Reperbane - Sideversjonshistorikk

Rool på 17. jul. 2026 kl. 20:56

2026-07-17T20:56:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2026 kl. 20:56
Linje 14:		Linje 14:

	==Bygning og teknikk==		==Bygning og teknikk==
	Overbygget på en reperbane måtte være minst 400 meter langt for å kunne lage de største trossene i standard lengde. Teknikken gikk ut på å sno fibre sammen, slik at de beholdt en del av snoingen når de ble sluppet. En enkelt snodd line kaltes en kordel. Trosser kunne bestå av to slike (toslått, sjelden), tre (treslått, vanligst) eller flere som da ble kalt firslåtte osv. Snoingen av hver enkelt kordel ble da fortsatt og kordelene ble sluppet sammen slik at snoingen ble bevart. Taulengden ble da kortere og tykkelsen på trossa tilsvarende økt. Til å begynne med måtte mye av dette vries for hånd, men det ble utviklet maskiner med tannhjulsdrev, som ~~etterhvert~~ gjorde det mulig å få snoingen lik på alle kordelene. Det å få alt riktig, var en del av håndverket.		Overbygget på en reperbane måtte være minst 400 meter langt for å kunne lage de største trossene i standard lengde. Teknikken gikk ut på å sno fibre sammen, slik at de beholdt en del av snoingen når de ble sluppet. En enkelt snodd line kaltes en kordel. Trosser kunne bestå av to slike (toslått, sjelden), tre (treslått, vanligst) eller flere som da ble kalt firslåtte osv. Snoingen av hver enkelt kordel ble da fortsatt og kordelene ble sluppet sammen slik at snoingen ble bevart. Taulengden ble da kortere og tykkelsen på trossa tilsvarende økt. Til å begynne med måtte mye av dette vries for hånd, men det ble utviklet maskiner med tannhjulsdrev, som etter hvert gjorde det mulig å få snoingen lik på alle kordelene. Det å få alt riktig, var en del av håndverket.

	==Spleising==		==Spleising==

Simen1995: /* Drammen */ link

2026-01-24T16:34:50Z

Drammen: link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2026 kl. 16:34
Linje 33:		Linje 33:

	=== Drammen ===		=== Drammen ===
	I 1663 anla [[Daniel Knoph d.e.]] en reperbane på [[Strømsø]], dette var Drammens eldste fabrikkfortakende. I 1716 var den eid av Laurits Moss, Ulrich Fr. Wendelboe og Peder Moss, senere eiere var [[Peter Arbo (1689–1761)\|Peter Arbo]] (1689–1761) og [[Mads Madsen Wiel (1702–1757)\|Mads Madsen Wiel]] (1702–1757). I 1751 overtok [[Johannes Arbo (1729–1799)\|Johannes Arbo]] (1729–1799) reperbanen for 5 345 riksdaler, og den forble senere i [[Arbo]]-familiens eie. Den brant ved brannen på Strømsø i 1870 og ble ikke gjenoppført.		I 1663 anla [[Daniel Knoph d.e.]] en [[Reperbanen på Strømsø\|reperbane]] på [[Strømsø]], dette var Drammens eldste fabrikkfortakende. I 1716 var den eid av Laurits Moss, Ulrich Fr. Wendelboe og Peder Moss, senere eiere var [[Peter Arbo (1689–1761)\|Peter Arbo]] (1689–1761) og [[Mads Madsen Wiel (1702–1757)\|Mads Madsen Wiel]] (1702–1757). I 1751 overtok [[Johannes Arbo (1729–1799)\|Johannes Arbo]] (1729–1799) reperbanen for 5 345 riksdaler, og den forble senere i [[Arbo]]-familiens eie. Den brant ved brannen på Strømsø i 1870 og ble ikke gjenoppført.

	I 1806 fikk grosserer og brukseier [[Caspar von Cappelen (1762–1823)\|Caspar von Cappelen]] (1762–1823) tillatelse til å anlegge en reperbane på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]].		I 1806 fikk grosserer og brukseier [[Caspar von Cappelen (1762–1823)\|Caspar von Cappelen]] (1762–1823) tillatelse til å anlegge en reperbane på [[Holmen (Drammen)\|Holmen]].

