Regine Stang - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:37:48Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 3:		Linje 3:

	==Oppvekst og utdanning og tidlig yrkesliv==		==Oppvekst og utdanning og tidlig yrkesliv==
	Martha Regine Stang ble født i [[Hønefoss]] i 1865. Mora var Fredrike Dorthea Stang f. Kamstrup. Faren, Johan Stang, var lege og den første ordføreren i [[Hønefoss sunnhetskommisjon]]. En av grunnene til at foreldrene først fant sammen, var at de begge var musikalske og musikkinteresserte. Selv i en travel hverdag med ~~etterhvert~~ syv seks barn fortsatte det musikalske å prege familielivet.		Martha Regine Stang ble født i [[Hønefoss]] i 1865. Mora var Fredrike Dorthea Stang f. Kamstrup. Faren, Johan Stang, var lege og den første ordføreren i [[Hønefoss sunnhetskommisjon]]. En av grunnene til at foreldrene først fant sammen, var at de begge var musikalske og musikkinteresserte. Selv i en travel hverdag med etter hvert syv seks barn fortsatte det musikalske å prege familielivet.

	I 1866 fikk faren jobb som lege i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] i Nordland. Her ble familiens fire yngste barn født. I 1877 døde Regines far, og moren hennes dro sørover og slo seg ned på Lillehammer. Her var mulighetene større. [[Lillehammer pigeskole]] hadde starta opp som landets første middelskole for jenter, og vi finner Regine Stang og storesøstra, den senere pianisten [[Erika Stang (1861-1898)\|Erika Stang]], som elever i skolens aller første avgangsklasse.<ref>T. Frølich. ''Lillehammer : 1827-1918 : et henblik ; Lillehammer : særlig i 1870-aarene : en skitse.'', Malling, Kristiania 1919. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092108032}} </ref>		I 1866 fikk faren jobb som lege i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] i Nordland. Her ble familiens fire yngste barn født. I 1877 døde Regines far, og moren hennes dro sørover og slo seg ned på Lillehammer. Her var mulighetene større. [[Lillehammer pigeskole]] hadde starta opp som landets første middelskole for jenter, og vi finner Regine Stang og storesøstra, den senere pianisten [[Erika Stang (1861-1898)\|Erika Stang]], som elever i skolens aller første avgangsklasse.<ref>T. Frølich. ''Lillehammer : 1827-1918 : et henblik ; Lillehammer : særlig i 1870-aarene : en skitse.'', Malling, Kristiania 1919. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092108032}} </ref>

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:33:34Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Vis endringer

Marianne Wiig: onlyinclude og F1

2023-01-25T15:42:51Z

onlyinclude og F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2023 kl. 15:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ragna Nielsens latin- og realskole første kull 1887 OB.F18874a.jpg\|Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre [[Ragnhild Qvam]], [[Aasta Kjølseth]], [[Gudrun Broch]], [[Ella Anker]]. Foran fra venstre: [[Regine Stang]], [[Ragna Nielsen]] og [[Marie Lundquist]].\|Ludwik de Ravics Szacinski/1887}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ragna Nielsens latin- og realskole første kull 1887 OB.F18874a.jpg\|Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre [[Ragnhild Qvam]], [[Aasta Kjølseth]], [[Gudrun Broch]], [[Ella Anker]]. Foran fra venstre: [[Regine Stang]], [[Ragna Nielsen]] og [[Marie Lundquist]].\|Ludwik de Ravics Szacinski/1887}}
	'''[[Regine Stang\|Martha Regine Stang]]''' (født 31. januar 1865, død 9. juli 1947) var lege i [[Kristiania]]. Da hun i 1914 ble lege for [[Landsfengslet for kvinner]], ble hun den første kvinnelige fengselslegen i Norge.		'''[[Regine Stang\|Martha Regine Stang]]''' (født 31. januar 1865 i Hønefoss, død 9. juli 1947 i Oslo) var lege i [[Kristiania]]. Da hun i 1914 ble lege for [[Landsfengslet for kvinner]], ble hun den første kvinnelige fengselslegen i Norge.</onlyinclude>

