Regine Normann - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T23:04:09Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 23:04
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[~~kategori~~:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:Bø kommune]]		[[Kategori:Bø kommune]]
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Skånland]]		[[Kategori:Skånland]]
	[[Kategori:Tjeldsund kommune]]		[[Kategori:Tjeldsund kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1867]]		[[Kategori:Fødsler i 1867]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1939]]		[[Kategori:Dødsfall i 1939]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF på 7. aug. 2021 kl. 06:39

2021-08-07T06:39:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2021 kl. 06:39
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[kategori:Forfattere]]		[[kategori:Forfattere]]
			[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:Bø kommune]]		[[Kategori:Bø kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-08-07T06:39:02Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2021 kl. 06:39
Linje 22:		Linje 22:
	Normann fortsatte som lærer gjennom sitt forfatterskap, og framheva at hun hadde to livsverk. Skrivinga ble særlig gjort i skolens sommerferie. Hun ble på Sofienberg skole helt til hun gikk av med pensjon i 1932. I tillegg til sitt virke på skolen var hun også aktiv som eventyrforteller på [[Deichmanske bibliotek]].		Normann fortsatte som lærer gjennom sitt forfatterskap, og framheva at hun hadde to livsverk. Skrivinga ble særlig gjort i skolens sommerferie. Hun ble på Sofienberg skole helt til hun gikk av med pensjon i 1932. I tillegg til sitt virke på skolen var hun også aktiv som eventyrforteller på [[Deichmanske bibliotek]].

	Fra 1915 til 1936 var Normann med i [[Kirke- og ~~undervisningsdepartement~~]]s rådgivende komité for skoleboksamlinger. Hun fikk flere priser og utmerkelser: [[Pegasus (utmerkelse)\|Pegasus]] fra Forfatterforeninga (1928), [[Petter Dass-medaljen]], [[Nordlændingernes Forenings æresmedalje]] (1932) og [[Kongens fortjenstmedalje]] (1937).		Fra 1915 til 1936 var Normann med i [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]s rådgivende komité for skoleboksamlinger. Hun fikk flere priser og utmerkelser: [[Pegasus (utmerkelse)\|Pegasus]] fra Forfatterforeninga (1928), [[Petter Dass-medaljen]], [[Nordlændingernes Forenings æresmedalje]] (1932) og [[Kongens fortjenstmedalje]] (1937).

	<onlyinclude>I juni 1939 forlot hun Oslo, og flytta til farsgården [[Steinsland (gård i Skånland)\|Steinsland]] i Skånland. I begynnelsen av august samme år fikk hun en hjerneblødning, og hun døde i sitt hjem kort tid etter dette.		<onlyinclude>I juni 1939 forlot hun Oslo, og flytta til farsgården [[Steinsland (gård i Skånland)\|Steinsland]] i Skånland. I begynnelsen av august samme år fikk hun en hjerneblødning, og hun døde i sitt hjem kort tid etter dette.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-08-07T06:38:05Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2021 kl. 06:38
Linje 14:		Linje 14:
	De første oppvekstårene tilbrakte hun på gården [[Mårsund (gård i Bø)\|Mårsund]] i Bø i Vesterålen. Faren døde da hun var bare fire år gammel, og mora satt da alene igjen med fem små unger. Året etter ble Regine satt bort til slektninger utafor [[Harstad]]. Som elleveåring kom hun tilbake til Bø for å bo hos slektninger der; mora hadde gifta seg på nytt, og tok henne ikke tilbake.		De første oppvekstårene tilbrakte hun på gården [[Mårsund (gård i Bø)\|Mårsund]] i Bø i Vesterålen. Faren døde da hun var bare fire år gammel, og mora satt da alene igjen med fem små unger. Året etter ble Regine satt bort til slektninger utafor [[Harstad]]. Som elleveåring kom hun tilbake til Bø for å bo hos slektninger der; mora hadde gifta seg på nytt, og tok henne ikke tilbake.

