Reidar Sveaas - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 15. aug. 2024 kl. 12:19

2024-08-15T12:19:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2024 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Reidar Sveaas arkitekt foto.jpg\|Reidar Sveaas.\|Ukjent, hentet fra Studentene fra 1916 (1942)}}		{{thumb\|Reidar Sveaas arkitekt foto.jpg\|Reidar Sveaas.\|Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1916'' (1942)}}
	'''[[Reidar Sveaas]]''' (født 18. januar 1898 i [[Sørum]], død 19. januar 1982) var arkitekt, utdannet fra [[Norges Tekniske Høgskole]]. Han etablerte egen arkitektforretning i Oslo i 1925 etter et opphold i USA, hvor han blant annet var filmarkitekt hos filmselskapet Metro-Goldwyn-Mayer i Hollywood. Sveaas tegnet en rekke industrianlegg og boligbygg, og var også arkitekt for det opprinnelige [[Filmparken\|filmatelieret på Jar]] på 1930-tallet.		'''[[Reidar Sveaas]]''' (født 18. januar 1898 i [[Sørum]], død 19. januar 1982) var arkitekt, utdannet fra [[Norges Tekniske Høgskole]]. Han etablerte egen arkitektforretning i Oslo i 1925 etter et opphold i USA, hvor han blant annet var filmarkitekt hos filmselskapet Metro-Goldwyn-Mayer i Hollywood. Sveaas tegnet en rekke industrianlegg og boligbygg, og var også arkitekt for det opprinnelige [[Filmparken\|filmatelieret på Jar]] på 1930-tallet.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:43Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 29:		Linje 29:
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/49271/1537 Adressebok for Oslo 1939]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/49271/1537 Adressebok for Oslo 1939]
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/49339/358 Adressebok for Oslo 1975/76]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/49339/358 Adressebok for Oslo 1975/76]
	*Vi fra NTH : de første ti kull : 1910-1919. Stavanger : Dreyer, 1934. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011112505015}}		*Vi fra NTH : de første ti kull : 1910-1919. Stavanger : Dreyer, 1934. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011112505015}}
	*Studentene fra 1916 : biografiske opplysninger og statistikk samlet til 25-års jubileet 1941. Oslo : Bokkomiteen, 1942. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015051108019}}		*Studentene fra 1916 : biografiske opplysninger og statistikk samlet til 25-års jubileet 1941. Oslo : Bokkomiteen, 1942. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108019}}
	*Studentene fra 1916 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1966. Oslo : (Erling Christophersen, Utenriksdep.), 1966. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013043005062}}		*Studentene fra 1916 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1966. Oslo : (Erling Christophersen, Utenriksdep.), 1966. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013043005062}}
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0547.html Hvem er Hvem 1973]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0547.html Hvem er Hvem 1973]
	*Det Norske filminstituttet. Filmen i Norge : norske kinofilmer gjennom 100 år. Oslo : I samarbeid med Det norske filminstituttet, 1995. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010020103034}}.		*Det Norske filminstituttet. Filmen i Norge : norske kinofilmer gjennom 100 år. Oslo : I samarbeid med Det norske filminstituttet, 1995. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010020103034}}.
	*{{Hbr1-1\|pc00000003785658\|Reidar Sveaas}}		*{{Hbr1-1\|pc00000003785658\|Reidar Sveaas}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-11-06T13:11:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2023 kl. 13:11
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Fødsler i 1898]]		[[Kategori:Fødsler i 1898]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1982]]		[[Kategori:Dødsfall i 1982]]
			{{bm}}

