Rev - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{References}}» til «»

2025-06-10T08:41:27Z

Teksterstatting – «{{References}}» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:41
Linje 43:		Linje 43:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{References}}~~		<references />
	<references />		<references />

Marthe Glad: la til bittelitt

2024-08-09T12:08:02Z

la til bittelitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2024 kl. 12:08
Linje 5:		Linje 5:
	== Reven i naturen ==		== Reven i naturen ==
	{{thumb\|C24383 Vulpes lagopus.jpg\|Fjellrev i sommardrakt i Namsskogan Familiepark.\|Olve Utne}}		{{thumb\|C24383 Vulpes lagopus.jpg\|Fjellrev i sommardrakt i Namsskogan Familiepark.\|Olve Utne}}
	I Norge har vi rødrev (vulpes vulpes) og fjellrev (vulps lagopus). Den vanligste er rødreven. Den finnes på hele fastlandsnorge. Fjellreven bor i innlandet fra ~~midtnorge~~ og nordover, mest i høyfjellet. Fjellreven er mindre enn rødreven og er med sine korte ben, små ører og tykke pels tilpassa et kaldt klima. Rødreven er mer sky enn fjellreven.		I Norge har vi rødrev (vulpes vulpes) og fjellrev (vulps lagopus). Den vanligste er rødreven. Den finnes på hele fastlandsnorge. Fjellreven bor i innlandet fra Midt-Norge og nordover, mest i høyfjellet. Fjellreven er mindre enn rødreven og er med sine korte ben, små ører og tykke pels tilpassa et kaldt klima. Rødreven er mer sky enn fjellreven.

	Fjellrev og rødrev konkurrerer om det samme byttet, og mens rødrevbestanden er livskraftig er fjellrevbestanden trua. På slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet ble fjellreven nesten utrydda ved jakt. På denne tida var fjellrevpels på moten og skinna deres ble ettertrakta for jegere fordi de kunne selges til høy pris. Dessuten hadde mange kommuner i denne perioden skuddpremie på all rev.		Fjellrev og rødrev konkurrerer om det samme byttet, og mens rødrevbestanden er livskraftig er fjellrevbestanden trua. På slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet ble fjellreven nesten utrydda ved jakt. På denne tida var fjellrevpels på moten og skinna deres ble ettertrakta for jegere fordi de kunne selges til høy pris. Dessuten hadde mange kommuner i denne perioden skuddpremie på all rev.

	Fjellreven ble freda i 1930, men bestanden har ikke tatt seg opp. En av årsakene er at fjellrev og rødrev konkurrerer om de samme områdene og de samme byttedyra.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellrev Fjellrev] på bokmålswiki, oppsøkt 7. juli 2023.</ref> Dessuten får fjellreven bare valper i år hvor det er nok å spise. De fleste fjellrever rekker dermed bare å føde ett valpekull i løpet av livet.		Fjellreven ble freda i 1930, men bestanden har ikke tatt seg opp. En av årsakene er at fjellrev og rødrev konkurrerer om de samme områdene og de samme byttedyra.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellrev Fjellrev] på bokmålswiki, oppsøkt 7. juli 2023.</ref> Dessuten får fjellreven bare valper i år hvor det er nok å spise. De fleste fjellrever rekker dermed bare å føde ett valpekull i løpet av livet. Valpedødeligheten er på mellom 70 og 90%.

	Reven er tilpasningsdyktig og levemåten dens varierer veldig fra sted til sted. Den lever i familiegrupper, men ikke så tett sammensveisa som for eksempel [[ulv]]<nowiki/>en.		Reven er tilpasningsdyktig og levemåten dens varierer veldig fra sted til sted. Den lever i familiegrupper, men ikke så tett sammensveisa som for eksempel [[ulv]]<nowiki/>en.
Linje 45:		Linje 45:
	{{References}}		{{References}}
	<references />		<references />

			==Kilder og litteratur==
			* Braa, Jørund T.. ''Handlingsplan for fjellrev''. Utg. Direktoratet for naturforvaltning. xx#. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012030706097}}.

	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:Rev]]		[[Kategori:Rev]]
	[[Kategori:Eventyr og sagn]]		[[Kategori:Eventyr og sagn]]

Marthe Glad: retta litt skrivefeil, prøvd å gjøre uklart språk klarere

2024-08-09T11:58:58Z

retta litt skrivefeil, prøvd å gjøre uklart språk klarere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2024 kl. 11:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rev - no-nb digifoto 20160209 00368 NB NS NM 00019Z.jpg\|Ukjent fotograf (1899)}}'''[[Rev\|Reven]]''', (latin: vulpes vulpes, nordsamisk: rieban) er et mellomstort pattedyr som tilhører hundefamilien. Den har alltid fantes vilt i ~~norge~~, men har også vært brukt i fangenskap som del av pelsindustrien. Revens vane med å ta små husdyr og matvarer fra folks hus har gjort den til en forhatt skapning, og den er ~~derfor~~ blitt jakta på mange ulike måter, blant annet med feller og revesaks. I ~~folketdikningen~~ har ~~den~~ en rolle som smart, slu og samvittighetsløs.		{{thumb\|Rev - no-nb digifoto 20160209 00368 NB NS NM 00019Z.jpg\|Ukjent fotograf (1899)}}'''[[Rev\|Reven]]''', (latin: vulpes vulpes, nordsamisk: rieban) er et mellomstort pattedyr som tilhører hundefamilien. Den har alltid fantes vilt i Norge, men har også vært brukt i fangenskap som del av pelsindustrien. Revens vane med å ta små husdyr og matvarer fra folks hus har gjort den til en forhatt skapning. Mange kommuner har brukt skuddpremie på rev som et virkemiddel til å holde bestanden nede. Delvis fordi den er blitt ansett som et skadedyr og delvis på grunn av den vakre pelsen er reven blitt jakta på mange ulike måter, blant annet med feller og revesaks. I folkedikningen har reven en rolle som smart, slu og samvittighetsløs.

