Reidar Lund (1908–1978) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 9. feb. 2026 kl. 13:19

2026-02-09T13:19:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 13:19
Linje 15:		Linje 15:
	Kommunebygget har teglstensvegger med glattpussede betongfasade med bæring i vegglivet og tettsittende rekker av vinduer. En inntrukket første etasje med bærepilarer gir overdekket adkomst. Også syvende etasje var inntrukket mot gaten. Fredrikshald Sparebank i Halden, tegnet 1937 og ferdig 1942, ble et tilsvarende stramt og kubisk funksjonalistisk bygg med synlig teglstensvegger. En lekker funkisvilla leverte de også i Drammen i 1938 (Tord Pedersens gate 39). I 1938 tegnet de forretningsgården Tollbugt. 17, Oslo, ferdig 1940, er et meget moderne bygg for sin tid med synlig bærende vertikal betongskjelett eksponert i fasaden og vindusbånd. Blant den lange rekken av bygg og småhus de utførte kan fremheves boligblokkene i Brochmanns gate 12-14, for OBOS, prosjektert og utført 1946-51. Det er femetasjes lamellblokker med lavt saltak.		Kommunebygget har teglstensvegger med glattpussede betongfasade med bæring i vegglivet og tettsittende rekker av vinduer. En inntrukket første etasje med bærepilarer gir overdekket adkomst. Også syvende etasje var inntrukket mot gaten. Fredrikshald Sparebank i Halden, tegnet 1937 og ferdig 1942, ble et tilsvarende stramt og kubisk funksjonalistisk bygg med synlig teglstensvegger. En lekker funkisvilla leverte de også i Drammen i 1938 (Tord Pedersens gate 39). I 1938 tegnet de forretningsgården Tollbugt. 17, Oslo, ferdig 1940, er et meget moderne bygg for sin tid med synlig bærende vertikal betongskjelett eksponert i fasaden og vindusbånd. Blant den lange rekken av bygg og småhus de utførte kan fremheves boligblokkene i Brochmanns gate 12-14, for OBOS, prosjektert og utført 1946-51. Det er femetasjes lamellblokker med lavt saltak.

	I en årrekke var Pedersen & Lund AS Borregaards arkitekter og tegnet en rekke fabrikk- og administrasjonsbygninger samt boliger av forskjellig størrelse for ansatte. I 1950 fikk arkitektene [[Sundts premie]] for Bygdøynesveien 24, Oslo, villaen de tegnet for maleren, professor Aage Storstein. Det siste bygget de utførte sammen var Sentrallaboratoriet på Borregaard i 1950, i et senmodernistisk formspråk. I bygningene de tegnet etter krigen ble den stivt formaterte funksjonalistiske stilen gradvis myket opp med innslag av tradisjonelle norske bygningsformer. Etter at Pedersen døde i 1951 fortsatte Lund som AS Borregaards arkitekt. I 1961 fikk de [[Houens fonds premie]] sammen for AS Borregaards nyanlegg i Sarpsborg. Winge Lund hadde gjennom sitt liv en rekke tillitsverv. Han døde i 1978.		I en årrekke var Pedersen & Lund AS Borregaards arkitekter og tegnet en rekke fabrikk- og administrasjonsbygninger samt boliger av forskjellig størrelse for ansatte. I 1950 fikk arkitektene [[Sundts premie]] for Bygdøynesveien 24, Oslo, villaen de tegnet for maleren, professor [[Aage Storstein (1900–1983)\|Aage Storstein]]. Det siste bygget de utførte sammen var Sentrallaboratoriet på Borregaard i 1950, i et senmodernistisk formspråk. I bygningene de tegnet etter krigen ble den stivt formaterte funksjonalistiske stilen gradvis myket opp med innslag av tradisjonelle norske bygningsformer. Etter at Pedersen døde i 1951 fortsatte Lund som AS Borregaards arkitekt. I 1961 fikk de [[Houens fonds premie]] sammen for AS Borregaards nyanlegg i Sarpsborg. Winge Lund hadde gjennom sitt liv en rekke tillitsverv. Han døde i 1978.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T23:02:15Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 23:02
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Arkitekter]]		[[Kategori:Arkitekter]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Sarpsborg kommune]]		[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Stigrp: setter inn grav-bilde

2021-07-11T11:09:02Z

setter inn grav-bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2021 kl. 11:09
Linje 18:		Linje 18:

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
			{{thumb\|Reidar Lund arkitekt grav.JPG\|Reidar Lund er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2021)}}
	* historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen		* historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen
	* Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s. 819-820.		* Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s. 819-820.