	==Oppvekst og utdanning og tidlig yrkesliv==		==Oppvekst og utdanning og tidlig yrkesliv==
	Martha Regine Stang ble født i [[Hønefoss]] i 1865. Mora var Fredrike Dorthea Stang f. Kamstrup. Faren. Johan Stang var lege, og den første ordføreren i [[Hønefoss ~~sunnhetskommsjon~~]]. En av grunnene til at foreldrene først fant sammen var at de begge var musikalske og musikkinteresserte. Selv i en travel hverdag med etterhvert syv seks barn fortsatte det musikalske å prege familielivet.		Martha Regine Stang ble født i [[Hønefoss]] i 1865. Mora var Fredrike Dorthea Stang f. Kamstrup. Faren, Johan Stang, var lege og den første ordføreren i [[Hønefoss sunnhetskommisjon]]. En av grunnene til at foreldrene først fant sammen, var at de begge var musikalske og musikkinteresserte. Selv i en travel hverdag med etterhvert syv seks barn fortsatte det musikalske å prege familielivet.

	I 1866 fikk faren jobb som lege i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] i Nordland. Her ble familiens fire yngste barn født. I 1877 døde Regines far, og moren hennes dro sørover og slo seg ned på Lillehammer. Her var mulighetene større. [[Lillehammer pigeskole]] hadde starta opp som landets første middelskole for jenter, og vi finner Regine Stang og storesøstra, den senere pianisten [[Erika Stang]] som elever i skolens aller første avgangsklasse.<ref>T. Frølich. ''Lillehammer : 1827-1918 : et henblik ; Lillehammer : særlig i 1870-aarene : en skitse.'', Malling, Kristiania 1919. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012092108032}} </ref>		I 1866 fikk faren jobb som lege i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] i Nordland. Her ble familiens fire yngste barn født. I 1877 døde Regines far, og moren hennes dro sørover og slo seg ned på Lillehammer. Her var mulighetene større. [[Lillehammer pigeskole]] hadde starta opp som landets første middelskole for jenter, og vi finner Regine Stang og storesøstra, den senere pianisten [[Erika Stang (1861-1898)\|Erika Stang]], som elever i skolens aller første avgangsklasse.<ref>T. Frølich. ''Lillehammer : 1827-1918 : et henblik ; Lillehammer : særlig i 1870-aarene : en skitse.'', Malling, Kristiania 1919. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012092108032}} </ref>

	Etter fullført middelskole begynte hun å arbeide som privatlærer. Jenter hadde på dette ~~tilspunktet~~ tilgang til å ta studenteksamen, men ledelsen ved artiumskurset på Lillehammer var svært konservative. I praksis måtte man til Oslo for å studere videre.		Etter fullført middelskole begynte hun å arbeide som privatlærer. Jenter hadde på dette tidspunktet tilgang til å ta studenteksamen, men ledelsen ved artiumskurset på Lillehammer var svært konservative. I praksis måtte man til Oslo for å studere videre.

