Reise i Norge 1784 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

2026-05-05T07:14:06Z

Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:14
Linje 165:		Linje 165:
	==Kilder==		==Kilder==

	* Coxe, William. ''Reise i Norge 1784''. Utg. ~~Universitetsforl.~~. Oslo. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011906001}}.		* Coxe, William. ''Reise i Norge 1784''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011906001}}.

	[[Kategori:Reiseskildringer]]		[[Kategori:Reiseskildringer]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Coxe 1975

2024-10-18T10:33:02Z

Robot: Erstatter mal: Coxe 1975

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:33
Linje 165:		Linje 165:
	==Kilder==		==Kilder==

	* {{~~Coxe 1975~~}}		* Coxe, William. ''Reise i Norge 1784''. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011906001}}.

	[[Kategori:Reiseskildringer]]		[[Kategori:Reiseskildringer]]

Cnyborg på 12. mar. 2024 kl. 15:35

2024-03-12T15:35:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:35
Linje 170:		Linje 170:
	[[Kategori:Østlandet]]		[[Kategori:Østlandet]]
	[[Kategori:1784]]		[[Kategori:1784]]
	{{F2}}		{{F2}}{{Bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T23:05:25Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 23:05
Linje 168:		Linje 168:

	[[Kategori:Reiseskildringer]]		[[Kategori:Reiseskildringer]]
	[[~~kategori~~:Østlandet]]		[[Kategori:Østlandet]]
	[[Kategori:1784]]		[[Kategori:1784]]
	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF på 28. jun. 2023 kl. 12:52

2023-06-28T12:52:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2023 kl. 12:52
Linje 130:		Linje 130:
	Han omtaler Skjærdalen som en liten landsby der Skjerva renner ut i [[Tyrifjorden]]. Landsbyen han viser til er det som har utvikla seg til [[Tyristrand]] der [[Skjærdalselva]] renner ut i fjorden; Skjærdalen er nå navnet på en del av dette tettstedet og dalen elva renner gjennom. Der fikk de bo i et hus ved et sagbruk. Da de skulle betale fikk de vite at det ikke kosta noe for verken overnatting eller kost, for det var ikke et gjestgiveri slik de hadde trodd. Huset tilhørte sagbrukseieren, som hadde sendt over ei tjenestejente for å servere kveldsmat.		Han omtaler Skjærdalen som en liten landsby der Skjerva renner ut i [[Tyrifjorden]]. Landsbyen han viser til er det som har utvikla seg til [[Tyristrand]] der [[Skjærdalselva]] renner ut i fjorden; Skjærdalen er nå navnet på en del av dette tettstedet og dalen elva renner gjennom. Der fikk de bo i et hus ved et sagbruk. Da de skulle betale fikk de vite at det ikke kosta noe for verken overnatting eller kost, for det var ikke et gjestgiveri slik de hadde trodd. Huset tilhørte sagbrukseieren, som hadde sendt over ei tjenestejente for å servere kveldsmat.

	Etter overnattinga i Skjærdalen rodde de over Tyrifjorden, og kom til [[Hole kommune\|Hole]]. Coxe omtaler Ringerike som det mest fruktbare området i Norge. De reiste over [[Stein (Hole)\|Stein]], og så ruinene av [[Stein kirke]] ved gården. De så også festningsvoller, som fikk ham til å konkludere med at stedet tidligere hadde vært ganske viktig. Ikke langt unna så de [[Halvdanshaugen (Hole)\|Halvdanshaugen]], som han forteller at innbyggerne sier var grava til [[Halvdan Svarte]]. De reiser videre over [[Norderhov]], hvor Coxe nevner [[slaget ved Norderhov]]. Etter dette ble veien dårlige, og ved et tilfelle velta vogna selv om de var svært forsiktige.		Etter overnattinga i Skjærdalen rodde de over Tyrifjorden, og kom til [[Hole kommune\|Hole]]. Coxe omtaler Ringerike som det mest fruktbare området i Norge. De reiste over [[Stein (Hole gnr. 188/1)\|Stein]], og så ruinene av [[Stein kirke]] ved gården. De så også festningsvoller, som fikk ham til å konkludere med at stedet tidligere hadde vært ganske viktig. Ikke langt unna så de [[Halvdanshaugen (Hole)\|Halvdanshaugen]], som han forteller at innbyggerne sier var grava til [[Halvdan Svarte]]. De reiser videre over [[Norderhov]], hvor Coxe nevner [[slaget ved Norderhov]]. Etter dette ble veien dårlige, og ved et tilfelle velta vogna selv om de var svært forsiktige.