	Hunnreven kalles gjerne ''revtik'' eller ''revetispe''. Hunnreven kan også bøyes som hokjønnsord: ''reva'' i motsetning til ''reven''.		Hunnreven kalles gjerne ''revtik'' eller ''revetispe''. Hunnreven kan også bøyes som hokjønnsord: ''reva'' i motsetning til ''reven''.
Linje 5:		Linje 5:
	== Reven i naturen ==		== Reven i naturen ==
	{{thumb\|C24383 Vulpes lagopus.jpg\|Fjellrev i sommardrakt i Namsskogan Familiepark.\|Olve Utne}}		{{thumb\|C24383 Vulpes lagopus.jpg\|Fjellrev i sommardrakt i Namsskogan Familiepark.\|Olve Utne}}
	Den vanligste ~~reven i Norge~~ er ~~Rødreven, som~~ finnes på hele fastlandsnorge. Fjellreven bor i innlandet fra midtnorge og nordover, mest i høyfjellet. Fjellreven er mindre enn rødreven og er tilpassa et kaldt klima. Rødreven er mer sky enn fjellreven.		I Norge har vi rødrev (vulpes vulpes) og fjellrev (vulps lagopus). Den vanligste er rødreven. Den finnes på hele fastlandsnorge. Fjellreven bor i innlandet fra midtnorge og nordover, mest i høyfjellet. Fjellreven er mindre enn rødreven og er med sine korte ben, små ører og tykke pels tilpassa et kaldt klima. Rødreven er mer sky enn fjellreven.

	Fjellrev og rødrev konkurrerer om det samme byttet, og ~~der~~ rødrevbestanden er livskraftig er fjellrevbestanden ~~på fastlandsnorge~~ trua. På slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet ble fjellreven nesten utrydda ved jakt. ~~Årsaken var en at de~~ var ~~skuddpremie på all rev, samt at~~ fjellrevpels ~~var~~ på moten ~~slik at jegerne fikk solgt~~ skinna til høy pris. Fjellreven ble freda i 1930, men bestanden har ikke tatt seg opp. En av årsakene er at fjellrev og rødrev konkurrerer om de samme områdene og de samme byttedyra.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellrev Fjellrev] på bokmålswiki, oppsøkt 7. juli 2023.</ref>		Fjellrev og rødrev konkurrerer om det samme byttet, og mens rødrevbestanden er livskraftig er fjellrevbestanden trua. På slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet ble fjellreven nesten utrydda ved jakt. På denne tida var fjellrevpels på moten og skinna deres ble ettertrakta for jegere fordi de kunne selges til høy pris. Dessuten hadde mange kommuner i denne perioden skuddpremie på all rev.

			Fjellreven ble freda i 1930, men bestanden har ikke tatt seg opp. En av årsakene er at fjellrev og rødrev konkurrerer om de samme områdene og de samme byttedyra.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellrev Fjellrev] på bokmålswiki, oppsøkt 7. juli 2023.</ref> Dessuten får fjellreven bare valper i år hvor det er nok å spise. De fleste fjellrever rekker dermed bare å føde ett valpekull i løpet av livet.

	Reven er tilpasningsdyktig og levemåten dens varierer veldig fra sted til sted. Den lever i familiegrupper, men ikke så tett sammensveisa som for eksempel [[ulv]]<nowiki/>en.		Reven er tilpasningsdyktig og levemåten dens varierer veldig fra sted til sted. Den lever i familiegrupper, men ikke så tett sammensveisa som for eksempel [[ulv]]<nowiki/>en.

	Voksne rødrever veier vanligvis mellom fem og åtte kilo, men det er skutt hannrev på 18 kilo i Norge. Den er ganske sky og nattaktiv. Rødrevungene blir født i perioden mars-juni og veier 100 gram når de blir født. Valpene er blinde ved ~~fødselm~~ de dier en måned og får deretter oppgulp i ca to måneder før de ved tre måneders alder er i stand til å klare seg selv. Unge hunner hjelper ofte revemødrene med valpene. ~~Fjellrevhvalper~~ fødes noe senere - i perioden mai-juni.<ref>[https://snl.no/fjellrev Fjellrev] i Store norske leksikon. Oppsøkt 7. juli 2023.</ref>		Voksne rødrever veier vanligvis mellom fem og åtte kilo, men det er skutt hannrev på 18 kilo i Norge. Den er ganske sky og nattaktiv. Rødrevungene blir født i perioden mars-juni og veier 100 gram når de blir født. Valpene er blinde ved fødselen de dier en måned og får deretter oppgulp i ca. to måneder før de ved tre måneders alder er i stand til å klare seg selv. Unge hunner hjelper ofte revemødrene med valpene. Fjellrevvalper fødes noe senere - i perioden mai-juni.<ref>[https://snl.no/fjellrev Fjellrev] i Store norske leksikon. Oppsøkt 7. juli 2023.</ref>

	Reven jakter selv, men tar også åtsel. I byer leter de gjerne mat i søpla, mens de i skogen kan spise det som er igjen etter at en ulveflokk har spist seg mett.<ref>Kraabøl, Morten. ''Rev og revejakt''. Utg. Friluftsforl.. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016020807640}}.s. 14</ref>		Reven jakter selv, men tar også åtsel. I byer leter de gjerne mat i søpla, mens de i skogen kan spise det som er igjen etter at en ulveflokk har spist seg mett.<ref>Kraabøl, Morten. ''Rev og revejakt''. Utg. Friluftsforl.. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016020807640}}.s. 14</ref>
Linje 30:		Linje 32:

	== Reven i pelsindustrien ==		== Reven i pelsindustrien ==
	{{thumb\|Sølvrævutstillingen 1928 - no-nb digifoto 20160318 00034 NB NS NM 11537.jpg\|Fra Sølvrevutstillingen i 1928.\|Narve Skarpmoen}} Norsk reveavl begynte tidlig på 1900-tallet. Rundt 1930 ble det anlagt mange revegårder i Norge, og det kom en rekke bøker som veileda de som ville etablere seg i pelsdyrnæringa. Bakgrunnen var både at pels på denne tida var veldig moderne, og at jakt på fjellrev var blitt forbudt siden den på grunn av overdreven jakt sto i fare for å bli utrydda. I tillegg hadde man gjennom avl på rev utvikla nye pelsfarger som ikke fantes i naturen. Sølvreven er en fargevariant av rødrev som fantes i USA, men og som etter mange forsøk var blitt temmet i 1887. De første sølvrevene ble innført til ~~norge~~ i 1914, men den egentlige reveavlen kom først i gang på 1920-tallet. [[Norsk sølvrevlag]] ble stifta i 1926. Blåreven er en variant av fjellrev som finnes vilt i ~~norge~~. Den er sjeldnere enn den hvite varianten. På tidlig 1900-tall fanga man blårev og satte dem ut på en øy i håp om at det ville bli en bestand som var mulig å avle videre på. Det fungerte ikke. på 30-tallet innførte man utenlandsk blårev og brukte dem i pelsdyravlen. I 2004 kom 70% av reveskinna som ble produsert i Norge fra blårev.		{{thumb\|Sølvrævutstillingen 1928 - no-nb digifoto 20160318 00034 NB NS NM 11537.jpg\|Fra Sølvrevutstillingen i 1928.\|Narve Skarpmoen}} Norsk reveavl begynte tidlig på 1900-tallet. Rundt 1930 ble det anlagt mange revegårder i Norge, og det kom en rekke bøker som veileda de som ville etablere seg i pelsdyrnæringa. Bakgrunnen var både at pels på denne tida var veldig moderne, og at jakt på fjellrev var blitt forbudt siden den på grunn av overdreven jakt sto i fare for å bli utrydda. I tillegg hadde man gjennom avl på rev utvikla nye pelsfarger som ikke fantes i naturen. Sølvreven er en fargevariant av rødrev som fantes i USA, men og som etter mange forsøk var blitt temmet i 1887. De første sølvrevene ble innført til Norge i 1914, men den egentlige reveavlen kom først i gang på 1920-tallet. [[Norsk sølvrevlag]] ble stifta i 1926. Blåreven er en variant av fjellrev som finnes vilt i Norge. Den er sjeldnere enn den hvite varianten. På tidlig 1900-tall fanga man blårev og satte dem ut på en øy i håp om at det ville bli en bestand som var mulig å avle videre på. Det fungerte ikke. på 30-tallet innførte man utenlandsk blårev og brukte dem i pelsdyravlen. I 2004 kom 70% av reveskinna som ble produsert i Norge fra blårev.

	En spesiell norsk variant som vakte oppsikt også internasjonalt var platinareven, en mutasjon som først skjedde på en sølvrevgård på [[Dyrøy kommune\|Dyrøy]] i Troms. Genene som ga platinareven den spesielle fargen medførte økt sykdomsfare, derfor krevde denne avlen kunnskap og kontroll over revens stamtavle.<ref>Røvik, Sigurd Magnar. ''Pelsdyr for alle penga''. Utg. Sigurd Magnar Røvik. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022906005}}.</ref>		En spesiell norsk variant som vakte oppsikt også internasjonalt var platinareven, en mutasjon som først skjedde på en sølvrevgård på [[Dyrøy kommune\|Dyrøy]] i Troms. Genene som ga platinareven den spesielle fargen medførte økt sykdomsfare, derfor krevde denne avlen kunnskap og kontroll over revens stamtavle.<ref>Røvik, Sigurd Magnar. ''Pelsdyr for alle penga''. Utg. Sigurd Magnar Røvik. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022906005}}.</ref>
Linje 36:		Linje 38:
	Revegårder har vært en viktig attåtnæring på mange gårder. Reven er et dyr som krever store territorier skal det mye til for at dyra skal ha det godt. Den tidlige reveavlen hadde derfor ganske store luftegårder hvor revene gikk rett på bakken. På 1920-tallet ble det vanlig med mindre innlegninger, såkalte løpegårder på 1,5x6 meter. I disse innhegningene fikk revene problemer med infeksjoner og innvollsorm. På 1930-tallet eksperimenterte man med bur med nettingbunn, slik at revenes avføring kunne falle gjennom nettingen heller enn å bli liggende på bakken. Dette ga dyra bedre helse, men også dårligere trivsel.		Revegårder har vært en viktig attåtnæring på mange gårder. Reven er et dyr som krever store territorier skal det mye til for at dyra skal ha det godt. Den tidlige reveavlen hadde derfor ganske store luftegårder hvor revene gikk rett på bakken. På 1920-tallet ble det vanlig med mindre innlegninger, såkalte løpegårder på 1,5x6 meter. I disse innhegningene fikk revene problemer med infeksjoner og innvollsorm. På 1930-tallet eksperimenterte man med bur med nettingbunn, slik at revenes avføring kunne falle gjennom nettingen heller enn å bli liggende på bakken. Dette ga dyra bedre helse, men også dårligere trivsel.