Cnyborg på 23. jun. 2023 kl. 07:59

2023-06-23T07:59:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2023 kl. 07:59
Linje 33:		Linje 33:
	*Studentene fra 1916 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1966. Oslo : (Erling Christophersen, Utenriksdep.), 1966. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013043005062}}		*Studentene fra 1916 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1966. Oslo : (Erling Christophersen, Utenriksdep.), 1966. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013043005062}}
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0547.html Hvem er Hvem 1973]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0547.html Hvem er Hvem 1973]
	*Det Norske filminstituttet. Filmen i Norge : norske kinofilmer gjennom 100 år. Oslo : I samarbeid med Det norske filminstituttet, 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010020103034}}		*Det Norske filminstituttet. Filmen i Norge : norske kinofilmer gjennom 100 år. Oslo : I samarbeid med Det norske filminstituttet, 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010020103034}}.
			*{{Hbr1-1\|pc00000003785658\|Reidar Sveaas}}

	{{DEFAULTSORT:~~Sveaas~~,Reidar}}		{{DEFAULTSORT:Sveås, Reidar}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Stigrp: /* Enkelte bosteder */

2023-04-03T19:11:39Z

Enkelte bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2023 kl. 19:11
Linje 18:		Linje 18:

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==
	I adresseboka for Oslo for 1927 er ~~Reida~~ Sveaas oppført som arkitekt med praksis i [[ Hansteens gate (Oslo)\|Hansteens gate]] 2, med bosted [[Heggeli (strøk)\|Heggeli]] i [[Aker herred\|Aker]]. I adresseboka samme sted for 1939 er han oppført med praksis i [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] 7, fortsatt med bosted på Heggeli (nå spesifisert til [[Klosterveien (Oslo)\|Klosterveien]] 12). I adresseboka for Oslo for 1975/76 er Sveaas fortsatt oppført med Wergelandsveien 7 som praksissted, men bostedsadressen er nå Konventveien 12a (dette er samme vei som Klostereveien, navneskifte ble foretatt i 1954).		I adresseboka for Oslo for 1927 er Reidar Sveaas oppført som arkitekt med praksis i [[ Hansteens gate (Oslo)\|Hansteens gate]] 2, med bosted [[Heggeli (strøk)\|Heggeli]] i [[Aker herred\|Aker]]. I adresseboka samme sted for 1939 er han oppført med praksis i [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] 7, fortsatt med bosted på Heggeli (nå spesifisert til [[Klosterveien (Oslo)\|Klosterveien]] 12). I adresseboka for Oslo for 1975/76 er Sveaas fortsatt oppført med Wergelandsveien 7 som praksissted, men bostedsadressen er nå Konventveien 12a (dette er samme vei som Klostereveien, navneskifte ble foretatt i 1954).

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-04-02T11:31:19Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2023 kl. 11:31
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Blindemisjonens hvilehjem Ullevålsveien 34 Oslo.JPG\|[[Ullevålsveien]] 34 i Oslo; funkisbygning oppført i 1934 som Blindemisjonens hvilehjem.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Blindemisjonens hvilehjem Ullevålsveien 34 Oslo.JPG\|[[Ullevålsveien]] 34 i Oslo; funkisbygning oppført i 1934 som Blindemisjonens hvilehjem, arkitekt Reidar Sveaas.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Reidar Sveaas tok examen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania i 1916 og ble utdannet arkitekt fra [[Norges Tekniske Høgskole]] i 1920. Han arbeidet ved ulike arkitektkontorer i Kristiania 1920-1922, før han dro til USA, hvor han oppholdt seg til 1925. I USA arbeidet han blant annet som filmarkitekt hos Metro-Goldwyn-Meyer i Hollywood, Los Angeles. Da han kom hjem, sto han bak dekorasjonene til [[stumfilm]]en ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter\|Baldevins bryllup]]'' (1926).		Reidar Sveaas tok examen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania i 1916 og ble utdannet arkitekt fra [[Norges Tekniske Høgskole]] i 1920. Han arbeidet ved ulike arkitektkontorer i Kristiania 1920-1922, før han dro til USA, hvor han oppholdt seg til 1925. I USA arbeidet han blant annet som filmarkitekt hos Metro-Goldwyn-Meyer i Hollywood, Los Angeles. Da han kom hjem, sto han bak dekorasjonene til [[stumfilm]]en ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter\|Baldevins bryllup]]'' (1926).

