Rena (tettsted) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 12. sep. 2025 kl. 06:48

2025-09-12T06:48:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2025 kl. 06:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|13952cr Rena.jpg\|Motiv fra Rena, sett fra riksvei 3.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}		{{thumb\|13952cr Rena.jpg\|Motiv fra Rena, sett fra riksvei 3.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}
	{{thumb\|7251 Rena kirke - no-nb digifoto 20150810 00006 bldsa PK30014.jpg\|[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]], «Rena kirke»\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}		{{thumb\|7251 Rena kirke - no-nb digifoto 20150810 00006 bldsa PK30014.jpg\|[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]], «Rena kirke»\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}
	'''[[Rena (tettsted)\|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[~~Hedmark~~]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma\|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)\|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]].		'''[[Rena (tettsted)\|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[Østerdalen]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma\|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)\|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]].

	Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte.		Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte.
Linje 12:		Linje 12:

	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths="200" heights="200">
	Fil:Parti fra Rena - no-nb digifoto 20150810 00086 bldsa PK30006.jpg\|Parti fra Rena. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Parti fra Rena - no-nb digifoto 20150810 00086 bldsa PK30006.jpg\|Parti fra Rena. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg\|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}		Fil:Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg\|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kristofer Lange» til «Kristofer Lange»

2025-01-17T09:17:01Z

Teksterstatting – «Kristofer Lange» til «Kristofer Lange»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 09:17
Linje 9:		Linje 9:
	[[Høgskolen i Innlandet]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905, også denne tegnet av Henrik Bull. En finner også militærleiren [[Rena leir]].		[[Høgskolen i Innlandet]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905, også denne tegnet av Henrik Bull. En finner også militærleiren [[Rena leir]].

	I april 1940 ble Rena [[bombinga av Rena\|bomba av tyskerne]] under kongens og regjeringas flukt. Kartongfabrikk ble ødelagt, men gjenoppbygget i 1943 etter planer utarebidet av arkitekt [[Kristofer Lange]].		I april 1940 ble Rena [[bombinga av Rena\|bomba av tyskerne]] under kongens og regjeringas flukt. Kartongfabrikk ble ødelagt, men gjenoppbygget i 1943 etter planer utarebidet av arkitekt [[Kristofer Lange (1886–1977)\|Kristofer Lange]].

	==Galleri==		==Galleri==
Linje 15:		Linje 15:
	Fil:Parti fra Rena - no-nb digifoto 20150810 00086 bldsa PK30006.jpg\|Parti fra Rena. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Parti fra Rena - no-nb digifoto 20150810 00086 bldsa PK30006.jpg\|Parti fra Rena. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg\|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}		Fil:Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg\|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}
	Fil:Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg\|[[Rena kartongfabrikk\|Rena Kartonfabrik A/S]] fra 1943, ark.: [[Kristofer Lange]]. {{byline\|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}}		Fil:Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg\|[[Rena kartongfabrikk\|Rena Kartonfabrik A/S]] fra 1943, ark.: [[Kristofer Lange (1886–1977)\|Kristofer Lange]]. {{byline\|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:07:57Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:07
Linje 21:		Linje 21:

	* [https://snl.no/Rena_-_tettsted Rena - tettsted] i ''Store norske leksikon''		* [https://snl.no/Rena_-_tettsted Rena - tettsted] i ''Store norske leksikon''
	* {{kartverket\|144124}}

	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]

Olve Utne: {{bm}}

2022-11-03T12:27:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:27
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Åmot kommune]]		[[Kategori:Åmot kommune]]
	{{artikkelkoord\|61.13223\|N\|11.37151\|Ø}}		{{artikkelkoord\|61.13223\|N\|11.37151\|Ø}}
			{{bm}}

PaulVIF på 9. jul. 2018 kl. 07:50

2018-07-09T07:50:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 07:50
Linje 5:		Linje 5:
	Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte.		Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte.

	[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] er en stor tømmerkirke fra 1902, tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]].		[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] er en stor tømmerkirke fra 1902, tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]]. [[Åmot prestegård]] er fredet og ligger rundt kilometer nord for sentrum.

	[[Høgskolen i Innlandet]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905, også denne tegnet av Henrik Bull. En finner også militærleiren [[Rena leir]].		[[Høgskolen i Innlandet]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905, også denne tegnet av Henrik Bull. En finner også militærleiren [[Rena leir]].

PaulVIF på 8. jul. 2018 kl. 21:39

2018-07-08T21:39:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2018 kl. 21:39
Linje 7:		Linje 7:
	[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] er en stor tømmerkirke fra 1902, tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]].		[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] er en stor tømmerkirke fra 1902, tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]].

	[[Høgskolen i ~~Hedmark~~]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905, også denne tegnet av Henrik Bull. En finner også militærleiren [[Rena leir]].		[[Høgskolen i Innlandet]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905, også denne tegnet av Henrik Bull. En finner også militærleiren [[Rena leir]].

