Reisadalen - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: kilder

2026-02-27T08:54:27Z

kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 08:54
Linje 22:		Linje 22:
	* [[Reisa nasjonalpark]]		* [[Reisa nasjonalpark]]

			== Kilder og litteratur ==

			* [https://snl.no/Reisa_nasjonalpark «Reisa nasjonalpark»] i [https://snl.no/ Store norske leksikon].
			* «[https://snl.no/Reisaelva Reisaelva»] i [https://snl.no/ Store norske leksikon].
			* [https://reisanasjonalpark.no/om-nasjonalparken/ «Om nasjonalparken»] på [https://reisanasjonalpark.no/ Reisa nasjonalpark] (besøkt 27.02.2026).
			* [https://www.norgesnasjonalparker.no/nasjonalparker/reisa/ «Reisa nasjonalpark»] på [https://www.norgesnasjonalparker.no/ Norges nasjonalparker] (besøkt 27.02.2026).
	{{Artikkelkoord\|69.4238\|N\|21.6074\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|69.4238\|N\|21.6074\|Ø}}
	[[Kategori:Daler]]		[[Kategori:Daler]]
	[[Kategori:Nordreisa kommune]]		[[Kategori:Nordreisa kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Bosetning */

2024-06-14T15:00:20Z

Bosetning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 15:00
Linje 16:		Linje 16:
	Jordbruket i Reisadalen var basert på en vid utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Området som [[Historisk vandrerute Reisadalen\|den historiske vandreruta gjennom dalen]] går gjennom var en viktig ressurs for fastboende i forbindelse med [[utmarksslått]]er, skogbruk, jakt, fangst og fiske, selv om selve gårdsbosetningen lå langt unna.		Jordbruket i Reisadalen var basert på en vid utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Området som [[Historisk vandrerute Reisadalen\|den historiske vandreruta gjennom dalen]] går gjennom var en viktig ressurs for fastboende i forbindelse med [[utmarksslått]]er, skogbruk, jakt, fangst og fiske, selv om selve gårdsbosetningen lå langt unna.

	Så tidlig som på slutten av 1800-tallet får vi de første skildringene av det som kan karakteriseres som turisme i Reisadalen. Trekkplasteret har særlig vært laksefisket, mens skildringene lar seg også imponere av den mektige [[Mollisfossen]] og naturen for øvrig. [[~~Stakebåter~~]] og [[~~elvebåter~~]] ble benyttet som transportmidler, noe som medførte at også lokalbefolkningen og deres gode kjennskap til dalen og elva ble nøkkelelementer i utforskningen av dalen.		Så tidlig som på slutten av 1800-tallet får vi de første skildringene av det som kan karakteriseres som turisme i Reisadalen. Trekkplasteret har særlig vært laksefisket, mens skildringene lar seg også imponere av den mektige [[Mollisfossen]] og naturen for øvrig. [[Stakebåt]]er og [[elvebåt]]er ble benyttet som transportmidler, noe som medførte at også lokalbefolkningen og deres gode kjennskap til dalen og elva ble nøkkelelementer i utforskningen av dalen.

	== Se også ==		== Se også ==

PaulVIF på 24. sep. 2018 kl. 20:34

2018-09-24T20:34:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2018 kl. 20:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mot Reisadalen.jpg\|Utsikt mot Reisadalen\|Kristin Høidalen\|2016}}		{{thumb\|Mot Reisadalen.jpg\|Utsikt mot Reisadalen\|Kristin Høidalen\|2016}}
	{{thumb\|Mollisfossen.jpg\|Den 269 meter høye [[Mollisfossen]].\|Kristin Høidalen\|2016}}		{{thumb\|Mollisfossen.jpg\|Den 269 meter høye [[Mollisfossen]].\|Kristin Høidalen\|2016}}
			{{thumb\|Reisaelva.jpg\|Elvebåt på Reisaelva\|[[Nord-Troms museum]]\|1915}}
	'''[[Reisadalen]]''' ([[kvensk]]: ''Raisinvankka'') er et dalføre i [[Nordreisa kommune]]. Dalen har navn etter [[Reisaelva]] renner gjennom dalen. Første del av elvenavnet kommer antakelig av det [[Norrønt språk\|norrøne]] ordet 'risa', som betyr 'å stige'.		'''[[Reisadalen]]''' ([[kvensk]]: ''Raisinvankka'') er et dalføre i [[Nordreisa kommune]]. Dalen har navn etter [[Reisaelva]] renner gjennom dalen. Første del av elvenavnet kommer antakelig av det [[Norrønt språk\|norrøne]] ordet 'risa', som betyr 'å stige'.

