Regionalhistorie - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:10:39Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:10
Linje 7:		Linje 7:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~{{bm}}		<references />{{bm}}
	[[Kategori:Historiefaget]]		[[Kategori:Historiefaget]]

Cnyborg på 22. mai 2023 kl. 10:40

2023-05-22T10:40:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 10:40
Linje 7:		Linje 7:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	{{reflist}}		{{reflist}}{{bm}}
			[[Kategori:Historiefaget]]
	[[Kategori:~~Historie~~]]
	~~{{bm}}~~

Dag Hundstad på 29. jan. 2020 kl. 11:07

2020-01-29T11:07:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 11:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Regionalhistorie]]''' eller ''regionshistorie'' er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest ~~tale~~ om ''distriktshistorie'', en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel.<ref>Se: L. Reinton, "Fellesband, distriktssoger og bygdesoge", ''Heimen'' 1958, bd. XI: 115–119; J. Sandnes, "Distrikts- og regionalhistorie", i H. Bjørkvik (red.), L''okal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970'', Oslo 1970; R. Fladby og L. Marthinsen (red.), ''Distriktshistorie. Problemer. Metode. Organisering'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1979; H. Winge, "Regionen i norsk lokalhistorie" i Ø. Bjørnson, E. Nysæter og A. K. Uthaug (red.), ''Til debatt. Innlegg ved Norske historiedager 1996'', i ''Historisk institutt. Universitetet i Bergen. Skrifter'', nr. 3, Bergen 1998. </ref> Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren.		'''[[Regionalhistorie]]''' eller ''regionshistorie'' er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest snakk om ''distriktshistorie'', en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel.<ref>Se: L. Reinton, "Fellesband, distriktssoger og bygdesoge", ''Heimen'' 1958, bd. XI: 115–119; J. Sandnes, "Distrikts- og regionalhistorie", i H. Bjørkvik (red.), L''okal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970'', Oslo 1970; R. Fladby og L. Marthinsen (red.), ''Distriktshistorie. Problemer. Metode. Organisering'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1979; H. Winge, "Regionen i norsk lokalhistorie" i Ø. Bjørnson, E. Nysæter og A. K. Uthaug (red.), ''Til debatt. Innlegg ved Norske historiedager 1996'', i ''Historisk institutt. Universitetet i Bergen. Skrifter'', nr. 3, Bergen 1998. </ref> Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren.

	Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''[[Hardanger - Ei regionhistorie]]'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I denne sentrale landsdelen kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorisk identitetsbygging.		Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''[[Hardanger - Ei regionhistorie]]'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I denne sentrale landsdelen kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorisk identitetsbygging.

Dag Hundstad på 29. jan. 2020 kl. 10:54

2020-01-29T10:54:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 10:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Regionalhistorie]]''' eller ''regionshistorie'' er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest ~~snakk~~ om ''distriktshistorie'', en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel.<ref>Se: L. Reinton, "Fellesband, distriktssoger og bygdesoge", ''Heimen'' 1958, bd. XI: 115–119; J. Sandnes, "Distrikts- og regionalhistorie", i H. Bjørkvik (red.), L''okal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970'', Oslo 1970; R. Fladby og L. Marthinsen (red.), ''Distriktshistorie. Problemer. Metode. Organisering'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1979; H. Winge, "Regionen i norsk lokalhistorie" i Ø. Bjørnson, E. Nysæter og A. K. Uthaug (red.), ''Til debatt. Innlegg ved Norske historiedager 1996'', i ''Historisk institutt. Universitetet i Bergen. Skrifter'', nr. 3, Bergen 1998. </ref> Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren.		'''[[Regionalhistorie]]''' eller ''regionshistorie'' er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest tale om ''distriktshistorie'', en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel.<ref>Se: L. Reinton, "Fellesband, distriktssoger og bygdesoge", ''Heimen'' 1958, bd. XI: 115–119; J. Sandnes, "Distrikts- og regionalhistorie", i H. Bjørkvik (red.), L''okal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970'', Oslo 1970; R. Fladby og L. Marthinsen (red.), ''Distriktshistorie. Problemer. Metode. Organisering'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1979; H. Winge, "Regionen i norsk lokalhistorie" i Ø. Bjørnson, E. Nysæter og A. K. Uthaug (red.), ''Til debatt. Innlegg ved Norske historiedager 1996'', i ''Historisk institutt. Universitetet i Bergen. Skrifter'', nr. 3, Bergen 1998. </ref> Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren.

	Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''[[Hardanger - Ei regionhistorie]]'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I denne sentrale landsdelen kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorisk identitetsbygging.		Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''[[Hardanger - Ei regionhistorie]]'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I denne sentrale landsdelen kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorisk identitetsbygging.