	I april 1940 ble Rena [[bombinga av Rena\|bomba av tyskerne]] under kongens og regjeringas flukt. Kartongfabrikk ble ødelagt, men gjenoppbygget i 1943 etter planer utarebidet av arkitekt [[Kristofer Lange]].		I april 1940 ble Rena [[bombinga av Rena\|bomba av tyskerne]] under kongens og regjeringas flukt. Kartongfabrikk ble ødelagt, men gjenoppbygget i 1943 etter planer utarebidet av arkitekt [[Kristofer Lange]].

PaulVIF på 8. jul. 2018 kl. 07:50

2018-07-08T07:50:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2018 kl. 07:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|13952cr Rena.jpg\|Motiv fra Rena, sett fra riksvei 3.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}		{{thumb\|13952cr Rena.jpg\|Motiv fra Rena, sett fra riksvei 3.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}
			{{thumb\|7251 Rena kirke - no-nb digifoto 20150810 00006 bldsa PK30014.jpg\|[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]], «Rena kirke»\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}
	'''[[Rena (tettsted)\|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[Hedmark]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma\|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)\|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]].		'''[[Rena (tettsted)\|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[Hedmark]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma\|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)\|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]].

	Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte,		Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte.

	[[Høgskolen i Hedmark]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905. En finner også militærleiren [[Rena leir]].		[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] er en stor tømmerkirke fra 1902, tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]].

			[[Høgskolen i Hedmark]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905, også denne tegnet av Henrik Bull. En finner også militærleiren [[Rena leir]].

	I april 1940 ble Rena [[bombinga av Rena\|bomba av tyskerne]] under kongens og regjeringas flukt. Kartongfabrikk ble ødelagt, men gjenoppbygget i 1943 etter planer utarebidet av arkitekt [[Kristofer Lange]].		I april 1940 ble Rena [[bombinga av Rena\|bomba av tyskerne]] under kongens og regjeringas flukt. Kartongfabrikk ble ødelagt, men gjenoppbygget i 1943 etter planer utarebidet av arkitekt [[Kristofer Lange]].

PaulVIF på 7. jul. 2018 kl. 14:33

2018-07-07T14:33:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2018 kl. 14:33
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Rena (tettsted)\|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[Hedmark]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma\|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)\|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]].		'''[[Rena (tettsted)\|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[Hedmark]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma\|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)\|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]].

	Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større ~~statsing~~, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998.		Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte,

	[[Høgskolen i Hedmark]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905. En finner også militærleiren [[Rena leir]].		[[Høgskolen i Hedmark]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905. En finner også militærleiren [[Rena leir]].

PaulVIF på 7. jul. 2018 kl. 14:07

2018-07-07T14:07:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2018 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|13952cr Rena.jpg\|Motiv fra Rena, sett fra riksvei 3.\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|13952cr Rena.jpg\|Motiv fra Rena, sett fra riksvei 3.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}
	'''[[Rena (tettsted)\|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[Hedmark]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma\|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)\|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]].		'''[[Rena (tettsted)\|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[Hedmark]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma\|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)\|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]].

Linje 10:		Linje 10:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>
	~~Fil:13952cr Rena.jpg\|Part fra Rena, med den tidligere kartongfabrikken. {{byline\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}~~
	Fil:Parti fra Rena - no-nb digifoto 20150810 00086 bldsa PK30006.jpg\|Parti fra Rena. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Parti fra Rena - no-nb digifoto 20150810 00086 bldsa PK30006.jpg\|Parti fra Rena. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg\|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}		Fil:Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg\|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}

PaulVIF: /* Galleri */

2018-07-07T14:06:36Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2018 kl. 14:06
Linje 10:		Linje 10:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>
	Fil:13952cr Rena.jpg\|Part fra Rena, med den tidligere kartongfabrikken. {{byline\|[[~~Brruker~~:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}		Fil:13952cr Rena.jpg\|Part fra Rena, med den tidligere kartongfabrikken. {{byline\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}
	Fil:Parti fra Rena - no-nb digifoto 20150810 00086 bldsa PK30006.jpg\|Parti fra Rena. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Parti fra Rena - no-nb digifoto 20150810 00086 bldsa PK30006.jpg\|Parti fra Rena. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg\|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}		Fil:Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg\|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2025 kl. 06:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|13952cr Rena.jpg\|Motiv fra Rena, sett fra riksvei 3.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}		{{thumb\|13952cr Rena.jpg\|Motiv fra Rena, sett fra riksvei 3.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}
	{{thumb\|7251 Rena kirke - no-nb digifoto 20150810 00006 bldsa PK30014.jpg\|[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]], «Rena kirke»\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}		{{thumb\|7251 Rena kirke - no-nb digifoto 20150810 00006 bldsa PK30014.jpg\|[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]], «Rena kirke»\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}
	'''[[Rena (tettsted)\|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[~~Hedmark~~]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma\|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)\|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]].		'''[[Rena (tettsted)\|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[Østerdalen]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma\|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)\|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]].

	Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte.		Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte.
Linje 12:		Linje 12:

	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths="200" heights="200">
	Fil:Parti fra Rena - no-nb digifoto 20150810 00086 bldsa PK30006.jpg\|Parti fra Rena. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Parti fra Rena - no-nb digifoto 20150810 00086 bldsa PK30006.jpg\|Parti fra Rena. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg\|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}		Fil:Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg\|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 07:50
Linje 5:		Linje 5:
	Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte.		Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte.

	[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] er en stor tømmerkirke fra 1902, tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]].		[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] er en stor tømmerkirke fra 1902, tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]]. [[Åmot prestegård]] er fredet og ligger rundt kilometer nord for sentrum.

	[[Høgskolen i Innlandet]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905, også denne tegnet av Henrik Bull. En finner også militærleiren [[Rena leir]].		[[Høgskolen i Innlandet]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905, også denne tegnet av Henrik Bull. En finner også militærleiren [[Rena leir]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2018 kl. 21:39
Linje 7:		Linje 7:
	[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] er en stor tømmerkirke fra 1902, tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]].		[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] er en stor tømmerkirke fra 1902, tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]].

	[[Høgskolen i ~~Hedmark~~]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905, også denne tegnet av Henrik Bull. En finner også militærleiren [[Rena leir]].		[[Høgskolen i Innlandet]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905, også denne tegnet av Henrik Bull. En finner også militærleiren [[Rena leir]].

	I april 1940 ble Rena [[bombinga av Rena\|bomba av tyskerne]] under kongens og regjeringas flukt. Kartongfabrikk ble ødelagt, men gjenoppbygget i 1943 etter planer utarebidet av arkitekt [[Kristofer Lange]].		I april 1940 ble Rena [[bombinga av Rena\|bomba av tyskerne]] under kongens og regjeringas flukt. Kartongfabrikk ble ødelagt, men gjenoppbygget i 1943 etter planer utarebidet av arkitekt [[Kristofer Lange]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2018 kl. 07:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|13952cr Rena.jpg\|Motiv fra Rena, sett fra riksvei 3.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}		{{thumb\|13952cr Rena.jpg\|Motiv fra Rena, sett fra riksvei 3.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}
			{{thumb\|7251 Rena kirke - no-nb digifoto 20150810 00006 bldsa PK30014.jpg\|[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]], «Rena kirke»\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}
	'''[[Rena (tettsted)\|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[Hedmark]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma\|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)\|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]].		'''[[Rena (tettsted)\|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[Hedmark]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma\|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)\|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]].

	Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte,		Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte.

	[[Høgskolen i Hedmark]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905. En finner også militærleiren [[Rena leir]].		[[Åmot kirke (Rena)\|Åmot kirke]] er en stor tømmerkirke fra 1902, tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]].

			[[Høgskolen i Hedmark]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905, også denne tegnet av Henrik Bull. En finner også militærleiren [[Rena leir]].

	I april 1940 ble Rena [[bombinga av Rena\|bomba av tyskerne]] under kongens og regjeringas flukt. Kartongfabrikk ble ødelagt, men gjenoppbygget i 1943 etter planer utarebidet av arkitekt [[Kristofer Lange]].		I april 1940 ble Rena [[bombinga av Rena\|bomba av tyskerne]] under kongens og regjeringas flukt. Kartongfabrikk ble ødelagt, men gjenoppbygget i 1943 etter planer utarebidet av arkitekt [[Kristofer Lange]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2018 kl. 14:33
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Rena (tettsted)\|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[Hedmark]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma\|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)\|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]].		'''[[Rena (tettsted)\|Rena]]''' er et tettsted og administrasjonssenteret i [[Åmot kommune]] i [[Hedmark]]. Det ligger på vestsida av [[Glomma\|Glåma]], og har navn etter elva [[Rena (elv)\|Rena]] som renner ut i Glåma der. [[Rørosbanen]] og [[riksvei 3]] går gjennom tettstedet. Rena er utgangspunkt for [[Birkebeinerrennet]] og [[Birkebeinerrittet]] over [[Hedmarksvidda]] til [[Lillehammer]].

	Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større ~~statsing~~, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998.		Hjørnesteinsbedrift på Rena har vært [[Rena kartongfabrikk\|Rema Kartonfabrik A/S]], startet i 1913 av [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og [[Elias C. Kiær]] (1863-1939) som Rena Træsliperi. Bedriften hadde rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing og modernisering, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Den hadde da 170 ansatte,

	[[Høgskolen i Hedmark]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905. En finner også militærleiren [[Rena leir]].		[[Høgskolen i Hedmark]] har en av sine avdelinger - økonomi, samfunnsfag og informatikk - på Rena, etablert i den tidligere [[Folkeskole\|folke]]- og [[middelskole]]n fra 1905. En finner også militærleiren [[Rena leir]].