanalvæsenet]]s endelige plan gikk ut på en fullstendig tørrlegging av jordbruksområdene og farbargjørelse fra havet til sjøene.

PaulVIF: /* Historie */

2024-03-19T11:10:39Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 11:10
Linje 6:		Linje 6:

	== Historie ==		== Historie ==
	De to vannene Reddalsvannet og Landviksvannet har en naturlig høyde på henholdsvis 2,5–3 og to [[Høyde over havet\|meter over havet]]. Mellom disse og ned til sjøen rant Ågreelva som var en ferdselsvei også før kanaliseringen, både til [[tømmerfløting]] og mindre skuter som ble bygget i bygdene innenfor. Ved utløpet var det en naturlig terskel som skapte en dam og et fossefall på snaut to meter som vanskeliggjorde både fløting og de nybygde skutene måtte trekkes over land ned det siste stykket. Fossen ble imidlertid brukt til mølledrift og sager.		De to vannene Reddalsvannet og Landviksvannet har en naturlig høyde på henholdsvis 2,5–3 og to [[Høyde over havet\|meter over havet]]. Mellom disse og ned til sjøen rant Ågreelva som var en ferdselsvei også før kanaliseringen, både til [[tømmerfløting]] og mindre skuter som ble bygget i bygdene innenfor. Ved utløpet var det en naturlig terskel som skapte en dam og et fossefall på snaut to meter som vanskeliggjorde både fløting og de nybygde skutene måtte trekkes over land ned det siste stykket. Fossen ble imidlertid brukt til mølledrift og sager. Også om vinteren var det mye ferdsel på isen, både på vannene og i elva.

	Flomstiuasjonen var en viktig bakgrunn for arbeidet. 1600 dekar dyrkningsjord var utsatt for hyppig oversvømmelse og for høy grunnvannstand. Spørsmålet om senking ab flomvannstand ble tatt opp i 1864 og statsagronom Jacobsen ble beordret å foreta nødvendige undersøkelser. [[Kanalvæsenet]]s endelige plan gikk ut på en fullstendig tørrlegging av jordbruksområdene og farbargjørelse fra havet til sjøene.		Flomstiuasjonen var en viktig bakgrunn for arbeidet. 1600 dekar dyrkningsjord var utsatt for hyppig oversvømmelse og for høy grunnvannstand. Spørsmålet om senking ab flomvannstand ble tatt opp i 1864 og statsagronom Jacobsen ble beordret å foreta nødvendige undersøkelser. [[Kanalvæsenet]]s endelige plan gikk ut på en fullstendig tørrlegging av jordbruksområdene og farbargjørelse fra havet til sjøene.

PaulVIF: /* Drift */

2024-03-19T07:37:53Z

Drift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 07:37
Linje 19:		Linje 19:

	=== Drift ===		=== Drift ===
	Kanalen ble hovedsakelig brukt til godstrafikk, og godsbåter trafikerte denne helt fram til 1930-åra. De første åra. i perioden 1881 til 1885 gikk rutebåten «Tryg» i trafikk mellom Grimstad og Reddal på kanalen. ~~Denne båttrafikken førte imidlertid~~ med seg en ~~kraftog erosjon av skråningskantene til kanalen. Det ble da utført tilleggsarbeider~~, ~~hvor blant annet en trekkveismur~~ ble ~~oppført~~.		Kanalen ble hovedsakelig brukt til godstrafikk, og godsbåter trafikerte denne helt fram til 1930-åra. De første åra. i perioden 1881 til 1885 gikk rutebåten «Tryg» i trafikk mellom Grimstad og Reddal på kanalen. «Tryg» var bygget i [[Kristiansand]] for Grimstad og Omegns Dampskibsselskab. Selv med ulike ruteopplegg viste det seg vanskelig å få til en forsvarlig økonomisk drift, og rutebåttrafikken måtte innstilles i 1885, og «Tryg» ble solgt til [[Holmestrand]].

	~~enne~~ båttrafikken ~~påførte~~ imidlertid til kanalen ~~kraftig erosjon~~. Det ble ~~derfor besluttet å utføre~~ tilleggsarbeider, blant annet ~~oppføring av~~ en ~~trekkvegsmur~~.		Denne båttrafikken førte imidlertid med seg en kraftig erosjon av skråningskantene til kanalen. Det ble da utført tilleggsarbeider, hvor blant annet en trekkveismur ble oppført.