Stigrp: /* Liv og virke */ eksempel på arbeider, foto

2023-04-02T11:30:31Z

Liv og virke: eksempel på arbeider, foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2023 kl. 11:30
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Blindemisjonens hvilehjem Ullevålsveien 34 Oslo.JPG\|[[Ullevålsveien]] 34 i Oslo; funkisbygning oppført i 1934 som Blindemisjonens hvilehjem.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Reidar Sveaas tok examen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania i 1916 og ble utdannet arkitekt fra [[Norges Tekniske Høgskole]] i 1920. Han arbeidet ved ulike arkitektkontorer i Kristiania 1920-1922, før han dro til USA, hvor han oppholdt seg til 1925. I USA arbeidet han blant annet som filmarkitekt hos Metro-Goldwyn-Meyer i Hollywood, Los Angeles. Da han kom hjem, sto han bak dekorasjonene til [[stumfilm]]en ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter\|Baldevins bryllup]]'' (1926).		Reidar Sveaas tok examen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania i 1916 og ble utdannet arkitekt fra [[Norges Tekniske Høgskole]] i 1920. Han arbeidet ved ulike arkitektkontorer i Kristiania 1920-1922, før han dro til USA, hvor han oppholdt seg til 1925. I USA arbeidet han blant annet som filmarkitekt hos Metro-Goldwyn-Meyer i Hollywood, Los Angeles. Da han kom hjem, sto han bak dekorasjonene til [[stumfilm]]en ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter\|Baldevins bryllup]]'' (1926).

	Sveaas drev egen arkitektforretning i Oslo fra 1925 og karrièren ut. Han hadde en del leiegårdsprosjekter sammen med [[Eindride Slaatto]] fram til 1930, blant annet leiegårder i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 82 B og D, Oslo (1928), leiegård i [[Stensgata (Oslo)\|Stensgata]] 36 B, Oslo (1930) og leiegård i [[Sigurds gate (Oslo)\|Sigurds gate]] 16, Oslo (1930).		Sveaas drev egen arkitektforretning i Oslo fra 1925 og karrièren ut. Han hadde en del leiegårdsprosjekter sammen med [[Eindride Slaatto]] fram til 1930, blant annet leiegårder i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 82 B og D, Oslo (1928), leiegård i [[Stensgata (Oslo)\|Stensgata]] 36 B, Oslo (1930) og leiegård i [[Sigurds gate (Oslo)\|Sigurds gate]] 16, Oslo (1930).

	Han var deretter blant annet arkitekt for Blindemisjonens hvilehjem ([[Ullevålsveien]] 34), innviet i 1934, filmatelieret på Jar - dagens [[Filmparken]] - innviet i 1935, Tyinholmen høyfjellshotell, innviet i 1960, samt en rekke industrianlegg og boligbygg. Fram til rundt 1940 var han også filmarkitekt ved flere norske filmer, som [[Einar Sissener (1897-1968)\|Einar Sissener]]s ''[[Syndere i sommersol (film)\|Syndere i sommersol]]'' (1934) og [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''Tørres Snørtevold'' (1940).		Han var deretter blant annet arkitekt for Blindemisjonens hvilehjem ([[Ullevålsveien]] 34), innviet i 1934, filmatelieret på Jar - dagens [[Filmparken]] - innviet i 1935, Tyinholmen høyfjellshotell, innviet i 1960, samt en rekke industrianlegg og boligbygg.

			Fram til rundt 1940 var han også filmarkitekt ved flere norske filmer, som [[Einar Sissener (1897-1968)\|Einar Sissener]]s ''[[Syndere i sommersol (film)\|Syndere i sommersol]]'' (1934) og [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''Tørres Snørtevold'' (1940).

