Reidar Kaarbø - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kristian Strøm» til «Kristian Strøm»

2025-01-09T09:02:01Z

Teksterstatting – «Kristian Strøm» til «Kristian Strøm»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 09:02
Linje 13:		Linje 13:
	Da [[Harstadutstillingen 1911\|Harstadutstillingen]] var blitt en realitet sommeren 1911, finner vi ingeniør Reidar Kaarbø som et av styremedlemmene for utstillingens "hovedstyre". Videre ble han formann i avdelingsstyret for fiskeriredskaper.		Da [[Harstadutstillingen 1911\|Harstadutstillingen]] var blitt en realitet sommeren 1911, finner vi ingeniør Reidar Kaarbø som et av styremedlemmene for utstillingens "hovedstyre". Videre ble han formann i avdelingsstyret for fiskeriredskaper.

	I [[1916]] startet han sammen med [[Kristian Holst]] og [[Kristian Strøm]] «Kr. Strøm Beton A/S», og oppførte fabrikk i [[Tore Hunds gate (Harstad)\|Tore Hunds gate]] 7 for fremstilling av betong, stein og grå bygningsstein i størrelse med vanlig brent teglstein. Bedriften ble nedlagt i 1924. og lokalene ble senere brukt av Harstadsild A/S og deretter av Holst Fryseri & Kjøleanlegg.		I [[1916]] startet han sammen med [[Kristian Holst]] og [[Kristian Strøm (1884–1961)\|Kristian Strøm]] «Kr. Strøm Beton A/S», og oppførte fabrikk i [[Tore Hunds gate (Harstad)\|Tore Hunds gate]] 7 for fremstilling av betong, stein og grå bygningsstein i størrelse med vanlig brent teglstein. Bedriften ble nedlagt i 1924. og lokalene ble senere brukt av Harstadsild A/S og deretter av Holst Fryseri & Kjøleanlegg.

	Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke den økonomiske krisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], ble satt under offentlig administrasjon av [[Norges Bank]] i [[1922]]. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt gikk tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret.		Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke den økonomiske krisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], ble satt under offentlig administrasjon av [[Norges Bank]] i [[1922]]. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt gikk tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:41:51Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Reidar Kaarbø m. fam.jpg\|Borghild og Reidar Kaarbø med sin 3-årige sønn Reidar jr.\|ca. 1912}}		{{Thumb\|Reidar Kaarbø m. fam.jpg\|Borghild og Reidar Kaarbø med sin 3-årige sønn Reidar jr.\|ca. 1912}}
	'''Reidar Darre Kaarbø''', født [[6. april]] [[1878]], død [[3. oktober]] [[1953]], ingeniør, forretningsmann, lokalpolitiker, gift med Borghild Jæger, født [[26. januar]] [[1878]]. Hun var datter av telegrafbestyrer Christian Fredrik Bergfeldt Jæger.		'''Reidar Darre Kaarbø''', født [[6. april]] [[1878]], død [[3. oktober]] [[1953]], ingeniør, forretningsmann, lokalpolitiker, gift med Borghild Jæger, født [[26. januar]] [[1878]]. Hun var datter av telegrafbestyrer Christian Fredrik Bergfeldt Jæger.

MortenHV: sortkey

2021-01-22T11:27:11Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2021 kl. 11:27
Linje 2:		Linje 2:
	'''Reidar Darre Kaarbø''', født [[6. april]] [[1878]], død [[3. oktober]] [[1953]], ingeniør, forretningsmann, lokalpolitiker, gift med Borghild Jæger, født [[26. januar]] [[1878]]. Hun var datter av telegrafbestyrer Christian Fredrik Bergfeldt Jæger.		'''Reidar Darre Kaarbø''', født [[6. april]] [[1878]], død [[3. oktober]] [[1953]], ingeniør, forretningsmann, lokalpolitiker, gift med Borghild Jæger, født [[26. januar]] [[1878]]. Hun var datter av telegrafbestyrer Christian Fredrik Bergfeldt Jæger.