	Som syttenåring ble hun gift med lærer og kirkesanger Peder Martinus Johnsen. Det ble et ulykkelig ekteskap, men vanskene i hjemmet førte også til at Regine søkte ut og ble vikarlærer. Hun fikk gode skussmål som lærer, og det var på denne tida hun begynte å skrive. Etter ti år i ekteskapet, rundt 1895, reiste hun sørover for å få seg en utdanning. I 1897 avla hun ~~lærerprøv~~ ved [[Olaf Bergs høiere lærerindeskole]] i [[Oslo\|Kristiania]], og i 1901 fikk hun jobb som lærer i [[folkeskole]]n i Kristiania med arbeidsplass på [[Sofienberg skole]]. Formelt sett var hun fortsatt gift med Peder Johnsen, men i 1905 fikk de oppløst ekteskapet. Samme år debuterte hun som forfatter med sin skildring av et nordnorsk [[fiskevær]]. ''Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær'' fikk gode kritikker, og sørga for at hun ble kjent som «Nordlandets forfatterinde».		Som syttenåring ble hun gift med lærer og kirkesanger Peder Martinus Johnsen. Det ble et ulykkelig ekteskap, men vanskene i hjemmet førte også til at Regine søkte ut og ble vikarlærer. Hun fikk gode skussmål som lærer, og det var på denne tida hun begynte å skrive. Etter ti år i ekteskapet, rundt 1895, reiste hun sørover for å få seg en utdanning. I 1897 avla hun lærerprøve ved [[Olaf Bergs høiere lærerindeskole]] i [[Oslo\|Kristiania]], og i 1901 fikk hun jobb som lærer i [[folkeskole]]n i Kristiania med arbeidsplass på [[Sofienberg skole]]. Formelt sett var hun fortsatt gift med Peder Johnsen, men i 1905 fikk de oppløst ekteskapet. Samme år debuterte hun som forfatter med sin skildring av et nordnorsk [[fiskevær]]. ''Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær'' fikk gode kritikker, og sørga for at hun ble kjent som «Nordlandets forfatterinde».

	I 1906 ble hun gift med forfatteren Tryggve Andersen. Hun ble selv medlem av [[Den norske Forfatterforening]] i 1906, og fra 1913 til 1932 var hun styremedlem der. Sammen med mannen var hun en del av forfattermiljøet i hovedstaden, og i omgangskretsen var blant annet sentrale kvinnelige forfattere som [[Sigrid Undset]], [[Nini Roll Anker]] og [[Barbra Ring]]. Ekteskapet med Tryggve Andersen var ikke like vanskelig som hennes første, men allikevel endte det med brudd og oppløsning i 1913.		I 1906 ble hun gift med forfatteren [[Tryggve Andersen]]. Hun ble selv medlem av [[Den norske Forfatterforening]] i 1906, og fra 1913 til 1932 var hun styremedlem der. Sammen med mannen var hun en del av forfattermiljøet i hovedstaden, og i omgangskretsen var blant annet sentrale kvinnelige forfattere som [[Sigrid Undset]], [[Nini Roll Anker]] og [[Barbra Ring]]. Ekteskapet med Tryggve Andersen var ikke like vanskelig som hennes første, men allikevel endte det med brudd og oppløsning i 1913.

	Som forfatter gikk Normann gjennom tre faser. Fra debuten i 1905 og fram til 1908 skrev hun to realistiske samtidsromaner og en samling fortellinger. I denne første fasen ser man tydelige selvbiografiske trekk. I ''Bortsat'' (1906) handler tittelfortellingen om ei jente som ble satt bort, og romanen ''Stængt'' (1908) handler om et ulykkelig ekteskap. Fra 1910 til 1921 kom det fem samtidsromaner og to historiske romaner, og en barnebok om katter. Hun skrev også en samling patriotiske tekster retta mot ungdom. I ''Faafængt'' (1911) er handlinga lagt til Kristiania; ellers er handlinga i hennes bøker lagt til Nord-Norge. I romanene som kom i denne andre fasen er kvinners stilling i ekteskap og religiøs problematikk felles tematikk for alle. I den siste fasen kom det seks bøker med eventyr, sagn og fortellinger. Hun forlot dermed realismen, og markerte seg som en dyktig eventyrdikter.		Som forfatter gikk Normann gjennom tre faser. Fra debuten i 1905 og fram til 1908 skrev hun to realistiske samtidsromaner og en samling fortellinger. I denne første fasen ser man tydelige selvbiografiske trekk. I ''Bortsat'' (1906) handler tittelfortellingen om ei jente som ble satt bort, og romanen ''Stængt'' (1908) handler om et ulykkelig ekteskap. Fra 1910 til 1921 kom det fem samtidsromaner og to historiske romaner, og en barnebok om katter. Hun skrev også en samling patriotiske tekster retta mot ungdom. I ''Faafængt'' (1911) er handlinga lagt til Kristiania; ellers er handlinga i hennes bøker lagt til Nord-Norge. I romanene som kom i denne andre fasen er kvinners stilling i ekteskap og religiøs problematikk felles tematikk for alle. I den siste fasen kom det seks bøker med eventyr, sagn og fortellinger. Hun forlot dermed realismen, og markerte seg som en dyktig eventyrdikter.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Bø kommune (Nordland)» til «[[Kategori:Bø kommune»