PaulVIF på 24. sep. 2018 kl. 18:44

2018-09-24T18:44:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2018 kl. 18:44
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Reisadalen]]''' ([[kvensk]]: ''Raisinvankka'') er et dalføre i [[Nordreisa kommune]]. Dalen har navn etter [[Reisaelva]] renner gjennom dalen. Første del av elvenavnet kommer antakelig av det [[Norrønt språk\|norrøne]] ordet 'risa', som betyr 'å stige'.		'''[[Reisadalen]]''' ([[kvensk]]: ''Raisinvankka'') er et dalføre i [[Nordreisa kommune]]. Dalen har navn etter [[Reisaelva]] renner gjennom dalen. Første del av elvenavnet kommer antakelig av det [[Norrønt språk\|norrøne]] ordet 'risa', som betyr 'å stige'.

			== Geografi ==
	Dalføret strekker seg sørøstover fra [[Storslett]] ved bunden av [[Reisafjorden]] og innover mot sørvestlige del av [[Finnmarksvidda]]. Dalen er bred og åpen med sandsletter og lyngmoer, bjørk- og furuskog.		Dalføret strekker seg sørøstover fra [[Storslett]] ved bunden av [[Reisafjorden]] og innover mot sørvestlige del av [[Finnmarksvidda]]. Dalen er bred og åpen med sandsletter og lyngmoer, bjørk- og furuskog.

Linje 8:		Linje 9:

	I øvre del av Reisadalen ligger den 804 km² store [[Reisa nasjonalpark]] som strekker seg østover til grensen til [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] og sørover til [[riksgrensen]] mot [[Finland]].		I øvre del av Reisadalen ligger den 804 km² store [[Reisa nasjonalpark]] som strekker seg østover til grensen til [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] og sørover til [[riksgrensen]] mot [[Finland]].

			== Bosetning ==
			Reisadalen ble i hovedsak ryddet for bosetning på [[1700-tallet]] og begynnelsen av [[1800-tallet]]. Disse menneskene kom blant annet fra kyststrøkene i [[Troms]] og [[Finnmark]], i tillegg var det samtidig også en relativt stor innvandring til Reisadalen fra [[Røros]]traktene og [[Gudbrandsdalen]]. På 1700-tallet begynte også en større [[Kvener\|kvensk]] innflytting fra det nordlige [[Finland]] og [[Tornedalen]] til Reisadalen, som ble et kjerneområde for kvensk bosetting. [[Kvensk]] var dagligspråket på mange av gårdene i dalen, noe som også reflekteres i de mange kvenske stedsnavnene i landskapet.

			Jordbruket i Reisadalen var basert på en vid utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Området som [[Historisk vandrerute Reisadalen\|den historiske vandreruta gjennom dalen]] går gjennom var en viktig ressurs for fastboende i forbindelse med [[utmarksslått]]er, skogbruk, jakt, fangst og fiske, selv om selve gårdsbosetningen lå langt unna.

			Så tidlig som på slutten av 1800-tallet får vi de første skildringene av det som kan karakteriseres som turisme i Reisadalen. Trekkplasteret har særlig vært laksefisket, mens skildringene lar seg også imponere av den mektige [[Mollisfossen]] og naturen for øvrig. [[Stakebåter]] og [[elvebåter]] ble benyttet som transportmidler, noe som medførte at også lokalbefolkningen og deres gode kjennskap til dalen og elva ble nøkkelelementer i utforskningen av dalen.