Stigrp: /* Noen reperbaner */ typo

2025-10-15T08:11:02Z

Noen reperbaner: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2025 kl. 08:11
Linje 26:		Linje 26:
	== Noen reperbaner ==		== Noen reperbaner ==
	=== Kristiania/Oslo ===		=== Kristiania/Oslo ===
	{{thumb\|Timms 1880.png\|[[Timms Reperbane]]s bygninger fra 1876, med [[Strømsveien (Oslo)\|~~Srømsveien~~]] i forkant med to personer, og [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr gård]]s jorder bak de to personene, jorder som i 1895 ble [[Østre gravlund (Oslo)\|Østre gravlund]]. [[Østre Aker kirke]] i bakgrunnen til venstre.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]/[[Oslo Museum]]\|1880}}		{{thumb\|Timms 1880.png\|[[Timms Reperbane]]s bygninger fra 1876, med [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] i forkant med to personer, og [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr gård]]s jorder bak de to personene, jorder som i 1895 ble [[Østre gravlund (Oslo)\|Østre gravlund]]. [[Østre Aker kirke]] i bakgrunnen til venstre.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]/[[Oslo Museum]]\|1880}}
	{{Utdypende artikkel\|Timms Reperbane}}		{{Utdypende artikkel\|Timms Reperbane}}
	[[Timms Reperbane]] ble etablert i [[1772]] av Nils Torgersen med navnet «Christiania Reeberbahne» og lå på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] langs [[Akerselva]], men gikk med i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|Bordtomtbrannen i Christiania 4. mai 1819]]. I [[1856]] ble den overtatt av den tyske repslager og seilmaker [[Wilhelm Timm]]. Fabrikken lå opprinnelig ved utløpet av [[Akerselva]] innenfor Slusa på en tomt som var en utfylling i sjøen. I [[1876]] kjøpte og makeskiftet kommunen tomten hvor fabrikken lå i forbindelse med utvidelse av jernbvanen. Fabrikken flyttet da til en tomt i [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] 125 i [[Aker herred\|Østre Aker]]. Det ble umiddelbart oppført en spinneribygning i en etasje, oppført i tegl ut mot Strømsveien. Omtrent samtidig ble det oppført et tilbygg på denne bygningen langsidemot nordøst i tre, hvor skinnegangen til selve reperbanen startet. Virksomheten og bygningsmassen ble senere sterkt utvidet, men produksjonen ble fra 2002 flyttet ut av landet. Morselskapet eksisterer fortsatt og ble i 2016 kjøpt av [[Wilh. Wilhelmsen (rederi)\|Wilhelmsen Ships Service]].		[[Timms Reperbane]] ble etablert i [[1772]] av Nils Torgersen med navnet «Christiania Reeberbahne» og lå på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] langs [[Akerselva]], men gikk med i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|Bordtomtbrannen i Christiania 4. mai 1819]]. I [[1856]] ble den overtatt av den tyske repslager og seilmaker [[Wilhelm Timm]]. Fabrikken lå opprinnelig ved utløpet av [[Akerselva]] innenfor Slusa på en tomt som var en utfylling i sjøen. I [[1876]] kjøpte og makeskiftet kommunen tomten hvor fabrikken lå i forbindelse med utvidelse av jernbvanen. Fabrikken flyttet da til en tomt i [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] 125 i [[Aker herred\|Østre Aker]]. Det ble umiddelbart oppført en spinneribygning i en etasje, oppført i tegl ut mot Strømsveien. Omtrent samtidig ble det oppført et tilbygg på denne bygningen langsidemot nordøst i tre, hvor skinnegangen til selve reperbanen startet. Virksomheten og bygningsmassen ble senere sterkt utvidet, men produksjonen ble fra 2002 flyttet ut av landet. Morselskapet eksisterer fortsatt og ble i 2016 kjøpt av [[Wilh. Wilhelmsen (rederi)\|Wilhelmsen Ships Service]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:28Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 9:		Linje 9:
	== Håndverkets historie ==		== Håndverkets historie ==
	{{thumb\|Hampefiber Telemuseet.jpg\|Hamp\|[[Telemuseet]]}}		{{thumb\|Hampefiber Telemuseet.jpg\|Hamp\|[[Telemuseet]]}}
	Håndverket å lage rep og tau er så gammel at opphavet ikke lar seg spore. De første «maskinene» vi har illustrasjoner av er fra [[middelalderen]], men opphavet er trolig langt tidligere enn dette. Lin og hamp hadde sin opprinnelse i Asia, med spredte seg tidlig til Europa gjennom Midtøsten. Allerede egypterne i faraotiden hadde eget verktøy og tilvirkningen av tau ble fortalt gjennom veggmaleri i en gammel egyptisk grav. Bibelens første mosebok omtaler linavlingene i Egypt, og Herodot forteller, fem hundre år før Kristus, om hamp. Oldtidens store sjøfarende folk, som fønikere, grekere og kartagere brukte store mengder tauverk.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 9-11 (utgitt 1948) {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=9}}</ref>		Håndverket å lage rep og tau er så gammel at opphavet ikke lar seg spore. De første «maskinene» vi har illustrasjoner av er fra [[middelalderen]], men opphavet er trolig langt tidligere enn dette. Lin og hamp hadde sin opprinnelse i Asia, med spredte seg tidlig til Europa gjennom Midtøsten. Allerede egypterne i faraotiden hadde eget verktøy og tilvirkningen av tau ble fortalt gjennom veggmaleri i en gammel egyptisk grav. Bibelens første mosebok omtaler linavlingene i Egypt, og Herodot forteller, fem hundre år før Kristus, om hamp. Oldtidens store sjøfarende folk, som fønikere, grekere og kartagere brukte store mengder tauverk.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 9-11 (utgitt 1948) {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=9}}</ref>