	Kravene til revebur i pelsnæringa var at bura skulle ha naturlig lys, og at det ikke skulle bo rev i flere etasjer over hverandre. Takhøyden i bura skulle være 75, mens gulvarealet skulle være 1,2m2 (eventuelt 2m2 for rev over 20 kilo). Normen var at bura var i netting og med nettinggulv. Det vanlige var at de hang ca en meter over bakken. Tidligere var minimumsarealet så lite som 80cm2. En offentlig utredning som ble gjort i 2014 viste at avlstispene levde på minimumsarealet store deler av året, og at revene som skulle slaktes gjerne bevisst var gjort overvektige slik at skinna deres skulle blir større. I tillegg til den manglende bevegelsesfriheten ble det slått fast at norske revegårder var for dårlige på å gi revene noe å sysselsette seg med, slik som leker, kjøttbein og lignende. Dyra hadde dessuten for lite mulighet til privatliv og sosial kontakt. Konklusjonen var at norsk rev ikke hadde det godt nok i fangenskap.<ref>Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? : gjennomgang av pelsdyrnæringen : utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 4. oktober 2013 : avgitt til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet - s. 21, 83</ref>		Kravene til revebur i pelsnæringa var at bura skulle ha naturlig lys, og at det ikke skulle bo rev i flere etasjer over hverandre. Takhøyden i bura skulle være 75, mens gulvarealet skulle være 1,2m2 (eventuelt 2m2 for rev over 20 kilo). Normen var at bura var i netting og med nettinggulv. Det vanlige var at de hang ca. en meter over bakken. Tidligere var minimumsarealet så lite som 80cm2. En offentlig utredning som ble gjort i 2014 viste at avlstispene levde på minimumsarealet store deler av året, og at revene som skulle slaktes gjerne bevisst var gjort overvektige slik at skinna deres skulle blir større. I tillegg til den manglende bevegelsesfriheten ble det slått fast at norske revegårder var for dårlige på å gi revene noe å sysselsette seg med, slik som leker, kjøttbein og lignende. Dyra hadde dessuten for lite mulighet til privatliv og sosial kontakt. Konklusjonen var at norsk rev ikke hadde det godt nok i fangenskap.<ref>Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? : gjennomgang av pelsdyrnæringen : utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 4. oktober 2013 : avgitt til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet - s. 21, 83</ref>

	I 2019 ble det vedtatt at pelsindustrien skulle fases ut fram mot 2025. I januar 2023 ble de to siste ~~pelsgådene~~ i Norge avvikla.		I 2019 ble det vedtatt at pelsindustrien skulle fases ut fram mot 2025. I januar 2023 ble de to siste pelsgårdene i Norge avvikla.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Marthe Glad: litt bilder. Mangler rødrev, men ble litt lite plass i artikkelen

2024-08-09T11:39:42Z

litt bilder. Mangler rødrev, men ble litt lite plass i artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2024 kl. 11:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Rev\|Reven]]''', (latin: vulpes vulpes, nordsamisk: rieban) er et mellomstort pattedyr som tilhører hundefamilien. Den har alltid fantes vilt i norge, men har også vært brukt i fangenskap som del av pelsindustrien. Revens vane med å ta små husdyr og matvarer fra folks hus har gjort den til en forhatt skapning, og den er derfor blitt jakta på mange ulike måter, blant annet med feller og revesaks. I folketdikningen har den en rolle som smart, slu og samvittighetsløs.		{{thumb\|Rev - no-nb digifoto 20160209 00368 NB NS NM 00019Z.jpg\|Ukjent fotograf (1899)}}'''[[Rev\|Reven]]''', (latin: vulpes vulpes, nordsamisk: rieban) er et mellomstort pattedyr som tilhører hundefamilien. Den har alltid fantes vilt i norge, men har også vært brukt i fangenskap som del av pelsindustrien. Revens vane med å ta små husdyr og matvarer fra folks hus har gjort den til en forhatt skapning, og den er derfor blitt jakta på mange ulike måter, blant annet med feller og revesaks. I folketdikningen har den en rolle som smart, slu og samvittighetsløs.

	Hunnreven kalles gjerne ''revtik'' eller ''revetispe''. Hunnreven kan også bøyes som hokjønnsord: ''reva'' i motsetning til ''reven''.		Hunnreven kalles gjerne ''revtik'' eller ''revetispe''. Hunnreven kan også bøyes som hokjønnsord: ''reva'' i motsetning til ''reven''.

	== Reven i naturen ==		== Reven i naturen ==
	Den vanligste reven i ~~norge~~ er Rødreven, som finnes på hele fastlandsnorge. Fjellreven bor i innlandet fra midtnorge og nordover, mest i høyfjellet. Fjellreven er mindre enn rødreven og er tilpassa et kaldt klima. Rødreven er mer sky enn fjellreven.		{{thumb\|C24383 Vulpes lagopus.jpg\|Fjellrev i sommardrakt i Namsskogan Familiepark.\|Olve Utne}}
			Den vanligste reven i Norge er Rødreven, som finnes på hele fastlandsnorge. Fjellreven bor i innlandet fra midtnorge og nordover, mest i høyfjellet. Fjellreven er mindre enn rødreven og er tilpassa et kaldt klima. Rødreven er mer sky enn fjellreven.

	Fjellrev og rødrev konkurrerer om det samme ~~bytte~~, og der rødrevbestanden er livskraftig er fjellrevbestanden på fastlandsnorge trua. På slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet ble fjellreven nesten utrydda ved jakt. Årsaken var en at de var ~~skuffpremie~~ på ~~alle~~ rev, samt at fjellrevpels var på moten slik at jegerne fikk solgt skinna til høy pris. Fjellreven ble freda i 1930, men bestanden har ikke tatt seg opp. En av årsakene er at fjellrev og rødrev konkurrerer om de samme områdene og de samme byttedyra.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellrev Fjellrev] på bokmålswiki, oppsøkt 7. juli 2023.</ref>		Fjellrev og rødrev konkurrerer om det samme byttet, og der rødrevbestanden er livskraftig er fjellrevbestanden på fastlandsnorge trua. På slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet ble fjellreven nesten utrydda ved jakt. Årsaken var en at de var skuddpremie på all rev, samt at fjellrevpels var på moten slik at jegerne fikk solgt skinna til høy pris. Fjellreven ble freda i 1930, men bestanden har ikke tatt seg opp. En av årsakene er at fjellrev og rødrev konkurrerer om de samme områdene og de samme byttedyra.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellrev Fjellrev] på bokmålswiki, oppsøkt 7. juli 2023.</ref>

	Reven er tilpasningsdyktig og levemåten dens varierer veldig fra sted til sted. Den lever i familiegrupper, men ikke så tett sammensveisa som for eksempel [[ulv]]<nowiki/>en.		Reven er tilpasningsdyktig og levemåten dens varierer veldig fra sted til sted. Den lever i familiegrupper, men ikke så tett sammensveisa som for eksempel [[ulv]]<nowiki/>en.
Linje 29:		Linje 30:

	== Reven i pelsindustrien ==		== Reven i pelsindustrien ==
	Norsk reveavl begynte tidlig på 1900-tallet. Rundt 1930 ble det anlagt mange revegårder i ~~norge~~, og det kom en rekke bøker som veileda de som ville etablere seg i pelsdyrnæringa. Bakgrunnen var både at pels på denne tida var veldig moderne, og at jakt på fjellrev var blitt forbudt siden den på grunn av overdreven jakt sto i fare for å bli utrydda. I tillegg hadde man gjennom avl på rev utvikla nye pelsfarger som ikke fantes i naturen. Sølvreven er en fargevariant av rødrev som fantes i USA, men og som etter mange forsøk var blitt temmet i 1887. De første sølvrevene ble innført til norge i 1914, men den egentlige reveavlen kom først i gang på 1920-tallet. [[Norsk sølvrevlag]] ble stifta i 1926. Blåreven er en variant av fjellrev som finnes vilt i norge. Den er sjeldnere enn den hvite varianten. På tidlig 1900-tall fanga man blårev og satte dem ut på en øy i håp om at det ville bli en bestand som var mulig å avle videre på. Det fungerte ikke. på 30-tallet innførte man utenlandsk blårev og brukte dem i pelsdyravlen. I 2004 kom 70% av reveskinna som ble produsert i Norge fra blårev.		{{thumb\|Sølvrævutstillingen 1928 - no-nb digifoto 20160318 00034 NB NS NM 11537.jpg\|Fra Sølvrevutstillingen i 1928.\|Narve Skarpmoen}} Norsk reveavl begynte tidlig på 1900-tallet. Rundt 1930 ble det anlagt mange revegårder i Norge, og det kom en rekke bøker som veileda de som ville etablere seg i pelsdyrnæringa. Bakgrunnen var både at pels på denne tida var veldig moderne, og at jakt på fjellrev var blitt forbudt siden den på grunn av overdreven jakt sto i fare for å bli utrydda. I tillegg hadde man gjennom avl på rev utvikla nye pelsfarger som ikke fantes i naturen. Sølvreven er en fargevariant av rødrev som fantes i USA, men og som etter mange forsøk var blitt temmet i 1887. De første sølvrevene ble innført til norge i 1914, men den egentlige reveavlen kom først i gang på 1920-tallet. [[Norsk sølvrevlag]] ble stifta i 1926. Blåreven er en variant av fjellrev som finnes vilt i norge. Den er sjeldnere enn den hvite varianten. På tidlig 1900-tall fanga man blårev og satte dem ut på en øy i håp om at det ville bli en bestand som var mulig å avle videre på. Det fungerte ikke. på 30-tallet innførte man utenlandsk blårev og brukte dem i pelsdyravlen. I 2004 kom 70% av reveskinna som ble produsert i Norge fra blårev.

	En spesiell norsk variant som vakte oppsikt også internasjonalt var platinareven, en mutasjon som først skjedde på en sølvrevgård på [[Dyrøy kommune\|Dyrøy]] i Troms. Genene som ga platinareven den spesielle fargen medførte økt sykdomsfare, derfor krevde denne avlen kunnskap og kontroll over revens stamtavle.<ref>Røvik, Sigurd Magnar. ''Pelsdyr for alle penga''. Utg. Sigurd Magnar Røvik. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022906005}}.</ref>		En spesiell norsk variant som vakte oppsikt også internasjonalt var platinareven, en mutasjon som først skjedde på en sølvrevgård på [[Dyrøy kommune\|Dyrøy]] i Troms. Genene som ga platinareven den spesielle fargen medførte økt sykdomsfare, derfor krevde denne avlen kunnskap og kontroll over revens stamtavle.<ref>Røvik, Sigurd Magnar. ''Pelsdyr for alle penga''. Utg. Sigurd Magnar Røvik. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022906005}}.</ref>

	Revegårder har vært en viktig attåtnæring på mange gårder~~, men siden reven~~ er et dyr som krever store territorier skal det mye til for at dyra skal ha det godt. Den tidlige reveavlen hadde ganske store luftegårder hvor revene gikk rett på bakken. På 1920-tallet ble det vanlig med mindre innlegninger, såkalte løpegårder på 1,5x6 meter. I disse innhegningene fikk revene problemer med infeksjoner og ~~innvoldsorm~~. På 1930-tallet eksperimenterte man med bur med nettingbunn, slik at revenes avføring kunne falle gjennom nettingen heller enn å bli liggende på bakken. Dette ga dyra bedre helse, men også dårligere trivsel.		Revegårder har vært en viktig attåtnæring på mange gårder. Reven er et dyr som krever store territorier skal det mye til for at dyra skal ha det godt. Den tidlige reveavlen hadde derfor ganske store luftegårder hvor revene gikk rett på bakken. På 1920-tallet ble det vanlig med mindre innlegninger, såkalte løpegårder på 1,5x6 meter. I disse innhegningene fikk revene problemer med infeksjoner og innvollsorm. På 1930-tallet eksperimenterte man med bur med nettingbunn, slik at revenes avføring kunne falle gjennom nettingen heller enn å bli liggende på bakken. Dette ga dyra bedre helse, men også dårligere trivsel.