2020-01-28T09:29:08Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Bø kommune (Nordland)» til «[[Kategori:Bø kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2020 kl. 09:29
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[kategori:Forfattere]]		[[kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Bø kommune ~~(Nordland)~~]]		[[Kategori:Bø kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Skånland]]		[[Kategori:Skånland]]

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Skånland kommune» til «Kategori:Skånland Kategori:Tjeldsund kommune»

2020-01-03T07:48:23Z

Teksterstatting – «Kategori:Skånland kommune» til «Kategori:Skånland Kategori:Tjeldsund kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 07:48
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Bø kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Bø kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Skånland kommune]]		[[Kategori:Skånland]]
			[[Kategori:Tjeldsund kommune]]
	[[kategori:Fødsler i 1867]]		[[kategori:Fødsler i 1867]]
	[[kategori:Dødsfall i 1939]]		[[kategori:Dødsfall i 1939]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: Utdrag, F1, jubileumsartikkel

2017-10-09T09:38:55Z

Utdrag, F1, jubileumsartikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2017 kl. 09:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Regine Normann forteller eventyr.jpg\|Regine Normann var en populær eventyrforfatter. Her er hun tilbake på Sofienberg skole året etter at hun gikk av med pensjon derfra etter mer enn tredve år som lærer.\|Ukjent/Oslo byarkiv}}		<onlyinclude>{{thumb\|Regine Normann forteller eventyr.jpg\|Regine Normann var en populær eventyrforfatter. Her er hun tilbake på Sofienberg skole året etter at hun gikk av med pensjon derfra etter mer enn tredve år som lærer.\|Ukjent/Oslo byarkiv}}
	'''[[Regine Normann\|Serine Regine Normann]]''' (født [[29. juli]] [[1867]] i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø i Vesterålen]], død [[14. august]] [[1939]] i [[Skånland kommune\|Skånland]]) var den første kvinnelige forfatteren fra [[Nord-Norge]] som slo gjennom nasjonalt. Debuten kom i 1905 med ''Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær''. Hun var også gjennom drøyt tredve år lærer i [[Oslo]]skolen.		'''[[Regine Normann\|Serine Regine Normann]]''' (født [[29. juli]] [[1867]] i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø i Vesterålen]], død [[14. august]] [[1939]] i [[Skånland kommune\|Skånland]]) var den første kvinnelige forfatteren fra [[Nord-Norge]] som slo gjennom nasjonalt. Debuten kom i 1905 med ''Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær''. Hun var også gjennom drøyt tredve år lærer i [[Oslo]]skolen. </onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 24:		Linje 24:
	Fra 1915 til 1936 var Normann med i [[Kirke- og undervisningsdepartement]]s rådgivende komité for skoleboksamlinger. Hun fikk flere priser og utmerkelser: [[Pegasus (utmerkelse)\|Pegasus]] fra Forfatterforeninga (1928), [[Petter Dass-medaljen]], [[Nordlændingernes Forenings æresmedalje]] (1932) og [[Kongens fortjenstmedalje]] (1937).		Fra 1915 til 1936 var Normann med i [[Kirke- og undervisningsdepartement]]s rådgivende komité for skoleboksamlinger. Hun fikk flere priser og utmerkelser: [[Pegasus (utmerkelse)\|Pegasus]] fra Forfatterforeninga (1928), [[Petter Dass-medaljen]], [[Nordlændingernes Forenings æresmedalje]] (1932) og [[Kongens fortjenstmedalje]] (1937).

	I juni 1939 forlot hun Oslo, og flytta til farsgården [[Steinsland (gård i Skånland)\|Steinsland]] i Skånland. I begynnelsen av august samme år fikk hun en hjerneblødning, og hun døde i sitt hjem kort tid etter dette.		<onlyinclude>I juni 1939 forlot hun Oslo, og flytta til farsgården [[Steinsland (gård i Skånland)\|Steinsland]] i Skånland. I begynnelsen av august samme år fikk hun en hjerneblødning, og hun døde i sitt hjem kort tid etter dette.