	==Studier==		==Studier==
	Etter fem år som lærer, reiste Regine Stang til Kristiania for å gå [[artium]]skurset ved [[Ragna Nielsens skole]]. I en tid hvor man diskuterte i fullt alvor hvorvidt jenters fysikk tålte langvarig og strevsom skolegang, skilte Ragna Nielsens skole seg ut ved å tilby fellesundervisning for gutter og jenter i alle alderstrinn. Også ved ~~Nilsens~~ skole var Regine Stang elev i den første avgangsklassen. Realartium tok hun i likhet med mange andre som privatist ved [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse\|Giertsens skole]] 1887. Av de 101 som tok realartium det året, var det åtte kvinner. Stang var en av bare fem elever som fikk gode nok karakterer til å kunne få [[Laudabilis præceteris]].<ref>Fædrelandet 21. juni 1887. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandet_null_null_18870621_20_69_1}}</ref>		Etter fem år som lærer, reiste Regine Stang til Kristiania for å gå [[artium]]skurset ved [[Ragna Nielsens skole]]. I en tid hvor man diskuterte i fullt alvor hvorvidt jenters fysikk tålte langvarig og strevsom skolegang, skilte Ragna Nielsens skole seg ut ved å tilby fellesundervisning for gutter og jenter i alle alderstrinn. Også ved Nielsens skole var Regine Stang elev i den første avgangsklassen. Realartium tok hun i likhet med mange andre som privatist ved [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse\|Giertsens skole]] 1887. Av de 101 som tok realartium det året, var det åtte kvinner. Stang var en av bare fem elever som fikk gode nok karakterer til å kunne få [[Laudabilis præceteris]].<ref>Fædrelandet 21. juni 1887. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandet_null_null_18870621_20_69_1}}</ref>

	Etter artium arbeida hun i to år som lærer ved [[Fredrikshalds kommunale pikeskole]].		Etter artium arbeida hun i to år som lærer ved [[Fredrikshalds kommunale pikeskole]].

	Dr. Stang fullførte medisinstudiene i 1895. Kandidattjenesten hadde hun ved [[Fødselsstiftelsen i Christiania\|Fødselsstiftelsen i Kristiania]] i 1896, og siden ved Rikshospitalets ~~nerveavdelign~~, kirurgisk avdeling A og medisinsk ~~avd~~ b.		Dr. Stang fullførte medisinstudiene i 1895. Kandidattjenesten hadde hun ved [[Fødselsstiftelsen i Christiania\|Fødselsstiftelsen i Kristiania]] i 1896, og siden ved Rikshospitalets nerveavdeline, kirurgisk avdeling A og medisinsk avdeling b.

	I 1898 studerte hun i tre måneder [[gynekologi]] hos professor ''Mauritz Salin'' i Stockholm. I samtida var det en utbredt oppfatning av det å ha en bakovervendt livmor hadde sterkt negativ påvirkning på kvinnehelsa. Salin var en uttalt motstander av denne forklaringa på ulike kvinnesykdommer, og på bruken av kirurgi for å forandre livmorleiet til ellers friske kvinner.<ref>Ulrika Nilsson. ''Det heta könet: Gynekologin i Sverige kring förra sekelskifte''</ref> Videre utdanning i gynekologi fikk Stang under en reise i Tyskland i 1900 og på en måneds studieopphold i Berlin i 1906.		I 1898 studerte hun i tre måneder [[gynekologi]] hos professor ''Mauritz Salin'' i Stockholm. I samtida var det en utbredt oppfatning av det å ha en bakovervendt livmor hadde sterkt negativ påvirkning på kvinnehelsa. Salin var en uttalt motstander av denne forklaringa på ulike kvinnesykdommer, og på bruken av kirurgi for å forandre livmorleiet til ellers friske kvinner.<ref>Ulrika Nilsson. ''Det heta könet: Gynekologin i Sverige kring förra sekelskifte''</ref> Videre utdanning i gynekologi fikk Stang under en reise i Tyskland i 1900 og på en måneds studieopphold i Berlin i 1906.
Linje 106:		Linje 106:
	[[Kategori:Fødsler i 1865]]		[[Kategori:Fødsler i 1865]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1947]]		[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
	{{KL}}{{bm}}		{{KL}}{{bm}}{{F1}}

Cnyborg på 8. feb. 2022 kl. 07:07

2022-02-08T07:07:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 07:07
Linje 95:		Linje 95:
	* Kvindelige studenters sangforening femti år, 1945. {{bokhylla\|URN:NBN:no-nb_digibok_2014071808078}}		* Kvindelige studenters sangforening femti år, 1945. {{bokhylla\|URN:NBN:no-nb_digibok_2014071808078}}
	* Nekrolog i Tidsskrift for den norske legeforening, 1947. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013061280006_006}}		* Nekrolog i Tidsskrift for den norske legeforening, 1947. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013061280006_006}}
	* Anne Mette Vibe. [https://www.muv.uio.no/uios-historie/mennesker/studenten/hyttesjef-regine-stang.html Hyttesjef Regine Stang]		* Anne Mette Vibe. [https://www.muv.uio.no/uios-historie/mennesker/studenten/hyttesjef-regine-stang.html Hyttesjef Regine Stang].
			* {{Hbr1-1\|pf01037045038362\|Regine Stang}}.