Kallrustad: setter inn avsnitt

2019-11-29T12:52:26Z

setter inn avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 12:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Regionalhistorie]]''' eller ''regionshistorie'' er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest snakk om ''distriktshistorie'', en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel.<ref>Se: L. Reinton, "Fellesband, distriktssoger og bygdesoge", ''Heimen'' 1958, bd. XI: 115–119; J. Sandnes, "Distrikts- og regionalhistorie", i H. Bjørkvik (red.), L''okal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970'', Oslo 1970; R. Fladby og L. Marthinsen (red.), ''Distriktshistorie. Problemer. Metode. Organisering'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1979; H. Winge, "Regionen i norsk lokalhistorie" i Ø. Bjørnson, E. Nysæter og A. K. Uthaug (red.), ''Til debatt. Innlegg ved Norske historiedager 1996'', i ''Historisk institutt. Universitetet i Bergen. Skrifter'', nr. 3, Bergen 1998. </ref> Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren. Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''[[Hardanger - Ei regionhistorie]]'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I denne sentrale landsdelen kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorisk identitetsbygging. Mens den kronologiske fremstillingsformen dominerer fylkeshistorien, er ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' og ''[[Vestlandets historie]]'' emnedelte fremstillinger. ''[[Trøndelags historie]]'' er den første komplette kronologiske landsdelshistorien. Interessen for fylkes- og landsdelshistorie på tidlig 2000-tall må sees i sammenheng med planlagte regionreformer og fylkessammenslåinger. Internasjonalt er regionalhistorie en mer tydelig sjanger enn i Norge, særlig i land der regionene har mer selvstyre og der nasjonsbyggingen har hatt tidligere selvstendige nasjonalstater som utgangspunkt.<ref>D. Hundstad 2012. "Historikeren som regionbygger? Et fagkritisk perspektiv på fire landsdelshistoriske verk". ''Historisk tidsskrift'' bd. 91, s. 37-63.</ref> I tillegg til de realhistoriske fremstillingene om regioner, har flere norske historikere interessert seg for regionbygging som fenomen. Historikeren [[Einar Niemi]]<nowiki/>s arbeider om nordnorsk regionbygging kan sies å være banebrytende i norsk sammenheng, idet disse er de første som har benyttet begrepsapparatet og teoritilfanget fra den internasjonale regionalforskningen.<ref>Se: E. Niemi, "Regionalism in the North: the Creation of «North Norway»", ''Acta Borealia'' 1993, samt en rekke andre arbeider.</ref> Videre har historikeren [[Dag Hundstad]] analysert regionbygging på Sørlandet.<ref>D. Hundstad 2013. ''Sørlandet - fra "terra incognita" til sommerferieland. Fire historiske analyser av regionalitet og regionalisme,'' PhD-avhandling i historie, Universitetet i Bergen. </ref> I landsdelshistoriene for Vestlandet og Trøndelag drøftes også regionen som identitetskonstruksjon.<ref>Bjørgo, Narve. 2006. ''Vestnorsk identitet i historisk perspektiv.'' I K. Helle (red.). ''Vestlandets historie'' Bd. III. Bergen; O.S. Stugu 2005. ''Du trivelege Trøndelag''. I Ida Bull (red.). ''Trøndelags historie''. Bd. 3. Trondheim.</ref>		'''[[Regionalhistorie]]''' eller ''regionshistorie'' er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest snakk om ''distriktshistorie'', en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel.<ref>Se: L. Reinton, "Fellesband, distriktssoger og bygdesoge", ''Heimen'' 1958, bd. XI: 115–119; J. Sandnes, "Distrikts- og regionalhistorie", i H. Bjørkvik (red.), L''okal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970'', Oslo 1970; R. Fladby og L. Marthinsen (red.), ''Distriktshistorie. Problemer. Metode. Organisering'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1979; H. Winge, "Regionen i norsk lokalhistorie" i Ø. Bjørnson, E. Nysæter og A. K. Uthaug (red.), ''Til debatt. Innlegg ved Norske historiedager 1996'', i ''Historisk institutt. Universitetet i Bergen. Skrifter'', nr. 3, Bergen 1998. </ref> Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren.

			Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''[[Hardanger - Ei regionhistorie]]'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I denne sentrale landsdelen kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorisk identitetsbygging.

