Rena kartongfabrikk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kristofer Lange» til «Kristofer Lange»

2025-01-17T09:17:03Z

Teksterstatting – «Kristofer Lange» til «Kristofer Lange»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 09:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg\|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg\|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg\|Fabrikken etter gjenoppbyggingen i 1943, ark.: [[Kristofer Lange]]\|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb\|Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg\|Fabrikken etter gjenoppbyggingen i 1943, ark.: [[Kristofer Lange (1886–1977)\|Kristofer Lange]]\|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	{{thumb\|Osfaldet Kraftstasjon - no-nb digifoto 20150810 00094 bldsa PK29993.jpg\|[[Osfaldet kraftverk]] etter ulykken i 1916. Dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv da ett menneske i damvokterboligen (t.v.) mistet livet.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}		{{thumb\|Osfaldet Kraftstasjon - no-nb digifoto 20150810 00094 bldsa PK29993.jpg\|[[Osfaldet kraftverk]] etter ulykken i 1916. Dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv da ett menneske i damvokterboligen (t.v.) mistet livet.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}
	<onlyinclude>'''[[Rena kartongfabrikk\|Rena Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi''.		<onlyinclude>'''[[Rena kartongfabrikk\|Rena Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi''.
Linje 16:		Linje 16:
	I [[1932]] startet fabrikken, som den første i Norge, med produksjon av pappkasser. Produksjonen av kartong var basert både på egenprodusert tremasse og innkjøpt kjemisk masse, dessuten pappkasser, trefiberplater m.m.		I [[1932]] startet fabrikken, som den første i Norge, med produksjon av pappkasser. Produksjonen av kartong var basert både på egenprodusert tremasse og innkjøpt kjemisk masse, dessuten pappkasser, trefiberplater m.m.

	I aprildagene i 1940 ble Rena og fabrikken bombet under [[Felttoget i Norge 1940\|det tyske felttoget]] og både bygninger og produksjonsutstyr ble totalskadet. Gjenoppbyggingen ble prioritert og i [[1943]] ble den bygget opp igjen på grunnlag av tegninger av arkitekt [[Kristofer Lange]].		I aprildagene i 1940 ble Rena og fabrikken bombet under [[Felttoget i Norge 1940\|det tyske felttoget]] og både bygninger og produksjonsutstyr ble totalskadet. Gjenoppbyggingen ble prioritert og i [[1943]] ble den bygget opp igjen på grunnlag av tegninger av arkitekt [[Kristofer Lange (1886–1977)\|Kristofer Lange]].

	I 1970 hadde Rena Kartonfabrikk rundt 470 ansatte, og var en typisk hjørnesteinsbedrift for Rena som den gang hadde rundt 1700 innbyggere. Fabrikken produserte på denne tiden papp og ulike typer kartong, papphylser til treforedlingsindustrien og plastfoliefabrikkene og massivpappkasser til ytteremballasje. Rundt halvparten av produksjonen ble eksportert. Emballasjen gikk hovedsaklig til annen norsk industri, som meieri- og margarinindustrien, fiskeindustri og møbelindustri.		I 1970 hadde Rena Kartonfabrikk rundt 470 ansatte, og var en typisk hjørnesteinsbedrift for Rena som den gang hadde rundt 1700 innbyggere. Fabrikken produserte på denne tiden papp og ulike typer kartong, papphylser til treforedlingsindustrien og plastfoliefabrikkene og massivpappkasser til ytteremballasje. Rundt halvparten av produksjonen ble eksportert. Emballasjen gikk hovedsaklig til annen norsk industri, som meieri- og margarinindustrien, fiskeindustri og møbelindustri.