	Kravene til revebur i pelsnæringa var at bura ~~skull~~ ha naturlig lys, og at det ikke skulle bo rev i flere etasjer over hverandre. Takhøyden i bura skulle være 75, mens gulvarealet skulle være 1,2m2 (eventuelt 2m2 for rev over 20 kilo). Normen var at bura var i netting og med nettinggulv. Det vanlige var at de hang ca en meter over bakken. Tidligere var minimumsarealet så lite som 80cm2. En offentlig utredning som ble gjort i 2014 viste at avlstispene levde på minimumsarealet store deler av året, og at revene som skulle slaktes gjerne bevisst var gjort overvektige slik at skinna deres skulle blir større. I tillegg til den manglende bevegelsesfriheten ble det slått fast at norske revegårder var for dårlige på å gi revene noe å ~~drive~~ med, slik som leker, kjøttbein og lignende. Dyra hadde dessuten for lite mulighet til privatliv og sosial kontakt. Konklusjonen var at norsk rev ikke hadde det godt nok i fangenskap.<ref>Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? : gjennomgang av pelsdyrnæringen : utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 4. oktober 2013 : avgitt til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet - s. 21, 83</ref>		Kravene til revebur i pelsnæringa var at bura skulle ha naturlig lys, og at det ikke skulle bo rev i flere etasjer over hverandre. Takhøyden i bura skulle være 75, mens gulvarealet skulle være 1,2m2 (eventuelt 2m2 for rev over 20 kilo). Normen var at bura var i netting og med nettinggulv. Det vanlige var at de hang ca en meter over bakken. Tidligere var minimumsarealet så lite som 80cm2. En offentlig utredning som ble gjort i 2014 viste at avlstispene levde på minimumsarealet store deler av året, og at revene som skulle slaktes gjerne bevisst var gjort overvektige slik at skinna deres skulle blir større. I tillegg til den manglende bevegelsesfriheten ble det slått fast at norske revegårder var for dårlige på å gi revene noe å sysselsette seg med, slik som leker, kjøttbein og lignende. Dyra hadde dessuten for lite mulighet til privatliv og sosial kontakt. Konklusjonen var at norsk rev ikke hadde det godt nok i fangenskap.<ref>Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? : gjennomgang av pelsdyrnæringen : utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 4. oktober 2013 : avgitt til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet - s. 21, 83</ref>

	I 2019 ble det vedtatt at pelsindustrien skulle fases ut fram mot 2025. I januar 2023 ble de to siste pelsgådene i Norge avvikla.		I 2019 ble det vedtatt at pelsindustrien skulle fases ut fram mot 2025. I januar 2023 ble de to siste pelsgådene i Norge avvikla.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-xx#. +)

2024-05-13T09:40:11Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-xx#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2024 kl. 09:40
Linje 20:		Linje 20:
	Tilnavnet Mikkel er første gang nevnt i Herman Weigeres ''En Ræffue Bog'' fra 1555'','' en dansk versjon av den satiriske fortellinga ''Roman de Renart.'' Om navnet ble skapt for denne boka, eller om Weigerer valgte et [[noanavn]] som allerede var i bruk er ikke mulig å påvise. Selv om navnet Mikkel har opphav i erkeengelen Mikael som i på gammelnorsk ble kalt blant annet ''Mikil'', har det historisk vært brukt nedsettende, blant annet i sammensetninger som "dustemikkel" og "lusemikkel". Reveboka er oversatt fra tysk, som alt på 1500-tallet brukte Mikkel nedsettende på samme måte. Reven har historisk også hatt andre noanavn som raudkar, litle-katten og rove-stackin.<ref>Nordhagen, Rolf. ''Mikkelsbær, mikkelsfisk og Mikkel rev''. Utg. Universitetet i Bergen. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061301018}}. s 10-13, 26</ref>		Tilnavnet Mikkel er første gang nevnt i Herman Weigeres ''En Ræffue Bog'' fra 1555'','' en dansk versjon av den satiriske fortellinga ''Roman de Renart.'' Om navnet ble skapt for denne boka, eller om Weigerer valgte et [[noanavn]] som allerede var i bruk er ikke mulig å påvise. Selv om navnet Mikkel har opphav i erkeengelen Mikael som i på gammelnorsk ble kalt blant annet ''Mikil'', har det historisk vært brukt nedsettende, blant annet i sammensetninger som "dustemikkel" og "lusemikkel". Reveboka er oversatt fra tysk, som alt på 1500-tallet brukte Mikkel nedsettende på samme måte. Reven har historisk også hatt andre noanavn som raudkar, litle-katten og rove-stackin.<ref>Nordhagen, Rolf. ''Mikkelsbær, mikkelsfisk og Mikkel rev''. Utg. Universitetet i Bergen. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061301018}}. s 10-13, 26</ref>

	''En Ræffue Bog'' er en parodi på høvisk dikning og har et satirisk blikk på samtidas samfunn. I boka følger vi den slu ''Mickel ræff'' mens han snor seg ut av situasjon etter situasjon og lurer, beseirer og stjeler fra de andre dyra, blant andre hans venn [[Grevling\|grevlingen]], [[Ulv\|ulven]] Isegrim, [[Bjørn\|bjørnen]] Brun og [[Kanin\|kanina]] Lampe. Mellom kapitlene får leseren en leksjon i hva vi kan lære av de ulike historiene.<ref>''Ræffue Bog som kaldes paa Tyske Reinicke Foss''. Utg. Prentet aff Jørgen Richolff. ~~xx#.~~ 1555. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013110624001}}.</ref> I første kapitel holder kongen herredag. Mickel er stevna for den urett han har gjort de andre dyra. Han hadde blant annet voldtatt ulvens kone og gjort barna hans blinde ved å pisse i øynene deres. Han hadde prøvd å drepe kanina. Ulven sier til kongen at de andre dyra "Frycte merr Reffuen end edes naade", mens panteren forteller at:<blockquote>Ufi Ræffuen er slet ingen ære/		''En Ræffue Bog'' er en parodi på høvisk dikning og har et satirisk blikk på samtidas samfunn. I boka følger vi den slu ''Mickel ræff'' mens han snor seg ut av situasjon etter situasjon og lurer, beseirer og stjeler fra de andre dyra, blant andre hans venn [[Grevling\|grevlingen]], [[Ulv\|ulven]] Isegrim, [[Bjørn\|bjørnen]] Brun og [[Kanin\|kanina]] Lampe. Mellom kapitlene får leseren en leksjon i hva vi kan lære av de ulike historiene.<ref>''Ræffue Bog som kaldes paa Tyske Reinicke Foss''. Utg. Prentet aff Jørgen Richolff. 1555. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013110624001}}.</ref> I første kapitel holder kongen herredag. Mickel er stevna for den urett han har gjort de andre dyra. Han hadde blant annet voldtatt ulvens kone og gjort barna hans blinde ved å pisse i øynene deres. Han hadde prøvd å drepe kanina. Ulven sier til kongen at de andre dyra "Frycte merr Reffuen end edes naade", mens panteren forteller at:<blockquote>Ufi Ræffuen er slet ingen ære/