	Både sagafortellingene og oldtidsfunn viser at dette også tidlig ble utbredt i våre områder. Ved [[Osebergfunnet]] ble det funnet store mengder tauverk i ulike dimensjoner, både tynne, elegante liner av hamp og tyngre trosser av bast, samt ulike og til dels inviklede knuter og stikk som ble benyttet. Ombord i [[Gokstadskipet]] ble det funnet både tykt hampetau og bastetau av ulike tykkelser.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 11 (utgitt 1948) {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=11}}</ref>		Både sagafortellingene og oldtidsfunn viser at dette også tidlig ble utbredt i våre områder. Ved [[Osebergfunnet]] ble det funnet store mengder tauverk i ulike dimensjoner, både tynne, elegante liner av hamp og tyngre trosser av bast, samt ulike og til dels inviklede knuter og stikk som ble benyttet. Ombord i [[Gokstadskipet]] ble det funnet både tykt hampetau og bastetau av ulike tykkelser.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 11 (utgitt 1948) {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=11}}</ref>

	==Bygning og teknikk==		==Bygning og teknikk==
Linje 22:		Linje 22:
	Reperbaner har vært vanlige i tilknytning til skipsbyggeriene i seilskutetiden. Den norske seilskipsfarten hadde stor framgang i Norge fra 1850-årene, og antall reperbaner i Norge økte også fra 29 baner i 1850 med totalt 276 arbeidere, til 44 reperbaner med totalt 356 arbeidere i 1860. De ulike reperbanene kunne være av ulik størrelse, fra ganske små familiebedrifter til støre bedrifter med over 100 ansatte. Noen hadde også tilknytning til annen maritim virksomhet som verft og mekaniske verksteder. På grunn av de til dels store arealene banene la beslag på, ble reperbanene gjerne anlagt litt utenfor bybebyggelsen, men også nærme sjøen og havnene.</onlyinclude>		Reperbaner har vært vanlige i tilknytning til skipsbyggeriene i seilskutetiden. Den norske seilskipsfarten hadde stor framgang i Norge fra 1850-årene, og antall reperbaner i Norge økte også fra 29 baner i 1850 med totalt 276 arbeidere, til 44 reperbaner med totalt 356 arbeidere i 1860. De ulike reperbanene kunne være av ulik størrelse, fra ganske små familiebedrifter til støre bedrifter med over 100 ansatte. Noen hadde også tilknytning til annen maritim virksomhet som verft og mekaniske verksteder. På grunn av de til dels store arealene banene la beslag på, ble reperbanene gjerne anlagt litt utenfor bybebyggelsen, men også nærme sjøen og havnene.</onlyinclude>