Cnyborg på 10. okt. 2023 kl. 06:33

2023-10-10T06:33:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 06:33
Linje 51:		Linje 51:

	{{Artikkelkoord\|61.12951\|N\|11.36962\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|61.12951\|N\|11.36962\|Ø}}
	[[Kategori:~~Fabrikker~~]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Åmot kommune]]		[[Kategori:Åmot kommune]]

	~~[[Kategori:Treforedlingsindustri]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1913]]		[[Kategori:Etableringer i 1913]]
	[[Kategori:Opphør i 1998]]		[[Kategori:Opphør i 1998]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:02:35Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:02
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Fabrikker]]		[[Kategori:Fabrikker]]
	[[Kategori:Åmot kommune]]		[[Kategori:Åmot kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1913]]		[[Kategori:Etableringer i 1913]]

PaulVIF på 10. mar. 2021 kl. 11:11

2021-03-10T11:11:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2021 kl. 11:11
Linje 22:		Linje 22:
	=== Fagorganisering ===		=== Fagorganisering ===
	{{thumb\|Tollef Kilde.jpg\|[[Tollef Kilde]]\|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}}		{{thumb\|Tollef Kilde.jpg\|[[Tollef Kilde]]\|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
			{{thumb\|Elias Kiær.jpg\|[[Elias C. Kiær]]\|Kraftmuseet/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|1930–1938}}
	Allerede 20. april 1916 ble Rena kartongarbeiderforening stiftet, og dette var en nyskaping i et område som var preget av skogeiernes og storbøndenes patriarkalske styre, en tradisjon som også Kilde sto i. Tanken om fagorganisering kom med de tilreisende arbeiderne som var nødvendige i forbindelse med innkjøring og oppstart av fabrikken.		Allerede 20. april 1916 ble Rena kartongarbeiderforening stiftet, og dette var en nyskaping i et område som var preget av skogeiernes og storbøndenes patriarkalske styre, en tradisjon som også Kilde sto i. Tanken om fagorganisering kom med de tilreisende arbeiderne som var nødvendige i forbindelse med innkjøring og oppstart av fabrikken.

Kallrustad på 10. sep. 2018 kl. 05:54

2018-09-10T05:54:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2018 kl. 05:54
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Osfaldet Kraftstasjon - no-nb digifoto 20150810 00094 bldsa PK29993.jpg\|[[Osfaldet kraftverk]] etter ulykken i 1916. Dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv da ett menneske i damvokterboligen (t.v.) mistet livet.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}		{{thumb\|Osfaldet Kraftstasjon - no-nb digifoto 20150810 00094 bldsa PK29993.jpg\|[[Osfaldet kraftverk]] etter ulykken i 1916. Dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv da ett menneske i damvokterboligen (t.v.) mistet livet.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}
	<onlyinclude>'''[[Rena kartongfabrikk\|Rena Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi''.		<onlyinclude>'''[[Rena kartongfabrikk\|Rena Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi''.
	</onlyinclude> Bedriften produserte hovedsakelig papir og kartong og hadde på det meste rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Bedriften hadde ved nedleggelsen 170 ansatte.		</onlyinclude>Bedriften produserte hovedsakelig papir og kartong og hadde på det meste rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Bedriften hadde ved nedleggelsen 170 ansatte.

	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad på 10. sep. 2018 kl. 05:53

2018-09-10T05:53:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2018 kl. 05:53
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Osfaldet Kraftstasjon - no-nb digifoto 20150810 00094 bldsa PK29993.jpg\|[[Osfaldet kraftverk]] etter ulykken i 1916. Dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv da ett menneske i damvokterboligen (t.v.) mistet livet.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}		{{thumb\|Osfaldet Kraftstasjon - no-nb digifoto 20150810 00094 bldsa PK29993.jpg\|[[Osfaldet kraftverk]] etter ulykken i 1916. Dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv da ett menneske i damvokterboligen (t.v.) mistet livet.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}
	<onlyinclude>'''[[Rena kartongfabrikk\|Rena Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi''.		<onlyinclude>'''[[Rena kartongfabrikk\|Rena Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi''.
	</onlyinclude> Bedriften produserte hovedsakelig papir og kartong og hadde på det meste rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Bedriften hadde ved nedleggelsen 170 ansatte.		</onlyinclude> Bedriften produserte hovedsakelig papir og kartong og hadde på det meste rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Bedriften hadde ved nedleggelsen 170 ansatte.

