Rigmor Ottho - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2: /* Liv og bakgrunn */

2025-09-17T07:38:40Z

Liv og bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2025 kl. 07:38
Linje 5:		Linje 5:
	== Liv og bakgrunn ==		== Liv og bakgrunn ==
	{{thumb\|Rigmor Ottho faksimile 1967.jpg\|Rigmor Ottho.\|Faksimile fra Porsgrunns Dagblad 25. mai 1967 i forbindelse med en programomtale.}}		{{thumb\|Rigmor Ottho faksimile 1967.jpg\|Rigmor Ottho.\|Faksimile fra Porsgrunns Dagblad 25. mai 1967 i forbindelse med en programomtale.}}
	Det var nok fra faren, Henry Lorentz Lilliedahl, at datterens interesse for litteratur stammet. Etter å ha vært ansatt hos [[Theodor Lund (1843–1897)\|Lunds Bokhandel]] i 16½ år, fratrådte han sin stilling 31. april 1936~~. Lilliedahl~~ tiltrådte 1. mai samme år en stilling som fullmektig hos forlaget [[Cappelen]] i Oslo. Han ble i 1939 ansatt som salgssjef hos [[Gyldendal Norsk Forlag]] og ble av Norsk Bokhandler-Medhjælper Forening i 1946 tildelt ''Gulluglen'', et interskandinavisk hederstegn, som de nordiske medhjelperforeningene ble enige om å innstifte i 1934 og som hvert land hadde anledning til å dele ut én gang årlig til fortjente medlemmer.		Det var nok fra faren, Henry Lorentz Lilliedahl, at datterens interesse for litteratur stammet. Etter å ha vært ansatt hos [[Theodor Lund (1843–1897)\|Lunds Bokhandel]] i 16½ år, fratrådte han sin stilling 31. april 1936 og tiltrådte 1. mai samme år en stilling som fullmektig hos forlaget [[Cappelen]] i Oslo. Han ble i 1939 ansatt som salgssjef hos [[Gyldendal Norsk Forlag]] og ble av Norsk Bokhandler-Medhjælper Forening i 1946 tildelt ''Gulluglen'', et interskandinavisk hederstegn, som de nordiske medhjelperforeningene ble enige om å innstifte i 1934 og som hvert land hadde anledning til å dele ut én gang årlig til fortjente medlemmer.

	Familien flyttet til Oslo i 1936. Rigmor gikk på gymnas der. Hun var i flere år ansatt ved [[Centralteatret]]. Senere ble Rigmor sekretær for sjefen ved [[Den Norske Opera]], [[Kirsten Flagstad]]. Hun tiltrådte 1. mars 1960 som privatsekretær for sjefen ved [[Oslo Nye Teater]], [[Axel Otto Normann]]. Det innebar at Rigmor blant sine mange gjøremål også var sekretær for arbeidskomitéen, som la opp planene for minnedagene 26.–29. april 1960 i forbindelse med femtiårsdagen for [[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne Bjørnsons]] død. Hun var også sekretær i Norsk Teaterunion.		Familien flyttet til Oslo i 1936. Rigmor gikk på gymnas der. Hun var i flere år ansatt ved [[Centralteatret]]. Senere ble Rigmor sekretær for sjefen ved [[Den Norske Opera]], [[Kirsten Flagstad]]. Hun tiltrådte 1. mars 1960 som privatsekretær for sjefen ved [[Oslo Nye Teater]], [[Axel Otto Normann]]. Det innebar at Rigmor blant sine mange gjøremål også var sekretær for arbeidskomitéen, som la opp planene for minnedagene 26.–29. april 1960 i forbindelse med femtiårsdagen for [[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne Bjørnsons]] død. Hun var også sekretær i Norsk Teaterunion.

Mbakkel2 på 17. sep. 2025 kl. 07:38

2025-09-17T07:38:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2025 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}		{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}
	{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar Kristensen.}}		{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar Kristensen.}}
	'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' – døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'' – (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespiller og sjef for [[Centralteatret]], [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.		'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' – døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'' – (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespiller og sjef for [[Centralteatret]], [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.

	== Liv og bakgrunn ==		== Liv og bakgrunn ==

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2025-03-27T14:15:45Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2025 kl. 14:15
Linje 37:		Linje 37:
	*{{digitalarkivet-skann\|kb10311109050089\|SAKO, Larvik kirkebøker, F/Fb/L0005: Ministerialbok nr. II 5, 1903–1925}}.		*{{digitalarkivet-skann\|kb10311109050089\|SAKO, Larvik kirkebøker, F/Fb/L0005: Ministerialbok nr. II 5, 1903–1925}}.
	*Kristensen, Ragnar. ''Langestrand : fra Bellevue til Skrubbehul''. Utg. Langestrands Nyttige Selskab. Larvik. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062707124}}.		*Kristensen, Ragnar. ''Langestrand : fra Bellevue til Skrubbehul''. Utg. Langestrands Nyttige Selskab. Larvik. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062707124}}.
	*''En skattet idrettsadministrator forlater byen'' i ''Østlands-posten 1936.04.21''~~. 19360421~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19360421_56_92_1}}.		*''En skattet idrettsadministrator forlater byen'' i ''Østlands-posten 1936.04.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19360421_56_92_1}}.
	*''Henry Lilliedahl tildelt Gulduglen'' i ''Østlands-posten 1946.01.15''~~. 19460115~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19460115_65_12_1}}.		*''Henry Lilliedahl tildelt Gulduglen'' i ''Østlands-posten 1946.01.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19460115_65_12_1}}.
	* ''Olavia'': ''Barneteatret trekker også foreldrene til teatrene, sier ung teatersjef'', ''Aftenposten'' 10. mars 1960		* ''Olavia'': ''Barneteatret trekker også foreldrene til teatrene, sier ung teatersjef'', ''Aftenposten'' 10. mars 1960
	* ''Olavia'': ''«Verdens dag for teater»'', ''Aftenposten'', 13. juni 1961		* ''Olavia'': ''«Verdens dag for teater»'', ''Aftenposten'', 13. juni 1961