	{{DEFAULTSORT:Stang, Regine}}		{{DEFAULTSORT:Stang, Regine}}

Stigrp: manglet fødsels- og dødsdato

2021-06-04T14:29:49Z

manglet fødsels- og dødsdato

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2021 kl. 14:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ragna Nielsens latin- og realskole første kull 1887 OB.F18874a.jpg\|Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre [[Ragnhild Qvam]], [[Aasta Kjølseth]], [[Gudrun Broch]], [[Ella Anker]]. Foran fra venstre: [[Regine Stang]], [[Ragna Nielsen]] og [[Marie Lundquist]].\|Ludwik de Ravics Szacinski/1887}}		{{thumb\|Ragna Nielsens latin- og realskole første kull 1887 OB.F18874a.jpg\|Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre [[Ragnhild Qvam]], [[Aasta Kjølseth]], [[Gudrun Broch]], [[Ella Anker]]. Foran fra venstre: [[Regine Stang]], [[Ragna Nielsen]] og [[Marie Lundquist]].\|Ludwik de Ravics Szacinski/1887}}
	'''[[Regine Stang\|Martha Regine Stang]]''' (1865-1947) var lege i [[Kristiania]]. Da hun i 1914 ble lege for [[Landsfengslet for kvinner]], ble hun den første kvinnelige fengselslegen i Norge.		'''[[Regine Stang\|Martha Regine Stang]]''' (født 31. januar 1865, død 9. juli 1947) var lege i [[Kristiania]]. Da hun i 1914 ble lege for [[Landsfengslet for kvinner]], ble hun den første kvinnelige fengselslegen i Norge.

	==Oppvekst og utdanning og tidlig yrkesliv==		==Oppvekst og utdanning og tidlig yrkesliv==

Stigrp: Gravsted

2021-06-04T14:22:18Z

Gravsted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2021 kl. 14:22
Linje 17:		Linje 17:

	I 1898 studerte hun i tre måneder [[gynekologi]] hos professor ''Mauritz Salin'' i Stockholm. I samtida var det en utbredt oppfatning av det å ha en bakovervendt livmor hadde sterkt negativ påvirkning på kvinnehelsa. Salin var en uttalt motstander av denne forklaringa på ulike kvinnesykdommer, og på bruken av kirurgi for å forandre livmorleiet til ellers friske kvinner.<ref>Ulrika Nilsson. ''Det heta könet: Gynekologin i Sverige kring förra sekelskifte''</ref> Videre utdanning i gynekologi fikk Stang under en reise i Tyskland i 1900 og på en måneds studieopphold i Berlin i 1906.		I 1898 studerte hun i tre måneder [[gynekologi]] hos professor ''Mauritz Salin'' i Stockholm. I samtida var det en utbredt oppfatning av det å ha en bakovervendt livmor hadde sterkt negativ påvirkning på kvinnehelsa. Salin var en uttalt motstander av denne forklaringa på ulike kvinnesykdommer, og på bruken av kirurgi for å forandre livmorleiet til ellers friske kvinner.<ref>Ulrika Nilsson. ''Det heta könet: Gynekologin i Sverige kring förra sekelskifte''</ref> Videre utdanning i gynekologi fikk Stang under en reise i Tyskland i 1900 og på en måneds studieopphold i Berlin i 1906.

