Reidar Haaland - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. mai 2025 kl. 15:48

2025-05-09T15:48:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2025 kl. 15:48
Linje 12:		Linje 12:
	Da han kom tilbake til Norge våren 1943 ble han av justisminister og nestleder av [[Germanske SS Norge]], [[Sverre Riisnæs]] tilbudt en stilling som politibetjent i [[Statspolitiet]] i Oslo fra 9. juli 1943. Fra 1. oktober 1943 ble han, sammen med andre tidligere frontkjempere i Statspolitiet som hadde ervervet seg gode tyskkunnskaper overført til å arbeide for [[Gestapo]].		Da han kom tilbake til Norge våren 1943 ble han av justisminister og nestleder av [[Germanske SS Norge]], [[Sverre Riisnæs]] tilbudt en stilling som politibetjent i [[Statspolitiet]] i Oslo fra 9. juli 1943. Fra 1. oktober 1943 ble han, sammen med andre tidligere frontkjempere i Statspolitiet som hadde ervervet seg gode tyskkunnskaper overført til å arbeide for [[Gestapo]].

	Haaland ble satt inn som tolk og etterforsker i [[Sipo]]s avdeling IV 1 c under Hans Gumbrecht og som arbeidet overfor motstandsbevegelsen, herunder [[illegale aviser]], med arbeidssted [[Victoria terrasse]]. Haaland skal i denne posisjonen ha torturert minst ni norske fanger, blant dem [[Rolf Bækkelund]]. Han skal ved enkelte anledninger bitt bedt av tyske tjenestemenn ~~oom~~ å ~~dempte~~ den brutale adferden.		Haaland ble satt inn som tolk og etterforsker i [[Sipo]]s avdeling IV 1 c under Hans Gumbrecht og som arbeidet overfor motstandsbevegelsen, herunder [[illegale aviser]], med arbeidssted [[Victoria terrasse]]. Haaland skal i denne posisjonen ha torturert minst ni norske fanger, blant dem [[Rolf Bækkelund]]. Han skal ved enkelte anledninger bitt bedt av tyske tjenestemenn om å dempe den brutale adferden.

	Haaland hevdet selv under rettssaken at han var tvunget til å utøve tortur, men fikk ikke støtte av [[Siegfried Fehmer]] i dette. Haaland mente også at han lett kom i ekstase under utøvelse av tortur og at han slik ikke var sine handlinger bevisst. At han skal ha likt å slå og kom i en slags transe med slørede øyne, er bekreftet av hans ofre. En av vitneforklaringene: «Han var i ekstase, øynene virket som på en beruset, rødsprengte, fuktige og med sammentrukne pupiller.»		Haaland hevdet selv under rettssaken at han var tvunget til å utøve tortur, men fikk ikke støtte av [[Siegfried Fehmer]] i dette. Haaland mente også at han lett kom i ekstase under utøvelse av tortur og at han slik ikke var sine handlinger bevisst. At han skal ha likt å slå og kom i en slags transe med slørede øyne, er bekreftet av hans ofre. En av vitneforklaringene: «Han var i ekstase, øynene virket som på en beruset, rødsprengte, fuktige og med sammentrukne pupiller.»

Kallrustad på 22. nov. 2024 kl. 10:47

2024-11-22T10:47:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2024 kl. 10:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Reidar Haaland rettsak.png\|Reidar Haaland på vei inn i [[Eidsivating lagmannsrett]] under ~~rettsaken~~ sommeren 1945.\|''[[Aftenposten]]''/[[Scanpix]]}}		{{thumb\|Reidar Haaland rettsak.png\|Reidar Haaland på vei inn i [[Eidsivating lagmannsrett]] under rettssaken sommeren 1945.\|''[[Aftenposten]]''/[[Scanpix]]}}
	'''[[Reidar Haaland]]''' (født [[21. februar]] [[1919]] i [[Stavanger]], død [[17. august]] [[1945]] i [[Oslo]]) var fabrikkarbeider, butikkeier, [[frontkjemper]] og betjent i [[Statspolitiet]]. Han torturerte flere fanger og var den første nordmannen som ble [[Dødsstraff\|henrettet]] i [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]].		'''[[Reidar Haaland]]''' (født [[21. februar]] [[1919]] i [[Stavanger]], død [[17. august]] [[1945]] i [[Oslo]]) var fabrikkarbeider, butikkeier, [[frontkjemper]] og betjent i [[Statspolitiet]]. Han torturerte flere fanger og var den første nordmannen som ble [[Dødsstraff\|henrettet]] i [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]].