			Mens den kronologiske fremstillingsformen dominerer fylkeshistorien, er ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' og ''[[Vestlandets historie]]'' emnedelte fremstillinger. ''[[Trøndelags historie]]'' er den første komplette kronologiske landsdelshistorien. Interessen for fylkes- og landsdelshistorie på tidlig 2000-tall må sees i sammenheng med planlagte regionreformer og fylkessammenslåinger. Internasjonalt er regionalhistorie en mer tydelig sjanger enn i Norge, særlig i land der regionene har mer selvstyre og der nasjonsbyggingen har hatt tidligere selvstendige nasjonalstater som utgangspunkt.<ref>D. Hundstad 2012. "Historikeren som regionbygger? Et fagkritisk perspektiv på fire landsdelshistoriske verk". ''Historisk tidsskrift'' bd. 91, s. 37-63.</ref> I tillegg til de realhistoriske fremstillingene om regioner, har flere norske historikere interessert seg for regionbygging som fenomen. Historikeren [[Einar Niemi]]<nowiki/>s arbeider om nordnorsk regionbygging kan sies å være banebrytende i norsk sammenheng, idet disse er de første som har benyttet begrepsapparatet og teoritilfanget fra den internasjonale regionalforskningen.<ref>Se: E. Niemi, "Regionalism in the North: the Creation of «North Norway»", ''Acta Borealia'' 1993, samt en rekke andre arbeider.</ref> Videre har historikeren [[Dag Hundstad]] analysert regionbygging på Sørlandet.<ref>D. Hundstad 2013. ''Sørlandet - fra "terra incognita" til sommerferieland. Fire historiske analyser av regionalitet og regionalisme,'' PhD-avhandling i historie, Universitetet i Bergen. </ref> I landsdelshistoriene for Vestlandet og Trøndelag drøftes også regionen som identitetskonstruksjon.<ref>Bjørgo, Narve. 2006. ''Vestnorsk identitet i historisk perspektiv.'' I K. Helle (red.). ''Vestlandets historie'' Bd. III. Bergen; O.S. Stugu 2005. ''Du trivelege Trøndelag''. I Ida Bull (red.). ''Trøndelags historie''. Bd. 3. Trondheim.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: foreløpig kategori

2019-10-22T07:48:32Z

foreløpig kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2019 kl. 07:48
Linje 4:		Linje 4:

	{{reflist}}		{{reflist}}

			[[Kategori:Historie]]
			{{bm}}

Kallrustad: Referanseliste

2019-10-15T09:27:32Z

Referanseliste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Regionalhistorie]]''' eller ''regionshistorie'' er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest snakk om ''distriktshistorie'', en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel.<ref>Se: L. Reinton, "Fellesband, distriktssoger og bygdesoge", ''Heimen'' 1958, bd. XI: 115–119; J. Sandnes, "Distrikts- og regionalhistorie", i H. Bjørkvik (red.), L''okal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970'', Oslo 1970; R. Fladby og L. Marthinsen (red.), ''Distriktshistorie. Problemer. Metode. Organisering'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1979; H. Winge, "Regionen i norsk lokalhistorie" i Ø. Bjørnson, E. Nysæter og A. K. Uthaug (red.), ''Til debatt. Innlegg ved Norske historiedager 1996'', i ''Historisk institutt. Universitetet i Bergen. Skrifter'', nr. 3, Bergen 1998. </ref> Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren. Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''[[Hardanger - Ei regionhistorie]]'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I denne sentrale landsdelen kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorisk identitetsbygging. Mens den kronologiske fremstillingsformen dominerer fylkeshistorien, er ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' og ''[[Vestlandets historie]]'' emnedelte fremstillinger. ''[[Trøndelags historie]]'' er den første komplette kronologiske landsdelshistorien. Interessen for fylkes- og landsdelshistorie på tidlig 2000-tall må sees i sammenheng med planlagte regionreformer og fylkessammenslåinger. Internasjonalt er regionalhistorie en mer tydelig sjanger enn i Norge, særlig i land der regionene har mer selvstyre og der nasjonsbyggingen har hatt tidligere selvstendige nasjonalstater som utgangspunkt.<ref>D. Hundstad 2012. "Historikeren som regionbygger? Et fagkritisk perspektiv på fire landsdelshistoriske verk". ''Historisk tidsskrift'' bd. 91, s. 37-63.</ref> I tillegg til de realhistoriske fremstillingene om regioner, har flere norske historikere interessert seg for regionbygging som fenomen. Historikeren [[Einar Niemi]]<nowiki/>s arbeider om nordnorsk regionbygging kan sies å være banebrytende i norsk sammenheng, idet disse er de første som har benyttet begrepsapparatet og teoritilfanget fra den internasjonale regionalforskningen.<ref>Se: E. Niemi, "Regionalism in the North: the Creation of «North Norway»", ''Acta Borealia'' 1993, samt en rekke andre arbeider.</ref> Videre har historikeren [[Dag Hundstad]] analysert regionbygging på Sørlandet.<ref>D. Hundstad 2013. ''Sørlandet - fra "terra incognita" til sommerferieland. Fire historiske analyser av regionalitet og regionalisme,'' PhD-avhandling i historie, Universitetet i Bergen. </ref> I landsdelshistoriene for Vestlandet og Trøndelag drøftes også regionen som identitetskonstruksjon.<ref>Bjørgo, Narve. 2006. ''Vestnorsk identitet i historisk perspektiv.'' I K. Helle (red.). ''Vestlandets historie'' Bd. III. Bergen; O.S. Stugu 2005. ''Du trivelege Trøndelag''. I Ida Bull (red.). ''Trøndelags historie''. Bd. 3. Trondheim.</ref>		'''[[Regionalhistorie]]''' eller ''regionshistorie'' er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest snakk om ''distriktshistorie'', en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel.<ref>Se: L. Reinton, "Fellesband, distriktssoger og bygdesoge", ''Heimen'' 1958, bd. XI: 115–119; J. Sandnes, "Distrikts- og regionalhistorie", i H. Bjørkvik (red.), L''okal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970'', Oslo 1970; R. Fladby og L. Marthinsen (red.), ''Distriktshistorie. Problemer. Metode. Organisering'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1979; H. Winge, "Regionen i norsk lokalhistorie" i Ø. Bjørnson, E. Nysæter og A. K. Uthaug (red.), ''Til debatt. Innlegg ved Norske historiedager 1996'', i ''Historisk institutt. Universitetet i Bergen. Skrifter'', nr. 3, Bergen 1998. </ref> Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren. Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''[[Hardanger - Ei regionhistorie]]'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I denne sentrale landsdelen kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorisk identitetsbygging. Mens den kronologiske fremstillingsformen dominerer fylkeshistorien, er ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' og ''[[Vestlandets historie]]'' emnedelte fremstillinger. ''[[Trøndelags historie]]'' er den første komplette kronologiske landsdelshistorien. Interessen for fylkes- og landsdelshistorie på tidlig 2000-tall må sees i sammenheng med planlagte regionreformer og fylkessammenslåinger. Internasjonalt er regionalhistorie en mer tydelig sjanger enn i Norge, særlig i land der regionene har mer selvstyre og der nasjonsbyggingen har hatt tidligere selvstendige nasjonalstater som utgangspunkt.<ref>D. Hundstad 2012. "Historikeren som regionbygger? Et fagkritisk perspektiv på fire landsdelshistoriske verk". ''Historisk tidsskrift'' bd. 91, s. 37-63.</ref> I tillegg til de realhistoriske fremstillingene om regioner, har flere norske historikere interessert seg for regionbygging som fenomen. Historikeren [[Einar Niemi]]<nowiki/>s arbeider om nordnorsk regionbygging kan sies å være banebrytende i norsk sammenheng, idet disse er de første som har benyttet begrepsapparatet og teoritilfanget fra den internasjonale regionalforskningen.<ref>Se: E. Niemi, "Regionalism in the North: the Creation of «North Norway»", ''Acta Borealia'' 1993, samt en rekke andre arbeider.</ref> Videre har historikeren [[Dag Hundstad]] analysert regionbygging på Sørlandet.<ref>D. Hundstad 2013. ''Sørlandet - fra "terra incognita" til sommerferieland. Fire historiske analyser av regionalitet og regionalisme,'' PhD-avhandling i historie, Universitetet i Bergen. </ref> I landsdelshistoriene for Vestlandet og Trøndelag drøftes også regionen som identitetskonstruksjon.<ref>Bjørgo, Narve. 2006. ''Vestnorsk identitet i historisk perspektiv.'' I K. Helle (red.). ''Vestlandets historie'' Bd. III. Bergen; O.S. Stugu 2005. ''Du trivelege Trøndelag''. I Ida Bull (red.). ''Trøndelags historie''. Bd. 3. Trondheim.</ref>
	~~<nowiki/><references />~~
			== Referanser ==

