Reinholdt Tostrup (1669–1729) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:30:02Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:30
Linje 9:		Linje 9:
	Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref name=":3">Hutchinson (1997) s. 253</ref> I skiftet etter broren Nikolai framgår at han også skyldte ham 50 rdl.<ref>Johannessen, Wm. "Nicolaus Tostrup og hustru Sophie Holberg" i ''Årsskrift for Nordmøre historielag''. Kristiansund. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081296_001}}. s. 397</ref> Da fogden ville ilegge ham en hjelpeskatt til [[Dverberg kirke]] i 1720 skrev han at han ventet «snarere av andre prester å bli hjulpen og forlettet, enn at jeg nogen anden skal kunne hjelpe».<ref name=":3" /> Han var skyldig 200 rdl. i krigsskatt i 1720,<ref name=":3" /> en såpass stor sum at Andreas Erlandsen nevner det i sin korte biografi om ham.<ref name=":2" />		Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref name=":3">Hutchinson (1997) s. 253</ref> I skiftet etter broren Nikolai framgår at han også skyldte ham 50 rdl.<ref>Johannessen, Wm. "Nicolaus Tostrup og hustru Sophie Holberg" i ''Årsskrift for Nordmøre historielag''. Kristiansund. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081296_001}}. s. 397</ref> Da fogden ville ilegge ham en hjelpeskatt til [[Dverberg kirke]] i 1720 skrev han at han ventet «snarere av andre prester å bli hjulpen og forlettet, enn at jeg nogen anden skal kunne hjelpe».<ref name=":3" /> Han var skyldig 200 rdl. i krigsskatt i 1720,<ref name=":3" /> en såpass stor sum at Andreas Erlandsen nevner det i sin korte biografi om ham.<ref name=":2" />

	Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974.07.30''~~. 19740730~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref> Tostrup og Strømer før ham brukte denne gården som [[avlsgård]].<ref>Hutchinson (1997) s. 259</ref>		Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974.07.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref> Tostrup og Strømer før ham brukte denne gården som [[avlsgård]].<ref>Hutchinson (1997) s. 259</ref>

	Reinholdt og Birgitte hadde fire barn: [[Jacob Tostrup (1702–1771)\|Jacob]] f. ca 1702, [[Peder Tostrup (1704–1778)\|Peder]] f. 1704, [[Kristine Tostrup (1710–1775)\|Kristine]] f. ca 1710 og [[Mette Susanne Tostrup (1715–1794)\|Mette Susanne]] f. ca 1715.<ref>{{Erik Berntsen}}</ref>		Reinholdt og Birgitte hadde fire barn: [[Jacob Tostrup (1702–1771)\|Jacob]] f. ca 1702, [[Peder Tostrup (1704–1778)\|Peder]] f. 1704, [[Kristine Tostrup (1710–1775)\|Kristine]] f. ca 1710 og [[Mette Susanne Tostrup (1715–1794)\|Mette Susanne]] f. ca 1715.<ref>{{Erik Berntsen}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2696078 av Finnrind 7. oktober 2025 17:24:04

2026-02-25T09:08:51Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2696078 av Finnrind 7. oktober 2025 17:24:04

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:08
Linje 9:		Linje 9:
	Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref name=":3">Hutchinson (1997) s. 253</ref> I skiftet etter broren Nikolai framgår at han også skyldte ham 50 rdl.<ref>Johannessen, Wm. "Nicolaus Tostrup og hustru Sophie Holberg" i ''Årsskrift for Nordmøre historielag''. Kristiansund. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081296_001}}. s. 397</ref> Da fogden ville ilegge ham en hjelpeskatt til [[Dverberg kirke]] i 1720 skrev han at han ventet «snarere av andre prester å bli hjulpen og forlettet, enn at jeg nogen anden skal kunne hjelpe».<ref name=":3" /> Han var skyldig 200 rdl. i krigsskatt i 1720,<ref name=":3" /> en såpass stor sum at Andreas Erlandsen nevner det i sin korte biografi om ham.<ref name=":2" />		Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref name=":3">Hutchinson (1997) s. 253</ref> I skiftet etter broren Nikolai framgår at han også skyldte ham 50 rdl.<ref>Johannessen, Wm. "Nicolaus Tostrup og hustru Sophie Holberg" i ''Årsskrift for Nordmøre historielag''. Kristiansund. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081296_001}}. s. 397</ref> Da fogden ville ilegge ham en hjelpeskatt til [[Dverberg kirke]] i 1720 skrev han at han ventet «snarere av andre prester å bli hjulpen og forlettet, enn at jeg nogen anden skal kunne hjelpe».<ref name=":3" /> Han var skyldig 200 rdl. i krigsskatt i 1720,<ref name=":3" /> en såpass stor sum at Andreas Erlandsen nevner det i sin korte biografi om ham.<ref name=":2" />

	Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974., 07.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref> Tostrup og Strømer før ham brukte denne gården som [[avlsgård]].<ref>Hutchinson (1997) s. 259</ref>		Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974.07.30''. 19740730. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref> Tostrup og Strømer før ham brukte denne gården som [[avlsgård]].<ref>Hutchinson (1997) s. 259</ref>

	Reinholdt og Birgitte hadde fire barn: [[Jacob Tostrup (1702–1771)\|Jacob]] f. ca 1702, [[Peder Tostrup (1704–1778)\|Peder]] f. 1704, [[Kristine Tostrup (1710–1775)\|Kristine]] f. ca 1710 og [[Mette Susanne Tostrup (1715–1794)\|Mette Susanne]] f. ca 1715.<ref>{{Erik Berntsen}}</ref>		Reinholdt og Birgitte hadde fire barn: [[Jacob Tostrup (1702–1771)\|Jacob]] f. ca 1702, [[Peder Tostrup (1704–1778)\|Peder]] f. 1704, [[Kristine Tostrup (1710–1775)\|Kristine]] f. ca 1710 og [[Mette Susanne Tostrup (1715–1794)\|Mette Susanne]] f. ca 1715.<ref>{{Erik Berntsen}}</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:44:03Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:44
Linje 9:		Linje 9:
	Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref name=":3">Hutchinson (1997) s. 253</ref> I skiftet etter broren Nikolai framgår at han også skyldte ham 50 rdl.<ref>Johannessen, Wm. "Nicolaus Tostrup og hustru Sophie Holberg" i ''Årsskrift for Nordmøre historielag''. Kristiansund. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081296_001}}. s. 397</ref> Da fogden ville ilegge ham en hjelpeskatt til [[Dverberg kirke]] i 1720 skrev han at han ventet «snarere av andre prester å bli hjulpen og forlettet, enn at jeg nogen anden skal kunne hjelpe».<ref name=":3" /> Han var skyldig 200 rdl. i krigsskatt i 1720,<ref name=":3" /> en såpass stor sum at Andreas Erlandsen nevner det i sin korte biografi om ham.<ref name=":2" />		Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref name=":3">Hutchinson (1997) s. 253</ref> I skiftet etter broren Nikolai framgår at han også skyldte ham 50 rdl.<ref>Johannessen, Wm. "Nicolaus Tostrup og hustru Sophie Holberg" i ''Årsskrift for Nordmøre historielag''. Kristiansund. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081296_001}}. s. 397</ref> Da fogden ville ilegge ham en hjelpeskatt til [[Dverberg kirke]] i 1720 skrev han at han ventet «snarere av andre prester å bli hjulpen og forlettet, enn at jeg nogen anden skal kunne hjelpe».<ref name=":3" /> Han var skyldig 200 rdl. i krigsskatt i 1720,<ref name=":3" /> en såpass stor sum at Andreas Erlandsen nevner det i sin korte biografi om ham.<ref name=":2" />

	Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974.07.~~30''. 19740730.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref> Tostrup og Strømer før ham brukte denne gården som [[avlsgård]].<ref>Hutchinson (1997) s. 259</ref>		Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974., 07.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref> Tostrup og Strømer før ham brukte denne gården som [[avlsgård]].<ref>Hutchinson (1997) s. 259</ref>