	Sveaas hadde flere verv, blant annet var han styremedlem i Norske Arkitekters Landsforbund.		Sveaas hadde flere verv, blant annet var han styremedlem i Norske Arkitekters Landsforbund.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-26T09:35:53Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2022 kl. 09:35
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Reidar Sveaas tok examen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania i 1916 og ble utdannet arkitekt fra [[Norges Tekniske Høgskole]] i 1920. Han arbeidet ved ulike arkitektkontorer i Kristiania 1920-1922, før han dro til USA, hvor han oppholdt seg til 1925. I USA arbeidet han blant annet som filmarkitekt hos Metro-Goldwyn-Meyer i Hollywood, Los Angeles.		Reidar Sveaas tok examen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania i 1916 og ble utdannet arkitekt fra [[Norges Tekniske Høgskole]] i 1920. Han arbeidet ved ulike arkitektkontorer i Kristiania 1920-1922, før han dro til USA, hvor han oppholdt seg til 1925. I USA arbeidet han blant annet som filmarkitekt hos Metro-Goldwyn-Meyer i Hollywood, Los Angeles. Da han kom hjem, sto han bak dekorasjonene til [[stumfilm]]en ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter\|Baldevins bryllup]]'' (1926).

	Sveaas drev egen arkitektforretning i Oslo fra 1925 og karrièren ut. Han hadde en del leiegårdsprosjekter sammen med [[Eindride Slaatto]] fram til 1930, blant annet leiegårder i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 82 B og D, Oslo (1928), leiegård i [[Stensgata (Oslo)\|Stensgata]] 36 B, Oslo (1930) og leiegård i [[Sigurds gate (Oslo)\|Sigurds gate]] 16, Oslo (1930).		Sveaas drev egen arkitektforretning i Oslo fra 1925 og karrièren ut. Han hadde en del leiegårdsprosjekter sammen med [[Eindride Slaatto]] fram til 1930, blant annet leiegårder i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 82 B og D, Oslo (1928), leiegård i [[Stensgata (Oslo)\|Stensgata]] 36 B, Oslo (1930) og leiegård i [[Sigurds gate (Oslo)\|Sigurds gate]] 16, Oslo (1930).

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-06-23T21:04:58Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 21:04
Linje 10:		Linje 10:
	Sveaas drev egen arkitektforretning i Oslo fra 1925 og karrièren ut. Han hadde en del leiegårdsprosjekter sammen med [[Eindride Slaatto]] fram til 1930, blant annet leiegårder i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 82 B og D, Oslo (1928), leiegård i [[Stensgata (Oslo)\|Stensgata]] 36 B, Oslo (1930) og leiegård i [[Sigurds gate (Oslo)\|Sigurds gate]] 16, Oslo (1930).		Sveaas drev egen arkitektforretning i Oslo fra 1925 og karrièren ut. Han hadde en del leiegårdsprosjekter sammen med [[Eindride Slaatto]] fram til 1930, blant annet leiegårder i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 82 B og D, Oslo (1928), leiegård i [[Stensgata (Oslo)\|Stensgata]] 36 B, Oslo (1930) og leiegård i [[Sigurds gate (Oslo)\|Sigurds gate]] 16, Oslo (1930).

	Han var deretter blant annet arkitekt for Blindemisjonens hvilehjem ([[Ullevålsveien]] 34), innviet i 1934, filmatelieret på Jar - dagens [[Filmparken]] - innviet i 1935, Tyinholmen høyfjellshotell, innviet i 1960, samt en rekke industrianlegg og boligbygg. Fram til rundt 1940 var han også filmarkitekt ved flere norske filmer, som [[Einar Sissener (1897-1968)\|Einar Sissener]]s ''[[Syndere i sommersol (film)\|Syndere i sommersol]]'' (1934) og [[Tancred Ibsen]]s ''Tørres Snørtevold'' (1940).		Han var deretter blant annet arkitekt for Blindemisjonens hvilehjem ([[Ullevålsveien]] 34), innviet i 1934, filmatelieret på Jar - dagens [[Filmparken]] - innviet i 1935, Tyinholmen høyfjellshotell, innviet i 1960, samt en rekke industrianlegg og boligbygg. Fram til rundt 1940 var han også filmarkitekt ved flere norske filmer, som [[Einar Sissener (1897-1968)\|Einar Sissener]]s ''[[Syndere i sommersol (film)\|Syndere i sommersol]]'' (1934) og [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''Tørres Snørtevold'' (1940).

