Richard Herrmann - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. apr. 2025 kl. 07:36

2025-04-01T07:36:00Z

PaulVIF på 8. okt. 2024 kl. 11:27

2024-10-08T11:27:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2024 kl. 11:27
Linje 7:		Linje 7:

	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==
	Foreldre var verksmester Carl Richard Herrmann (1888–1966)<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002012881 \|tittel=Person: Richard Herrmann \|verk=Døde 1951–2014 \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> og husmor Karoline Marie, f. Andersen (1894–1977).<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002227680 \|tittel=Person: Marie Karoline [sic!] Herrmann \|verk=Døde 1951–2014 \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Faren ble født i Wurzen i Kongeriket Sachsen,<ref>{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/4242/81 \|tittel=Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/J/Ja/L0001: Fødselsregister nr. I 1, 1916–1926 \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> og moren ble født i [[Tjølling]].<ref name="ft">{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073804011905 \|tittel=Person: 003 Richard Fritz [sic!] Herrmann \|verk=Folketelling 1920 for 0707 Larvik kjøpstad \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref>		Foreldre var [[verksmester]] Carl Richard Herrmann (1888–1966)<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002012881 \|tittel=Person: Richard Herrmann \|verk=Døde 1951–2014 \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> og husmor Karoline Marie, f. Andersen (1894–1977).<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002227680 \|tittel=Person: Marie Karoline [sic!] Herrmann \|verk=Døde 1951–2014 \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Faren ble født i Wurzen i Kongeriket Sachsen,<ref>{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/4242/81 \|tittel=Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/J/Ja/L0001: Fødselsregister nr. I 1, 1916–1926 \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> og moren ble født i [[Tjølling]].<ref name="ft">{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073804011905 \|tittel=Person: 003 Richard Fritz [sic!] Herrmann \|verk=Folketelling 1920 for 0707 Larvik kjøpstad \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref>

	Adresse ved fødselen var [[Torstrand torg]] 5 på [[Torstrand]].<ref name="kb"/> Ifølge [[folketellingen 1920]] bodde Herrmann sammen med sine foreldre i [[Ahlefeldts gate 17]] på [[Reipbaneløkka]].<ref name="ft"/>		Adresse ved fødselen var [[Torstrand torg]] 5 på [[Torstrand]].<ref name="kb"/> Ifølge [[folketellingen 1920]] bodde Herrmann sammen med sine foreldre i [[Ahlefeldts gate 17]] på [[Reipbaneløkka]].<ref name="ft"/>

Kiplesund på 19. aug. 2024 kl. 10:27

2024-08-19T10:27:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2024 kl. 10:27
Linje 100:		Linje 100:
	<references/>		<references/>

	== Kilder ==		== Kilder og eksternt stoff ==
	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/3348d48620d9f80cace25cfc911561da?index=22#3 Lønnebotn, Petter: Hvem er hvem i radio og TV. Oslo : Refleks reklame, 1971].		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/3348d48620d9f80cace25cfc911561da?index=22#3 Lønnebotn, Petter: Hvem er hvem i radio og TV. Oslo : Refleks reklame, 1971].
	* {{Hbr1-1\|pc00000002677526\|Richard Herrmann}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000002677526\|Richard Herrmann}}.
			* [https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/richard-herrmanns-samlede-1.5486618 Samling med radioinnslag hos NRK]

	{{DEFAULTSORT:Herrmann,Richard}}		{{DEFAULTSORT:Herrmann,Richard}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T23:02:22Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 23:02
Linje 106:		Linje 106:
	{{DEFAULTSORT:Herrmann,Richard}}		{{DEFAULTSORT:Herrmann,Richard}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Bydel Torstrand]]		[[Kategori:Bydel Torstrand]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Mbakkel2 på 31. jul. 2023 kl. 05:16

2023-07-31T05:16:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 05:16
Linje 5:		Linje 5:

	Herrmann skrev også en rekke bøker med emner fra britisk historie og hverdagsliv.<ref name="nbl"/>		Herrmann skrev også en rekke bøker med emner fra britisk historie og hverdagsliv.<ref name="nbl"/>