			{{reflist}}

Kallrustad: lenker oppslagsordet

2019-10-15T09:25:41Z

lenker oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
	Regionalhistorie eller ''regionshistorie'' er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest snakk om ''distriktshistorie'', en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel.<ref>Se: L. Reinton, "Fellesband, distriktssoger og bygdesoge", ''Heimen'' 1958, bd. XI: 115–119; J. Sandnes, "Distrikts- og regionalhistorie", i H. Bjørkvik (red.), L''okal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970'', Oslo 1970; R. Fladby og L. Marthinsen (red.), ''Distriktshistorie. Problemer. Metode. Organisering'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1979; H. Winge, "Regionen i norsk lokalhistorie" i Ø. Bjørnson, E. Nysæter og A. K. Uthaug (red.), ''Til debatt. Innlegg ved Norske historiedager 1996'', i ''Historisk institutt. Universitetet i Bergen. Skrifter'', nr. 3, Bergen 1998. </ref> Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren. Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''[[Hardanger - Ei regionhistorie]]'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I denne sentrale landsdelen kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorisk identitetsbygging. Mens den kronologiske fremstillingsformen dominerer fylkeshistorien, er ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' og ''[[Vestlandets historie]]'' emnedelte fremstillinger. ''[[Trøndelags historie]]'' er den første komplette kronologiske landsdelshistorien. Interessen for fylkes- og landsdelshistorie på tidlig 2000-tall må sees i sammenheng med planlagte regionreformer og fylkessammenslåinger. Internasjonalt er regionalhistorie en mer tydelig sjanger enn i Norge, særlig i land der regionene har mer selvstyre og der nasjonsbyggingen har hatt tidligere selvstendige nasjonalstater som utgangspunkt.<ref>D. Hundstad 2012. "Historikeren som regionbygger? Et fagkritisk perspektiv på fire landsdelshistoriske verk". ''Historisk tidsskrift'' bd. 91, s. 37-63.</ref> I tillegg til de realhistoriske fremstillingene om regioner, har flere norske historikere interessert seg for regionbygging som fenomen. Historikeren [[Einar Niemi]]<nowiki/>s arbeider om nordnorsk regionbygging kan sies å være banebrytende i norsk sammenheng, idet disse er de første som har benyttet begrepsapparatet og teoritilfanget fra den internasjonale regionalforskningen.<ref>Se: E. Niemi, "Regionalism in the North: the Creation of «North Norway»", ''Acta Borealia'' 1993, samt en rekke andre arbeider.</ref> Videre har historikeren [[Dag Hundstad]] analysert regionbygging på Sørlandet.<ref>D. Hundstad 2013. ''Sørlandet - fra "terra incognita" til sommerferieland. Fire historiske analyser av regionalitet og regionalisme,'' PhD-avhandling i historie, Universitetet i Bergen. </ref> I landsdelshistoriene for Vestlandet og Trøndelag drøftes også regionen som identitetskonstruksjon.<ref>Bjørgo, Narve. 2006. ''Vestnorsk identitet i historisk perspektiv.'' I K. Helle (red.). ''Vestlandets historie'' Bd. III. Bergen; O.S. Stugu 2005. ''Du trivelege Trøndelag''. I Ida Bull (red.). ''Trøndelags historie''. Bd. 3. Trondheim.</ref>		'''[[Regionalhistorie]]''' eller ''regionshistorie'' er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest snakk om ''distriktshistorie'', en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel.<ref>Se: L. Reinton, "Fellesband, distriktssoger og bygdesoge", ''Heimen'' 1958, bd. XI: 115–119; J. Sandnes, "Distrikts- og regionalhistorie", i H. Bjørkvik (red.), L''okal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970'', Oslo 1970; R. Fladby og L. Marthinsen (red.), ''Distriktshistorie. Problemer. Metode. Organisering'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1979; H. Winge, "Regionen i norsk lokalhistorie" i Ø. Bjørnson, E. Nysæter og A. K. Uthaug (red.), ''Til debatt. Innlegg ved Norske historiedager 1996'', i ''Historisk institutt. Universitetet i Bergen. Skrifter'', nr. 3, Bergen 1998. </ref> Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren. Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''[[Hardanger - Ei regionhistorie]]'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I denne sentrale landsdelen kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorisk identitetsbygging. Mens den kronologiske fremstillingsformen dominerer fylkeshistorien, er ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' og ''[[Vestlandets historie]]'' emnedelte fremstillinger. ''[[Trøndelags historie]]'' er den første komplette kronologiske landsdelshistorien. Interessen for fylkes- og landsdelshistorie på tidlig 2000-tall må sees i sammenheng med planlagte regionreformer og fylkessammenslåinger. Internasjonalt er regionalhistorie en mer tydelig sjanger enn i Norge, særlig i land der regionene har mer selvstyre og der nasjonsbyggingen har hatt tidligere selvstendige nasjonalstater som utgangspunkt.<ref>D. Hundstad 2012. "Historikeren som regionbygger? Et fagkritisk perspektiv på fire landsdelshistoriske verk". ''Historisk tidsskrift'' bd. 91, s. 37-63.</ref> I tillegg til de realhistoriske fremstillingene om regioner, har flere norske historikere interessert seg for regionbygging som fenomen. Historikeren [[Einar Niemi]]<nowiki/>s arbeider om nordnorsk regionbygging kan sies å være banebrytende i norsk sammenheng, idet disse er de første som har benyttet begrepsapparatet og teoritilfanget fra den internasjonale regionalforskningen.<ref>Se: E. Niemi, "Regionalism in the North: the Creation of «North Norway»", ''Acta Borealia'' 1993, samt en rekke andre arbeider.</ref> Videre har historikeren [[Dag Hundstad]] analysert regionbygging på Sørlandet.<ref>D. Hundstad 2013. ''Sørlandet - fra "terra incognita" til sommerferieland. Fire historiske analyser av regionalitet og regionalisme,'' PhD-avhandling i historie, Universitetet i Bergen. </ref> I landsdelshistoriene for Vestlandet og Trøndelag drøftes også regionen som identitetskonstruksjon.<ref>Bjørgo, Narve. 2006. ''Vestnorsk identitet i historisk perspektiv.'' I K. Helle (red.). ''Vestlandets historie'' Bd. III. Bergen; O.S. Stugu 2005. ''Du trivelege Trøndelag''. I Ida Bull (red.). ''Trøndelags historie''. Bd. 3. Trondheim.</ref>
	<nowiki/><references />		<nowiki/><references />