	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad på 10. sep. 2018 kl. 05:53

2018-09-10T05:53:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2018 kl. 05:53
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg\|Fabrikken etter gjenoppbyggingen i 1943, ark.: [[Kristofer Lange]]\|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb\|Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg\|Fabrikken etter gjenoppbyggingen i 1943, ark.: [[Kristofer Lange]]\|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	{{thumb\|Osfaldet Kraftstasjon - no-nb digifoto 20150810 00094 bldsa PK29993.jpg\|[[Osfaldet kraftverk]] etter ulykken i 1916. Dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv da ett menneske i damvokterboligen (t.v.) mistet livet.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}		{{thumb\|Osfaldet Kraftstasjon - no-nb digifoto 20150810 00094 bldsa PK29993.jpg\|[[Osfaldet kraftverk]] etter ulykken i 1916. Dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv da ett menneske i damvokterboligen (t.v.) mistet livet.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}
	<onlyinclude>'''[[Rena kartongfabrikk\|Rena Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi'' </onlyinclude>. Bedriften produserte hovedsakelig papir og kartong og hadde på det meste rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Bedriften hadde ved nedleggelsen 170 ansatte.		<onlyinclude>'''[[Rena kartongfabrikk\|Rena Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi''.
			</onlyinclude> Bedriften produserte hovedsakelig papir og kartong og hadde på det meste rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Bedriften hadde ved nedleggelsen 170 ansatte.

	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad: språkpirk

2018-09-10T05:52:56Z

språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2018 kl. 05:52
Linje 6:		Linje 6:
	== Historie ==		== Historie ==
	=== Bakgrunn ===		=== Bakgrunn ===
	<onlyinclude>Fabrikken var basert på tømmer fra [[Østerdalen\|østerdalsregionen]]. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen~~, en~~ pådriver var [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, [[Elias C. Kiær]] (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av [[Glomma]] og jernbane til [[Trysil]] for å knyte regionen nærmere kysten og havnene. </onlyinclude>		<onlyinclude>Fabrikken var basert på tømmer fra [[Østerdalen\|østerdalsregionen]]. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen. En pådriver var [[Tollef Kilde]] (1853-1947), og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, [[Elias C. Kiær]] (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av [[Glomma]] og jernbane til [[Trysil]] for å knyte regionen nærmere kysten og havnene. </onlyinclude>

	Før fabrikken kom i drift, produserte tresliperiet slipemasse av tømmer, og sendte dette videre til papp- og papirfabrikker i andre regioner. Selve fabrikken kom ikke i drift før i [[1916]] da den ble forsinket av [[første verdenskrig]].		Før fabrikken kom i drift, produserte tresliperiet slipemasse av tømmer, og sendte dette videre til papp- og papirfabrikker i andre regioner. Selve fabrikken kom ikke i drift før i [[1916]] da den ble forsinket av [[første verdenskrig]].

Kallrustad på 14. aug. 2018 kl. 10:57

2018-08-14T10:57:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 10:57
Linje 6:		Linje 6:
	== Historie ==		== Historie ==
	=== Bakgrunn ===		=== Bakgrunn ===
	</onlyinclude>Fabrikken var basert på tømmer fra [[Østerdalen\|østerdalsregionen]]. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen, en pådriver var [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, [[Elias C. Kiær]] (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av [[Glomma]] og jernbane til [[Trysil]] for å knyte regionen nærmere kysten og havnene. </onlyinclude>		<onlyinclude>Fabrikken var basert på tømmer fra [[Østerdalen\|østerdalsregionen]]. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen, en pådriver var [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, [[Elias C. Kiær]] (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av [[Glomma]] og jernbane til [[Trysil]] for å knyte regionen nærmere kysten og havnene. </onlyinclude>