	Reinholdt og Birgitte hadde fire barn: [[Jacob Tostrup (1702–1771)\|Jacob]] f. ca 1702, [[Peder Tostrup (1704–1778)\|Peder]] f. 1704, [[Kristine Tostrup (1710–1775)\|Kristine]] f. ca 1710 og [[Mette Susanne Tostrup (1715–1794)\|Mette Susanne]] f. ca 1715.<ref>{{Erik Berntsen}}</ref>		Reinholdt og Birgitte hadde fire barn: [[Jacob Tostrup (1702–1771)\|Jacob]] f. ca 1702, [[Peder Tostrup (1704–1778)\|Peder]] f. 1704, [[Kristine Tostrup (1710–1775)\|Kristine]] f. ca 1710 og [[Mette Susanne Tostrup (1715–1794)\|Mette Susanne]] f. ca 1715.<ref>{{Erik Berntsen}}</ref>

Finnrind på 7. okt. 2025 kl. 17:24

2025-10-07T17:24:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 17:24
Linje 11:		Linje 11:
	Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974.07.30''. 19740730. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref> Tostrup og Strømer før ham brukte denne gården som [[avlsgård]].<ref>Hutchinson (1997) s. 259</ref>		Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974.07.30''. 19740730. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref> Tostrup og Strømer før ham brukte denne gården som [[avlsgård]].<ref>Hutchinson (1997) s. 259</ref>

	Reinholdt og Birgitte hadde fire barn: [[Jacob Tostrup (1702–1771)\|Jacob]] f. ca 1702, [[Peder Tostrup (1704–1778)\|Peder]] f. 1704, [[Kristine Tostrup (1710–1775(\|Kristine]] f. ca 1710 og [[Mette Susanne Tostrup (1715–1794)\|Mette Susanne]] f. ca 1715.<ref>{{Erik Berntsen}}</ref>		Reinholdt og Birgitte hadde fire barn: [[Jacob Tostrup (1702–1771)\|Jacob]] f. ca 1702, [[Peder Tostrup (1704–1778)\|Peder]] f. 1704, [[Kristine Tostrup (1710–1775)\|Kristine]] f. ca 1710 og [[Mette Susanne Tostrup (1715–1794)\|Mette Susanne]] f. ca 1715.<ref>{{Erik Berntsen}}</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind på 5. okt. 2025 kl. 17:12

2025-10-05T17:12:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2025 kl. 17:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Reinholdt Tostrup (1669–1729)\|Reinholdt Tostrup]]''' (født [[1669]], død [[1729]] i [[Rødøy kommune\|Rødøy]]) var prest.		'''[[Reinholdt Tostrup (1669–1729)\|Reinholdt Tostrup]]''' (født [[1669]], død [[1729]] i [[Rødøy kommune\|Rødøy]]) var prest.

	Hans far var Jacob Fredriksen Tostrup, moren het Mette. Faren var «til 1689 Kaptein og Kompagnichef ved Trondhjemske Regiment».<ref name=":1">Brandt (1904) s. 40</ref> Reinholdt Tostrup var bror til [[Nikolai Tostrup (d. 1719)\|Nikolai Tostrup]] som var [[sokneprest]] i [[Grip]].<ref name=":2">Erlandsen (1857) s. 51</ref> Broren ble andre gang gift med [[Sophie Holberg (d. 1734)]], søster av [[Ludvig Holberg]].<ref name=":0">Dahl (2000) s. 221</ref>		Hans far var Jacob Fredriksen Tostrup, moren het Mette. Faren var «til 1689 Kaptein og Kompagnichef ved Trondhjemske Regiment».<ref name=":1">Brandt (1904) s. 40</ref> Reinholdt Tostrup var bror til [[Nikolai Tostrup (d. 1719)\|Nikolai Tostrup]] som var [[sokneprest]] i [[Grip]].<ref name=":2">Erlandsen (1857) s. 51</ref> Broren ble andre gang gift med [[Sophie Holberg (d. 1734)]], søster av [[Ludvig Holberg]].<ref name=":0">Dahl (2000) s. 221</ref> En Hans Tostrup som var på Rødøy 1703 kan ha vært bror av Reinholdt.<ref>Hutchinson (1997) s.191</ref>