	Sysselsettingen innen den enkelte virksomheten varierte også over tid, avhengig av konjukturene. Under [[Hansaforbundet\|hansaperioden]] hadde nok den norske tauproduksjonen en mindre utstrekning enn tidligere, men da dette handelsmonopolet ble brudt på midten av 1600-tallet begynte en oppgangsperiode og faget utviklet seg fra [[husflid]] til faglært håndverk. Samtidig krevde etablering av reberbaner betydelige investeringer, både i bygningsmasse og innkjøp av store forråd av råvarer. På slutten av 1500-tallet var det registert fire med borgerskap som repslager i Oslo og tre i Bergen.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 13 (utgitt 1948) {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=13}}</ref> På grunn av de krevende investeringene som måtte gjøres, var det ofte velstående embetsmenn eller eiere av storgårder som sto bak, med ansatte fagfolk og håndverkere som drev virksomheten. Risikoen som lå bak de store investeringene gjorde at de ofte fikk monopol på både produksjon og salg av tauverk i et større eller mindre område. Disse ble kalt ''manufakturer'' og dette krevde kongelig bevilling.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 16 (utgitt 1948) {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=16}}</ref>		Sysselsettingen innen den enkelte virksomheten varierte også over tid, avhengig av konjukturene. Under [[Hansaforbundet\|hansaperioden]] hadde nok den norske tauproduksjonen en mindre utstrekning enn tidligere, men da dette handelsmonopolet ble brudt på midten av 1600-tallet begynte en oppgangsperiode og faget utviklet seg fra [[husflid]] til faglært håndverk. Samtidig krevde etablering av reberbaner betydelige investeringer, både i bygningsmasse og innkjøp av store forråd av råvarer. På slutten av 1500-tallet var det registert fire med borgerskap som repslager i Oslo og tre i Bergen.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 13 (utgitt 1948) {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=13}}</ref> På grunn av de krevende investeringene som måtte gjøres, var det ofte velstående embetsmenn eller eiere av storgårder som sto bak, med ansatte fagfolk og håndverkere som drev virksomheten. Risikoen som lå bak de store investeringene gjorde at de ofte fikk monopol på både produksjon og salg av tauverk i et større eller mindre område. Disse ble kalt ''manufakturer'' og dette krevde kongelig bevilling.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 16 (utgitt 1948) {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=16}}</ref>

	== Noen reperbaner ==		== Noen reperbaner ==

PaulVIF: /* Kristiansund */

2024-01-02T14:48:36Z

Kristiansund

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2024 kl. 14:48
Linje 83:		Linje 83:
	I 1749 slo Rasmus Falch seg ned kjøpstaden [[Kristiansund]] og etablerte en reperbane her.		I 1749 slo Rasmus Falch seg ned kjøpstaden [[Kristiansund]] og etablerte en reperbane her.