Dag Hundstad på 14. okt. 2019 kl. 13:00

2019-10-14T13:00:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 13:00
Linje 1:		Linje 1:
	Regionalhistorie eller ''~~regionhistorie~~'' er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest snakk om ''distriktshistorie'', en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel.<ref>Se: L. Reinton, "Fellesband, distriktssoger og bygdesoge", ''Heimen'' 1958, bd. XI: 115–119; J. Sandnes, "Distrikts- og regionalhistorie", i H. Bjørkvik (red.), L''okal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970'', Oslo 1970; R. Fladby og L. Marthinsen (red.), ''Distriktshistorie. Problemer. Metode. Organisering'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1979; H. Winge, "Regionen i norsk lokalhistorie" i Ø. Bjørnson, E. Nysæter og A. K. Uthaug (red.), ''Til debatt. Innlegg ved Norske historiedager 1996'', i ''Historisk institutt. Universitetet i Bergen. Skrifter'', nr. 3, Bergen 1998 </ref> Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren. Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''[[Hardanger - Ei regionhistorie]]'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I ~~den~~ sentrale landsdelen ~~Østlandet~~ kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for ~~regionalhistorien som faktor i identitetsbyggingen~~. Mens den kronologiske fremstillingsformen dominerer fylkeshistorien, er ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' og ''[[Vestlandets historie]]'' emnedelte fremstillinger. ''[[Trøndelags historie]]'' er den første komplette kronologiske landsdelshistorien. Interessen for fylkes- og landsdelshistorie på tidlig 2000-tall må sees i sammenheng med planlagte regionreformer og fylkessammenslåinger. Internasjonalt er regionalhistorie en mer tydelig sjanger enn i Norge, særlig i land der regionene har mer selvstyre og der nasjonsbyggingen har hatt tidligere selvstendige nasjonalstater som utgangspunkt.<ref>D. Hundstad 2012. "Historikeren som regionbygger? Et fagkritisk perspektiv på fire landsdelshistoriske verk". ''Historisk tidsskrift'' bd. 91, s. 37-63.</ref> I tillegg til de realhistoriske fremstillingene om regioner, har flere norske historikere interessert seg for regionbygging som fenomen. Historikeren [[Einar Niemi]]<nowiki/>s arbeider om nordnorsk regionbygging kan sies å være banebrytende i norsk sammenheng, idet disse er de første som har benyttet begrepsapparatet og teoritilfanget fra den internasjonale regionalforskningen.<ref>Se: E. Niemi, "Regionalism in the North: the Creation of «North Norway»", ''Acta Borealia'' 1993, samt en rekke andre arbeider.</ref> Videre har historikeren [[Dag Hundstad]] analysert regionbygging på Sørlandet.<ref>D. Hundstad 2013. ''Sørlandet - fra "terra incognita" til sommerferieland. Fire historiske analyser av regionalitet og regionalisme,'' PhD-avhandling i historie, Universitetet i Bergen. </ref> I landsdelshistoriene for Vestlandet og Trøndelag drøftes også regionen som identitetskonstruksjon.<ref>Bjørgo, Narve. 2006. ''Vestnorsk identitet i historisk perspektiv.'' I K. Helle (red.). ''Vestlandets historie'' Bd. III. Bergen; O.S. Stugu 2005. ''Du trivelege Trøndelag''. I Ida Bull (red.). ''Trøndelags historie''. Bd. 3. Trondheim.</ref>		Regionalhistorie eller ''regionshistorie'' er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest snakk om ''distriktshistorie'', en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel.<ref>Se: L. Reinton, "Fellesband, distriktssoger og bygdesoge", ''Heimen'' 1958, bd. XI: 115–119; J. Sandnes, "Distrikts- og regionalhistorie", i H. Bjørkvik (red.), L''okal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970'', Oslo 1970; R. Fladby og L. Marthinsen (red.), ''Distriktshistorie. Problemer. Metode. Organisering'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1979; H. Winge, "Regionen i norsk lokalhistorie" i Ø. Bjørnson, E. Nysæter og A. K. Uthaug (red.), ''Til debatt. Innlegg ved Norske historiedager 1996'', i ''Historisk institutt. Universitetet i Bergen. Skrifter'', nr. 3, Bergen 1998. </ref> Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren. Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''[[Hardanger - Ei regionhistorie]]'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I denne sentrale landsdelen kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorisk identitetsbygging. Mens den kronologiske fremstillingsformen dominerer fylkeshistorien, er ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' og ''[[Vestlandets historie]]'' emnedelte fremstillinger. ''[[Trøndelags historie]]'' er den første komplette kronologiske landsdelshistorien. Interessen for fylkes- og landsdelshistorie på tidlig 2000-tall må sees i sammenheng med planlagte regionreformer og fylkessammenslåinger. Internasjonalt er regionalhistorie en mer tydelig sjanger enn i Norge, særlig i land der regionene har mer selvstyre og der nasjonsbyggingen har hatt tidligere selvstendige nasjonalstater som utgangspunkt.<ref>D. Hundstad 2012. "Historikeren som regionbygger? Et fagkritisk perspektiv på fire landsdelshistoriske verk". ''Historisk tidsskrift'' bd. 91, s. 37-63.</ref> I tillegg til de realhistoriske fremstillingene om regioner, har flere norske historikere interessert seg for regionbygging som fenomen. Historikeren [[Einar Niemi]]<nowiki/>s arbeider om nordnorsk regionbygging kan sies å være banebrytende i norsk sammenheng, idet disse er de første som har benyttet begrepsapparatet og teoritilfanget fra den internasjonale regionalforskningen.<ref>Se: E. Niemi, "Regionalism in the North: the Creation of «North Norway»", ''Acta Borealia'' 1993, samt en rekke andre arbeider.</ref> Videre har historikeren [[Dag Hundstad]] analysert regionbygging på Sørlandet.<ref>D. Hundstad 2013. ''Sørlandet - fra "terra incognita" til sommerferieland. Fire historiske analyser av regionalitet og regionalisme,'' PhD-avhandling i historie, Universitetet i Bergen. </ref> I landsdelshistoriene for Vestlandet og Trøndelag drøftes også regionen som identitetskonstruksjon.<ref>Bjørgo, Narve. 2006. ''Vestnorsk identitet i historisk perspektiv.'' I K. Helle (red.). ''Vestlandets historie'' Bd. III. Bergen; O.S. Stugu 2005. ''Du trivelege Trøndelag''. I Ida Bull (red.). ''Trøndelags historie''. Bd. 3. Trondheim.</ref>
	<references />		<nowiki/><references />