	== Se også ==		== Se også ==

PaulVIF: Dog

2018-09-24T12:43:32Z

Dog

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2018 kl. 12:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mot Reisadalen.jpg\|Utsikt mot Reisadalen\|Kristin Høidalen\|2016}}		{{thumb\|Mot Reisadalen.jpg\|Utsikt mot Reisadalen\|Kristin Høidalen\|2016}}
	{{thumb\|Mollisfossen.jpg\|Den ~~2679~~ meter høye [[Mollisfossen]].\|Kristin Høidalen\|2016}}		{{thumb\|Mollisfossen.jpg\|Den 269 meter høye [[Mollisfossen]].\|Kristin Høidalen\|2016}}
	'''[[Reisadalen]]''' ([[kvensk]]: ''Raisinvankka'') er et dalføre i [[Nordreisa kommune]]. Dalen har navn etter [[Reisaelva]] renner gjennom dalen. Første del av elvenavnet kommer antakelig av det [[Norrønt språk\|norrøne]] ordet 'risa', som betyr 'å stige'.		'''[[Reisadalen]]''' ([[kvensk]]: ''Raisinvankka'') er et dalføre i [[Nordreisa kommune]]. Dalen har navn etter [[Reisaelva]] renner gjennom dalen. Første del av elvenavnet kommer antakelig av det [[Norrønt språk\|norrøne]] ordet 'risa', som betyr 'å stige'.

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Mot Reisadalen.jpg|Utsikt mot Reisadalen|Kristin Høidalen|2016}} {{thumb|Mollisfossen.jpg|Den 2679 meter høye Mollisfossen.|Kristin Høidalen|2016}} '''Reisadalen''' (...

2018-09-24T11:37:54Z

Ny side: {{thumb|Mot Reisadalen.jpg|Utsikt mot Reisadalen|Kristin Høidalen|2016}} {{thumb|Mollisfossen.jpg|Den 2679 meter høye Mollisfossen.|Kristin Høidalen|2016}} '''Reisadalen''' (...

Ny side

{{thumb|Mot Reisadalen.jpg|Utsikt mot Reisadalen|Kristin Høidalen|2016}}
{{thumb|Mollisfossen.jpg|Den 2679 meter høye [[Mollisfossen]].|Kristin Høidalen|2016}}
'''[[Reisadalen]]''' ([[kvensk]]: ''Raisinvankka'') er et dalføre i [[Nordreisa kommune]]. Dalen har navn etter [[Reisaelva]] renner gjennom dalen. Første del av elvenavnet kommer antakelig av det [[Norrønt språk|norrøne]] ordet 'risa', som betyr 'å stige'.

Dalføret strekker seg sørøstover fra [[Storslett]] ved bunden av [[Reisafjorden]] og innover mot sørvestlige del av [[Finnmarksvidda]]. Dalen er bred og åpen med sandsletter og lyngmoer, bjørk- og furuskog.

[[Europavei 6]] krysser dalen ved Storslett, og fylkesvei 865 går et stykke oppover i dalen til grenda Bilto. Fram til dette området er dalen bred og åpen med store jordbruksområder, lyngmoer, og store strekninger med bjørk- og furuskog. Videre oppover i dalen er den trangere som et gjel med bratte sider.

I øvre del av Reisadalen ligger den 804 km² store [[Reisa nasjonalpark]] som strekker seg østover til grensen til [[Kautokeino kommune|Kautokeino]] og sørover til [[riksgrensen]] mot [[Finland]].

== Se også ==
* [[Historisk vandrerute Reisadalen]]
* [[Reisa nasjonalpark]]

{{Artikkelkoord|69.4238|N|21.6074|Ø}}
[[Kategori:Daler]]
[[Kategori:Nordreisa kommune]]
{{bm}}