Stigrp: setter inn biografiske detaljer

2021-07-02T22:26:57Z

setter inn biografiske detaljer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 22:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Arkitekt Reidar Lund foto.jpg\|Arkitekt Reidar Lund.\|Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1926'' (1951)}}		{{thumb\|Arkitekt Reidar Lund foto.jpg\|Arkitekt Reidar Lund.\|Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1926'' (1951)}}
	'''[[Reidar Lund (1908–1978)\|Reidar Winge Lund]]''' (født [[17. januar]] [[1908]] i [[Drammen]], død 4. oktober [[1978]]) var en [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] frå 1932.		'''[[Reidar Lund (1908–1978)\|Reidar Winge Lund]]''' (født [[17. januar]] [[1908]] i [[Drammen]], død 4. oktober [[1978]]) var en [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] frå 1932. Han var sønn av eiendomsmegler Sigurd Lund (f. 1879) og hustru Clara Marianne, født Hansen (f. 1885), og ble gift i 1938 med Signe Marthine Marie Johannessen (1908-1998).

	~~Han~~ var utdanna ved [[NTH]] i 1932, og var i kompaniskap med [[Arne Pedersen (1897–1951)\|Arne Pedersen]] frå 1936.		Lund var utdanna ved [[NTH]] i 1932, og var i kompaniskap med [[Arne Pedersen (1897–1951)\|Arne Pedersen]] frå 1936.

	I [[Bodø]] tegna de to [[Bodø Sparebank]] (no Sparebank 1 Nord-Norge) i Storgata 40 i 1950. I Molde tegna dei [[Romsdals Fellesbank AS]] sitt bygg i 1951.		I [[Bodø]] tegna dei to [[Bodø Sparebank]] (no Sparebank 1 Nord-Norge) i Storgata 40 i 1950. I Molde tegna dei [[Romsdals Fellesbank AS]] sitt bygg i 1951.

	Av arbeid utenom gjenreisingsbyane kan nevnes: Norges Hus Cité Universitaire, Paris 1954 og [[Privatbanken i Sandefjord A/S]] og mange bygningar i [[Sarpsborg]].		Av arbeid utenom gjenreisingsbyane kan nevnes: Norges Hus Cité Universitaire, Paris 1954 og [[Privatbanken i Sandefjord A/S]] og mange bygningar i [[Sarpsborg]].

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Etter [[artium]] gikk Reidar Lund på NTH Arkitektavdelingen hvor han avla eksamen i 1932. Ved midten av 30-årene startet han arkitektpraksis i Oslo. Reidar Winge Lund var utvilsomt en konsekvent modernistisk arkitekt og en dyktig en [trenger referanse], for han fikk en flying start på karrieren da den etablerte arkitekt Arne Pedersen (1897-1951) tok han opp som kompanjong i sitt firma. Pedersen var fra Sarpsborg og hadde liksom Bjarne Thinn Syvertsen tilbrakt år ved arkitektkontor i USA. Etter at han etablerte arkitektpraksis i Oslo i 1925, var han blitt en toneangivende [[funkis]]arkitekt med industriarkitektur som sitt varemerke. Pedersen hadde i 1930 tegnet de spektakulære utstillingspaviljongene til Østfoldutstillingen i hjembyen Sarpsborg, et prosjekt som ble publisert og gjorde ham kjent.		Etter [[artium]] gikk Reidar Lund på NTH Arkitektavdelingen hvor han avla eksamen i 1932. Ved midten av 1930-årene startet han arkitektpraksis i Oslo. Reidar Winge Lund var utvilsomt en konsekvent modernistisk arkitekt og en dyktig en [trenger referanse], for han fikk en flying start på karrieren da den etablerte arkitekt Arne Pedersen (1897-1951) tok han opp som kompanjong i sitt firma. Pedersen var fra Sarpsborg og hadde liksom Bjarne Thinn Syvertsen tilbrakt år ved arkitektkontor i USA. Etter at han etablerte arkitektpraksis i Oslo i 1925, var han blitt en toneangivende [[funkis]]arkitekt med industriarkitektur som sitt varemerke. Pedersen hadde i 1930 tegnet de spektakulære utstillingspaviljongene til Østfoldutstillingen i hjembyen Sarpsborg, et prosjekt som ble publisert og gjorde ham kjent.