	Han hadde hytte på [[Rakke]] i [[Brunlanes kommune]].<ref name="rh">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/62d2471a2e7f9fae873ce8316edf78df?page=3&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 \|tittel=''Richard Herrmann fyller 70 år'' \|etternavn=Nord \|fornavn=Einar \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=9. september 1989}}</ref>

	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==
Linje 16:		Linje 14:

	Forlagssekretær Richard Herrmann ble gift i Oslo 6. juli 1948 med sykepleier Torlaug Lea (1916–2007).<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002485697 \|tittel=Person: Torlaug Herrmann \|verk=Døde 1951–2014 \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Hun ble født i [[Stavanger]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073935032095 \|tittel=Thorlaug [sic!] Lea \|verk=Folketelling 1920 for 1103 Stavanger kjøpstad \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Sammen fikk de to døtre.<ref name="sl"/>		Forlagssekretær Richard Herrmann ble gift i Oslo 6. juli 1948 med sykepleier Torlaug Lea (1916–2007).<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002485697 \|tittel=Person: Torlaug Herrmann \|verk=Døde 1951–2014 \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Hun ble født i [[Stavanger]].<ref>{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073935032095 \|tittel=Thorlaug [sic!] Lea \|verk=Folketelling 1920 for 1103 Stavanger kjøpstad \|utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Sammen fikk de to døtre.<ref name="sl"/>

			Herrmann hadde hytte på [[Rakke]] i [[Brunlanes kommune]].<ref name="rh">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/62d2471a2e7f9fae873ce8316edf78df?page=3&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 \|tittel=''Richard Herrmann fyller 70 år'' \|etternavn=Nord \|fornavn=Einar \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=9. september 1989}}</ref>

	== Unge år og den andre verdenskrig ==		== Unge år og den andre verdenskrig ==

Mbakkel2: /* Winston Churchill */

2023-07-26T08:40:38Z

Winston Churchill

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 08:40
Linje 54:		Linje 54:
	== Winston Churchill ==		== Winston Churchill ==
	{{thumb\|Churchill Oslo rådhus 1948.jpg\|Winston Churchill.\|Oslo byarkiv / Oslobilder.no}}		{{thumb\|Churchill Oslo rådhus 1948.jpg\|Winston Churchill.\|Oslo byarkiv / Oslobilder.no}}
	Herrmann var blant de 32 bidragsyterne til boka ''Det mennesket glemmer jeg aldri''. Han uttalte i et intervju med ''[[Aftenposten]]'' i avisas utgave av 11. november 2000 at når han først skulle skrive om et menneske som hadde gjort inntrykk på ham, måtte det være [[Winston Churchill]]. Det var i parlamentet og ved en rekke mottagelser i 10 Downing Street at Herrmann fikk møte ham.		Herrmann var blant de 32 bidragsyterne til boka ''Det mennesket glemmer jeg aldri''. Han uttalte i et intervju med ''[[Aftenposten]]'' i avisas utgave av 11. november 2000 at når han først skulle skrive om et menneske som hadde gjort inntrykk på ham, måtte det være [[Winston Churchill]]. Det var i parlamentet og ved en rekke mottagelser i 10 Downing Street at Herrmann fikk møte ham.<ref name="mg">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c4571109fe5b1644cecde5a07398316a?page=19&searchText=%22richard%20herrmann%22 \|tittel=''– Jeg tok verdenshistorien i hånden'' \|etternavn=Brøymer \|fornavn=Bjørn \|utgiver=''Aftenposten'' \|utgivelsesdato=12. november 2000}}</ref>

	Da Churchill fylte 80 år 30. november 1954, skildret Herrmann hyllesten til ham på denne dagen i en reportasje fra [[London]], som ble sendt på NRK Radio.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/02b83bced6c0ea795286dcdfd42e727a?page=0&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 \|tittel=''Churchills 80 års dag i Kringkastingen'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=27. november 1954}}</ref>		Da Churchill fylte 80 år 30. november 1954, skildret Herrmann hyllesten til ham på denne dagen i en reportasje fra [[London]], som ble sendt på NRK Radio.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/02b83bced6c0ea795286dcdfd42e727a?page=0&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 \|tittel=''Churchills 80 års dag i Kringkastingen'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=27. november 1954}}</ref>