	I 1699 nevnes han som student, når han får benådningsbrev for å ha begått [[leiermål]] med sin forlovede [[Birgitte Pedersdatter Strømer (f. 1680)\|Birgitte Pedersdatter Strømer]].<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008011601054}}. s. 190</ref> Hun var datter av [[Peder Strømer (1634–1714)\|Peder Strømer]], sokneprest i [[Rødøy prestegjeld]]. De ble gift ca 1701.<ref name=":1" />		I 1699 nevnes han som student, når han får benådningsbrev for å ha begått [[leiermål]] med sin forlovede [[Birgitte Pedersdatter Strømer (f. 1680)\|Birgitte Pedersdatter Strømer]].<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008011601054}}. s. 190</ref> Hun var datter av [[Peder Strømer (1634–1714)\|Peder Strømer]], sokneprest i [[Rødøy prestegjeld]]. De ble gift ca 1701.<ref name=":1" />
Linje 9:		Linje 9:
	Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref name=":3">Hutchinson (1997) s. 253</ref> I skiftet etter broren Nikolai framgår at han også skyldte ham 50 rdl.<ref>Johannessen, Wm. "Nicolaus Tostrup og hustru Sophie Holberg" i ''Årsskrift for Nordmøre historielag''. Kristiansund. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081296_001}}. s. 397</ref> Da fogden ville ilegge ham en hjelpeskatt til [[Dverberg kirke]] i 1720 skrev han at han ventet «snarere av andre prester å bli hjulpen og forlettet, enn at jeg nogen anden skal kunne hjelpe».<ref name=":3" /> Han var skyldig 200 rdl. i krigsskatt i 1720,<ref name=":3" /> en såpass stor sum at Andreas Erlandsen nevner det i sin korte biografi om ham.<ref name=":2" />		Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref name=":3">Hutchinson (1997) s. 253</ref> I skiftet etter broren Nikolai framgår at han også skyldte ham 50 rdl.<ref>Johannessen, Wm. "Nicolaus Tostrup og hustru Sophie Holberg" i ''Årsskrift for Nordmøre historielag''. Kristiansund. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081296_001}}. s. 397</ref> Da fogden ville ilegge ham en hjelpeskatt til [[Dverberg kirke]] i 1720 skrev han at han ventet «snarere av andre prester å bli hjulpen og forlettet, enn at jeg nogen anden skal kunne hjelpe».<ref name=":3" /> Han var skyldig 200 rdl. i krigsskatt i 1720,<ref name=":3" /> en såpass stor sum at Andreas Erlandsen nevner det i sin korte biografi om ham.<ref name=":2" />

	Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974.07.30''. 19740730. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref>		Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974.07.30''. 19740730. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref> Tostrup og Strømer før ham brukte denne gården som [[avlsgård]].<ref>Hutchinson (1997) s. 259</ref>

			Reinholdt og Birgitte hadde fire barn: [[Jacob Tostrup (1702–1771)\|Jacob]] f. ca 1702, [[Peder Tostrup (1704–1778)\|Peder]] f. 1704, [[Kristine Tostrup (1710–1775(\|Kristine]] f. ca 1710 og [[Mette Susanne Tostrup (1715–1794)\|Mette Susanne]] f. ca 1715.<ref>{{Erik Berntsen}}</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind på 5. okt. 2025 kl. 16:48

2025-10-05T16:48:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2025 kl. 16:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Reinholdt Tostrup (1669–1729)\|Reinholdt Tostrup]]''' (født [[1669]], død [[1729]] i [[Rødøy kommune\|Rødøy]]) var prest.		'''[[Reinholdt Tostrup (1669–1729)\|Reinholdt Tostrup]]''' (født [[1669]], død [[1729]] i [[Rødøy kommune\|Rødøy]]) var prest.

	Hans far var Jacob Fredriksen Tostrup, moren het Mette ~~Susanne Schøller~~.~~<ref name=":0">Dahl (2000) s. 221</ref>~~ Faren var «til 1689 Kaptein og Kompagnichef ved Trondhjemske Regiment».<ref name=":1">Brandt (1904) s. 40</ref> ~~Faren ble andre gang gift med [[Sophie Holberg (d. 1734)]], søster av [[Ludvig Holberg]].<ref name=":0" />~~ Reinholdt Tostrup var bror til [[Nikolai Tostrup (d. 1719)\|Nikolai Tostrup]] som var [[sokneprest]] i [[Grip]].<ref name=":2">Erlandsen (1857) s. 51</ref>		Hans far var Jacob Fredriksen Tostrup, moren het Mette. Faren var «til 1689 Kaptein og Kompagnichef ved Trondhjemske Regiment».<ref name=":1">Brandt (1904) s. 40</ref> Reinholdt Tostrup var bror til [[Nikolai Tostrup (d. 1719)\|Nikolai Tostrup]] som var [[sokneprest]] i [[Grip]].<ref name=":2">Erlandsen (1857) s. 51</ref> Broren ble andre gang gift med [[Sophie Holberg (d. 1734)]], søster av [[Ludvig Holberg]].<ref name=":0">Dahl (2000) s. 221</ref>

