Reidun Piene (1902–1992) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2025-12-02T09:09:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2025 kl. 09:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Piene Reidun.jpeg\|Portrett av Reidun Piene}}{{thumb\|Piene Karl Vilhelm og Reidun.jpg\|Reidun (i [[Nordlandsbunad]]) og Karl Vilhelm Piene på prestegårdstrappa i Øksnes. «Et uhøytidelig bilde av et folkelig prestepar» skriver Johan Borgos. Antrekkene tyder likevel på at bildet er tatt på en høytidsdag.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Piene Reidun.jpeg\|Portrett av Reidun Piene}}{{thumb\|Piene Karl Vilhelm og Reidun.jpg\|Reidun (i [[Nordlandsbunad]]) og Karl Vilhelm Piene på prestegårdstrappa i Øksnes. «Et uhøytidelig bilde av et folkelig prestepar» skriver Johan Borgos. Antrekkene tyder likevel på at bildet er tatt på en høytidsdag.}}
	'''[[Reidun Piene (1902–1992)\|Reidun Piene]]''' (født '''Tønder''' [[17. august]] [[1902]] i [[Østre Aker]], død [[25. juli]] [[1992]] i [[Tjøme]]) var prestekone og sanitetskvinne.		'''[[Reidun Piene (1902–1992)\|Reidun Piene]]''' (født '''Tønder''' [[17. august]] [[1902]] i [[Østre Aker]], død [[25. juli]] [[1992]] i [[Tjøme]]) var prestekone og sanitetskvinne.</onlyinclude>

	Hun var datter av prest og [[stortingsmann]] [[Kristian Tønder (1860–1934)]] og [[Petra Tønder (1865–1963)]], født Grefberg. Hun var født på [[Ljan (strøk)\|Ljan]], men familien flyttet til [[Troms fylke\|Troms]] samme år som hun ble født. Først til [[Ibestad]] der faren var [[residerende kapellan]], og så til [[Salangen kommune\|Salangen]] hvor han var [[sokneprest]]. Hun var nest eldst av fem søsken. I [[Folketellinga 1920\|folketellingen fra 1920]] er hun oppført som gymnasiast i [[Kristiania]].<ref>{{Folketelling\|pf01074299001855\|Reidun Tønder\|1920\|Salangen herred}}</ref>		Hun var datter av prest og [[stortingsmann]] [[Kristian Tønder (1860–1934)]] og [[Petra Tønder (1865–1963)]], født Grefberg. Hun var født på [[Ljan (strøk)\|Ljan]], men familien flyttet til [[Troms fylke\|Troms]] samme år som hun ble født. Først til [[Ibestad]] der faren var [[residerende kapellan]], og så til [[Salangen kommune\|Salangen]] hvor han var [[sokneprest]]. Hun var nest eldst av fem søsken. I [[Folketellinga 1920\|folketellingen fra 1920]] er hun oppført som gymnasiast i [[Kristiania]].<ref>{{Folketelling\|pf01074299001855\|Reidun Tønder\|1920\|Salangen herred}}</ref>
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Færder kommune]]		[[Kategori:Færder kommune]]
	{{DEFAULTSORT:Piene Reidun}}		{{DEFAULTSORT:Piene Reidun}}
			{{F1}}

Finnrind på 13. aug. 2025 kl. 13:02

2025-08-13T13:02:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Piene Reidun.jpeg\|Portrett av Reidun Piene}}{{thumb\|Piene Karl Vilhelm og Reidun.jpg\|Reidun (i [[Nordlandsbunad]]) og Karl Vilhelm Piene på prestegårdstrappa i Øksnes. «Et uhøytidelig bilde av et folkelig prestepar» skriver Johan Borgos. Antrekkene tyder likevel på at bildet er tatt på en høytidsdag.}}		{{Thumb\|Piene Reidun.jpeg\|Portrett av Reidun Piene}}{{thumb\|Piene Karl Vilhelm og Reidun.jpg\|Reidun (i [[Nordlandsbunad]]) og Karl Vilhelm Piene på prestegårdstrappa i Øksnes. «Et uhøytidelig bilde av et folkelig prestepar» skriver Johan Borgos. Antrekkene tyder likevel på at bildet er tatt på en høytidsdag.}}
	'''[[Reidun Piene (1902–1992)\|Reidun Piene]]''' (født '''Tønder''' 17. august 1902 i [[Østre Aker]], død 25. juli 1992 i [[Tjøme]]) var prestekone og sanitetskvinne.		'''[[Reidun Piene (1902–1992)\|Reidun Piene]]''' (født '''Tønder''' [[17. august]] [[1902]] i [[Østre Aker]], død [[25. juli]] [[1992]] i [[Tjøme]]) var prestekone og sanitetskvinne.