	~~('''NB!''' Må~~ ikke forveksles med sønnen [[Reidar Kaarbø jr]], født 1909, som også var ingeniør og ble ansatt som direktør for Bergens Mekaniske Verksteder i 1944. Reidar Kaarbø jr var aktiv i Norges Industriforbund og hadde også aksjer i [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad.)		Han må ikke forveksles med sønnen [[Reidar Kaarbø jr]], født 1909, som også var ingeniør og ble ansatt som direktør for Bergens Mekaniske Verksteder i 1944. Reidar Kaarbø jr var aktiv i Norges Industriforbund og hadde også aksjer i [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad.
	[[Fil:Valglisteforslag til første kommunestyrevalg i Harstad i Haalogaland 28.10.1903.jpg\|miniatyr\|Reidar Kaarbø ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. [[Haalogaland]] 28. oktober 1903]]		[[Fil:Valglisteforslag til første kommunestyrevalg i Harstad i Haalogaland 28.10.1903.jpg\|miniatyr\|Reidar Kaarbø ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. [[Haalogaland]] 28. oktober 1903]]
	== Forretningsmann i farens ånd ==		== Forretningsmann i farens ånd ==
Linje 40:		Linje 40:
	*{{hbr1-1\|pf01036947006221\|Reidar Kaarbø}}		*{{hbr1-1\|pf01036947006221\|Reidar Kaarbø}}

	{{DEFAULTSORT:~~Kaarbø~~, Reidar Darre}}		{{DEFAULTSORT:Kårbø, Reidar Darre}}

	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 50:		Linje 49:
	[[Kategori:Industrigründere]]		[[Kategori:Industrigründere]]
	[[Kategori:Skipsbygging]]		[[Kategori:Skipsbygging]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Harstad bys fortjenstmedalje]]		[[Kategori:Harstad bys fortjenstmedalje]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-06-28T10:14:34Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2020 kl. 10:14
Linje 3:		Linje 3:

	('''NB!''' Må ikke forveksles med sønnen [[Reidar Kaarbø jr]], født 1909, som også var ingeniør og ble ansatt som direktør for Bergens Mekaniske Verksteder i 1944. Reidar Kaarbø jr var aktiv i Norges Industriforbund og hadde også aksjer i [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad.)		('''NB!''' Må ikke forveksles med sønnen [[Reidar Kaarbø jr]], født 1909, som også var ingeniør og ble ansatt som direktør for Bergens Mekaniske Verksteder i 1944. Reidar Kaarbø jr var aktiv i Norges Industriforbund og hadde også aksjer i [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad.)
			[[Fil:Valglisteforslag til første kommunestyrevalg i Harstad i Haalogaland 28.10.1903.jpg\|miniatyr\|Reidar Kaarbø ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. [[Haalogaland]] 28. oktober 1903]]
	== Forretningsmann i farens ånd ==		== Forretningsmann i farens ånd ==
	Reidar Kaarbø var [[Rikard Kaarbø]]s nest eldste sønn og fikk ingeniørutdannelse i Bergen. Han kjøpte farens bedrift, [[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mek. Verksted]], da faren døde i [[1901]]. Fra da av fikk verkstedet en kraftig vekst, og allerede i [[1906]] var Kaarbø en av de største skattyterne i byen. Frem til [[1909]] drev verkstedet hovedsakelig med vedlikehold av dampskip, men ble etter hvert også et båtbyggeri som i [[1927]] hadde bygd 17 fartøyer. I tillegg var Kaarbø reder og eide i [[1915]] tre av de 21 dampskipene som var registrert i Harstad.		Reidar Kaarbø var [[Rikard Kaarbø]]s nest eldste sønn og fikk ingeniørutdannelse i Bergen. Han kjøpte farens bedrift, [[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mek. Verksted]], da faren døde i [[1901]]. Fra da av fikk verkstedet en kraftig vekst, og allerede i [[1906]] var Kaarbø en av de største skattyterne i byen. Frem til [[1909]] drev verkstedet hovedsakelig med vedlikehold av dampskip, men ble etter hvert også et båtbyggeri som i [[1927]] hadde bygd 17 fartøyer. I tillegg var Kaarbø reder og eide i [[1915]] tre av de 21 dampskipene som var registrert i Harstad.

Gunnar Reppen: /* Forretningsmann i farens ånd */

2019-06-05T18:34:46Z

Forretningsmann i farens ånd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2019 kl. 18:34
Linje 13:		Linje 13:
	Da [[Harstadutstillingen 1911\|Harstadutstillingen]] var blitt en realitet sommeren 1911, finner vi ingeniør Reidar Kaarbø som et av styremedlemmene for utstillingens "hovedstyre". Videre ble han formann i avdelingsstyret for fiskeriredskaper.		Da [[Harstadutstillingen 1911\|Harstadutstillingen]] var blitt en realitet sommeren 1911, finner vi ingeniør Reidar Kaarbø som et av styremedlemmene for utstillingens "hovedstyre". Videre ble han formann i avdelingsstyret for fiskeriredskaper.