	Før fabrikken kom i drift, produserte tresliperiet slipemasse av tømmer, og sendte dette videre til papp- og papirfabrikker i andre regioner. Selve fabrikken kom ikke i drift før i [[1916]] da den ble forsinket av [[første verdenskrig]].		Før fabrikken kom i drift, produserte tresliperiet slipemasse av tømmer, og sendte dette videre til papp- og papirfabrikker i andre regioner. Selve fabrikken kom ikke i drift før i [[1916]] da den ble forsinket av [[første verdenskrig]].
Linje 28:		Linje 28:

	=== Nedleggelse ===		=== Nedleggelse ===
	</onlyinclude>Utover på 1970-tallet gikk imidlertid bransjen igjennom større omstillinger og omstruktureringer og nedleggelser som følge av overproduksjon og dårligere markeder.		<onlyinclude>Utover på 1970-tallet gikk imidlertid bransjen igjennom større omstillinger og omstruktureringer og nedleggelser som følge av overproduksjon og dårligere markeder.

	Dette skapte bekymring hos både lokale og sentrale myndigheter, da Rena Karton var regionens største arbeidsplass, sammen med [[Rena leir]]. Det ble utover på 1980- og 1990-årene satset offensivt med moderiseringer og produksjonsøkning, men prisene var ikke gode nok til å finansiere dette, og første konkurs kom i 1996.		Dette skapte bekymring hos både lokale og sentrale myndigheter, da Rena Karton var regionens største arbeidsplass, sammen med [[Rena leir]]. Det ble utover på 1980- og 1990-årene satset offensivt med moderiseringer og produksjonsøkning, men prisene var ikke gode nok til å finansiere dette, og første konkurs kom i 1996.

Kallrustad: Litt pirk, utdrag, F-merking

2018-08-14T10:55:33Z

Litt pirk, utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg\|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg\|Rena med den nye kartongfabrikken ved [[Glomma]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg\|Fabrikken etter gjenoppbyggingen i 1943, ark.: [[Kristofer Lange]]\|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb\|Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg\|Fabrikken etter gjenoppbyggingen i 1943, ark.: [[Kristofer Lange]]\|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	{{thumb\|Osfaldet Kraftstasjon - no-nb digifoto 20150810 00094 bldsa PK29993.jpg\|[[Osfaldet kraftverk]] etter ulykken i 1916. Dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv da ett menneske i damvokterboligen (t.v.) mistet livet.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}		{{thumb\|Osfaldet Kraftstasjon - no-nb digifoto 20150810 00094 bldsa PK29993.jpg\|[[Osfaldet kraftverk]] etter ulykken i 1916. Dette dambruddet var et av de få i Norge som førte til tap av liv da ett menneske i damvokterboligen (t.v.) mistet livet.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1916}}
	'''[[Rena kartongfabrikk\|Rena Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi''. Bedriften produserte hovedsakelig papir og kartong og hadde på det meste rundt 550 ansatte, men gikk etter en større ~~statsing~~, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Bedriften hadde ved nedleggelsen 170 ansatte.		<onlyinclude>'''[[Rena kartongfabrikk\|Rena Kartonfabrik A/S]]''' ble startet på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i 1913 som ''Rena Træsliperi'' </onlyinclude>. Bedriften produserte hovedsakelig papir og kartong og hadde på det meste rundt 550 ansatte, men gikk etter en større satsing, konkurs i 1996 og ble avviklet etter refinansiering og ny konkurs i 1998. Bedriften hadde ved nedleggelsen 170 ansatte.