	Hun var datter av prest og [[stortingsmann]] [[Kristian Tønder (1860–1934)]] og [[Petra Tønder (1865–1963)]], født Grefberg. Hun var født på [[Ljan (strøk)\|Ljan]], men familien flyttet til [[Troms fylke\|Troms]] samme år som hun ble født. Først til [[Ibestad]] der faren var [[residerende kapellan]], og så til [[Salangen kommune\|Salangen]] hvor han var [[sokneprest]]. Hun var nest eldst av fem søsken. I [[Folketellinga 1920\|folketellingen fra 1920]] er hun oppført som gymnasiast i [[Kristiania]].<ref>{{Folketelling\|pf01074299001855\|Reidun Tønder\|1920\|Salangen herred}}</ref>		Hun var datter av prest og [[stortingsmann]] [[Kristian Tønder (1860–1934)]] og [[Petra Tønder (1865–1963)]], født Grefberg. Hun var født på [[Ljan (strøk)\|Ljan]], men familien flyttet til [[Troms fylke\|Troms]] samme år som hun ble født. Først til [[Ibestad]] der faren var [[residerende kapellan]], og så til [[Salangen kommune\|Salangen]] hvor han var [[sokneprest]]. Hun var nest eldst av fem søsken. I [[Folketellinga 1920\|folketellingen fra 1920]] er hun oppført som gymnasiast i [[Kristiania]].<ref>{{Folketelling\|pf01074299001855\|Reidun Tønder\|1920\|Salangen herred}}</ref>

Finnrind: barn

2025-08-11T22:46:22Z

barn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 22:46
Linje 11:		Linje 11:

	Karl Vilhelm Piene døde i 1974, som enke ble Reidun boende i Tjøme. Utallige bekjentgjørelser i områdets aviser forteller at hun var aktiv med å holde foredrag og andakter til langt ut i 80-årene.		Karl Vilhelm Piene døde i 1974, som enke ble Reidun boende i Tjøme. Utallige bekjentgjørelser i områdets aviser forteller at hun var aktiv med å holde foredrag og andakter til langt ut i 80-årene.

			Reidun Piene og mannen hadde fire barn, tre døtre og en sønn.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind: bm

2025-08-11T18:49:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 18:49
Linje 28:		Linje 28:
	{{Prestefolk i Nordland\|1\|3=1\|6=1\|7=1}}		{{Prestefolk i Nordland\|1\|3=1\|6=1\|7=1}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

	{{DEFAULTSORT:Piene Reidun}}		{{DEFAULTSORT:Piene Reidun}}

Finnrind på 11. aug. 2025 kl. 18:48

2025-08-11T18:48:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 18:48
Linje 4:		Linje 4:
	Hun var datter av prest og [[stortingsmann]] [[Kristian Tønder (1860–1934)]] og [[Petra Tønder (1865–1963)]], født Grefberg. Hun var født på [[Ljan (strøk)\|Ljan]], men familien flyttet til [[Troms fylke\|Troms]] samme år som hun ble født. Først til [[Ibestad]] der faren var [[residerende kapellan]], og så til [[Salangen kommune\|Salangen]] hvor han var [[sokneprest]]. Hun var nest eldst av fem søsken. I [[Folketellinga 1920\|folketellingen fra 1920]] er hun oppført som gymnasiast i [[Kristiania]].<ref>{{Folketelling\|pf01074299001855\|Reidun Tønder\|1920\|Salangen herred}}</ref>		Hun var datter av prest og [[stortingsmann]] [[Kristian Tønder (1860–1934)]] og [[Petra Tønder (1865–1963)]], født Grefberg. Hun var født på [[Ljan (strøk)\|Ljan]], men familien flyttet til [[Troms fylke\|Troms]] samme år som hun ble født. Først til [[Ibestad]] der faren var [[residerende kapellan]], og så til [[Salangen kommune\|Salangen]] hvor han var [[sokneprest]]. Hun var nest eldst av fem søsken. I [[Folketellinga 1920\|folketellingen fra 1920]] er hun oppført som gymnasiast i [[Kristiania]].<ref>{{Folketelling\|pf01074299001855\|Reidun Tønder\|1920\|Salangen herred}}</ref>