	~~I 1938 giftet Winge Lund seg med Signe Marthine Marie Johannessen.~~ Alt samme år som samarbeidet med Arne Pedersen startet vant Pedersen & Lund konkurransen om nytt [[Drammen rådhus\|rådhusbygg i Drammen]], ved siden av det gamle fra 1870. Det tok tid å realisere bygget som var godt i gang i 1939, men så kom krigen, og det varte til høsten 1941 før det ble innviet med sin flotte nye Saga kino. Det ble okkupasjonsmakten som tok bygget i bruk.		Alt samme år som samarbeidet med Arne Pedersen startet vant Pedersen & Lund konkurransen om nytt [[Drammen rådhus\|rådhusbygg i Drammen]], ved siden av det gamle fra 1870. Det tok tid å realisere bygget som var godt i gang i 1939, men så kom krigen, og det varte til høsten 1941 før det ble innviet med sin flotte nye Saga kino. Det ble okkupasjonsmakten som tok bygget i bruk.

	Kommunebygget har teglstensvegger med glattpussede betongfasade med bæring i vegglivet og tettsittende rekker av vinduer. En inntrukket første etasje med bærepilarer gir overdekket adkomst. Også syvende etasje var inntrukket mot gaten. Fredrikshald Sparebank i Halden, tegnet 1937 og ferdig 1942, ble et tilsvarende stramt og kubisk funksjonalistisk bygg med synlig teglstensvegger. En lekker funkisvilla leverte de også i Drammen i 1938 (Tord Pedersens gate 39). I 1938 tegnet de forretningsgården Tollbugt. 17, Oslo, ferdig 1940, er et meget moderne bygg for sin tid med synlig bærende vertikal betongskjelett eksponert i fasaden og vindusbånd. Blant den lange rekken av bygg og småhus de utførte kan fremheves boligblokkene i Brochmanns gate 12-14, for OBOS, prosjektert og utført 1946-51. Det er femetasjes lamellblokker med lavt saltak.		Kommunebygget har teglstensvegger med glattpussede betongfasade med bæring i vegglivet og tettsittende rekker av vinduer. En inntrukket første etasje med bærepilarer gir overdekket adkomst. Også syvende etasje var inntrukket mot gaten. Fredrikshald Sparebank i Halden, tegnet 1937 og ferdig 1942, ble et tilsvarende stramt og kubisk funksjonalistisk bygg med synlig teglstensvegger. En lekker funkisvilla leverte de også i Drammen i 1938 (Tord Pedersens gate 39). I 1938 tegnet de forretningsgården Tollbugt. 17, Oslo, ferdig 1940, er et meget moderne bygg for sin tid med synlig bærende vertikal betongskjelett eksponert i fasaden og vindusbånd. Blant den lange rekken av bygg og småhus de utførte kan fremheves boligblokkene i Brochmanns gate 12-14, for OBOS, prosjektert og utført 1946-51. Det er femetasjes lamellblokker med lavt saltak.

Stigrp: setter inn portrett

2021-07-02T22:21:08Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 22:21
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Arkitekt Reidar Lund foto.jpg\|Arkitekt Reidar Lund.\|Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1926'' (1951)}}
	'''[[Reidar Lund (1908–1978)\|Reidar Winge Lund]]''' (født [[17. januar]] [[1908]] i [[Drammen]], død 4. oktober [[1978]]) var en [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] frå 1932.		'''[[Reidar Lund (1908–1978)\|Reidar Winge Lund]]''' (født [[17. januar]] [[1908]] i [[Drammen]], død 4. oktober [[1978]]) var en [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] frå 1932.