	I [[1916]] startet han sammen med [[Kristian Holst]] og [[Kristian Strøm]] «Kr. Strøm Beton A/S», og oppførte fabrikk i [[Tore Hunds gate]] 7 for fremstilling av betong, stein og grå bygningsstein i størrelse med vanlig brent teglstein. Bedriften ble nedlagt i 1924. og lokalene ble senere brukt av Harstadsild A/S og deretter av Holst Fryseri & Kjøleanlegg.		I [[1916]] startet han sammen med [[Kristian Holst]] og [[Kristian Strøm]] «Kr. Strøm Beton A/S», og oppførte fabrikk i [[Tore Hunds gate (Harstad)\|Tore Hunds gate]] 7 for fremstilling av betong, stein og grå bygningsstein i størrelse med vanlig brent teglstein. Bedriften ble nedlagt i 1924. og lokalene ble senere brukt av Harstadsild A/S og deretter av Holst Fryseri & Kjøleanlegg.

	Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke den økonomiske krisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], ble satt under offentlig administrasjon av [[Norges Bank]] i [[1922]]. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt gikk tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret.		Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke den økonomiske krisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], ble satt under offentlig administrasjon av [[Norges Bank]] i [[1922]]. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt gikk tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret.

Gunnar Reppen: /* Forretningsmann i farens ånd */ Nytt avsnitt

2019-06-05T18:33:20Z

Forretningsmann i farens ånd: Nytt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2019 kl. 18:33
Linje 12:		Linje 12:

	Da [[Harstadutstillingen 1911\|Harstadutstillingen]] var blitt en realitet sommeren 1911, finner vi ingeniør Reidar Kaarbø som et av styremedlemmene for utstillingens "hovedstyre". Videre ble han formann i avdelingsstyret for fiskeriredskaper.		Da [[Harstadutstillingen 1911\|Harstadutstillingen]] var blitt en realitet sommeren 1911, finner vi ingeniør Reidar Kaarbø som et av styremedlemmene for utstillingens "hovedstyre". Videre ble han formann i avdelingsstyret for fiskeriredskaper.

			I [[1916]] startet han sammen med [[Kristian Holst]] og [[Kristian Strøm]] «Kr. Strøm Beton A/S», og oppførte fabrikk i [[Tore Hunds gate]] 7 for fremstilling av betong, stein og grå bygningsstein i størrelse med vanlig brent teglstein. Bedriften ble nedlagt i 1924. og lokalene ble senere brukt av Harstadsild A/S og deretter av Holst Fryseri & Kjøleanlegg.

	Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke den økonomiske krisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], ble satt under offentlig administrasjon av [[Norges Bank]] i [[1922]]. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt gikk tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret.		Frem til [[1920]] hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke den økonomiske krisen i [[1920-årene]]. Bankforbindelsen hans, [[Senjens Privatbank]], ble satt under offentlig administrasjon av [[Norges Bank]] i [[1922]]. Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringer lot seg ikke inndrive. Alt gikk tapt, og i [[1927]] gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret.

Gunnar E. Kristiansen på 12. apr. 2019 kl. 07:30

2019-04-12T07:30:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2019 kl. 07:30
Linje 16:		Linje 16:

	== Bygde praktbolig ==		== Bygde praktbolig ==
	I [[1907]] bygde Reidar Kaarbø seg bolig i Hans Egedesgt. 38, et prakthus som ~~i dag betegnes som~~ [[Oluf Galschiødt\|Galschiødt]]-gården. I [[1919]] solgte han huset til svogeren [[Th. Smith Sunde]] og kjøpte og overtok driften av hjemgården ([[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]) da hans mor [[Anna Elisabeth Kaarbø]] døde i [[1920]].		I [[1907]] bygde Reidar Kaarbø seg bolig i Hans Egedesgt. 38, et prakthus som seinere har fått betegnelsen [[Oluf Galschiødt\|Galschiødt]]-gården. I [[1919]] solgte han huset til svogeren [[Th. Smith Sunde]] og kjøpte og overtok driften av hjemgården ([[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]) da hans mor [[Anna Elisabeth Kaarbø]] døde i [[1920]].