Dag Hundstad: Utvidelse

2019-10-14T12:40:55Z

Utvidelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 12:40
Linje 1:		Linje 1:
	Regionalhistorie eller ''regionhistorie'' er en historisk sjanger der enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn ~~er objektet~~. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest snakk om ''distriktshistorie'', en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel. Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren. Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''Hardanger - Ei regionhistorie'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I den sentrale landsdelen Østlandet kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorien som faktor i identitetsbyggingen. Mens den kronologiske fremstillingsformen dominerer fylkeshistorien, er ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' og ''[[Vestlandets historie]]'' emnedelte fremstillinger. ''[[Trøndelags historie]]'' er den første komplette kronologiske landsdelshistorien. Interessen for fylkes- og landsdelshistorie på tidlig 2000-tall må sees i sammenheng med planlagte regionreformer og fylkessammenslåinger. Internasjonalt er regionalhistorie en mer tydelig sjanger enn i Norge, særlig i land der regionene har mer selvstyre og der nasjonsbyggingen har hatt tidligere selvstendige nasjonalstater som utgangspunkt.<ref>D. Hundstad ~~2011~~. "Historikeren som regionbygger? Et fagkritisk perspektiv på fire landsdelshistoriske verk". ''Historisk tidsskrift'' bd. 91, s. 37-63.</ref>		Regionalhistorie eller ''regionhistorie'' er en historisk sjanger der objektet er enheter som er større enn det enkelte lokalsamfunn. Begrepet synes å ha fått innpass i norsk historieskriving i slutten av 1970-årene. Tidligere var det mest snakk om ''distriktshistorie'', en sjanger som også er overlokal, idet den omfattet flere kommuner, men der "distriktet" er av mindre utstrekning enn et helt fylke eller en landsdel.<ref>Se: L. Reinton, "Fellesband, distriktssoger og bygdesoge", ''Heimen'' 1958, bd. XI: 115–119; J. Sandnes, "Distrikts- og regionalhistorie", i H. Bjørkvik (red.), L''okal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970'', Oslo 1970; R. Fladby og L. Marthinsen (red.), ''Distriktshistorie. Problemer. Metode. Organisering'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1979; H. Winge, "Regionen i norsk lokalhistorie" i Ø. Bjørnson, E. Nysæter og A. K. Uthaug (red.), ''Til debatt. Innlegg ved Norske historiedager 1996'', i ''Historisk institutt. Universitetet i Bergen. Skrifter'', nr. 3, Bergen 1998 </ref> Det finnes en rekke ulike regioninndelinger, men innenfor norsk historieskrivning er det oftest distriktshistorie, fylkeshistorie eller landsdelshistorie som omfattes av sjangeren. Ser vi i forhold til lokalhistorien og norgeshistorien, er regionalhistorien ingen stor sjanger. Likevel omfatter den flere nyere omfangsrike og påkostede verk. 150-årsjubileet for formannskapslovgivningen i 1987 førte til ny interesse for fylkeshistoriske prosjekter. Av fylkeshistoriske utgivelser fra den tid og de kommende