			== Ettermæle ==
			Regine Stang er gravlagt i familiegrav på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo

MortenHV: sortkey

2021-01-18T11:35:18Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2021 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{uferdig}}~~

	{{thumb\|Ragna Nielsens latin- og realskole første kull 1887 OB.F18874a.jpg\|Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre [[Ragnhild Qvam]], [[Aasta Kjølseth]], [[Gudrun Broch]], [[Ella Anker]]. Foran fra venstre: [[Regine Stang]], [[Ragna Nielsen]] og [[Marie Lundquist]].\|Ludwik de Ravics Szacinski/1887}}		{{thumb\|Ragna Nielsens latin- og realskole første kull 1887 OB.F18874a.jpg\|Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre [[Ragnhild Qvam]], [[Aasta Kjølseth]], [[Gudrun Broch]], [[Ella Anker]]. Foran fra venstre: [[Regine Stang]], [[Ragna Nielsen]] og [[Marie Lundquist]].\|Ludwik de Ravics Szacinski/1887}}

	'''[[Regine Stang\|Martha Regine Stang]]''' (1865-1947) var lege i [[Kristiania]]. Da hun i 1914 ble lege for [[Landsfengslet for kvinner]], ble hun den første kvinnelige fengselslegen i Norge.		'''[[Regine Stang\|Martha Regine Stang]]''' (1865-1947) var lege i [[Kristiania]]. Da hun i 1914 ble lege for [[Landsfengslet for kvinner]], ble hun den første kvinnelige fengselslegen i Norge.

Linje 96:		Linje 93:
	* Nekrolog i Tidsskrift for den norske legeforening, 1947. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013061280006_006}}		* Nekrolog i Tidsskrift for den norske legeforening, 1947. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013061280006_006}}
	* Anne Mette Vibe. [https://www.muv.uio.no/uios-historie/mennesker/studenten/hyttesjef-regine-stang.html Hyttesjef Regine Stang]		* Anne Mette Vibe. [https://www.muv.uio.no/uios-historie/mennesker/studenten/hyttesjef-regine-stang.html Hyttesjef Regine Stang]
	* {{hbr1-1\|\|}}

			{{DEFAULTSORT:Stang, Regine}}
	[[Kategori:Leger]]		[[Kategori:Leger]]
			[[Kategori:Ringerike kommune]]
	[[Kategori:Hønefoss]]		[[Kategori:Hønefoss]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 104:		Linje 102:
	[[Kategori:Fødsler i 1865]]		[[Kategori:Fødsler i 1865]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1947]]		[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
			{{KL}}{{bm}}
	{{KL}} {{bm}}

Kallrustad på 17. des. 2018 kl. 09:51

2018-12-17T09:51:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2018 kl. 09:51
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Ragna Nielsens latin- og realskole første kull 1887 OB.F18874a.jpg\|Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre [[Ragnhild Qvam]], [[Aasta Kjølseth]], [[Gudrun Broch]], [[Ella Anker]]. Foran fra venstre: [[Regine Stang]], [[Ragna Nielsen]] og [[Marie Lundquist]].\|Ludwik de Ravics Szacinski/1887}}		{{thumb\|Ragna Nielsens latin- og realskole første kull 1887 OB.F18874a.jpg\|Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre [[Ragnhild Qvam]], [[Aasta Kjølseth]], [[Gudrun Broch]], [[Ella Anker]]. Foran fra venstre: [[Regine Stang]], [[Ragna Nielsen]] og [[Marie Lundquist]].\|Ludwik de Ravics Szacinski/1887}}

	'''Martha Regine Stang''' (1865-1947) var lege i Kristiania. Da hun i 1914 ble lege for [[Landsfengslet for kvinner]], ble hun den første kvinnelige fengselslegen i Norge.		'''[[Regine Stang\|Martha Regine Stang]]''' (1865-1947) var lege i [[Kristiania]]. Da hun i 1914 ble lege for [[Landsfengslet for kvinner]], ble hun den første kvinnelige fengselslegen i Norge.