	30. september 1929 ble hun gift med [[Karl Vilhelm Piene (1899–1974)\|Karl Vilhelm Piene]]. Han hadde samme år blitt sokneprest i [[Beiarn prestegjeld]]. Hun var prestekone i Beiarn til de flyttet til [[Øksnes prestegjeld]] i [[Vesterålen]] hvor han ble sokneprest i 1939. Der bodde de i 15 år. Under krigsårene bodde også to av Reiduns brødre i prestegården på Øksnes, Dag og Per Tønder. Per var teolog, og var «personlig hjelpeprest» for svogeren i Øksnes fra 1940.<ref>{{Prestebio\|58}} s. 455</ref> Hennes mor Petra bodde også hos henne etter at hun hadde blitt enke, og sammen med Petra fulgte også Salmine Nielsen som hadde vært barnepleierske og tjenestepike hos familien siden 1897. I 1947 fikk Nielsen [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for lang og tro tjeneste.<ref>Prestbakmo s. 86</ref> Fra 1947 var Karl Vilhelm Piene også prost i [[Vesterålen prosti]]. Lokalhistorikeren [[Johan Borgos]] skriver om Øksnestiden at «de blei et svært populært prestepar».<ref>Borgos s.484</ref>		30. september 1929 ble hun gift i [[Uranienborg kirke]] med [[Karl Vilhelm Piene (1899–1974)\|Karl Vilhelm Piene]]. Han hadde samme år blitt sokneprest i [[Beiarn prestegjeld]]. Hun var prestekone i Beiarn til de flyttet til [[Øksnes prestegjeld]] i [[Vesterålen]] hvor han ble sokneprest i 1939. Der bodde de i 15 år. Under krigsårene bodde også to av Reiduns brødre i prestegården på Øksnes, Dag og Per Tønder. Per var teolog, og var «personlig hjelpeprest» for svogeren i Øksnes fra 1940.<ref>{{Prestebio\|58}} s. 455</ref> Hennes mor Petra bodde også hos henne etter at hun hadde blitt enke, og sammen med Petra fulgte også Salmine Nielsen som hadde vært barnepleierske og tjenestepike hos familien siden 1897. I 1947 fikk Nielsen [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for lang og tro tjeneste.<ref>Prestbakmo s. 86</ref> Fra 1947 var Karl Vilhelm Piene også prost i [[Vesterålen prosti]]. Lokalhistorikeren [[Johan Borgos]] skriver om Øksnestiden at «de blei et svært populært prestepar».<ref>Borgos s.484</ref>

	De flyttet til [[Beitstad prestegjeld]] i [[Nord-Trøndelag]] i 1954. Etter 15 år der ble han pensjonist, de bosatte seg da i [[Tjøme]].		De flyttet til [[Beitstad prestegjeld]] i [[Nord-Trøndelag]] i 1954. Etter 15 år der ble han pensjonist, de bosatte seg da i [[Tjøme]].

Finnrind på 11. aug. 2025 kl. 18:45

2025-08-11T18:45:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 18:45
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Reidun Piene (1902–1992)\|Reidun Piene]]''' (født '''Tønder''' 17. august 1902 i [[Østre Aker]], død 25. juli 1992 i [[Tjøme]]) var prestekone og sanitetskvinne.		'''[[Reidun Piene (1902–1992)\|Reidun Piene]]''' (født '''Tønder''' 17. august 1902 i [[Østre Aker]], død 25. juli 1992 i [[Tjøme]]) var prestekone og sanitetskvinne.