	Herrmann dekket Churchills begravelse i januar 1965 for NRK Radio.		Herrmann dekket Churchills begravelse i januar 1965 for NRK Radio.<ref name="mg"/>

	== Gravsted ==		== Gravsted ==

Mbakkel2: /* NRKs korrespondent i London */

2023-07-26T08:01:11Z

NRKs korrespondent i London

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 08:01
Linje 28:		Linje 28:
	NRK hadde fram til 1964 ingen egne faste korrespondenter og brukte ofte en person som var fast basert i en annen stilling i utlandet, slik som Herrmann. Han ble særdeles flittig benyttet som frilanskorrespondent. London ble ansett som verdensbyen framfor noen. Fram til 1950 var det faste innslag derfra hver lørdag i programposten ''Aktuelt''. Da det ble inngått en regulær avtale med Herrmann i 1951, leverte han ikke bare hyppige bidrag til ''Aktuelt'', men var også fast med annen hver fredag i programposten ''Den vide verden''.<ref name="oo">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/97354d7d435580cc532b24a2ec5201f6?page=231&searchText=Herrmann%22 \|tittel=''Over til Oslo · NRK som monopol 1945–1981'' \|etternavn=Dahl, Hans Fredrik og Bastiansen, Henrik G. \|utgiver=J.W. Cappelens Forlag a·s \|utgivelsesdato=1999}}</ref>		NRK hadde fram til 1964 ingen egne faste korrespondenter og brukte ofte en person som var fast basert i en annen stilling i utlandet, slik som Herrmann. Han ble særdeles flittig benyttet som frilanskorrespondent. London ble ansett som verdensbyen framfor noen. Fram til 1950 var det faste innslag derfra hver lørdag i programposten ''Aktuelt''. Da det ble inngått en regulær avtale med Herrmann i 1951, leverte han ikke bare hyppige bidrag til ''Aktuelt'', men var også fast med annen hver fredag i programposten ''Den vide verden''.<ref name="oo">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/97354d7d435580cc532b24a2ec5201f6?page=231&searchText=Herrmann%22 \|tittel=''Over til Oslo · NRK som monopol 1945–1981'' \|etternavn=Dahl, Hans Fredrik og Bastiansen, Henrik G. \|utgiver=J.W. Cappelens Forlag a·s \|utgivelsesdato=1999}}</ref>

	Det var ~~den første «Stemmen fra London»,~~ Toralv Øksnevad, som hadde tatt initiativet til at Herrmann skulle bidra med kronikker fra London til NRK. De ble spilt inn på store lydbånd, som ble sendt hjem til Norge via den norske ambassaden. Lengden på kronikkene kunne ofte være på hele 15 minutter, og Herrmann sammenliknet dem i ettertid med omstendelige artikler i ''Samtiden''. Herrmann sendte etter hvert kronikkene til Norge én gang i uka. Opprinnelig ble de sendt som egne programposter, ikke som en del av nyhetssendingene.<ref name="mn">{{kilde www \|url=https://core.ac.uk/download/pdf/30859331.pdf \|tittel=''En studie av NRKs utenrikskorrespondentnett 1964-2004'' \|etternavn=Nakken \|fornavn=Maria \|utgiver=Institutt for medier og kommunikasjon/UiO \|utgivelsesår=2007}}</ref>		Det var Toralv Øksnevad som hadde tatt initiativet til at Herrmann skulle bidra med kronikker fra London til NRK. De ble spilt inn på store lydbånd, som ble sendt hjem til Norge via den norske ambassaden. Lengden på kronikkene kunne ofte være på hele 15 minutter, og Herrmann sammenliknet dem i ettertid med omstendelige artikler i ''Samtiden''. Herrmann sendte etter hvert kronikkene til Norge én gang i uka. Opprinnelig ble de sendt som egne programposter, ikke som en del av nyhetssendingene.<ref name="mn">{{kilde www \|url=https://core.ac.uk/download/pdf/30859331.pdf \|tittel=''En studie av NRKs utenrikskorrespondentnett 1964-2004'' \|etternavn=Nakken \|fornavn=Maria \|utgiver=Institutt for medier og kommunikasjon/UiO \|utgivelsesår=2007}}</ref>