	==Oppvekst og utdanning og tidlig yrkesliv==		==Oppvekst og utdanning og tidlig yrkesliv==

Marthe Glad: {{uferdig}}

2018-11-28T13:54:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2018 kl. 13:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~under arbeid~~}}		{{uferdig}}

	{{thumb\|Ragna Nielsens latin- og realskole første kull 1887 OB.F18874a.jpg\|Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre [[Ragnhild Qvam]], [[Aasta Kjølseth]], [[Gudrun Broch]], [[Ella Anker]]. Foran fra venstre: [[Regine Stang]], [[Ragna Nielsen]] og [[Marie Lundquist]].\|Ludwik de Ravics Szacinski/1887}}		{{thumb\|Ragna Nielsens latin- og realskole første kull 1887 OB.F18874a.jpg\|Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre [[Ragnhild Qvam]], [[Aasta Kjølseth]], [[Gudrun Broch]], [[Ella Anker]]. Foran fra venstre: [[Regine Stang]], [[Ragna Nielsen]] og [[Marie Lundquist]].\|Ludwik de Ravics Szacinski/1887}}

Marthe Glad på 13. aug. 2018 kl. 18:13

2018-08-13T18:13:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 18:13
Linje 8:		Linje 8:
	Martha Regine Stang ble født i [[Hønefoss]] i 1865. Mora var Fredrike Dorthea Stang f. Kamstrup. Faren. Johan Stang var lege, og den første ordføreren i [[Hønefoss sunnhetskommsjon]]. En av grunnene til at foreldrene først fant sammen var at de begge var musikalske og musikkinteresserte. Selv i en travel hverdag med etterhvert syv seks barn fortsatte det musikalske å prege familielivet.		Martha Regine Stang ble født i [[Hønefoss]] i 1865. Mora var Fredrike Dorthea Stang f. Kamstrup. Faren. Johan Stang var lege, og den første ordføreren i [[Hønefoss sunnhetskommsjon]]. En av grunnene til at foreldrene først fant sammen var at de begge var musikalske og musikkinteresserte. Selv i en travel hverdag med etterhvert syv seks barn fortsatte det musikalske å prege familielivet.

	I 1866 fikk faren jobb som lege i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] i Nordland. Her ble de yngste ~~tre-fire barna i familien~~ født. I 1877 døde Regines far, og moren hennes dro sørover og slo seg ned på Lillehammer. Her var mulighetene større. [[Lillehammer pigeskole]] hadde starta opp som landets første middelskole for jenter, og vi finner Regine Stang og storesøstra, den senere pianisten [[Erika Stang]] som elever i skolens aller første avgangsklasse.<ref>T. Frølich. ''Lillehammer : 1827-1918 : et henblik ; Lillehammer : særlig i 1870-aarene : en skitse.'', Malling, Kristiania 1919. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012092108032}} </ref>		I 1866 fikk faren jobb som lege i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] i Nordland. Her ble familiens fire yngste barn født. I 1877 døde Regines far, og moren hennes dro sørover og slo seg ned på Lillehammer. Her var mulighetene større. [[Lillehammer pigeskole]] hadde starta opp som landets første middelskole for jenter, og vi finner Regine Stang og storesøstra, den senere pianisten [[Erika Stang]] som elever i skolens aller første avgangsklasse.<ref>T. Frølich. ''Lillehammer : 1827-1918 : et henblik ; Lillehammer : særlig i 1870-aarene : en skitse.'', Malling, Kristiania 1919. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012092108032}} </ref>

	Etter fullført middelskole begynte hun å arbeide som privatlærer. Jenter hadde på dette tilspunktet ~~fått~~ tilgang til å ta studenteksamen, men ledelsen ved artiumskurset på Lillehammer var svært konservative. I praksis måtte man til Oslo for å studere videre.		Etter fullført middelskole begynte hun å arbeide som privatlærer. Jenter hadde på dette tilspunktet tilgang til å ta studenteksamen, men ledelsen ved artiumskurset på Lillehammer var svært konservative. I praksis måtte man til Oslo for å studere videre.

	==Studier==		==Studier==