Stigrp: /* Kjelder og litteratur */

2021-07-02T22:17:50Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 22:17
Linje 20:		Linje 20:
	* historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen		* historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen
	* Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s. 819-820.		* Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s. 819-820.
			*''Studentene fra 1926''. Oslo. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111508073}}.
	* Thorson, Odd W.: ''Drammen en norsk østlandsbys utviklingshistorie'', Drammen 1981, s. 456, 560.		* Thorson, Odd W.: ''Drammen en norsk østlandsbys utviklingshistorie'', Drammen 1981, s. 456, 560.
	* [http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]]		* [http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]]
	* [http://snl.no/Reidar_Winge_Lund Store norske leksikon]		* [http://snl.no/Reidar_Winge_Lund Reidar Winge Lund i Store norske leksikon]
	* {{hbr1-1\|pf01036492002239\|Reidar Lund}}.		* {{hbr1-1\|pf01036492002239\|Reidar Lund}}.

Kallrustad: litt rydding

2021-04-30T09:36:34Z

litt rydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 09:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Reidar Lund (1908–1978)\|Reidar Winge Lund]]''' (født [[17. januar]] [[1908]] i [[Drammen]], død 4. oktober [[1978]]) var ~~ein~~ [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] frå 1932.		'''[[Reidar Lund (1908–1978)\|Reidar Winge Lund]]''' (født [[17. januar]] [[1908]] i [[Drammen]], død 4. oktober [[1978]]) var en [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] frå 1932.

	Han var utdanna ved [[NTH ]] i 1932, og var i kompaniskap med [[Arne Pedersen (1897–1951)\|Arne Pedersen]] frå 1936.		Han var utdanna ved [[NTH]] i 1932, og var i kompaniskap med [[Arne Pedersen (1897–1951)\|Arne Pedersen]] frå 1936.

	I [[Bodø]] tegna ~~dei~~ to [[Bodø Sparebank]] (no Sparebank 1 Nord-Norge) i Storgata 40 i 1950. I Molde tegna dei [[Romsdals Fellesbank AS]] sitt bygg i 1951.		I [[Bodø]] tegna de to [[Bodø Sparebank]] (no Sparebank 1 Nord-Norge) i Storgata 40 i 1950. I Molde tegna dei [[Romsdals Fellesbank AS]] sitt bygg i 1951.

	Av arbeid ~~utanom~~ gjenreisingsbyane kan ~~nemnast~~: Norges Hus Cité Universitaire, Paris 1954 og [[Privatbanken i Sandefjord A/S]] og mange bygningar i [[Sarpsborg]].		Av arbeid utenom gjenreisingsbyane kan nevnes: Norges Hus Cité Universitaire, Paris 1954 og [[Privatbanken i Sandefjord A/S]] og mange bygningar i [[Sarpsborg]].

	== ~~Virke~~ ==		== Liv og virke ==
	Etter artium gikk Reidar Lund på NTH Arkitektavdelingen hvor han avla eksamen i 1932. Ved midten av 30-årene startet han arkitektpraksis i Oslo. Reidar Winge Lund var utvilsomt en konsekvent modernistisk arkitekt og en dyktig en, for han fikk en flying start på karrieren da den etablerte arkitekt Arne Pedersen (1897-1951) tok han opp som kompanjong i sitt firma. Pedersen var fra Sarpsborg og hadde liksom Bjarne Thinn Syvertsen tilbrakt år ved arkitektkontor i USA. Etter at han etablerte arkitektpraksis i Oslo i 1925 var han blitt en toneangivende ~~funkisarkitekt~~ med industriarkitektur som sitt varemerke. Pedersen hadde i 1930 tegnet de spektakulære utstillingspaviljongene til Østfoldutstillingen i hjembyen Sarpsborg, et prosjekt som ble publisert og gjorde ham kjent.		Etter [[artium]] gikk Reidar Lund på NTH Arkitektavdelingen hvor han avla eksamen i 1932. Ved midten av 30-årene startet han arkitektpraksis i Oslo. Reidar Winge Lund var utvilsomt en konsekvent modernistisk arkitekt og en dyktig en [trenger referanse], for han fikk en flying start på karrieren da den etablerte arkitekt Arne Pedersen (1897-1951) tok han opp som kompanjong i sitt firma. Pedersen var fra Sarpsborg og hadde liksom Bjarne Thinn Syvertsen tilbrakt år ved arkitektkontor i USA. Etter at han etablerte arkitektpraksis i Oslo i 1925, var han blitt en toneangivende [[funkis]]arkitekt med industriarkitektur som sitt varemerke. Pedersen hadde i 1930 tegnet de spektakulære utstillingspaviljongene til Østfoldutstillingen i hjembyen Sarpsborg, et prosjekt som ble publisert og gjorde ham kjent.