	Hun var datter av prest og stortingsmann [[Kristian Tønder (1860–1934)]] og [[Petra Tønder (1865–1963)]], født Grefberg. Hun var født på [[Ljan (strøk)\|Ljan]], men familien flyttet til [[Troms fylke\|Troms]] samme år som hun ble født. Først til [[Ibestad]] der faren var [[residerende kapellan]], og så til [[Salangen kommune\|Salangen]] hvor han var [[sokneprest]]. Hun var nest eldst av fem søsken. I [[Folketellinga 1920\|folketellingen fra 1920]] er hun oppført som gymnasiast i [[Kristiania]].<ref>{{Folketelling\|pf01074299001855\|Reidun Tønder\|1920\|Salangen herred}}</ref>		Hun var datter av prest og [[stortingsmann]] [[Kristian Tønder (1860–1934)]] og [[Petra Tønder (1865–1963)]], født Grefberg. Hun var født på [[Ljan (strøk)\|Ljan]], men familien flyttet til [[Troms fylke\|Troms]] samme år som hun ble født. Først til [[Ibestad]] der faren var [[residerende kapellan]], og så til [[Salangen kommune\|Salangen]] hvor han var [[sokneprest]]. Hun var nest eldst av fem søsken. I [[Folketellinga 1920\|folketellingen fra 1920]] er hun oppført som gymnasiast i [[Kristiania]].<ref>{{Folketelling\|pf01074299001855\|Reidun Tønder\|1920\|Salangen herred}}</ref>

	30. september 1929 ble hun gift med [[Karl Vilhelm Piene (1899–1974)\|Karl Vilhelm Piene]]. Han hadde samme år blitt sokneprest i [[Beiarn prestegjeld]]. Hun var prestekone i Beiarn til de flyttet til [[Øksnes prestegjeld]] i [[Vesterålen]] hvor han ble sokneprest i 1939. Der bodde de i 15 år. Under krigsårene bodde også to av Reiduns brødre i prestegården på Øksnes, Dag og Per Tønder. Per var teolog, og var «personlig hjelpeprest» for svogeren i Øksnes fra 1940.<ref>{{Prestebio\|58}} s. 455</ref> Hennes mor Petra bodde også hos henne etter at hun hadde blitt enke, og sammen med Petra fulgte også Salmine Nielsen som hadde vært barnepleierske og tjenestepike hos familien siden 1897. I 1947 fikk Nielsen [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for lang og tro tjeneste.<ref>Prestbakmo s. 86</ref> Fra 1947 var Karl Vilhelm Piene også prost i [[Vesterålen prosti]]. Lokalhistorikeren [[Johan Borgos]] skriver om Øksnestiden at «de blei et svært populært prestepar».<ref>Borgos s.484</ref>		30. september 1929 ble hun gift med [[Karl Vilhelm Piene (1899–1974)\|Karl Vilhelm Piene]]. Han hadde samme år blitt sokneprest i [[Beiarn prestegjeld]]. Hun var prestekone i Beiarn til de flyttet til [[Øksnes prestegjeld]] i [[Vesterålen]] hvor han ble sokneprest i 1939. Der bodde de i 15 år. Under krigsårene bodde også to av Reiduns brødre i prestegården på Øksnes, Dag og Per Tønder. Per var teolog, og var «personlig hjelpeprest» for svogeren i Øksnes fra 1940.<ref>{{Prestebio\|58}} s. 455</ref> Hennes mor Petra bodde også hos henne etter at hun hadde blitt enke, og sammen med Petra fulgte også Salmine Nielsen som hadde vært barnepleierske og tjenestepike hos familien siden 1897. I 1947 fikk Nielsen [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for lang og tro tjeneste.<ref>Prestbakmo s. 86</ref> Fra 1947 var Karl Vilhelm Piene også prost i [[Vesterålen prosti]]. Lokalhistorikeren [[Johan Borgos]] skriver om Øksnestiden at «de blei et svært populært prestepar».<ref>Borgos s.484</ref>

Finnrind på 11. aug. 2025 kl. 18:44

2025-08-11T18:44:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 18:44
Linje 7:		Linje 7:

	De flyttet til [[Beitstad prestegjeld]] i [[Nord-Trøndelag]] i 1954. Etter 15 år der ble han pensjonist, de bosatte seg da i [[Tjøme]].		De flyttet til [[Beitstad prestegjeld]] i [[Nord-Trøndelag]] i 1954. Etter 15 år der ble han pensjonist, de bosatte seg da i [[Tjøme]].