	I 1699 nevnes han som student, når han får benådningsbrev for å ha begått [[leiermål]] med sin forlovede [[Birgitte Pedersdatter Strømer (f. 1680)\|Birgitte Pedersdatter Strømer]].<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008011601054}}. s. 190</ref> Hun var datter av [[Peder Strømer (1634–1714)\|Peder Strømer]], sokneprest i [[Rødøy prestegjeld]]. De ble gift ca 1701.<ref name=":1" />		I 1699 nevnes han som student, når han får benådningsbrev for å ha begått [[leiermål]] med sin forlovede [[Birgitte Pedersdatter Strømer (f. 1680)\|Birgitte Pedersdatter Strømer]].<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008011601054}}. s. 190</ref> Hun var datter av [[Peder Strømer (1634–1714)\|Peder Strømer]], sokneprest i [[Rødøy prestegjeld]]. De ble gift ca 1701.<ref name=":1" />
Linje 7:		Linje 7:
	Han ble [[Ordinasjon\|ordinert]] til [[residerende kapellan]] i Rødøy prestegjeld 13. januar 1702, og 28. august 1714 sokneprest her etter svigerfaren.<ref name=":2" />		Han ble [[Ordinasjon\|ordinert]] til [[residerende kapellan]] i Rødøy prestegjeld 13. januar 1702, og 28. august 1714 sokneprest her etter svigerfaren.<ref name=":2" />

	Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref>Hutchinson (1997) s. 253</ref>		Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref name=":3">Hutchinson (1997) s. 253</ref> I skiftet etter broren Nikolai framgår at han også skyldte ham 50 rdl.<ref>Johannessen, Wm. "Nicolaus Tostrup og hustru Sophie Holberg" i ''Årsskrift for Nordmøre historielag''. Kristiansund. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081296_001}}. s. 397</ref> Da fogden ville ilegge ham en hjelpeskatt til [[Dverberg kirke]] i 1720 skrev han at han ventet «snarere av andre prester å bli hjulpen og forlettet, enn at jeg nogen anden skal kunne hjelpe».<ref name=":3" /> Han var skyldig 200 rdl. i krigsskatt i 1720,<ref name=":3" /> en såpass stor sum at Andreas Erlandsen nevner det i sin korte biografi om ham.<ref name=":2" />

			Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974.07.30''. 19740730. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 20:		Linje 22:
	* {{Erik Berntsen}}		* {{Erik Berntsen}}
	* {{Hbr1-1\|pd00000006446716\|Reinholdt Tostrup}}		* {{Hbr1-1\|pd00000006446716\|Reinholdt Tostrup}}
			{{Prestefolk i Nordland\|1\|3=1}}

			{{Bm}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Prester]]
			[[Kategori:Fødsler i 1669]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1729]]
			[[Kategori:Rødøy kommune]]
			{{DEFAULTSORT:Tostrup, Reinholdt}}

Finnrind: Ny side: '''Reinholdt Tostrup''' (født 1669, død 1729 i Rødøy) var prest. Hans far var Jacob Fredriksen Tostrup, moren het Mette Susanne Schøller.Dahl (2000) s. 221 Faren var «til 1689 Kaptein og Kompagnichef ved Trondhjemske Regiment».Brandt (1904) s. 40 Faren ble andre gang gift med Sophie Holberg (d. 1734), søster av Ludvig Holberg. Reinholdt Tostrup…

2025-10-05T15:41:51Z

Ny side: '''Reinholdt Tostrup''' (født 1669, død 1729 i Rødøy) var prest. Hans far var Jacob Fredriksen Tostrup, moren het Mette Susanne Schøller.<ref name=":0">Dahl (2000) s. 221</ref> Faren var «til 1689 Kaptein og Kompagnichef ved Trondhjemske Regiment».<ref name=":1">Brandt (1904) s. 40</ref> Faren ble andre gang gift med Sophie Holberg (d. 1734), søster av Ludvig Holberg.<ref name=":0" /> Reinholdt Tostrup…

Ny side

'''[[Reinholdt Tostrup (1669–1729)|Reinholdt Tostrup]]''' (født [[1669]], død [[1729]] i [[Rødøy kommune|Rødøy]]) var prest.