	I 1938 giftet Winge Lund seg med Signe Marthine Marie Johannessen. Alt samme år som samarbeidet med Arne Pedersen startet vant Pedersen & Lund konkurransen om nytt rådhusbygg i Drammen, ved siden av det gamle fra 1870. Det tok tid å realisere bygget som var godt i gang i 1939, men så kom krigen, og det varte til høsten 1941 før det ble innviet med sin flotte nye Saga kino. ~~Uheldigvis~~ ble ~~det~~ okkupasjonsmakten som tok bygget i bruk.		I 1938 giftet Winge Lund seg med Signe Marthine Marie Johannessen. Alt samme år som samarbeidet med Arne Pedersen startet vant Pedersen & Lund konkurransen om nytt [[Drammen rådhus\|rådhusbygg i Drammen]], ved siden av det gamle fra 1870. Det tok tid å realisere bygget som var godt i gang i 1939, men så kom krigen, og det varte til høsten 1941 før det ble innviet med sin flotte nye Saga kino. Det ble okkupasjonsmakten som tok bygget i bruk.

	Kommunebygget har teglstensvegger med glattpussede betongfasade med bæring i vegglivet og tettsittende rekker av vinduer. En inntrukket første etasje med bærepilarer gir overdekket adkomst. Også syvende etasje var inntrukket mot gaten. Fredrikshald Sparebank i Halden, tegnet 1937 og ~~ferdig1942~~, ble et tilsvarende stramt og kubisk funksjonalistisk bygg med synlig teglstensvegger. En lekker funkisvilla leverte de også i Drammen i 1938 (Tord Pedersens gate 39). I 1938 tegnet de forretningsgården Tollbugt. 17, Oslo, ferdig 1940, er et meget moderne bygg for sin tid med synlig bærende vertikal betongskjelett eksponert i fasaden og vindusbånd. Blant den lange rekken av bygg og småhus de utførte kan fremheves boligblokkene i Brochmanns gate 12-14, for OBOS, prosjektert og utført 1946-51. Det er femetasjes lamellblokker med lavt saltak.		Kommunebygget har teglstensvegger med glattpussede betongfasade med bæring i vegglivet og tettsittende rekker av vinduer. En inntrukket første etasje med bærepilarer gir overdekket adkomst. Også syvende etasje var inntrukket mot gaten. Fredrikshald Sparebank i Halden, tegnet 1937 og ferdig 1942, ble et tilsvarende stramt og kubisk funksjonalistisk bygg med synlig teglstensvegger. En lekker funkisvilla leverte de også i Drammen i 1938 (Tord Pedersens gate 39). I 1938 tegnet de forretningsgården Tollbugt. 17, Oslo, ferdig 1940, er et meget moderne bygg for sin tid med synlig bærende vertikal betongskjelett eksponert i fasaden og vindusbånd. Blant den lange rekken av bygg og småhus de utførte kan fremheves boligblokkene i Brochmanns gate 12-14, for OBOS, prosjektert og utført 1946-51. Det er femetasjes lamellblokker med lavt saltak.