	På [[Sætrang]] spiste de i ei bondestue mens hestene ble bytta. Han beskriver det som et lite sted med bare ett rom med to senger, men det var «så rent at det ville ha gjort ære på en herregård»<ref>Coxe, 1975 s. 58.</ref>. I rommet så han et trykk som viste [[Struensee]] som ble pint av djevler, og antok at folk nok tok ivrig imot slike trykk etter Struensees fall.		På [[Sætrang]] spiste de i ei bondestue mens hestene ble bytta. Han beskriver det som et lite sted med bare ett rom med to senger, men det var «så rent at det ville ha gjort ære på en herregård»<ref>Coxe, 1975 s. 58.</ref>. I rommet så han et trykk som viste [[Struensee]] som ble pint av djevler, og antok at folk nok tok ivrig imot slike trykk etter Struensees fall.

Kallrustad: /* Klær */

2020-04-20T09:53:31Z

Klær

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 09:53
Linje 47:		Linje 47:
	==Klær==		==Klær==

	<onlyinclude>~~Cox~~ syntes at de norske bøndene var godt kledd, i tøy de selv vevde. Et av stoffene ligna på det man finner i Skottland. Mennene hadde hovedsakelig frakker i steinfarga tøy. Kvinnene gikk gjerne bare i skjørt og serk med en krave opp til halsen og tørkle om midjen når de arbeida. Han lot seg imponere av de norske kvinnene, og skriver at de «som regel er meget velskapete».</onlyinclude><ref>Coxe, 1975 s. 19</ref> Klærne deres gjorde dem ikke mindre attraktive, for «klesdrakten [fremhever] deres figurer på en svært flatterende måte»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>.		<onlyinclude>Coxe syntes at de norske bøndene var godt kledd, i tøy de selv vevde. Et av stoffene ligna på det man finner i Skottland. Mennene hadde hovedsakelig frakker i steinfarga tøy. Kvinnene gikk gjerne bare i skjørt og serk med en krave opp til halsen og tørkle om midjen når de arbeida. Han lot seg imponere av de norske kvinnene, og skriver at de «som regel er meget velskapete».</onlyinclude><ref>Coxe, 1975 s. 19</ref> Klærne deres gjorde dem ikke mindre attraktive, for «klesdrakten [fremhever] deres figurer på en svært flatterende måte»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>.