	Sommeren 2017 ~~markeres~~ 150-årsjubileet for hennes fødsel med [[Reginedagan]] i Bø i Vesterålen.		Sommeren 2017 ble 150-årsjubileet for hennes fødsel markert med [[Reginedagan]] i Bø i Vesterålen.</onlyinclude>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 44:		Linje 44:
	[[kategori:Dødsfall i 1939]]		[[kategori:Dødsfall i 1939]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{F1}}

Cnyborg på 7. apr. 2017 kl. 08:41

2017-04-07T08:41:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2017 kl. 08:41
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Regine Normann forteller eventyr.jpg\|Regine Normann var en populær eventyrforfatter. Her er hun tilbake på Sofienberg skole året etter at hun gikk av med pensjon derfra etter mer enn tredve år som lærer.\|Ukjent/Oslo byarkiv}}
	'''[[Regine Normann\|Serine Regine Normann]]''' (født [[29. juli]] [[1867]] i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø i Vesterålen]], død [[14. august]] [[1939]] i [[Skånland kommune\|Skånland]]) var den første kvinnelige forfatteren fra [[Nord-Norge]] som slo gjennom nasjonalt. Debuten kom i 1905 med ''Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær''. Hun var også gjennom drøyt tredve år lærer i [[Oslo]]skolen.		'''[[Regine Normann\|Serine Regine Normann]]''' (født [[29. juli]] [[1867]] i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø i Vesterålen]], død [[14. august]] [[1939]] i [[Skånland kommune\|Skånland]]) var den første kvinnelige forfatteren fra [[Nord-Norge]] som slo gjennom nasjonalt. Debuten kom i 1905 med ''Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær''. Hun var også gjennom drøyt tredve år lærer i [[Oslo]]skolen.

Linje 24:		Linje 25:

	I juni 1939 forlot hun Oslo, og flytta til farsgården [[Steinsland (gård i Skånland)\|Steinsland]] i Skånland. I begynnelsen av august samme år fikk hun en hjerneblødning, og hun døde i sitt hjem kort tid etter dette.		I juni 1939 forlot hun Oslo, og flytta til farsgården [[Steinsland (gård i Skånland)\|Steinsland]] i Skånland. I begynnelsen av august samme år fikk hun en hjerneblødning, og hun døde i sitt hjem kort tid etter dette.

			Sommeren 2017 markeres 150-årsjubileet for hennes fødsel med [[Reginedagan]] i Bø i Vesterålen.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{hbr1-1\|pf01052445003423\|Regine Normann}}.		* {{hbr1-1\|pf01052445003423\|Regine Normann}}.
			* [http://reginedagan.no/ Reginedagan 2017].
	* Willumsen, Liv Helene: [https://nbl.snl.no/Regine_Normann Regine Normann] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Willumsen, Liv Helene: [https://nbl.snl.no/Regine_Normann Regine Normann] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Cnyborg: Ny side: '''Serine Regine Normann''' (født 29. juli 1867 i Bø i Vesterålen, død 14. august 1939 i Skånland...

2017-04-07T08:32:51Z

Ny side: '''Serine Regine Normann''' (født 29. juli 1867 i Bø i Vesterålen, død 14. august 1939 i Skånland...

Ny side

'''[[Regine Normann|Serine Regine Normann]]''' (født [[29. juli]] [[1867]] i [[Bø kommune (Nordland)|Bø i Vesterålen]], død [[14. august]] [[1939]] i [[Skånland kommune|Skånland]]) var den første kvinnelige forfatteren fra [[Nord-Norge]] som slo gjennom nasjonalt. Debuten kom i 1905 med ''Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær''. Hun var også gjennom drøyt tredve år lærer i [[Oslo]]skolen.

==Slekt og familie==

Hun var datter av lærer [[Mikkel Normann (1827–1871)|Mikkel Normann]] (1827–1871) og [[Tina Amalie Lockert (1844–1933)|Tina Amalie Lockert]] (1844–1933).

Den 1. januar 1885 ble hun gift med lærer og kirkesanger [[Peder Martinus Johnsen (1846–1920)|Peder Martinus Johnsen]] (1846–1920), som var sønn av husmann [[John Alfsen (1810–1857)|John Alfsen]] og [[Mette Maria Pedersdatter (1817–1879)|Mette Maria Pedersdatter]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1905.

Den 24. mars 1906 gifta hun seg for andre gang med forfatter [[Tryggve Andersen (1866–1920)|Tryggve Andersen]] (1866–1920). Han var sønn av fogd [[Christen Andersen (1825–1893)|Christen Andersen]] og [[Antonette Krogvig (1840–1932)|Antonette Krogvig]]. Andersen hadde tidligere vært gift med [[Margrethe Schønberg (1871–1901)|Margrethe Schønberg]], og hadde vært enkemann siden 1901. Regine Normanns andre ekteskap ble oppløst i 1913. Andersen gifta seg for tredje gang i 1914 med [[Margrethe Tichauer (1891–1938)|Margrethe Tichauer]].