	I en årrekke var Pedersen & Lund AS Borregaards arkitekter og tegnet en rekke fabrikk- og administrasjonsbygninger samt boliger av forskjellig størrelse for ansatte. I 1950 fikk arkitektene Sundts premie for i Bygdøynesveien 24, Oslo, villaen de tegnet for maleren, professor Aage Storstein. Det siste bygget de utførte sammen var Sentrallaboratoriet på Borregaard i 1950, i et senmodernistisk formspråk. I bygningene de tegnet etter krigen ble den stivt formaterte funksjonalistiske stilen gradvis myket opp med innslag av tradisjonelle norske bygningsformer. Etter at Pedersen døde i 1951 fortsatte Lund som AS Borregaards arkitekt. I 1961 fikk de Houens fonds premie sammen for AS Borregaards nyanlegg i Sarpsborg. Winge Lund hadde gjennom sitt liv en rekke tillitsverv. Han døde i 1978.		I en årrekke var Pedersen & Lund AS Borregaards arkitekter og tegnet en rekke fabrikk- og administrasjonsbygninger samt boliger av forskjellig størrelse for ansatte. I 1950 fikk arkitektene [[Sundts premie]] for Bygdøynesveien 24, Oslo, villaen de tegnet for maleren, professor Aage Storstein. Det siste bygget de utførte sammen var Sentrallaboratoriet på Borregaard i 1950, i et senmodernistisk formspråk. I bygningene de tegnet etter krigen ble den stivt formaterte funksjonalistiske stilen gradvis myket opp med innslag av tradisjonelle norske bygningsformer. Etter at Pedersen døde i 1951 fortsatte Lund som AS Borregaards arkitekt. I 1961 fikk de [[Houens fonds premie]] sammen for AS Borregaards nyanlegg i Sarpsborg. Winge Lund hadde gjennom sitt liv en rekke tillitsverv. Han døde i 1978.

	~~''Kilde (Virke):''~~		== Kjelder og litteratur ==

	* historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen		* historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen
			* Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s. 819-820.
	~~== Litteratur ==~~		* Thorson, Odd W.: ''Drammen en norsk østlandsbys utviklingshistorie'', Drammen 1981, s. 456, 560.

	* Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s. 819-820~~, litteraturliste~~.*
	* Thorson, Odd W., Drammen en norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen 1981, s. 456, 560.

	~~== Kjelder ==~~
	* [http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]]		* [http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]]
	* ''Norsk kunstnerleksikon'', 1983-86.
	* [http://snl.no/Reidar_Winge_Lund Store norske leksikon]		* [http://snl.no/Reidar_Winge_Lund Store norske leksikon]
	* {{hbr1-1\|pf01036492002239\|Reidar Lund}}.		* {{hbr1-1\|pf01036492002239\|Reidar Lund}}.
Linje 37:		Linje 31:
	[[kategori:Drammen kommune]]		[[kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Sarpsborg kommune]]		[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1908]]		[[Kategori:Fødsler i 1908]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1978]]		[[Kategori:Dødsfall i 1978]]
	{{nn}}		{{nn}}

Egil Øygard: Lagt inn "Virke" og "Litteratur" hentet fra historieboka.no

2021-04-30T07:19:43Z

Lagt inn "Virke" og "Litteratur" hentet fra historieboka.no

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 07:19
Linje 6:		Linje 6:

	Av arbeid utanom gjenreisingsbyane kan nemnast: Norges Hus Cité Universitaire, Paris 1954 og [[Privatbanken i Sandefjord A/S]] og mange bygningar i [[Sarpsborg]].		Av arbeid utanom gjenreisingsbyane kan nemnast: Norges Hus Cité Universitaire, Paris 1954 og [[Privatbanken i Sandefjord A/S]] og mange bygningar i [[Sarpsborg]].

			== Virke ==
			Etter artium gikk Reidar Lund på NTH Arkitektavdelingen hvor han avla eksamen i 1932. Ved midten av 30-årene startet han arkitektpraksis i Oslo. Reidar Winge Lund var utvilsomt en konsekvent modernistisk arkitekt og en dyktig en, for han fikk en flying start på karrieren da den etablerte arkitekt Arne Pedersen (1897-1951) tok han opp som kompanjong i sitt firma. Pedersen var fra Sarpsborg og hadde liksom Bjarne Thinn Syvertsen tilbrakt år ved arkitektkontor i USA. Etter at han etablerte arkitektpraksis i Oslo i 1925 var han blitt en toneangivende funkisarkitekt med industriarkitektur som sitt varemerke. Pedersen hadde i 1930 tegnet de spektakulære utstillingspaviljongene til Østfoldutstillingen i hjembyen Sarpsborg, et prosjekt som ble publisert og gjorde ham kjent.