	==Mat==		==Mat==

Kallrustad på 20. apr. 2020 kl. 09:52

2020-04-20T09:52:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Akershus stift - no-nb krt 00480.jpg\|Kart fra 1762 over Akershus stiftamt. Det var i deler av dette området, det sentrale Østlandet, at Coxe gjennomførte sin reise i 1784.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Akershus stift - no-nb krt 00480.jpg\|Kart fra 1762 over Akershus stiftamt. Det var i deler av dette området, det sentrale Østlandet, at Coxe gjennomførte sin reise i 1784.}}</onlyinclude>
	{{TOC right}}		{{TOC right}}
	<onlyinclude>'''''[[Reise i Norge 1784]]''''' er briten [[William Coxe]]' beretning om sin rundtur på [[Østlandet]] fra 4. til 17. september 1784. Boka, som ble utgitt på norsk av [[Universitetsforlaget]] i 1975, er et utdrag fra hans ''Travels into Poland, Russia, Sweden and Denmark interspersed with historical relations and political inquiries''. Boka ble først utgitt i tre bind i 1790, og så i et nytt opplag i 1802. Den ble blant annet i ''Encyclopedia Britannica'' nevnt som et svært viktig verk for den som ville finne kunnskap om Norge. Coxe var en av de første turistene i Norge, og hans verk er den første lengre, samtidige beskrivelsen som vi kjenner om Norge skrevet av en utlending </onlyinclude>		<onlyinclude>'''''[[Reise i Norge 1784]]''''' er briten [[William Coxe]]' beretning om sin rundtur på [[Østlandet]] fra 4. til 17. september 1784. Boka, som ble utgitt på norsk av [[Universitetsforlaget]] i 1975, er et utdrag fra hans ''Travels into Poland, Russia, Sweden and Denmark interspersed with historical relations and political inquiries''. Boka ble først utgitt i tre bind i 1790, og så i et nytt opplag i 1802. Den ble blant annet i ''Encyclopedia Britannica'' nevnt som et svært viktig verk for den som ville finne kunnskap om Norge. Coxe var en av de første turistene i Norge, og hans verk er den første lengre, samtidige beskrivelsen som vi kjenner om Norge skrevet av en utlending. </onlyinclude>

	==Nøyaktighet==		==Nøyaktighet==

Kallrustad: Utdrag, F-merking, passer godt på forsida til sommeren

2020-04-20T09:52:22Z

Utdrag, F-merking, passer godt på forsida til sommeren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Akershus stift - no-nb krt 00480.jpg\|Kart fra 1762 over Akershus stiftamt. Det var i deler av dette området, det sentrale Østlandet, at Coxe gjennomførte sin reise i 1784.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Akershus stift - no-nb krt 00480.jpg\|Kart fra 1762 over Akershus stiftamt. Det var i deler av dette området, det sentrale Østlandet, at Coxe gjennomførte sin reise i 1784.}}</onlyinclude>
	{{TOC right}}		{{TOC right}}
	'''''[[Reise i Norge 1784]]''''' er briten [[William Coxe]]' beretning om sin rundtur på [[Østlandet]] fra 4. til 17. september 1784. Boka, som ble utgitt på norsk av [[Universitetsforlaget]] i 1975, er et utdrag fra hans ''Travels into Poland, Russia, Sweden and Denmark interspersed with historical relations and political inquiries''. Boka ble først utgitt i tre bind i 1790, og så i et nytt opplag i 1802. Den ble blant annet i ''Encyclopedia Britannica'' nevnt som et svært viktig verk for den som ville finne kunnskap om Norge. Coxe var en av de første turistene i Norge, og hans verk er den første lengre, samtidige beskrivelsen som vi kjenner om Norge skrevet av en utlending.		<onlyinclude>'''''[[Reise i Norge 1784]]''''' er briten [[William Coxe]]' beretning om sin rundtur på [[Østlandet]] fra 4. til 17. september 1784. Boka, som ble utgitt på norsk av [[Universitetsforlaget]] i 1975, er et utdrag fra hans ''Travels into Poland, Russia, Sweden and Denmark interspersed with historical relations and political inquiries''. Boka ble først utgitt i tre bind i 1790, og så i et nytt opplag i 1802. Den ble blant annet i ''Encyclopedia Britannica'' nevnt som et svært viktig verk for den som ville finne kunnskap om Norge. Coxe var en av de første turistene i Norge, og hans verk er den første lengre, samtidige beskrivelsen som vi kjenner om Norge skrevet av en utlending </onlyinclude>