	Rundt 1802 anla kjøpmann Friedrich Ludvig Walther nok en reperbane i byen. Ved begynnelsen av 1880-tallet var antall reperbaner i Kristiansund steget til fem. [[Brunsvikens Reperbane]], «Maskin-reperbanen» som Lars Lund Finchenhagen Brun fra Surnadal fikk oppført sammen med Hans Clausen i [[1856]] og var i kommersiell drift fram til 1979/1980. Selve reperbanen er på 200 meter , men kan slå rep på 120 favner, altså rundt 220 meter. Den står fortsatt i Brunsvika i Kristiansund som en av de få bevarte reperbaner i landet, og den eneste i [[Møre og Romsdal]]. Anlegget er ~~under restaurering~~.<ref>[https://~~fortidsminne~~.~~mailmojo~~.no/e/~~m/c/320485/cd7b4aab/E7bBuuDqvWpdNbOzfiNuYaz/ Nå skal reperbanen få 20 vinduer~~], ~~''[[Tidens Krav]]''~~, 25. ~~mars 2022~~</ref>		Rundt 1802 anla kjøpmann Friedrich Ludvig Walther nok en reperbane i byen. Ved begynnelsen av 1880-tallet var antall reperbaner i Kristiansund steget til fem. [[Brunsvikens Reperbane]], «Maskin-reperbanen» som Lars Lund Finchenhagen Brun fra Surnadal fikk oppført sammen med Hans Clausen i [[1856]] og var i kommersiell drift fram til 1979/1980. Selve reperbanen er på 200 meter , men kan slå rep på 120 favner, altså rundt 220 meter. Den står fortsatt i Brunsvika i Kristiansund som en av de få bevarte reperbaner i landet, og den eneste i [[Møre og Romsdal]]. Anlegget er nylig restaurert.<ref>[https://www.nrk.no/mr/reipslagar-sarah-sjogreen-lagar-tau-pa-den-restaurerte-reiperbana-i-brunsvika-kristiansund-1.16693237 Nye tider for ein gammal slager], NRK, 2. januar 2024</ref>

	=== Trondheim ===		=== Trondheim ===

Cnyborg på 3. okt. 2023 kl. 07:53

2023-10-03T07:53:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2023 kl. 07:53
Linje 135:		Linje 135:
	* [https://web.archive.org/web/20121119180426/http://www.brunsviken.eniroportal.no/ Brunsvikens Reperbane a/s]		* [https://web.archive.org/web/20121119180426/http://www.brunsviken.eniroportal.no/ Brunsvikens Reperbane a/s]
	* [http://www.hardangerogvossmuseum.no/hardanger-fartoeyvernsenter/norsk/handverk-og-produkt/reipslaging.aspx Reiparbanen ved Hardanger fartøyvernsenter]		* [http://www.hardangerogvossmuseum.no/hardanger-fartoeyvernsenter/norsk/handverk-og-produkt/reipslaging.aspx Reiparbanen ved Hardanger fartøyvernsenter]
	* [http://runeberg.org/nfcb/0745.html Nordisk familjebok]		* [http://runeberg.org/nfcb/0745.html Nordisk familjebok] [[Kategori:Tauproduksjon]]

	[[Kategori:~~Reperbaner\| ]]~~
	~~[[Kategori:Tauverk]]~~
	~~[[Kategori:Industri og handverk~~]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}
	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad: Teksterstatting – «til til» til «til»

2023-07-28T09:57:32Z

Teksterstatting – «til til» til «til»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:57
Linje 9:		Linje 9:
	== Håndverkets historie ==		== Håndverkets historie ==
	{{thumb\|Hampefiber Telemuseet.jpg\|Hamp\|[[Telemuseet]]}}		{{thumb\|Hampefiber Telemuseet.jpg\|Hamp\|[[Telemuseet]]}}
	Håndverket å lage rep og tau er så gammel at opphavet ikke lar seg spore. De første «maskinene» vi har illustrasjoner av er fra [[middelalderen]], men opphavet er trolig langt tidligere enn dette. Lin og hamp hadde sin opprinnelse i Asia, med spredte seg tidlig ~~til~~ til Europa gjennom Midtøsten. Allerede egypterne i faraotiden hadde eget verktøy og tilvirkningen av tau ble fortalt gjennom veggmaleri i en gammel egyptisk grav. Bibelens første mosebok omtaler linavlingene i Egypt, og Herodot forteller, fem hundre år før Kristus, om hamp. Oldtidens store sjøfarende folk, som fønikere, grekere og kartagere brukte store mengder tauverk.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 9-11 (utgitt 1948) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=9}}</ref>		Håndverket å lage rep og tau er så gammel at opphavet ikke lar seg spore. De første «maskinene» vi har illustrasjoner av er fra [[middelalderen]], men opphavet er trolig langt tidligere enn dette. Lin og hamp hadde sin opprinnelse i Asia, med spredte seg tidlig til Europa gjennom Midtøsten. Allerede egypterne i faraotiden hadde eget verktøy og tilvirkningen av tau ble fortalt gjennom veggmaleri i en gammel egyptisk grav. Bibelens første mosebok omtaler linavlingene i Egypt, og Herodot forteller, fem hundre år før Kristus, om hamp. Oldtidens store sjøfarende folk, som fønikere, grekere og kartagere brukte store mengder tauverk.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 9-11 (utgitt 1948) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=9}}</ref>