Hans far var Jacob Fredriksen Tostrup, moren het Mette Susanne Schøller.<ref name=":0">Dahl (2000) s. 221</ref> Faren var «til 1689 Kaptein og Kompagnichef ved Trondhjemske Regiment».<ref name=":1">Brandt (1904) s. 40</ref> Faren ble andre gang gift med [[Sophie Holberg (d. 1734)]], søster av [[Ludvig Holberg]].<ref name=":0" /> Reinholdt Tostrup var bror til [[Nikolai Tostrup (d. 1719)|Nikolai Tostrup]] som var [[sokneprest]] i [[Grip]].<ref name=":2">Erlandsen (1857) s. 51</ref>

I 1699 nevnes han som student, når han får benådningsbrev for å ha begått [[leiermål]] med sin forlovede [[Birgitte Pedersdatter Strømer (f. 1680)|Birgitte Pedersdatter Strømer]].<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008011601054}}. s. 190</ref> Hun var datter av [[Peder Strømer (1634–1714)|Peder Strømer]], sokneprest i [[Rødøy prestegjeld]]. De ble gift ca 1701.<ref name=":1" />

Han ble [[Ordinasjon|ordinert]] til [[residerende kapellan]] i Rødøy prestegjeld 13. januar 1702, og 28. august 1714 sokneprest her etter svigerfaren.<ref name=":2" />

Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref>Hutchinson (1997) s. 253</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* Brandt, Wilhelmine. ''Slægten Benkestok''. Utg. Parmann & Co.. Christiania. 1904. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017010648020}}.
* {{Dahl2000}}
* {{Erlandsen 1857}}
* Hutchinson, Alan. ''Disse tider, disse skikker''. Utg. Kommunene Træna, Lurøy, Rødøy og Meløy. Bodø. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011010703014}}.
* {{Erik Berntsen}}
* {{Hbr1-1|pd00000006446716|Reinholdt Tostrup}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:30
Linje 9:		Linje 9:
	Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref name=":3">Hutchinson (1997) s. 253</ref> I skiftet etter broren Nikolai framgår at han også skyldte ham 50 rdl.<ref>Johannessen, Wm. "Nicolaus Tostrup og hustru Sophie Holberg" i ''Årsskrift for Nordmøre historielag''. Kristiansund. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081296_001}}. s. 397</ref> Da fogden ville ilegge ham en hjelpeskatt til [[Dverberg kirke]] i 1720 skrev han at han ventet «snarere av andre prester å bli hjulpen og forlettet, enn at jeg nogen anden skal kunne hjelpe».<ref name=":3" /> Han var skyldig 200 rdl. i krigsskatt i 1720,<ref name=":3" /> en såpass stor sum at Andreas Erlandsen nevner det i sin korte biografi om ham.<ref name=":2" />		Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref name=":3">Hutchinson (1997) s. 253</ref> I skiftet etter broren Nikolai framgår at han også skyldte ham 50 rdl.<ref>Johannessen, Wm. "Nicolaus Tostrup og hustru Sophie Holberg" i ''Årsskrift for Nordmøre historielag''. Kristiansund. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081296_001}}. s. 397</ref> Da fogden ville ilegge ham en hjelpeskatt til [[Dverberg kirke]] i 1720 skrev han at han ventet «snarere av andre prester å bli hjulpen og forlettet, enn at jeg nogen anden skal kunne hjelpe».<ref name=":3" /> Han var skyldig 200 rdl. i krigsskatt i 1720,<ref name=":3" /> en såpass stor sum at Andreas Erlandsen nevner det i sin korte biografi om ham.<ref name=":2" />

	Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974.07.30''~~. 19740730~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref> Tostrup og Strømer før ham brukte denne gården som [[avlsgård]].<ref>Hutchinson (1997) s. 259</ref>		Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974.07.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref> Tostrup og Strømer før ham brukte denne gården som [[avlsgård]].<ref>Hutchinson (1997) s. 259</ref>

	Reinholdt og Birgitte hadde fire barn: [[Jacob Tostrup (1702–1771)\|Jacob]] f. ca 1702, [[Peder Tostrup (1704–1778)\|Peder]] f. 1704, [[Kristine Tostrup (1710–1775)\|Kristine]] f. ca 1710 og [[Mette Susanne Tostrup (1715–1794)\|Mette Susanne]] f. ca 1715.<ref>{{Erik Berntsen}}</ref>		Reinholdt og Birgitte hadde fire barn: [[Jacob Tostrup (1702–1771)\|Jacob]] f. ca 1702, [[Peder Tostrup (1704–1778)\|Peder]] f. 1704, [[Kristine Tostrup (1710–1775)\|Kristine]] f. ca 1710 og [[Mette Susanne Tostrup (1715–1794)\|Mette Susanne]] f. ca 1715.<ref>{{Erik Berntsen}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:08
Linje 9:		Linje 9:
	Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref name=":3">Hutchinson (1997) s. 253</ref> I skiftet etter broren Nikolai framgår at han også skyldte ham 50 rdl.<ref>Johannessen, Wm. "Nicolaus Tostrup og hustru Sophie Holberg" i ''Årsskrift for Nordmøre historielag''. Kristiansund. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081296_001}}. s. 397</ref> Da fogden ville ilegge ham en hjelpeskatt til [[Dverberg kirke]] i 1720 skrev han at han ventet «snarere av andre prester å bli hjulpen og forlettet, enn at jeg nogen anden skal kunne hjelpe».<ref name=":3" /> Han var skyldig 200 rdl. i krigsskatt i 1720,<ref name=":3" /> en såpass stor sum at Andreas Erlandsen nevner det i sin korte biografi om ham.<ref name=":2" />		Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref name=":3">Hutchinson (1997) s. 253</ref> I skiftet etter broren Nikolai framgår at han også skyldte ham 50 rdl.<ref>Johannessen, Wm. "Nicolaus Tostrup og hustru Sophie Holberg" i ''Årsskrift for Nordmøre historielag''. Kristiansund. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081296_001}}. s. 397</ref> Da fogden ville ilegge ham en hjelpeskatt til [[Dverberg kirke]] i 1720 skrev han at han ventet «snarere av andre prester å bli hjulpen og forlettet, enn at jeg nogen anden skal kunne hjelpe».<ref name=":3" /> Han var skyldig 200 rdl. i krigsskatt i 1720,<ref name=":3" /> en såpass stor sum at Andreas Erlandsen nevner det i sin korte biografi om ham.<ref name=":2" />

	Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974., 07.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref> Tostrup og Strømer før ham brukte denne gården som [[avlsgård]].<ref>Hutchinson (1997) s. 259</ref>		Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974.07.30''. 19740730. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref> Tostrup og Strømer før ham brukte denne gården som [[avlsgård]].<ref>Hutchinson (1997) s. 259</ref>