	==Nøyaktighet==		==Nøyaktighet==
Linje 47:		Linje 47:
	==Klær==		==Klær==

	De norske bøndene var godt kledd, i tøy de selv vevde. Et av stoffene ligna på det man finner i Skottland. Mennene hadde hovedsakelig frakker i steinfarga tøy. Kvinnene gikk gjerne bare i skjørt og serk med en krave opp til halsen og tørkle om midjen når de arbeida. Han lot seg imponere av de norske kvinnene, og skriver at de «som regel er meget velskapete»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>. Klærne deres gjorde dem ikke mindre attraktive, for «klesdrakten [fremhever] deres figurer på en svært flatterende måte»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>.		<onlyinclude>Cox syntes at de norske bøndene var godt kledd, i tøy de selv vevde. Et av stoffene ligna på det man finner i Skottland. Mennene hadde hovedsakelig frakker i steinfarga tøy. Kvinnene gikk gjerne bare i skjørt og serk med en krave opp til halsen og tørkle om midjen når de arbeida. Han lot seg imponere av de norske kvinnene, og skriver at de «som regel er meget velskapete».</onlyinclude><ref>Coxe, 1975 s. 19</ref> Klærne deres gjorde dem ikke mindre attraktive, for «klesdrakten [fremhever] deres figurer på en svært flatterende måte»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>.

	==Mat==		==Mat==
Linje 170:		Linje 170:
	[[kategori:Østlandet]]		[[kategori:Østlandet]]
	[[Kategori:1784]]		[[Kategori:1784]]
			{{F2}}

Kallrustad: /* Klima */

2020-04-20T09:45:29Z

Klima

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 09:45
Linje 61:		Linje 61:
	Kilden til Coxe' opplysninger om klimaet er presten [[Jacob Nicolai Wilse]]. Han beskriver årstidenes gang, og konkluderer at mars i London er som april og begynnelsen av mai i Norge, og mars i Norge er som januar i London. Dermed sår man ikke før 20. mai, og allerede i slutten av august kommer det en frostperiode.		Kilden til Coxe' opplysninger om klimaet er presten [[Jacob Nicolai Wilse]]. Han beskriver årstidenes gang, og konkluderer at mars i London er som april og begynnelsen av mai i Norge, og mars i Norge er som januar i London. Dermed sår man ikke før 20. mai, og allerede i slutten av august kommer det en frostperiode.

	Temperatursvingningene er store i Norge, betydelig større enn ~~svingningen~~ andre steder på samme breddegrad.		Temperatursvingningene er store i Norge, betydelig større enn svingningene andre steder på samme breddegrad.

	==Primærnæringene==		==Primærnæringene==
Linje 161:		Linje 161:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: lenkejustering

2019-10-11T12:51:16Z

lenkejustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2019 kl. 12:51
Linje 145:		Linje 145:
	===Toten===		===Toten===

	Fra Hadeland kom følget til [[Toten]], der de kryssa det han beskriver som en elv som het Eina (''Ana''). Dette er nok [[Einavatnet]], som er smalt nok til å kunne oppfattes som ei elv. De kom til [[Teiterud (Vestre Toten)\|Teiterud]] (''Titerud'') ved Einavatnet, hvor de overnatta. Til kvelds fikk de [[ørret]] som veide omkring seks pund, og han forteller at det var rikelig med ørret i vannet.		Fra Hadeland kom følget til [[Toten]], der de kryssa det han beskriver som en elv som het Eina (''Ana''). Dette er nok [[Einavatnet]], som er smalt nok til å kunne oppfattes som ei elv. De kom til [[Teiterud (Vestre Toten gnr. 159)\|Teiterud]] (''Titerud'') ved Einavatnet, hvor de overnatta. Til kvelds fikk de [[ørret]] som veide omkring seks pund, og han forteller at det var rikelig med ørret i vannet.

	14. september reiste de videre over Toten. De bytta hester på [[Kvikstad (Østre Toten)\|Kvikstad]] og [[Lund (Østre Toten)\|Lund]], og nådde etter hvert [[Mjøsa]] (''Mioss'').		14. september reiste de videre over Toten. De bytta hester på [[Kvikstad (Østre Toten)\|Kvikstad]] og [[Lund (Østre Toten)\|Lund]], og nådde etter hvert [[Mjøsa]] (''Mioss'').