	Både sagafortellingene og oldtidsfunn viser at dette også tidlig ble utbredt i våre områder. Ved [[Osebergfunnet]] ble det funnet store mengder tauverk i ulike dimensjoner, både tynne, elegante liner av hamp og tyngre trosser av bast, samt ulike og til dels inviklede knuter og stikk som ble benyttet. Ombord i [[Gokstadskipet]] ble det funnet både tykt hampetau og bastetau av ulike tykkelser.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 11 (utgitt 1948) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=11}}</ref>		Både sagafortellingene og oldtidsfunn viser at dette også tidlig ble utbredt i våre områder. Ved [[Osebergfunnet]] ble det funnet store mengder tauverk i ulike dimensjoner, både tynne, elegante liner av hamp og tyngre trosser av bast, samt ulike og til dels inviklede knuter og stikk som ble benyttet. Ombord i [[Gokstadskipet]] ble det funnet både tykt hampetau og bastetau av ulike tykkelser.<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 11 (utgitt 1948) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010102606020\|side=11}}</ref>

Lefsa: /* Noen reperbaner */ La til reperbanen ved Lillesand

2023-06-19T10:17:17Z

Noen reperbaner: La til reperbanen ved Lillesand

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 10:17
Linje 58:		Linje 58:

	I oppstarten hadde virksomheten 15 ansatte, men høykonjukturer gjorde den etter hvert i perioder til en meget stor lokal bedrift med over 100 ansatte. Råstoffet var hamp importert fra Russland på eiernes skuter. Produktene gikk til flåten, gruvene og jernverkene, både i Norge, men ble også eksportert.		I oppstarten hadde virksomheten 15 ansatte, men høykonjukturer gjorde den etter hvert i perioder til en meget stor lokal bedrift med over 100 ansatte. Råstoffet var hamp importert fra Russland på eiernes skuter. Produktene gikk til flåten, gruvene og jernverkene, både i Norge, men ble også eksportert.

			=== Lillesand ===
			I andre halvdel av 1800-tallet lå det en reperbane utenfor Lillesand, ved Fagertun. Blant annet er den kjent fra et panoramafotografi og er nevnt i en auksjonsannonse i Lillesands-Posten 7. oktober 1880. Det er lite opplysninger å finne om reperbanen; hvem som startet den opp og når, oversikt over drivere og ansatte, eller når den ble lagt ned. I dag (2023) går det gang- og sykkelsti der reperbanen lå, mens huset hvor driveren bodde fortsatt er i bruk som bolighus.

	=== Kristiansand ===		=== Kristiansand ===

RolfSteinar: /* Mandal */

2022-07-30T06:50:12Z

Mandal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2022 kl. 06:50
Linje 65:		Linje 65:

	=== Mandal ===		=== Mandal ===
	[[Mandals Reberbane]] (Christansen & Co.) har en historie tilbake til [[1775]], og eksisterer fortsatt i dag (~~2012~~) under navnet ~~Mandal~~ AS. I hvert fall i 1942 satt direksjonen i den nybygde forretningsgården i [[Stortingsgata]] 30 i Oslo, mens selve fabrikken synes å ha vært i Mandal. Bedriften etablert som en reperbane, og var en av Norges største tauverksprodusenter, men denne produksjonen er nå avviklet. Rundt 1920 ble bedriften overtatt av familien Christiansen under navnet Mandals Reberbane Christiansen & Co., med produksjon av brannslanger fra 1921, senere også andre typer slanger. Lokale investorer kjøpte bedriften tilbake i 2004.		[[Mandals Reberbane]] (Christansen & Co.) har en historie tilbake til [[1775]], og eksisterer fortsatt i dag (2022) under navnet Mandals AS. I hvert fall i 1942 satt direksjonen i den nybygde forretningsgården i [[Stortingsgata]] 30 i Oslo, mens selve fabrikken synes å ha vært i Mandal. Bedriften etablert som en reperbane, og var en av Norges største tauverksprodusenter, men denne produksjonen er nå avviklet. Rundt 1920 ble bedriften overtatt av familien Christiansen under navnet Mandals Reberbane Christiansen & Co., med produksjon av brannslanger fra 1921, senere også andre typer slanger. Lokale investorer kjøpte bedriften tilbake i 2004.

	=== Stavanger ===		=== Stavanger ===

PaulVIF: /* Tønsberg */

2022-06-27T10:17:10Z

Tønsberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 10:17
Linje 42:		Linje 42:
	{{thumb\|Tønsberg Reperbane.jpg\|Tønsberg Reperbane sett mot vest. [[Kanalbrua (Tønsberg)\|Kanalbrua]] i forkant, [[Teie hovedgård]] i treklyngen bak og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] ut mot høyre bildekant.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]\|1959}}		{{thumb\|Tønsberg Reperbane.jpg\|Tønsberg Reperbane sett mot vest. [[Kanalbrua (Tønsberg)\|Kanalbrua]] i forkant, [[Teie hovedgård]] i treklyngen bak og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] ut mot høyre bildekant.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]\|1959}}
	{{Utdypende artikkel\|Tønsberg Reperbane}}		{{Utdypende artikkel\|Tønsberg Reperbane}}
	[[Tønsberg Reperbane]], idag ''Bridon Scanrope'', ble grunnlagt i 1796 av daværende eier av [[Teie hovedgård]], [[Mathias Foyn]]. Bakgrunnen for reperbanen var skipsbyggingens behov for tauverk. Bygningen var en markert bygning i Tønsberg, på Nøtterøysiden langs sjøen ved Teie hovedgård, etter hvert beliggende mellom [[Tønsberg Bryggeri]] fra 1856 og som også Foyn var med på å stifte, og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] fra 1899. I 1886 startet Tønsberg Reperbane, som den første i Norge, opp med produksjon av ståltau. På et tidspunkt var banen verdens lengste overbygde reperbane med sine 455 meter. Da bygningen brant i 1910, ble den gjenoppbygget som en moderne ståltaufabrikk, men denne er nå revet. Selskapet er idag en betydelig leverandør innen offshore, og er Tønsbergs eldste eksisterende bedrift.		[[Tønsberg Reperbane]], idag ''Bridon Scanrope'', ble grunnlagt i 1796 av daværende eier av [[Teie hovedgård]], [[Mathias Samuelsen Foyn (1756–1820)\|Mathias Samuelsen Foyn]] (1756–1820). Bakgrunnen for reperbanen var skipsbyggingens behov for tauverk. Bygningen var en markert bygning i Tønsberg, på Nøtterøysiden langs sjøen ved Teie hovedgård, etter hvert beliggende mellom [[Tønsberg Bryggeri]] fra 1856 og som også Foyn var med på å stifte, og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] fra 1899. I 1886 startet Tønsberg Reperbane, som den første i Norge, opp med produksjon av ståltau. På et tidspunkt var banen verdens lengste overbygde reperbane med sine 455 meter. Da bygningen brant i 1910, ble den gjenoppbygget som en moderne ståltaufabrikk, men denne er nå revet. Selskapet er idag en betydelig leverandør innen offshore, og er Tønsbergs eldste eksisterende bedrift.

	=== Larvik ===		=== Larvik ===