	== I dag ==		== I dag ==

PaulVIF: /* Byggearbeider */

2024-03-18T19:41:34Z

Byggearbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 19:41
Linje 13:		Linje 13:

	=== Byggearbeider ===		=== Byggearbeider ===
	{{thumb\|Eneid bru.jpg\|Den rekonstruerte brua over kanalen, ~~sprengverksbru~~ i tre, i dag turvei.\|[[Norsk vegmuseum]]\|1993}}		{{thumb\|Eneid bru.jpg\|Den rekonstruerte brua over kanalen, [[sprengverk]]sbru i tre, i dag turvei.\|[[Norsk vegmuseum]]\|1993}}
	Anleggsarbeidet startet i 1876, og møllene og sagbruk ved dammen ble revet, men møllesteinene ligger fortsatt i terrenget. Anleggsarbeidet var ferdig i 1880. Kanalen utvidet elveløpet slik at båter som var 12 fot brede og stakk 4-4,5 fot dypt kunne passere.		Anleggsarbeidet startet i 1876, og møllene og sagbruk ved dammen ble revet, men møllesteinene ligger fortsatt i terrenget. Anleggsarbeidet var ferdig i 1880. Kanalen utvidet elveløpet slik at båter som var 12 fot brede og stakk 4-4,5 fot dypt kunne passere.

	Den tidligere [[Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg\|hovedveien/postveien mot Vestlandet (Vestlandske hovedveg)]] fikk en ny bru over kanalen i 1877, Eineid bru, som var en stor ~~sprengverksbru~~ i tre. Denne ble revet i 1920 etter at postveien hadde blitt lagt ned i 1901, men rekonstruert i 1994 da den gamle postveien ble turvei.		Den tidligere [[Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg\|hovedveien/postveien mot Vestlandet (Vestlandske hovedveg)]] fikk en ny bru over kanalen i 1877, Eineid bru, som var en stor [[sprengverk]]sbru i tre. Denne ble revet i 1920 etter at postveien hadde blitt lagt ned i 1901, men rekonstruert i 1994 da den gamle postveien ble turvei.

	=== Drift ===		=== Drift ===

PaulVIF: /* Historie */

2024-03-18T17:40:15Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 17:40
Linje 10:		Linje 10:
	Flomstiuasjonen var en viktig bakgrunn for arbeidet. 1600 dekar dyrkningsjord var utsatt for hyppig oversvømmelse og for høy grunnvannstand. Spørsmålet om senking ab flomvannstand ble tatt opp i 1864 og statsagronom Jacobsen ble beordret å foreta nødvendige undersøkelser. [[Kanalvæsenet]]s endelige plan gikk ut på en fullstendig tørrlegging av jordbruksområdene og farbargjørelse fra havet til sjøene.		Flomstiuasjonen var en viktig bakgrunn for arbeidet. 1600 dekar dyrkningsjord var utsatt for hyppig oversvømmelse og for høy grunnvannstand. Spørsmålet om senking ab flomvannstand ble tatt opp i 1864 og statsagronom Jacobsen ble beordret å foreta nødvendige undersøkelser. [[Kanalvæsenet]]s endelige plan gikk ut på en fullstendig tørrlegging av jordbruksområdene og farbargjørelse fra havet til sjøene.

	Ved å fjerne dammen ble det en sammenhengene vannvei for skuter og tømmer, samtidig ville man senke Reddalsvatnet og Landvikvatnet med rundt to meter som ga 84 bønder få 1318 dekar ny dyrkingsjord rundt innsjøene.		Ved å fjerne dammen ble det en sammenhengene vannvei for skuter og tømmer, samtidig ville man senke Reddalsvatnet og Landvikvatnet med rundt to meter som ga 84 bønder få 1318 dekar ny dyrkingsjord rundt innsjøene. Disse var med på finansieringen av prosjektet, til sammen rundt 60% av kostnadene, som betalte i forhold til det arealet de fikk. For mange av dette ble det en betydelig utgift som det tok lang tid å få nedbetalt. Den øvrige finansieringen var private bidrag, kommunale bidrag fra [[Landvik kommune\|Landvik]] og [[Grimstad kommune\|Grimstad]] kommuner og statlig støtte. Blant kostnadene var også ekspropriering av Tjole mølle ved utløpet i sjøen.

	=== Byggearbeider ===		=== Byggearbeider ===

PaulVIF: /* Byggearbeider */

2024-03-18T15:51:45Z

Byggearbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 15:51
Linje 13:		Linje 13:

	=== Byggearbeider ===		=== Byggearbeider ===
	Anleggsarbeidet startet i 1876, og møllene og sagbruk ved dammen ble revet, men møllesteinene ligger fortsatt i terrenget. ~~Anleggsabridet~~ var ferdig i 1880. Kanalen utvidet elveløpet slik at båter som var 12 fot brede og stakk 4-4,5 fot dypt kunne passere.		{{thumb\|Eneid bru.jpg\|Den rekonstruerte brua over kanalen, sprengverksbru i tre, i dag turvei.\|[[Norsk vegmuseum]]\|1993}}
			Anleggsarbeidet startet i 1876, og møllene og sagbruk ved dammen ble revet, men møllesteinene ligger fortsatt i terrenget. Anleggsarbeidet var ferdig i 1880. Kanalen utvidet elveløpet slik at båter som var 12 fot brede og stakk 4-4,5 fot dypt kunne passere.