			Reidun Piene var som mange andre prestekoner engasjert i foreningsliv og frivillig arbeid. Etter at de flyttet til Beitstad var det særlig [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] som fikk nyte godt av hennes innsats. Hun var i 4 år kretsformann for Nord-Trøndelag krets av NKS, og satt også i hovedstyret. Sammen med sin forgjenger som kretsformann, Ida Sandnes, omtales hun som drivkraften i arbeidet for å få etablert et treningssenter for utviklingshemmede barn i [[Levanger]].<ref>Bjarnar, s. 132</ref> I 1970, samme år som hun takket av som kretsformann, foresto hun den høytidelige åpningen av senteret. <ref>''Frostingen 1970.10.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_frostingen_null_null_19701001_52_39_1}}. s. 2</ref>

			Karl Vilhelm Piene døde i 1974, som enke ble Reidun boende i Tjøme. Utallige bekjentgjørelser i områdets aviser forteller at hun var aktiv med å holde foredrag og andakter til langt ut i 80-årene.

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 15:		Linje 19:
	* {{Prestebio\|74}}		* {{Prestebio\|74}}
	* ''Malm kirke 100 år''. Utg. Malm sokneråd. Malm. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016062348090}}.		* ''Malm kirke 100 år''. Utg. Malm sokneråd. Malm. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016062348090}}.
			* Bjarnar, Ove. ''Norske kvinners sanitetsforening 1946-1996''. Utg. Foreningen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072404088}}.
	* Borgos, Johan I.. ''Gård og slekt i Øksnes''. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042748013}}.		* Borgos, Johan I.. ''Gård og slekt i Øksnes''. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042748013}}.
	* Prestbakmo, Per Olai. ''Salangen bygdebok''. Utg. [Salangen kommune, Kulturstyret]. Sjøvegan. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016062148053}}.		* Prestbakmo, Per Olai. ''Salangen bygdebok''. Utg. [Salangen kommune, Kulturstyret]. Sjøvegan. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016062148053}}.

Finnrind på 11. aug. 2025 kl. 18:33

2025-08-11T18:33:17Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Under arbeid}}{{Thumb|Piene Reidun.jpeg|Portrett av Reidun Piene}}
+{{Thumb|Piene Reidun.jpeg|Portrett av Reidun Piene}}{{thumb|Piene Karl Vilhelm og Reidun.jpg|Reidun (i [[Nordlandsbunad]]) og Karl Vilhelm Piene på prestegårdstrappa i Øksnes. «Et uhøytidelig bilde av et folkelig prestepar» skriver Johan Borgos. Antrekkene tyder likevel på at bildet er tatt på en høytidsdag.}}
 '''[[Reidun Piene (1902–1992)|Reidun Piene]]''' (født '''Tønder''' 17. august 1902 i [[Østre Aker]], død 25. juli 1992 i [[Tjøme]]) var prestekone og sanitetskvinne.
@@ Linje 13: / Linje 12: @@
 == Kilder ==
 * {{Prestebio|30}}
 * {{Prestebio|74}}
@@ Linje 22: / Linje 20: @@
 * Vegusdal, Erling. ''Beiarn soknekalls historie''. Utg. Lokalhistorisk forlag. Espa. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015062208088}}.
 * {{Hbr1-1|pf01036951002223|Reidun Piene}}