Linje 14:		Linje 14:
	Haaland ble satt inn som tolk og etterforsker i [[Sipo]]s avdeling IV 1 c under Hans Gumbrecht og som arbeidet overfor motstandsbevegelsen, herunder [[illegale aviser]], med arbeidssted [[Victoria terrasse]]. Haaland skal i denne posisjonen ha torturert minst ni norske fanger, blant dem [[Rolf Bækkelund]]. Han skal ved enkelte anledninger bitt bedt av tyske tjenestemenn oom å dempte den brutale adferden.		Haaland ble satt inn som tolk og etterforsker i [[Sipo]]s avdeling IV 1 c under Hans Gumbrecht og som arbeidet overfor motstandsbevegelsen, herunder [[illegale aviser]], med arbeidssted [[Victoria terrasse]]. Haaland skal i denne posisjonen ha torturert minst ni norske fanger, blant dem [[Rolf Bækkelund]]. Han skal ved enkelte anledninger bitt bedt av tyske tjenestemenn oom å dempte den brutale adferden.

	Haaland hevdet selv under ~~rettsaken~~ at han var tvunget til å utøve tortur, men fikk ikke støtte av [[Siegfried Fehmer]] i dette. Haaland mente også at han lett kom i ekstase under utøvelse av tortur og at han slik ikke var sine handlinger bevisst. At han skal ha likt å slå og kom i en slags transe med slørede øyne, er bekreftet av hans ofre. En av vitneforklaringene: «Han var i ekstase, øynene virket som på en beruset, rødsprengte, fuktige og med sammentrukne pupiller.»		Haaland hevdet selv under rettssaken at han var tvunget til å utøve tortur, men fikk ikke støtte av [[Siegfried Fehmer]] i dette. Haaland mente også at han lett kom i ekstase under utøvelse av tortur og at han slik ikke var sine handlinger bevisst. At han skal ha likt å slå og kom i en slags transe med slørede øyne, er bekreftet av hans ofre. En av vitneforklaringene: «Han var i ekstase, øynene virket som på en beruset, rødsprengte, fuktige og med sammentrukne pupiller.»

	== Dom ==		== Dom ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Veum Gestapo 2014

2024-10-18T09:12:56Z

Robot: Erstatter mal: Veum Gestapo 2014

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:12
Linje 36:		Linje 36:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{Veum Gestapo 2014}}		* Veum, Eirik. ''Nådeløse nordmenn. [3] : Gestapo : 1940-1945''. Utg. Kagge. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107174}}.
	* ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 191. Utg. Cappelen. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=195}}.		* ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 191. Utg. Cappelen. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=195}}.
	* [https://www.nrk.no/vestland/xl/de-siste-dodsdomte_-gestapo-torturist-reidar-haaland-avretta-under-rettsoppgjeret-etter-2.-verdskrig-1.16309084 Den hemmelege bestefaren], NRK, 7. mars 2023		* [https://www.nrk.no/vestland/xl/de-siste-dodsdomte_-gestapo-torturist-reidar-haaland-avretta-under-rettsoppgjeret-etter-2.-verdskrig-1.16309084 Den hemmelege bestefaren], NRK, 7. mars 2023