	== Forkjemper for vann- og kraftverk, kull og rederivirksomhet ==		== Forkjemper for vann- og kraftverk, kull og rederivirksomhet ==
Linje 31:		Linje 31:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ''Utstillingen i Harstad 1911 Katalog'', Trykt i Centraltrykkeriet Trondhjem, 1911.		*''Utstillingen i Harstad 1911 Katalog'', Trykt i Centraltrykkeriet Trondhjem, 1911.
	*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003.		*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003.
	*Harstad kommunes arkiv.		*Harstad kommunes arkiv.
	*Informasjon fra [[Kristian Holst (1949)\|Kristian Holst]] januar 2009.		*Informasjon fra [[Kristian Holst (1949)\|Kristian Holst]] januar 2009.
Linje 39:		Linje 39:

	{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Reidar Darre}}		{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Reidar Darre}}

	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Gunnar Reppen: /* Forkjemper for vann- og kraftverk, kull og rederivirksomhet */

2019-04-11T18:02:49Z

Forkjemper for vann- og kraftverk, kull og rederivirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2019 kl. 18:02
Linje 23:		Linje 23:
	I [[1908]] var Kaarbø pådriver for å få eget elektrisitetsverk til byen. Han prosjekterte først et verk som skulle drives med damp eller gass som kraftkilde. I stedet samlet politikerne seg om vannbasert kraft, som Harstad fikk i [[1910]].		I [[1908]] var Kaarbø pådriver for å få eget elektrisitetsverk til byen. Han prosjekterte først et verk som skulle drives med damp eller gass som kraftkilde. I stedet samlet politikerne seg om vannbasert kraft, som Harstad fikk i [[1910]].

	I [[1904]] gikk Reidar Kaarbø i kompaniskap med [[Bertheus J. Nilsen]] for å importere kull. De samme personene stod også bak da [[A/S Nordlandslinjen]] ble startet i [[1922]].		I [[1904]] gikk Reidar Kaarbø i kompaniskap med [[Bertheus J. Nilsen]] for å importere kull. De samme personene stod også bak da A/S [[Nordlandslinjen]] ble startet i [[1922]].

	== Politikeren ==		== Politikeren ==

Gunnar Reppen: /* Bygde praktbolig */

2019-04-11T18:00:47Z

Bygde praktbolig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2019 kl. 18:00
Linje 16:		Linje 16:

	== Bygde praktbolig ==		== Bygde praktbolig ==
	I [[1907]] bygde Reidar Kaarbø seg bolig i [[Hans Egedesgt. 38]], et prakthus som i dag betegnes som [[Galschiødt-gården]]. I [[1919]] solgte han huset til svogeren [[Th. Smith Sunde]] og kjøpte og overtok driften av hjemgården (~~Kaarbø-gården~~) da hans mor [[Anna Elisabeth Kaarbø]] døde i [[1920]].		I [[1907]] bygde Reidar Kaarbø seg bolig i Hans Egedesgt. 38, et prakthus som i dag betegnes som [[Oluf Galschiødt\|Galschiødt]]-gården. I [[1919]] solgte han huset til svogeren [[Th. Smith Sunde]] og kjøpte og overtok driften av hjemgården ([[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]) da hans mor [[Anna Elisabeth Kaarbø]] døde i [[1920]].

	== Forkjemper for vann- og kraftverk, kull og rederivirksomhet ==		== Forkjemper for vann- og kraftverk, kull og rederivirksomhet ==

PaulVIF på 11. apr. 2019 kl. 17:38

2019-04-11T17:38:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2019 kl. 17:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Reidar Kaarbø m. fam.jpg\|Borghild og Reidar Kaarbø med sin 3-årige sønn Reidar jr.\|ca. 1912}}		{{thumb høyre\|Reidar Kaarbø m. fam.jpg\|Borghild og Reidar Kaarbø med sin 3-årige sønn Reidar jr.\|ca. 1912}}
	'''Reidar Darre Kaarbø''', født [[6. april]] [[1878]], død [[3. oktober]] [[1953]], ingeniør, forretningsmann, lokalpolitiker, gift med Borghild Jæger, født [[26.januar]] [[1878]]. Hun var datter av telegrafbestyrer Christian Fredrik Bergfeldt Jæger.		'''Reidar Darre Kaarbø''', født [[6. april]] [[1878]], død [[3. oktober]] [[1953]], ingeniør, forretningsmann, lokalpolitiker, gift med Borghild Jæger, født [[26. januar]] [[1878]]. Hun var datter av telegrafbestyrer Christian Fredrik Bergfeldt Jæger.

	('''NB!''' Må ikke forveksles med sønnen [[Reidar Kaarbø jr]], født 1909, som også var ingeniør og ble ansatt som direktør for Bergens Mekaniske Verksteder i 1944. Reidar Kaarbø jr var aktiv i Norges Industriforbund og hadde også aksjer i [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad.)		('''NB!''' Må ikke forveksles med sønnen [[Reidar Kaarbø jr]], født 1909, som også var ingeniør og ble ansatt som direktør for Bergens Mekaniske Verksteder i 1944. Reidar Kaarbø jr var aktiv i Norges Industriforbund og hadde også aksjer i [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad.)