årene er utgitt tobindsverket ''[[Fra Vistehola til Ekkofisk]]'' (1987) om Rogaland, ''[[Fylkeshistorie for Møre og Romsdal]]'' (1990-1996) i tre bind, ''[[Østfolds historie]]'' (2003-2005) i fire bind, ''[[Telemarks historie]]'' (2014) i tre bind, ''[[Nordlands historie]]'' (2015) i tre bind og ''[[Soga om Sogn og Fjordane]]'' (2017) i fire bind. Innenfor ''distriktshistorien'' kan vi peke på nyere verk som ''[[Helgeland historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1985-2015), ''[[Strilesoga]]'' i fem bind (1996-2001) og ''[[Hardanger - Ei regionhistorie]]'' i tre bind (2015). Av nyere ''landsdelshistorier'', som omfatter flere fylker, er utgitt ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' i to bind (1994), ''[[Trøndelags historie]]'' i tre bind (2005), ''[[Vestlandets historie]]'' (2006) i tre bind og ''[[Agders historie]]'' (til nå utgitt fire bind, 1991-2007). Den eneste av "hovedlandsdelene" som ikke har fått sin landsdelshistorie er således Østlandet. I den sentrale landsdelen Østlandet kan det argumenteres for at det ikke har vært like stort behov for regionalhistorien som faktor i identitetsbyggingen. Mens den kronologiske fremstillingsformen dominerer fylkeshistorien, er ''[[Nordnorsk kulturhistorie]]'' og ''[[Vestlandets historie]]'' emnedelte fremstillinger. ''[[Trøndelags historie]]'' er den første komplette kronologiske landsdelshistorien. Interessen for fylkes- og landsdelshistorie på tidlig 2000-tall må sees i sammenheng med planlagte regionreformer og fylkessammenslåinger. Internasjonalt er regionalhistorie en mer tydelig sjanger enn i Norge, særlig i land der regionene har mer selvstyre og der nasjonsbyggingen har hatt tidligere selvstendige nasjonalstater som utgangspunkt.<ref>D. Hundstad 2012. "Historikeren som regionbygger? Et fagkritisk perspektiv på fire landsdelshistoriske verk". ''Historisk tidsskrift'' bd. 91, s. 37-63.</ref> I tillegg til de realhistoriske fremstillingene om regioner, har flere norske historikere interessert seg for regionbygging som fenomen. Historikeren [[Einar Niemi]]<nowiki/>s arbeider om nordnorsk regionbygging kan sies å være banebrytende i norsk sammenheng, idet disse er de første som har benyttet begrepsapparatet og teoritilfanget fra den internasjonale regionalforskningen.<ref>Se: E. Niemi, "Regionalism in the North: the Creation of «North Norway»", ''Acta Borealia'' 1993, samt en rekke andre arbeider.</ref> Videre har historikeren [[Dag Hundstad]] analysert regionbygging på Sørlandet.<ref>D. Hundstad 2013. ''Sørlandet - fra "terra incognita" til sommerferieland. Fire historiske analyser av regionalitet og regionalisme,'' PhD-avhandling i historie, Universitetet i Bergen. </ref> I landsdelshistoriene for Vestlandet og Trøndelag drøftes også regionen som identitetskonstruksjon.<ref>Bjørgo, Narve. 2006. ''Vestnorsk identitet i historisk perspektiv.'' I K. Helle (red.). ''Vestlandets historie'' Bd. III. Bergen; O.S. Stugu 2005. ''Du trivelege Trøndelag''. I Ida Bull (red.). ''Trøndelags historie''. Bd. 3. Trondheim.</ref>
	<references />		<references />