==Liv og virke==

De første oppvekstårene tilbrakte hun på gården [[Mårsund (gård i Bø)|Mårsund]] i Bø i Vesterålen. Faren døde da hun var bare fire år gammel, og mora satt da alene igjen med fem små unger. Året etter ble Regine satt bort til slektninger utafor [[Harstad]]. Som elleveåring kom hun tilbake til Bø for å bo hos slektninger der; mora hadde gifta seg på nytt, og tok henne ikke tilbake.

Som syttenåring ble hun gift med lærer og kirkesanger Peder Martinus Johnsen. Det ble et ulykkelig ekteskap, men vanskene i hjemmet førte også til at Regine søkte ut og ble vikarlærer. Hun fikk gode skussmål som lærer, og det var på denne tida hun begynte å skrive. Etter ti år i ekteskapet, rundt 1895, reiste hun sørover for å få seg en utdanning. I 1897 avla hun lærerprøv ved [[Olaf Bergs høiere lærerindeskole]] i [[Oslo|Kristiania]], og i 1901 fikk hun jobb som lærer i [[folkeskole]]n i Kristiania med arbeidsplass på [[Sofienberg skole]]. Formelt sett var hun fortsatt gift med Peder Johnsen, men i 1905 fikk de oppløst ekteskapet. Samme år debuterte hun som forfatter med sin skildring av et nordnorsk [[fiskevær]]. ''Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær'' fikk gode kritikker, og sørga for at hun ble kjent som «Nordlandets forfatterinde».

I 1906 ble hun gift med forfatteren Tryggve Andersen. Hun ble selv medlem av [[Den norske Forfatterforening]] i 1906, og fra 1913 til 1932 var hun styremedlem der. Sammen med mannen var hun en del av forfattermiljøet i hovedstaden, og i omgangskretsen var blant annet sentrale kvinnelige forfattere som [[Sigrid Undset]], [[Nini Roll Anker]] og [[Barbra Ring]]. Ekteskapet med Tryggve Andersen var ikke like vanskelig som hennes første, men allikevel endte det med brudd og oppløsning i 1913.

Som forfatter gikk Normann gjennom tre faser. Fra debuten i 1905 og fram til 1908 skrev hun to realistiske samtidsromaner og en samling fortellinger. I denne første fasen ser man tydelige selvbiografiske trekk. I ''Bortsat'' (1906) handler tittelfortellingen om ei jente som ble satt bort, og romanen ''Stængt'' (1908) handler om et ulykkelig ekteskap. Fra 1910 til 1921 kom det fem samtidsromaner og to historiske romaner, og en barnebok om katter. Hun skrev også en samling patriotiske tekster retta mot ungdom. I ''Faafængt'' (1911) er handlinga lagt til Kristiania; ellers er handlinga i hennes bøker lagt til Nord-Norge. I romanene som kom i denne andre fasen er kvinners stilling i ekteskap og religiøs problematikk felles tematikk for alle. I den siste fasen kom det seks bøker med eventyr, sagn og fortellinger. Hun forlot dermed realismen, og markerte seg som en dyktig eventyrdikter.

Normann fortsatte som lærer gjennom sitt forfatterskap, og framheva at hun hadde to livsverk. Skrivinga ble særlig gjort i skolens sommerferie. Hun ble på Sofienberg skole helt til hun gikk av med pensjon i 1932. I tillegg til sitt virke på skolen var hun også aktiv som eventyrforteller på [[Deichmanske bibliotek]].

Fra 1915 til 1936 var Normann med i [[Kirke- og undervisningsdepartement]]s rådgivende komité for skoleboksamlinger. Hun fikk flere priser og utmerkelser: [[Pegasus (utmerkelse)|Pegasus]] fra Forfatterforeninga (1928), [[Petter Dass-medaljen]], [[Nordlændingernes Forenings æresmedalje]] (1932) og [[Kongens fortjenstmedalje]] (1937).

I juni 1939 forlot hun Oslo, og flytta til farsgården [[Steinsland (gård i Skånland)|Steinsland]] i Skånland. I begynnelsen av august samme år fikk hun en hjerneblødning, og hun døde i sitt hjem kort tid etter dette.

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01052445003423|Regine Normann}}.
* Willumsen, Liv Helene: [https://nbl.snl.no/Regine_Normann Regine Normann] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Normann, Regine}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lærere]]
[[kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Bø kommune (Nordland)]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Skånland kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1867]]
[[kategori:Dødsfall i 1939]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}