	Han er en tyff/forreder oc verre.		Han er en tyff/forreder oc verre.
Linje 26:		Linje 26:
	Han røffuer oc stjel alt som en tiw/		Han røffuer oc stjel alt som en tiw/

	Han vaar og bliffuer aldrig sandru.<ref>''Ræffue Bog som kaldes paa Tyske Reinicke Foss''. Utg. Prentet aff Jørgen Richolff. ~~xx#.~~ 1555. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013110624001}}.</ref></blockquote>I folkedikninga har Mikkel også denne lurendreierrollen. Han utnytter og lurer de andre dyra, særlig bjørnen som framstilles som naiv og troskyldig og dermed er revens rake motsetning.<ref>Grambo, Ronald. ''Folkloristisk håndbok''. Utg. Universitetsforlaget. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032008012}}.</ref> Kjente reveeventyr er blant annet eventyret om da bjørnen, ulven og reven skulle ut på veiding, Bjørnen og reven vedder,<ref>AT7 - "[[Bjørnen og reven vedder]]" i eventyrbasen, oppsøkt 7. julie 2023.</ref> Da reven snøt bjørnen for julekosten og reveenka.<ref>AT65 - "[[Reveenka]]" i eventyrbasen, oppsøkt 7. juli 2023.</ref> Men det finnes også ett og annet eventyr der reven selv blir lurt. Et eksempel på det er eventyret om reven som gjeter, der både gåsa, væren og hesten lurer reven tilbake slik at han ikke får spist dem.<ref>AT122A - "[https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?id=%2052115 Da reven var gjeter"] i Folkeminnebasen. Oppsøkt 7. juli 2023. </ref>		Han vaar og bliffuer aldrig sandru.<ref>''Ræffue Bog som kaldes paa Tyske Reinicke Foss''. Utg. Prentet aff Jørgen Richolff. 1555. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013110624001}}.</ref></blockquote>I folkedikninga har Mikkel også denne lurendreierrollen. Han utnytter og lurer de andre dyra, særlig bjørnen som framstilles som naiv og troskyldig og dermed er revens rake motsetning.<ref>Grambo, Ronald. ''Folkloristisk håndbok''. Utg. Universitetsforlaget. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032008012}}.</ref> Kjente reveeventyr er blant annet eventyret om da bjørnen, ulven og reven skulle ut på veiding, Bjørnen og reven vedder,<ref>AT7 - "[[Bjørnen og reven vedder]]" i eventyrbasen, oppsøkt 7. julie 2023.</ref> Da reven snøt bjørnen for julekosten og reveenka.<ref>AT65 - "[[Reveenka]]" i eventyrbasen, oppsøkt 7. juli 2023.</ref> Men det finnes også ett og annet eventyr der reven selv blir lurt. Et eksempel på det er eventyret om reven som gjeter, der både gåsa, væren og hesten lurer reven tilbake slik at han ikke får spist dem.<ref>AT122A - "[https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?id=%2052115 Da reven var gjeter"] i Folkeminnebasen. Oppsøkt 7. juli 2023. </ref>

	== Reven i pelsindustrien ==		== Reven i pelsindustrien ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:58:10Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:58
Linje 18:		Linje 18:
	== Mikkel Rev ==		== Mikkel Rev ==
	[[Fil:Mikkels henrettelse.jpg\|miniatyr\|Mikkel planlegger hevn på vei mot galgen. ]]		[[Fil:Mikkels henrettelse.jpg\|miniatyr\|Mikkel planlegger hevn på vei mot galgen. ]]
	Tilnavnet Mikkel er første gang nevnt i Herman Weigeres ''En Ræffue Bog'' fra 1555'','' en dansk versjon av den satiriske fortellinga ''Roman de Renart.'' Om navnet ble skapt for denne boka, eller om Weigerer valgte et [[noanavn]] som allerede var i bruk er ikke mulig å påvise. Selv om navnet Mikkel har opphav i erkeengelen Mikael som i på gammelnorsk ble kalt blant annet ''Mikil'', har det historisk vært brukt nedsettende, blant annet i sammensetninger som "dustemikkel" og "lusemikkel". Reveboka er oversatt fra tysk, som alt på 1500-tallet brukte Mikkel nedsettende på samme måte. Reven har historisk også hatt andre noanavn som raudkar, litle-katten og rove-stackin.<ref>Nordhagen, Rolf. ''Mikkelsbær, mikkelsfisk og Mikkel rev''. Utg. Universitetet i Bergen. ~~no#.~~ 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061301018}}. s 10-13, 26</ref>		Tilnavnet Mikkel er første gang nevnt i Herman Weigeres ''En Ræffue Bog'' fra 1555'','' en dansk versjon av den satiriske fortellinga ''Roman de Renart.'' Om navnet ble skapt for denne boka, eller om Weigerer valgte et [[noanavn]] som allerede var i bruk er ikke mulig å påvise. Selv om navnet Mikkel har opphav i erkeengelen Mikael som i på gammelnorsk ble kalt blant annet ''Mikil'', har det historisk vært brukt nedsettende, blant annet i sammensetninger som "dustemikkel" og "lusemikkel". Reveboka er oversatt fra tysk, som alt på 1500-tallet brukte Mikkel nedsettende på samme måte. Reven har historisk også hatt andre noanavn som raudkar, litle-katten og rove-stackin.<ref>Nordhagen, Rolf. ''Mikkelsbær, mikkelsfisk og Mikkel rev''. Utg. Universitetet i Bergen. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061301018}}. s 10-13, 26</ref>