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Veum Statspolitiet 2012

2024-10-16T12:30:30Z

Robot: Erstatter mal: Veum Statspolitiet 2012

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:30
Linje 39:		Linje 39:
	* ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 191. Utg. Cappelen. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=195}}.		* ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 191. Utg. Cappelen. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=195}}.
	* [https://www.nrk.no/vestland/xl/de-siste-dodsdomte_-gestapo-torturist-reidar-haaland-avretta-under-rettsoppgjeret-etter-2.-verdskrig-1.16309084 Den hemmelege bestefaren], NRK, 7. mars 2023		* [https://www.nrk.no/vestland/xl/de-siste-dodsdomte_-gestapo-torturist-reidar-haaland-avretta-under-rettsoppgjeret-etter-2.-verdskrig-1.16309084 Den hemmelege bestefaren], NRK, 7. mars 2023
	* {{Veum Statspolitiet 2012}}		* Veum, Eirik. ''Nådeløse nordmenn. [1] : Statspolitiet : 1941-1945''. Utg. Kagge. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107173}}.
	* Asbjørn Jaklin: ''De dødsdømte'', Gyldendal 2011, ISBN 9788205410886		* Asbjørn Jaklin: ''De dødsdømte'', Gyldendal 2011, ISBN 9788205410886
	* [https://www.myheritage.no/site-family-tree-217162251/schaanning Slektstre Schaanning]		* [https://www.myheritage.no/site-family-tree-217162251/schaanning Slektstre Schaanning]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T23:01:17Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 23:01
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[Kategori:Hirden]]		[[Kategori:Hirden]]
	[[~~kategori~~:Frontkjempere]]		[[Kategori:Frontkjempere]]
	[[Kategori:SS]]		[[Kategori:SS]]
	[[Kategori:Politifolk]]		[[Kategori:Politifolk]]
	[[~~kategori~~:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1919]]		[[Kategori:Fødsler i 1919]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1945]]		[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:52:48Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:52
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[Kategori:Hirden]]		[[Kategori:Hirden]]

PaulVIF: /* Dom */

2023-03-14T16:47:11Z

Dom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 16:47
Linje 18:		Linje 18:
	== Dom ==		== Dom ==
	{{thumb\|Reidar Haaland rettsak2.png\|Reidar Haaland i [[Eidsivating lagmannsrett]] 12. juli 1945.\|''[[Arbeiderbladet]]''}}		{{thumb\|Reidar Haaland rettsak2.png\|Reidar Haaland i [[Eidsivating lagmannsrett]] 12. juli 1945.\|''[[Arbeiderbladet]]''}}
			Saken mot Haaland startet i [[Eidsivating lagmannsrett]] 12. juli 1945.

	Hans forsvarer under rettsoppgjøret var lokalpolitiker og høyesterettsadvokat [[Carl Adolf Torstensen]] (1890-1962) som protesterte mot lovanvendelsen og bruken av de provisoriske anordningene som gjeninnførte dødsstraff i Norge.		Hans forsvarer under rettsoppgjøret var lokalpolitiker og høyesterettsadvokat [[Carl Adolf Torstensen]] (1890-1962) som protesterte mot lovanvendelsen og bruken av de provisoriske anordningene som gjeninnførte dødsstraff i Norge.

PaulVIF: /* Krigen */

2023-03-14T16:30:54Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 16:30
Linje 10:		Linje 10:
	Da krigen kom til Norge arbeidet den 21 år gamle Haaland som frukthandler i Stavanger. Han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] i desember 1940, men meldte seg ut igjen i mai året etter. Han gikk inn i [[Hirden]] og meldte seg til [[Den norske legion]] da denne ble opprettet 1. august 1941 og tjenestegjorde to år ved Leningradfronten. Han ga uttrykk for at dette var den beste måten å ivareta norske interesser overfor tyskerne. Han ble imidlertid ikke satt inn i skarp tjeneste, men var sjåfør ved ulike frontavsnitt.		Da krigen kom til Norge arbeidet den 21 år gamle Haaland som frukthandler i Stavanger. Han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] i desember 1940, men meldte seg ut igjen i mai året etter. Han gikk inn i [[Hirden]] og meldte seg til [[Den norske legion]] da denne ble opprettet 1. august 1941 og tjenestegjorde to år ved Leningradfronten. Han ga uttrykk for at dette var den beste måten å ivareta norske interesser overfor tyskerne. Han ble imidlertid ikke satt inn i skarp tjeneste, men var sjåfør ved ulike frontavsnitt.

	Da han kom tilbake til Norge våren 1943 ble han av justisminister og nestleder av [[Germanske SS Norge]], [[Sverre Riisnæs]] tilbudt en stilling som politibetjent i [[Statspolitiet]] fra 9. juli 1943. Fra 1. oktober 1943 ble han, sammen med andre tidligere frontkjempere i Statspolitiet som hadde ervervet seg gode tyskkunnskaper overført til å arbeide for [[Gestapo]].		Da han kom tilbake til Norge våren 1943 ble han av justisminister og nestleder av [[Germanske SS Norge]], [[Sverre Riisnæs]] tilbudt en stilling som politibetjent i [[Statspolitiet]] i Oslo fra 9. juli 1943. Fra 1. oktober 1943 ble han, sammen med andre tidligere frontkjempere i Statspolitiet som hadde ervervet seg gode tyskkunnskaper overført til å arbeide for [[Gestapo]].