Finnrind på 11. aug. 2025 kl. 17:55

2025-08-11T17:55:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 17:55
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var datter av prest og stortingsmann [[Kristian Tønder (1860–1934)]] og [[Petra Tønder (1865–1963)]], født Grefberg. Hun var født på [[Ljan (strøk)\|Ljan]], men familien flyttet til [[Troms fylke\|Troms]] samme år som hun ble født. Først til [[Ibestad]] der faren var [[residerende kapellan]], og så til [[Salangen kommune\|Salangen]] hvor han var [[sokneprest]]. Hun var nest eldst av fem søsken. I [[Folketellinga 1920\|folketellingen fra 1920]] er hun oppført som gymnasiast i [[Kristiania]].<ref>{{Folketelling\|pf01074299001855\|Reidun Tønder\|1920\|Salangen herred}}</ref>		Hun var datter av prest og stortingsmann [[Kristian Tønder (1860–1934)]] og [[Petra Tønder (1865–1963)]], født Grefberg. Hun var født på [[Ljan (strøk)\|Ljan]], men familien flyttet til [[Troms fylke\|Troms]] samme år som hun ble født. Først til [[Ibestad]] der faren var [[residerende kapellan]], og så til [[Salangen kommune\|Salangen]] hvor han var [[sokneprest]]. Hun var nest eldst av fem søsken. I [[Folketellinga 1920\|folketellingen fra 1920]] er hun oppført som gymnasiast i [[Kristiania]].<ref>{{Folketelling\|pf01074299001855\|Reidun Tønder\|1920\|Salangen herred}}</ref>

	30. september 1929 ble hun gift med [[Karl Vilhelm Piene (1899–1974)\|Karl Vilhelm Piene]]. Han hadde samme år blitt sokneprest i [[Beiarn prestegjeld]]. Hun var prestekone i Beiarn til de flyttet til Øksnes prestegjeld i [[Vesterålen]] hvor han ble sokneprest i 1939. Der bodde de i 15 år. Under krigsårene bodde også to av Reiduns brødre i prestegården på Øksnes, Dag og Per Tønder. Per var teolog, og var «personlig hjelpeprest» for svogeren i Øksnes fra 1940.<ref>{{Prestebio\|58}} s. 455</ref> Fra 1947 var Karl Vilhelm Piene også prost i [[Vesterålen prosti]]. Lokalhistorikeren [[Johan Borgos]] skriver om Øksnestiden at «de blei et svært populært prestepar».<ref>Borgos s.484</ref>		30. september 1929 ble hun gift med [[Karl Vilhelm Piene (1899–1974)\|Karl Vilhelm Piene]]. Han hadde samme år blitt sokneprest i [[Beiarn prestegjeld]]. Hun var prestekone i Beiarn til de flyttet til [[Øksnes prestegjeld]] i [[Vesterålen]] hvor han ble sokneprest i 1939. Der bodde de i 15 år. Under krigsårene bodde også to av Reiduns brødre i prestegården på Øksnes, Dag og Per Tønder. Per var teolog, og var «personlig hjelpeprest» for svogeren i Øksnes fra 1940.<ref>{{Prestebio\|58}} s. 455</ref> Hennes mor Petra bodde også hos henne etter at hun hadde blitt enke, og sammen med Petra fulgte også Salmine Nielsen som hadde vært barnepleierske og tjenestepike hos familien siden 1897. I 1947 fikk Nielsen [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for lang og tro tjeneste.<ref>Prestbakmo s. 86</ref> Fra 1947 var Karl Vilhelm Piene også prost i [[Vesterålen prosti]]. Lokalhistorikeren [[Johan Borgos]] skriver om Øksnestiden at «de blei et svært populært prestepar».<ref>Borgos s.484</ref>