			I 1938 giftet Winge Lund seg med Signe Marthine Marie Johannessen. Alt samme år som samarbeidet med Arne Pedersen startet vant Pedersen & Lund konkurransen om nytt rådhusbygg i Drammen, ved siden av det gamle fra 1870. Det tok tid å realisere bygget som var godt i gang i 1939, men så kom krigen, og det varte til høsten 1941 før det ble innviet med sin flotte nye Saga kino. Uheldigvis ble det okkupasjonsmakten som tok bygget i bruk.

			Kommunebygget har teglstensvegger med glattpussede betongfasade med bæring i vegglivet og tettsittende rekker av vinduer. En inntrukket første etasje med bærepilarer gir overdekket adkomst. Også syvende etasje var inntrukket mot gaten. Fredrikshald Sparebank i Halden, tegnet 1937 og ferdig1942, ble et tilsvarende stramt og kubisk funksjonalistisk bygg med synlig teglstensvegger. En lekker funkisvilla leverte de også i Drammen i 1938 (Tord Pedersens gate 39). I 1938 tegnet de forretningsgården Tollbugt. 17, Oslo, ferdig 1940, er et meget moderne bygg for sin tid med synlig bærende vertikal betongskjelett eksponert i fasaden og vindusbånd. Blant den lange rekken av bygg og småhus de utførte kan fremheves boligblokkene i Brochmanns gate 12-14, for OBOS, prosjektert og utført 1946-51. Det er femetasjes lamellblokker med lavt saltak.

			I en årrekke var Pedersen & Lund AS Borregaards arkitekter og tegnet en rekke fabrikk- og administrasjonsbygninger samt boliger av forskjellig størrelse for ansatte. I 1950 fikk arkitektene Sundts premie for i Bygdøynesveien 24, Oslo, villaen de tegnet for maleren, professor Aage Storstein. Det siste bygget de utførte sammen var Sentrallaboratoriet på Borregaard i 1950, i et senmodernistisk formspråk. I bygningene de tegnet etter krigen ble den stivt formaterte funksjonalistiske stilen gradvis myket opp med innslag av tradisjonelle norske bygningsformer. Etter at Pedersen døde i 1951 fortsatte Lund som AS Borregaards arkitekt. I 1961 fikk de Houens fonds premie sammen for AS Borregaards nyanlegg i Sarpsborg. Winge Lund hadde gjennom sitt liv en rekke tillitsverv. Han døde i 1978.

			''Kilde (Virke):''

			* historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen

			== Litteratur ==

			* Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s. 819-820, litteraturliste.*
			* Thorson, Odd W., Drammen en norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen 1981, s. 456, 560.

	== Kjelder ==		== Kjelder ==

JhsBot: bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

2020-11-30T14:06:55Z

bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 14:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Reidar Lund (~~1908-1978~~)\|Reidar Winge Lund]]''' (født [[17. januar]] [[1908]] i [[Drammen]], død 4. oktober [[1978]]) var ein [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] frå 1932.		'''[[Reidar Lund (1908–1978)\|Reidar Winge Lund]]''' (født [[17. januar]] [[1908]] i [[Drammen]], død 4. oktober [[1978]]) var ein [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] frå 1932.

	Han var utdanna ved [[NTH ]] i 1932, og var i kompaniskap med [[Arne Pedersen (~~1897-1951~~)\|Arne Pedersen]] frå 1936.		Han var utdanna ved [[NTH ]] i 1932, og var i kompaniskap med [[Arne Pedersen (1897–1951)\|Arne Pedersen]] frå 1936.

	I [[Bodø]] tegna dei to [[Bodø Sparebank]] (no Sparebank 1 Nord-Norge) i Storgata 40 i 1950. I Molde tegna dei [[Romsdals Fellesbank AS]] sitt bygg i 1951.		I [[Bodø]] tegna dei to [[Bodø Sparebank]] (no Sparebank 1 Nord-Norge) i Storgata 40 i 1950. I Molde tegna dei [[Romsdals Fellesbank AS]] sitt bygg i 1951.

JhsBot: JhsBot flyttet siden Reidar Lund (1908-1978) til Reidar Lund (1908–1978): Robot: Flyttet side

2020-11-30T12:11:23Z

JhsBot flyttet siden Reidar Lund (1908-1978) til Reidar Lund (1908–1978): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 12:11
(Ingen forskjell)