	Det var først under Suez-krisen i 1956 at NRK ba Herrmann om å rapportere direkte i nyhetssendingene. Han var praktisk talt i nyhetene med egne innslag hver dag i to, tre uker. Dette var en helt annen form for rapportering enn det han hittil hadde gjort for statskanalen. Det var etter Suez-krisen at NRK oppdaget at det var mer verdifullt med en egen korrespondent i London enn å sende Herrmanns ukentlige kronikker. Han ble derfor tilbudt stadig flere oppgaver. Herrmann følte etter hvert at han allerede arbeidet halvt som korrespondent, uten fast kontrakt. Han fikk kun stykkbetaling for hver enkelt innslag. Ettersom Herrmann gjorde dette i tillegg til redaktørstillingen i Reuters og fikk mye av stoffet gratis derfra, følte han etter hvert at han arbeidet på kanten av det moralske. Herrmann ga derfor en beskjed til NRK i begynnelsen av 1960-årene at man måtte finne en annen journalist, dersom man fortsatt ønsket rapporter fra London.<ref name="mn"/>		Det var først under Suez-krisen i 1956 at NRK ba Herrmann om å rapportere direkte i nyhetssendingene. Han var praktisk talt i nyhetene med egne innslag hver dag i to, tre uker. Dette var en helt annen form for rapportering enn det han hittil hadde gjort for statskanalen. Det var etter Suez-krisen at NRK oppdaget at det var mer verdifullt med en egen korrespondent i London enn å sende Herrmanns ukentlige kronikker. Han ble derfor tilbudt stadig flere oppgaver. Herrmann følte etter hvert at han allerede arbeidet halvt som korrespondent, uten fast kontrakt. Han fikk kun stykkbetaling for hver enkelt innslag. Ettersom Herrmann gjorde dette i tillegg til redaktørstillingen i Reuters og fikk mye av stoffet gratis derfra, følte han etter hvert at han arbeidet på kanten av det moralske. Herrmann ga derfor en beskjed til NRK i begynnelsen av 1960-årene at man måtte finne en annen journalist, dersom man fortsatt ønsket rapporter fra London.<ref name="mn"/>

Mbakkel2: /* Reuters */

2023-07-26T04:52:17Z

Reuters

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 04:52
Linje 23:		Linje 23:

	== Reuters ==		== Reuters ==
	Herrmann ble i 1949 tildelt et ettårs arbeidsstipend fra NTB for å virke ved det britiske nyhetsbyrået Reuters Europa-redaksjon og senere ~~som~~ trainee. ~~Han~~ var NTBs utsendte medarbeider ved [[FN]]s hovedforsamling i [[Paris]] høsten 1951 og senere leder for NTBs spesielle Olympia-redaksjon. ~~Herrmann~~ overtok i september 1952 stillingen som stedfortredende Europa-redaktør ved Reuters hovedredaksjon i [[London]].<ref name="rt">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/0d95079b287a4254d19f2b0654973543?page=1&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 \|tittel=''Fritz Herrmann Europa-redaktør ved Reuter \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=8. september 1952}}</ref> Han ble forfremmet til Europa-redaktør i 1955 og Storbritannia-redaktør i 1961.<ref name="rh"/><ref name="nbl"/>		Herrmann ble i 1949 tildelt et ettårs arbeidsstipend fra NTB for å virke ved det britiske nyhetsbyrået Reuters Europa-redaksjon i [[London]]. Han ble senere trainee der. Herrmann var NTBs utsendte medarbeider ved [[FN]]s hovedforsamling i [[Paris]] høsten 1951 og senere leder for NTBs spesielle Olympia-redaksjon. Han overtok i september 1952 stillingen som stedfortredende Europa-redaktør ved Reuters hovedredaksjon i London.<ref name="rt">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/0d95079b287a4254d19f2b0654973543?page=1&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 \|tittel=''Fritz Herrmann Europa-redaktør ved Reuter \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=8. september 1952}}</ref> Han ble forfremmet til Europa-redaktør i 1955 og Storbritannia-redaktør i 1961.<ref name="rh"/><ref name="nbl"/>