	De flyttet til [[Beitstad prestegjeld]] i [[Nord-Trøndelag]] i 1954. Etter 15 år der ble han pensjonist, de bosatte seg da i [[Tjøme]].		De flyttet til [[Beitstad prestegjeld]] i [[Nord-Trøndelag]] i 1954. Etter 15 år der ble han pensjonist, de bosatte seg da i [[Tjøme]].
Linje 16:		Linje 16:
	* {{Prestebio\|30}}		* {{Prestebio\|30}}
	* {{Prestebio\|74}}		* {{Prestebio\|74}}
			* ''Malm kirke 100 år''. Utg. Malm sokneråd. Malm. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016062348090}}.
	* Borgos, Johan I.. ''Gård og slekt i Øksnes''. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042748013}}.		* Borgos, Johan I.. ''Gård og slekt i Øksnes''. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042748013}}.
			* Prestbakmo, Per Olai. ''Salangen bygdebok''. Utg. [Salangen kommune, Kulturstyret]. Sjøvegan. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016062148053}}.
	* Saxvik, Kjell. ''Omtanke i nærmiljø''. Utg. Kretsen. S.l.. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112200041}}.		* Saxvik, Kjell. ''Omtanke i nærmiljø''. Utg. Kretsen. S.l.. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112200041}}.
	* Vegusdal, Erling. ''Beiarn soknekalls historie''. Utg. Lokalhistorisk forlag. Espa. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015062208088}}.		* Vegusdal, Erling. ''Beiarn soknekalls historie''. Utg. Lokalhistorisk forlag. Espa. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015062208088}}.
	* {{Hbr1-1\|pf01036951002223\|Reidun Piene}}		* {{Hbr1-1\|pf01036951002223\|Reidun Piene}}

Finnrind på 11. aug. 2025 kl. 17:46

2025-08-11T17:46:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 17:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}{{Thumb\|Piene Reidun.jpeg\|Portrett av Reidun Piene}}
	'''[[Reidun Piene (1902–1992)\|Reidun Piene]]''' (født '''Tønder'''17. august 1902 i [[Østre Aker]], død 25. juli 1992 i [[Tjøme]]) var prestekone og sanitetskvinne.
			'''[[Reidun Piene (1902–1992)\|Reidun Piene]]''' (født '''Tønder''' 17. august 1902 i [[Østre Aker]], død 25. juli 1992 i [[Tjøme]]) var prestekone og sanitetskvinne.

			Hun var datter av prest og stortingsmann [[Kristian Tønder (1860–1934)]] og [[Petra Tønder (1865–1963)]], født Grefberg. Hun var født på [[Ljan (strøk)\|Ljan]], men familien flyttet til [[Troms fylke\|Troms]] samme år som hun ble født. Først til [[Ibestad]] der faren var [[residerende kapellan]], og så til [[Salangen kommune\|Salangen]] hvor han var [[sokneprest]]. Hun var nest eldst av fem søsken. I [[Folketellinga 1920\|folketellingen fra 1920]] er hun oppført som gymnasiast i [[Kristiania]].<ref>{{Folketelling\|pf01074299001855\|Reidun Tønder\|1920\|Salangen herred}}</ref>

			30. september 1929 ble hun gift med [[Karl Vilhelm Piene (1899–1974)\|Karl Vilhelm Piene]]. Han hadde samme år blitt sokneprest i [[Beiarn prestegjeld]]. Hun var prestekone i Beiarn til de flyttet til Øksnes prestegjeld i [[Vesterålen]] hvor han ble sokneprest i 1939. Der bodde de i 15 år. Under krigsårene bodde også to av Reiduns brødre i prestegården på Øksnes, Dag og Per Tønder. Per var teolog, og var «personlig hjelpeprest» for svogeren i Øksnes fra 1940.<ref>{{Prestebio\|58}} s. 455</ref> Fra 1947 var Karl Vilhelm Piene også prost i [[Vesterålen prosti]]. Lokalhistorikeren [[Johan Borgos]] skriver om Øksnestiden at «de blei et svært populært prestepar».<ref>Borgos s.484</ref>

			De flyttet til [[Beitstad prestegjeld]] i [[Nord-Trøndelag]] i 1954. Etter 15 år der ble han pensjonist, de bosatte seg da i [[Tjøme]].

			== Referanser ==
			<references />

			== Kilder ==

			* {{Prestebio\|30}}
			* {{Prestebio\|74}}
			* Borgos, Johan I.. ''Gård og slekt i Øksnes''. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042748013}}.
			* Saxvik, Kjell. ''Omtanke i nærmiljø''. Utg. Kretsen. S.l.. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112200041}}.
			* Vegusdal, Erling. ''Beiarn soknekalls historie''. Utg. Lokalhistorisk forlag. Espa. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015062208088}}.
			* {{Hbr1-1\|pf01036951002223\|Reidun Piene}}