	''En Ræffue Bog'' er en parodi på høvisk dikning og har et satirisk blikk på samtidas samfunn. I boka følger vi den slu ''Mickel ræff'' mens han snor seg ut av situasjon etter situasjon og lurer, beseirer og stjeler fra de andre dyra, blant andre hans venn [[Grevling\|grevlingen]], [[Ulv\|ulven]] Isegrim, [[Bjørn\|bjørnen]] Brun og [[Kanin\|kanina]] Lampe. Mellom kapitlene får leseren en leksjon i hva vi kan lære av de ulike historiene.<ref>''Ræffue Bog som kaldes paa Tyske Reinicke Foss''. Utg. Prentet aff Jørgen Richolff. xx#. 1555. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013110624001}}.</ref> I første kapitel holder kongen herredag. Mickel er stevna for den urett han har gjort de andre dyra. Han hadde blant annet voldtatt ulvens kone og gjort barna hans blinde ved å pisse i øynene deres. Han hadde prøvd å drepe kanina. Ulven sier til kongen at de andre dyra "Frycte merr Reffuen end edes naade", mens panteren forteller at:<blockquote>Ufi Ræffuen er slet ingen ære/		''En Ræffue Bog'' er en parodi på høvisk dikning og har et satirisk blikk på samtidas samfunn. I boka følger vi den slu ''Mickel ræff'' mens han snor seg ut av situasjon etter situasjon og lurer, beseirer og stjeler fra de andre dyra, blant andre hans venn [[Grevling\|grevlingen]], [[Ulv\|ulven]] Isegrim, [[Bjørn\|bjørnen]] Brun og [[Kanin\|kanina]] Lampe. Mellom kapitlene får leseren en leksjon i hva vi kan lære av de ulike historiene.<ref>''Ræffue Bog som kaldes paa Tyske Reinicke Foss''. Utg. Prentet aff Jørgen Richolff. xx#. 1555. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013110624001}}.</ref> I første kapitel holder kongen herredag. Mickel er stevna for den urett han har gjort de andre dyra. Han hadde blant annet voldtatt ulvens kone og gjort barna hans blinde ved å pisse i øynene deres. Han hadde prøvd å drepe kanina. Ulven sier til kongen at de andre dyra "Frycte merr Reffuen end edes naade", mens panteren forteller at:<blockquote>Ufi Ræffuen er slet ingen ære/

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:42:39Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:42
Linje 42:		Linje 42:
	{{References}}		{{References}}
	<references />		<references />
			{{Bm}}

	[[Kategori:Rev]]		[[Kategori:Rev]]
	[[Kategori:Eventyr og sagn]]		[[Kategori:Eventyr og sagn]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T12:04:30Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 12:04
Linje 41:		Linje 41:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	{{References}}		{{References}}
			<references />

	[[Kategori:Rev]]		[[Kategori:Rev]]
	[[Kategori:Eventyr og sagn]]		[[Kategori:Eventyr og sagn]]

Marthe Glad: skjønte at vi har revekategori

2023-11-16T12:38:45Z

skjønte at vi har revekategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 12:38
Linje 41:		Linje 41:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	{{References}}		{{References}}
	[[Kategori:~~Dyr~~]]		[[Kategori:Rev]]
	[[Kategori:Eventyr og sagn]]		[[Kategori:Eventyr og sagn]]

Finnrind: /* Reven i naturen */ fiks lenke

2023-10-15T13:57:42Z

Reven i naturen: fiks lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2023 kl. 13:57
Linje 10:		Linje 10:
	Reven er tilpasningsdyktig og levemåten dens varierer veldig fra sted til sted. Den lever i familiegrupper, men ikke så tett sammensveisa som for eksempel [[ulv]]<nowiki/>en.		Reven er tilpasningsdyktig og levemåten dens varierer veldig fra sted til sted. Den lever i familiegrupper, men ikke så tett sammensveisa som for eksempel [[ulv]]<nowiki/>en.

	Voksne rødrever veier vanligvis mellom fem og åtte kilo, men det er skutt hannrev på 18 kilo i Norge. Den er ganske sky og nattaktiv. Rødrevungene blir født i perioden mars-juni og veier 100 gram når de blir født. Valpene er blinde ved fødselm de dier en måned og får deretter oppgulp i ca to måneder før de ved tre måneders alder er i stand til å klare seg selv. Unge hunner hjelper ofte revemødrene med valpene. Fjellrevhvalper fødes noe senere - i perioden mai-juni.<ref>[[Fjellrev]] i Store norske leksikon. Oppsøkt 7. juli 2023.</ref>		Voksne rødrever veier vanligvis mellom fem og åtte kilo, men det er skutt hannrev på 18 kilo i Norge. Den er ganske sky og nattaktiv. Rødrevungene blir født i perioden mars-juni og veier 100 gram når de blir født. Valpene er blinde ved fødselm de dier en måned og får deretter oppgulp i ca to måneder før de ved tre måneders alder er i stand til å klare seg selv. Unge hunner hjelper ofte revemødrene med valpene. Fjellrevhvalper fødes noe senere - i perioden mai-juni.<ref>[https://snl.no/fjellrev Fjellrev] i Store norske leksikon. Oppsøkt 7. juli 2023.</ref>

	Reven jakter selv, men tar også åtsel. I byer leter de gjerne mat i søpla, mens de i skogen kan spise det som er igjen etter at en ulveflokk har spist seg mett.<ref>Kraabøl, Morten. ''Rev og revejakt''. Utg. Friluftsforl.. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016020807640}}.s. 14</ref>		Reven jakter selv, men tar også åtsel. I byer leter de gjerne mat i søpla, mens de i skogen kan spise det som er igjen etter at en ulveflokk har spist seg mett.<ref>Kraabøl, Morten. ''Rev og revejakt''. Utg. Friluftsforl.. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016020807640}}.s. 14</ref>