Reinost - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Samisk mat med Samisk matkultur

2024-08-27T13:20:08Z

Robot: Erstatter kategorien Samisk mat med Samisk matkultur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2024 kl. 13:20
Linje 20:		Linje 20:

	{{F1}}		{{F1}}
			{{nn}}

	[[Kategori:Rein og reindrift]]		[[Kategori:Rein og reindrift]]
	[[Kategori:Samisk ~~mat~~]]		[[Kategori:Samisk matkultur]]
	[[Kategori:Ost]]		[[Kategori:Ost]]
	~~{{nn}}~~

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:55Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 11:		Linje 11:

	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Lenkjer ==		== Lenkjer ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

2023-11-26T03:59:23Z

Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:59
Linje 21:		Linje 21:
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Rein og reindrift]]		[[Kategori:Rein og reindrift]]
	[[Kategori:~~samisk~~ mat]]		[[Kategori:Samisk mat]]
	[[Kategori:Ost]]		[[Kategori:Ost]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:r» til «[[Kategori:R»

2023-11-26T03:58:14Z

Teksterstatting – «[[Kategori:r» til «[[Kategori:R»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:58
Linje 20:		Linje 20:

	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:~~rein~~ og reindrift]]		[[Kategori:Rein og reindrift]]
	[[Kategori:samisk mat]]		[[Kategori:samisk mat]]
	[[Kategori:Ost]]		[[Kategori:Ost]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:o» til «[[Kategori:O»

2023-11-26T01:54:33Z

Teksterstatting – «[[Kategori:o» til «[[Kategori:O»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 01:54
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:rein og reindrift]]		[[Kategori:rein og reindrift]]
	[[Kategori:samisk mat]]		[[Kategori:samisk mat]]
	[[Kategori:~~ost~~]]		[[Kategori:Ost]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T23:03:57Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 23:03
Linje 20:		Linje 20:

	{{F1}}		{{F1}}
	[[~~kategori~~:rein og reindrift]]		[[Kategori:rein og reindrift]]
	[[~~kategori~~:samisk mat]]		[[Kategori:samisk mat]]
	[[~~kategori~~:ost]]		[[Kategori:ost]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{sørsam.}}» til «sørsamisk»

2022-12-01T20:06:53Z

Teksterstatting – «{{sørsam.}}» til «sørsamisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 20:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}		<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}
	'''[[Reinost]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; ~~{{sørsam.}}~~ ''bovtsenvuasta''; [[pitesamisk]] ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; [[lulesamisk]] ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ([[lulesamisk]] ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ([[lulesamisk]] ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.		'''[[Reinost]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; [[sørsamisk]] ''bovtsenvuasta''; [[pitesamisk]] ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; [[lulesamisk]] ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ([[lulesamisk]] ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ([[lulesamisk]] ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.

	== Reinost i stadnamn ==		== Reinost i stadnamn ==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{lules.}}» til «lulesamisk»

2022-12-01T19:59:07Z

Teksterstatting – «{{lules.}}» til «lulesamisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 19:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}		<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}
	'''[[Reinost]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; [[pitesamisk]] ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; ~~{{lules.}}~~ ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger (~~{{lules.}}~~ ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre (~~{{lules.}}~~ ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.		'''[[Reinost]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; [[pitesamisk]] ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; [[lulesamisk]] ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ([[lulesamisk]] ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ([[lulesamisk]] ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.

	== Reinost i stadnamn ==		== Reinost i stadnamn ==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{pites.}}» til «pitesamisk»

2022-12-01T19:57:57Z

Teksterstatting – «{{pites.}}» til «pitesamisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 19:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}		<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}
	'''[[Reinost]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; ~~{{pites.}}~~ ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.		'''[[Reinost]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; [[pitesamisk]] ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.

	== Reinost i stadnamn ==		== Reinost i stadnamn ==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

2022-12-01T16:45:55Z

Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}		<onlyinclude>{{thumb\|11110cr skahppo.jpg\|[[Lulesamar\|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.\|Olve Utne.}}{{thumb\|Reindeer milking.jpg\|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.\|Ellisif Wessel.}}
	'''[[Reinost]]''' (~~{{nn.}}~~/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; {{pites.}} ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.		'''[[Reinost]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; {{pites.}} ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost\|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka.

	== Reinost i stadnamn ==		== Reinost i stadnamn ==