	Sveaas hadde flere verv, blant annet var han styremedlem i Norske Arkitekters Landsforbund.		Sveaas hadde flere verv, blant annet var han styremedlem i Norske Arkitekters Landsforbund.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-04-28T18:42:06Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2020 kl. 18:42
Linje 8:		Linje 8:
	Reidar Sveaas tok examen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania i 1916 og ble utdannet arkitekt fra [[Norges Tekniske Høgskole]] i 1920. Han arbeidet ved ulike arkitektkontorer i Kristiania 1920-1922, før han dro til USA, hvor han oppholdt seg til 1925. I USA arbeidet han blant annet som filmarkitekt hos Metro-Goldwyn-Meyer i Hollywood, Los Angeles.		Reidar Sveaas tok examen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania i 1916 og ble utdannet arkitekt fra [[Norges Tekniske Høgskole]] i 1920. Han arbeidet ved ulike arkitektkontorer i Kristiania 1920-1922, før han dro til USA, hvor han oppholdt seg til 1925. I USA arbeidet han blant annet som filmarkitekt hos Metro-Goldwyn-Meyer i Hollywood, Los Angeles.

	Sveaas drev egen arkitektforretning i Oslo fra 1925 og karrièren ut. Han ~~hadd~~ en del leiegårdsprosjekter sammen med [[Eindride Slaatto]] fram til 1930. Han var deretter blant annet arkitekt for Blindemisjonens hvilehjem ([[Ullevålsveien]] 34), innviet i 1934, filmatelieret på Jar - dagens [[Filmparken]] - innviet i 1935, Tyinholmen høyfjellshotell, innviet i 1960, samt en rekke industrianlegg og boligbygg. Fram til rundt 1940 var han også filmarkitekt ved flere norske filmer, som [[Einar Sissener (1897-1968)\|Einar Sissener]]s ''[[Syndere i sommersol (film)\|Syndere i sommersol]]'' (1934) og [[Tancred Ibsen]]s ''Tørres Snørtevold'' (1940).		Sveaas drev egen arkitektforretning i Oslo fra 1925 og karrièren ut. Han hadde en del leiegårdsprosjekter sammen med [[Eindride Slaatto]] fram til 1930, blant annet leiegårder i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 82 B og D, Oslo (1928), leiegård i [[Stensgata (Oslo)\|Stensgata]] 36 B, Oslo (1930) og leiegård i [[Sigurds gate (Oslo)\|Sigurds gate]] 16, Oslo (1930).

			Han var deretter blant annet arkitekt for Blindemisjonens hvilehjem ([[Ullevålsveien]] 34), innviet i 1934, filmatelieret på Jar - dagens [[Filmparken]] - innviet i 1935, Tyinholmen høyfjellshotell, innviet i 1960, samt en rekke industrianlegg og boligbygg. Fram til rundt 1940 var han også filmarkitekt ved flere norske filmer, som [[Einar Sissener (1897-1968)\|Einar Sissener]]s ''[[Syndere i sommersol (film)\|Syndere i sommersol]]'' (1934) og [[Tancred Ibsen]]s ''Tørres Snørtevold'' (1940).

	Sveaas hadde flere verv, blant annet var han styremedlem i Norske Arkitekters Landsforbund.		Sveaas hadde flere verv, blant annet var han styremedlem i Norske Arkitekters Landsforbund.