	== Historie ==		== Historie ==
	=== Bakgrunn ===		=== Bakgrunn ===
	Fabrikken var basert på tømmer fra [[Østerdalen\|østerdalsregionen]]. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen, en pådriver var [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, [[Elias C. Kiær]] (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av [[Glomma]] og jernbane til [[Trysil]] for å knyte regionen nærmere kysten og havnene.		</onlyinclude>Fabrikken var basert på tømmer fra [[Østerdalen\|østerdalsregionen]]. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen, en pådriver var [[Tollef Kilde]] (1853-1947) og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, [[Elias C. Kiær]] (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av [[Glomma]] og jernbane til [[Trysil]] for å knyte regionen nærmere kysten og havnene. </onlyinclude>

	Før fabrikken kom i drift, produserte tresliperiet slipemasse av tømmer, og sendte dette videre til papp- og papirfabrikker i andre regioner. Selve fabrikken kom ikke i drift før i [[1916]] da den ble forsinket av [[første verdenskrig]].		Før fabrikken kom i drift, produserte tresliperiet slipemasse av tømmer, og sendte dette videre til papp- og papirfabrikker i andre regioner. Selve fabrikken kom ikke i drift før i [[1916]] da den ble forsinket av [[første verdenskrig]].
Linje 28:		Linje 28:

	=== Nedleggelse ===		=== Nedleggelse ===
	Utover på 1970 gikk imidlertid bransjen igjennom større omstillinger og omstruktureringer og nedleggelser som følge av overproduksjon og dårligere markeder.		</onlyinclude>Utover på 1970-tallet gikk imidlertid bransjen igjennom større omstillinger og omstruktureringer og nedleggelser som følge av overproduksjon og dårligere markeder.

	Dette ~~skrapte~~ bekymring hos både lokale og sentrale myndigheter, da Rena Karton var regionens største arbeidsplass, sammen med [[Rena leir]]. Det ble utover på 1980- og 1990-årene satset offensivt med moderiseringer og produksjonsøkning, men prisene var ikke gode nok til å finansiere dette, og første konkurs kom i 1996.		Dette skapte bekymring hos både lokale og sentrale myndigheter, da Rena Karton var regionens største arbeidsplass, sammen med [[Rena leir]]. Det ble utover på 1980- og 1990-årene satset offensivt med moderiseringer og produksjonsøkning, men prisene var ikke gode nok til å finansiere dette, og første konkurs kom i 1996.

	Bedriften hadde på dette tidspunktet 170 ansatte, og lokale politiske kretser, særlig i [[Senterpartiet]] og [[Arbeiderpartiet]] i et håp om å kunne redde de store investeringene. [[Åmot kommune]], Rena Kartongarbeiderforening, [[Glommen Skogeierforening]] og andre ildsjeler lyktes med å etablere Driftsselskapet Rena Karton like etter påske samme år med ny aksjekapital på 100 millioner kroner. Bedriften gikk likevel endelig konkurs og ble lagt ned i 1998.		Bedriften hadde på dette tidspunktet 170 ansatte, og lokale politiske kretser, særlig i [[Senterpartiet]] og [[Arbeiderpartiet]] i et håp om å kunne redde de store investeringene. [[Åmot kommune]], Rena Kartongarbeiderforening, [[Glommen Skogeierforening]] og andre ildsjeler lyktes med å etablere Driftsselskapet Rena Karton like etter påske samme år med ny aksjekapital på 100 millioner kroner. Bedriften gikk likevel endelig konkurs og ble lagt ned i 1998.</onlyinclude>

	Under det meste av bedriftens levetid hadde fabrikken økonomiske problemer som følge av hardt konkurranseutsatt marked. På grunn av forurensingproblematikk har også bedriften gjennom hele dens historie fått mye kritikk.		Under det meste av bedriftens levetid hadde fabrikken økonomiske problemer som følge av hardt konkurranseutsatt marked. På grunn av forurensingproblematikk har også bedriften gjennom hele dens historie fått mye kritikk.
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Opphør i 1998]]		[[Kategori:Opphør i 1998]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F2}}