	Den tidligere [[Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg\|hovedveien/postveien mot Vestlandet (Vestlandske hovedveg)]] fikk en ny bru over kanalen i 1877, Eineid bru, som var en stor sprengverksbru i tre. Denne ble revet i 1920 etter at postveien hadde blitt lagt ned i 1901, men rekonstruert i 1994 da den gamle postveien ble turvei.		Den tidligere [[Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg\|hovedveien/postveien mot Vestlandet (Vestlandske hovedveg)]] fikk en ny bru over kanalen i 1877, Eineid bru, som var en stor sprengverksbru i tre. Denne ble revet i 1920 etter at postveien hadde blitt lagt ned i 1901, men rekonstruert i 1994 da den gamle postveien ble turvei.

PaulVIF på 18. mar. 2024 kl. 15:39

2024-03-18T15:39:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 15:39
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Reddalskanalen.jpg\|Kanalen, høyre bredd er steinsatt.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1934}}
	{{thumb\|Reddalskanalen, Landvik - no-nb digifoto 20150218 00037 NB MIT FNR 17166.jpg\|Fra Reddalskanalen.\|[[Jac Brun]]/[[Mittet & Co.]]\|1957}}		{{thumb\|Reddalskanalen, Landvik - no-nb digifoto 20150218 00037 NB MIT FNR 17166.jpg\|Fra Reddalskanalen.\|[[Jac Brun]]/[[Mittet & Co.]]\|1957}}
	'''[[Reddalskanalen]]''' er en sluseløs [[Kanaler\|kanal]] som ble bygget i åra 1876–1880 i [[Ågreelva]], første strekningen den 300 meter lange kanalen mellom [[Reddalsvannet]] og [[Landvikvannet]] og derfra videre den snaut tre kilometer lange strekningen til Strandfjorden, en arm av Bufjorden, sørvest for [[Grimstad]]. Denne senkede vannstanden i vannene to meter som ga 84 bønder 1318 [[dekar]] ny dyrkingsjord, og var også en flomsikring.		'''[[Reddalskanalen]]''' er en sluseløs [[Kanaler\|kanal]] som ble bygget i åra 1876–1880 i [[Ågreelva]], første strekningen den 300 meter lange kanalen mellom [[Reddalsvannet]] og [[Landvikvannet]] og derfra videre den snaut tre kilometer lange strekningen til Strandfjorden, en arm av Bufjorden, sørvest for [[Grimstad]]. Denne senkede vannstanden i vannene to meter som ga 84 bønder 1318 [[dekar]] ny dyrkingsjord, og var også en flomsikring.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 15:39
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Reddalskanalen.jpg\|Kanalen, høyre bredd er steinsatt.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1934}}
	{{thumb\|Reddalskanalen, Landvik - no-nb digifoto 20150218 00037 NB MIT FNR 17166.jpg\|Fra Reddalskanalen.\|[[Jac Brun]]/[[Mittet & Co.]]\|1957}}		{{thumb\|Reddalskanalen, Landvik - no-nb digifoto 20150218 00037 NB MIT FNR 17166.jpg\|Fra Reddalskanalen.\|[[Jac Brun]]/[[Mittet & Co.]]\|1957}}
	'''[[Reddalskanalen]]''' er en sluseløs [[Kanaler\|kanal]] som ble bygget i åra 1876–1880 i [[Ågreelva]], første strekningen den 300 meter lange kanalen mellom [[Reddalsvannet]] og [[Landvikvannet]] og derfra videre den snaut tre kilometer lange strekningen til Strandfjorden, en arm av Bufjorden, sørvest for [[Grimstad]]. Denne senkede vannstanden i vannene to meter som ga 84 bønder 1318 [[dekar]] ny dyrkingsjord, og var også en flomsikring.		'''[[Reddalskanalen]]''' er en sluseløs [[Kanaler\|kanal]] som ble bygget i åra 1876–1880 i [[Ågreelva]], første strekningen den 300 meter lange kanalen mellom [[Reddalsvannet]] og [[Landvikvannet]] og derfra videre den snaut tre kilometer lange strekningen til Strandfjorden, en arm av Bufjorden, sørvest for [[Grimstad]]. Denne senkede vannstanden i vannene to meter som ga 84 bønder 1318 [[dekar]] ny dyrkingsjord, og var også en flomsikring.