	== NRKs korrespondent i London ==		== NRKs korrespondent i London ==

Mbakkel2: /* Reuters */

2023-07-26T04:48:59Z

Reuters

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 04:48
Linje 23:		Linje 23:

	== Reuters ==		== Reuters ==
	Herrmann ~~fikk~~ i 1949 et arbeidsstipend fra NTB for å virke ved det britiske nyhetsbyrået Reuters Europa-redaksjon og senere som trainee. Han var NTBs utsendte medarbeider ved [[FN]]s hovedforsamling i [[Paris]] høsten 1951 og senere leder for NTBs spesielle Olympia-redaksjon. Herrmann overtok i september 1952 stillingen som stedfortredende Europa-redaktør ved Reuters hovedredaksjon i [[London]].<ref name="rt">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/0d95079b287a4254d19f2b0654973543?page=1&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 \|tittel=''Fritz Herrmann Europa-redaktør ved Reuter \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=8. september 1952}}</ref> Han ble forfremmet til Europa-redaktør i 1955 og Storbritannia-redaktør i 1961.<ref name="rh"/><ref name="nbl"/>		Herrmann ble i 1949 tildelt et ettårs arbeidsstipend fra NTB for å virke ved det britiske nyhetsbyrået Reuters Europa-redaksjon og senere som trainee. Han var NTBs utsendte medarbeider ved [[FN]]s hovedforsamling i [[Paris]] høsten 1951 og senere leder for NTBs spesielle Olympia-redaksjon. Herrmann overtok i september 1952 stillingen som stedfortredende Europa-redaktør ved Reuters hovedredaksjon i [[London]].<ref name="rt">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/0d95079b287a4254d19f2b0654973543?page=1&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 \|tittel=''Fritz Herrmann Europa-redaktør ved Reuter \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=8. september 1952}}</ref> Han ble forfremmet til Europa-redaktør i 1955 og Storbritannia-redaktør i 1961.<ref name="rh"/><ref name="nbl"/>

	== NRKs korrespondent i London ==		== NRKs korrespondent i London ==

Mbakkel2: /* Winston Churchill */

2023-07-26T04:40:04Z

Winston Churchill

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 04:40
Linje 56:		Linje 56:
	Herrmann var blant de 32 bidragsyterne til boka ''Det mennesket glemmer jeg aldri''. Han uttalte i et intervju med ''[[Aftenposten]]'' i avisas utgave av 11. november 2000 at når han først skulle skrive om et menneske som hadde gjort inntrykk på ham, måtte det være [[Winston Churchill]]. Det var i parlamentet og ved en rekke mottagelser i 10 Downing Street at Herrmann fikk møte ham.		Herrmann var blant de 32 bidragsyterne til boka ''Det mennesket glemmer jeg aldri''. Han uttalte i et intervju med ''[[Aftenposten]]'' i avisas utgave av 11. november 2000 at når han først skulle skrive om et menneske som hadde gjort inntrykk på ham, måtte det være [[Winston Churchill]]. Det var i parlamentet og ved en rekke mottagelser i 10 Downing Street at Herrmann fikk møte ham.

	Da ~~Sir Winston~~ Churchill fylte 80 år 30. november 1954, skildret Herrmann hyllesten til ham på denne dagen i en reportasje fra [[London]], som ble sendt på NRK Radio.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/02b83bced6c0ea795286dcdfd42e727a?page=0&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 \|tittel=''Churchills 80 års dag i Kringkastingen'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=27. november 1954}}</ref>		Da Churchill fylte 80 år 30. november 1954, skildret Herrmann hyllesten til ham på denne dagen i en reportasje fra [[London]], som ble sendt på NRK Radio.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/02b83bced6c0ea795286dcdfd42e727a?page=0&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 \|tittel=''Churchills 80 års dag i Kringkastingen'' \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=27. november 1954}}</ref>

	Herrmann dekket Churchills begravelse i januar 1965 for NRK Radio.		Herrmann dekket Churchills begravelse i januar 1965 for NRK Radio.