	Haaland ble satt inn som tolk og etterforsker i [[Sipo]]s avdeling IV 1 c under Hans Gumbrecht og som arbeidet overfor motstandsbevegelsen, herunder [[illegale aviser]], med arbeidssted [[Victoria terrasse]]. Haaland skal i denne posisjonen ha torturert minst ni norske fanger, blant dem [[Rolf Bækkelund]]. Han skal ved enkelte anledninger bitt bedt av tyske tjenestemenn oom å dempte den brutale adferden.		Haaland ble satt inn som tolk og etterforsker i [[Sipo]]s avdeling IV 1 c under Hans Gumbrecht og som arbeidet overfor motstandsbevegelsen, herunder [[illegale aviser]], med arbeidssted [[Victoria terrasse]]. Haaland skal i denne posisjonen ha torturert minst ni norske fanger, blant dem [[Rolf Bækkelund]]. Han skal ved enkelte anledninger bitt bedt av tyske tjenestemenn oom å dempte den brutale adferden.

PaulVIF på 14. mar. 2023 kl. 16:18

2023-03-14T16:18:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 16:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Reidar Haaland rettsak.png\|Reidar Haaland under rettsaken sommeren 1945.\|''[[Aftenposten]]''/[[Scanpix]]}}		{{thumb\|Reidar Haaland rettsak.png\|Reidar Haaland på vei inn i [[Eidsivating lagmannsrett]] under rettsaken sommeren 1945.\|''[[Aftenposten]]''/[[Scanpix]]}}
	'''[[Reidar Haaland]]''' (født [[21. februar]] [[1919]] i [[Stavanger]], død [[17. august]] [[1945]] i [[Oslo]]) var fabrikkarbeider, butikkeier, [[frontkjemper]] og betjent i [[Statspolitiet]]. Han torturerte flere fanger og var den første nordmannen som ble [[Dødsstraff\|henrettet]] i [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]].		'''[[Reidar Haaland]]''' (født [[21. februar]] [[1919]] i [[Stavanger]], død [[17. august]] [[1945]] i [[Oslo]]) var fabrikkarbeider, butikkeier, [[frontkjemper]] og betjent i [[Statspolitiet]]. Han torturerte flere fanger og var den første nordmannen som ble [[Dødsstraff\|henrettet]] i [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]].

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-03-14T16:15:24Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 16:15
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han vokste opp i et strengt religiøst hjem som den yngste av 13 søsken til foreldrene Peder Andreas Haaland (1870–1944) og Ingeborg Talette Thorsdtr Haaland (1875–1949). Faren var urmaker, men drev egen urmakerforretning til tross for at han var funksjonshemmet og avhengig av rullestol. Denne virksomheten gikk lenge bra, men familien fikk store problemer da ~~han~~ gikk konkurs på 1920-tallet.		Han vokste opp i et strengt religiøst hjem som den yngste av 13 søsken til foreldrene Peder Andreas Haaland (1870–1944) og Ingeborg Talette Thorsdtr Haaland (1875–1949). Faren var urmaker, men drev egen urmakerforretning til tross for at han var funksjonshemmet og avhengig av rullestol. Denne virksomheten gikk lenge bra og hans eldre søsken vokste opp i gode kår, men familien fikk store problemer da faren gikk konkurs på 1920-tallet, kort tid etter at Reidar ble født dom da vokste opp i trange kår..

	Reidar Haaland tok handelskolen og begynte deretter ved en kassefabrikk i Stavanger som lagde emballasje til byens hermetikkindustri. Et arbeidsuhell gjorde at han kappet av seg to fingre og for yrkesskade-erstatningen kunne han sammen med broren Alf åpne Haaland Frukt og Tobakk i Stavanger.		Reidar Haaland tok handelskolen og begynte deretter som ufaglært arbeider ved en kassefabrikk i Stavanger som lagde emballasje til byens hermetikkindustri. Et arbeidsuhell gjorde at han kappet av seg to fingre og for yrkesskade-erstatningen kunne han sammen med broren Alf åpne ''Haaland Frukt og Tobakk'' i Stavanger.

	== Krigen ==		== Krigen ==