	Reinholdt og Birgitte hadde fire barn: [[Jacob Tostrup (1702–1771)\|Jacob]] f. ca 1702, [[Peder Tostrup (1704–1778)\|Peder]] f. 1704, [[Kristine Tostrup (1710–1775)\|Kristine]] f. ca 1710 og [[Mette Susanne Tostrup (1715–1794)\|Mette Susanne]] f. ca 1715.<ref>{{Erik Berntsen}}</ref>		Reinholdt og Birgitte hadde fire barn: [[Jacob Tostrup (1702–1771)\|Jacob]] f. ca 1702, [[Peder Tostrup (1704–1778)\|Peder]] f. 1704, [[Kristine Tostrup (1710–1775)\|Kristine]] f. ca 1710 og [[Mette Susanne Tostrup (1715–1794)\|Mette Susanne]] f. ca 1715.<ref>{{Erik Berntsen}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:44
Linje 9:		Linje 9:
	Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref name=":3">Hutchinson (1997) s. 253</ref> I skiftet etter broren Nikolai framgår at han også skyldte ham 50 rdl.<ref>Johannessen, Wm. "Nicolaus Tostrup og hustru Sophie Holberg" i ''Årsskrift for Nordmøre historielag''. Kristiansund. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081296_001}}. s. 397</ref> Da fogden ville ilegge ham en hjelpeskatt til [[Dverberg kirke]] i 1720 skrev han at han ventet «snarere av andre prester å bli hjulpen og forlettet, enn at jeg nogen anden skal kunne hjelpe».<ref name=":3" /> Han var skyldig 200 rdl. i krigsskatt i 1720,<ref name=":3" /> en såpass stor sum at Andreas Erlandsen nevner det i sin korte biografi om ham.<ref name=":2" />		Han virker å ha hatt økonomiske problemer, han lånte over 100 rdl. fra [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] i 1716 og 50 rdl. fra Anders Christensen i Selnes i 1721.<ref name=":3">Hutchinson (1997) s. 253</ref> I skiftet etter broren Nikolai framgår at han også skyldte ham 50 rdl.<ref>Johannessen, Wm. "Nicolaus Tostrup og hustru Sophie Holberg" i ''Årsskrift for Nordmøre historielag''. Kristiansund. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081296_001}}. s. 397</ref> Da fogden ville ilegge ham en hjelpeskatt til [[Dverberg kirke]] i 1720 skrev han at han ventet «snarere av andre prester å bli hjulpen og forlettet, enn at jeg nogen anden skal kunne hjelpe».<ref name=":3" /> Han var skyldig 200 rdl. i krigsskatt i 1720,<ref name=":3" /> en såpass stor sum at Andreas Erlandsen nevner det i sin korte biografi om ham.<ref name=":2" />

	Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974.07.~~30''. 19740730.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref> Tostrup og Strømer før ham brukte denne gården som [[avlsgård]].<ref>Hutchinson (1997) s. 259</ref>		Han svarte skatt ikke bare av [[Rødøy prestegård]], men også gårdene Indre Onøy<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000018765\|Indr. Onøen, Reinholt Tostrup\|Krigsstyrskatt 1720 for Helgeland fogderi}}</ref> i [[Lurøy kommune\|Lurøy]] og [[Holand (Meløy gnr. 21/1)\|Holand]]<ref>{{Digitalarkivet\|gt00000000025864\|Hougland, i Meløe. Reinholt Tostrup\|Ekstraskatt 1721 for Helgeland Fogderi}}</ref> i [[Meløy kommune\|Meløy]]. Peder Strømer hadde også skattet av hele eller deler av disse gårdene. Holand var en relativt stor gård, i 1723 var det 1 hest, 18 kyr og 12 småfe, og Tostrup hadde den på «gressleievilkår».<ref>Moe, Knut. ''Gård og grend i Meløy''. Utg. Kommunen. Ørnes. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062038009}}. s. 238</ref> I 1723 var eiendomsforholdene på Indre Onøy slik at Rødøy kirke eide to deler, to deler var [[krongods]] og Tostrup eide en del.<ref>"Indregården på Onøy – engang et krongods..." ''Rana Blad 1974., 07.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ranablad_null_null_19740730_73_172_1}}. s.4-5</ref> Tostrup og Strømer før ham brukte denne gården som [[avlsgård]].<ref>Hutchinson (1997) s. 259</ref>

	Reinholdt og Birgitte hadde fire barn: [[Jacob Tostrup (1702–1771)\|Jacob]] f. ca 1702, [[Peder Tostrup (1704–1778)\|Peder]] f. 1704, [[Kristine Tostrup (1710–1775)\|Kristine]] f. ca 1710 og [[Mette Susanne Tostrup (1715–1794)\|Mette Susanne]] f. ca 1715.<ref>{{Erik Berntsen}}</ref>		Reinholdt og Birgitte hadde fire barn: [[Jacob Tostrup (1702–1771)\|Jacob]] f. ca 1702, [[Peder Tostrup (1704–1778)\|Peder]] f. 1704, [[Kristine Tostrup (1710–1775)\|Kristine]] f. ca 1710 og [[Mette Susanne Tostrup (1715–1794)\|Mette Susanne]] f. ca 1715.<ref>{{Erik Berntsen}}</ref>