Cnyborg: retter nb-lenker

2025-03-25T12:34:42Z

retter nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 12:34
Linje 35:		Linje 35:
	*Roger Holmsen		*Roger Holmsen
	*Anne Holmsen (Rigmor Otthos kusine)		*Anne Holmsen (Rigmor Otthos kusine)
	*{{~~kilde www~~ \|~~url=https://media.digitalarkivet.no/view/22311/89~~ \|~~tittel=~~SAKO, Larvik kirkebøker, F/Fb/L0005: Ministerialbok nr. II 5, 1903–1925 ~~\|utgiver=Digitalverket~~}}		*{{digitalarkivet-skann\|kb10311109050089\|SAKO, Larvik kirkebøker, F/Fb/L0005: Ministerialbok nr. II 5, 1903–1925}}.
	*~~{{kilde www \|url=https://www.nb~~.~~no/items/07afa04253c693b1d907e244fd87557e?page=0&searchText=%22Stavernsveien%2016%22 \|tittel=~~''Langestrand ~~Fra~~ Bellevue til Skrubbehul'' ~~\|etternavn=Kristiansen \|fornavn=Ragnar \|utgiver=~~Langestrands Nyttige Selskab ~~\|utgivelsesdato=~~2011}}		*Kristensen, Ragnar. ''Langestrand : fra Bellevue til Skrubbehul''. Utg. Langestrands Nyttige Selskab. Larvik. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062707124}}.
	*{{~~kilde www \|url=https://www.~~nb.no~~/items/c847f535be448ec92c27b8072d08d90d?page=1&searchText=%22Henry%20Lilliedahl%22~~ \|~~tittel=~~''En skattet idrettsadministrator forlater byen'' ~~\|utgiver=~~''Østlands-~~Posten~~'' ~~\|utgivelsesdato=21~~. ~~april 1936}}~~		*''En skattet idrettsadministrator forlater byen'' i ''Østlands-posten 1936.04.21''. 19360421. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19360421_56_92_1}}.
	*{{~~kilde www \|url=https://www.~~nb.no~~/items/c00e3a43d237e16b193c8f9d2d4114f2?page=0&searchText=%22Henry%20Lilliedahl%22~~ \|~~tittel=~~''Henry Lilliedahl tildelt Gulduglen'' ~~\|utgiver=~~''Østlands-~~Posten~~'' \|~~utgivelsesdato=14. januar 1946~~}}		*''Henry Lilliedahl tildelt Gulduglen'' i ''Østlands-posten 1946.01.15''. 19460115. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19460115_65_12_1}}.
	* ''Olavia'': ''Barneteatret trekker også foreldrene til teatrene, sier ung teatersjef'', ''Aftenposten'' 10. mars 1960		* ''Olavia'': ''Barneteatret trekker også foreldrene til teatrene, sier ung teatersjef'', ''Aftenposten'' 10. mars 1960
	* ''Olavia'': ''«Verdens dag for teater»'', ''Aftenposten'', 13. juni 1961		* ''Olavia'': ''«Verdens dag for teater»'', ''Aftenposten'', 13. juni 1961
Linje 49:		Linje 49:
	*[https://www.aftenposten.no/personalia/i/Od9k/Nekrolog-Rigmor-Ottho Nordberg, Nils: ''Nekrolog: Rigmor Ottho''] ''[[Aftenposten]]'' 27. mars 2015, s. 12		*[https://www.aftenposten.no/personalia/i/Od9k/Nekrolog-Rigmor-Ottho Nordberg, Nils: ''Nekrolog: Rigmor Ottho''] ''[[Aftenposten]]'' 27. mars 2015, s. 12
	*Norsk Lysningsblad 29. april 1948		*Norsk Lysningsblad 29. april 1948
	*~~[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051404042 Juul Møller, Dag:~~ ''Studentene fra 1943''] Bokkomiteen for studentene fra 1943~~, utgitt i~~ 1968 ~~(Oslo)~~		*''Studentene fra 1943''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1943. Oslo. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007051404042}}.

	{{DEFAULTSORT:Ottho, Rigmor}}		{{DEFAULTSORT:Ottho, Rigmor}}

Cnyborg på 23. jan. 2025 kl. 10:26

2025-01-23T10:26:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 10:26
Linje 5:		Linje 5:
	== Liv og bakgrunn ==		== Liv og bakgrunn ==
	{{thumb\|Rigmor Ottho faksimile 1967.jpg\|Rigmor Ottho.\|Faksimile fra Porsgrunns Dagblad 25. mai 1967 i forbindelse med en programomtale.}}		{{thumb\|Rigmor Ottho faksimile 1967.jpg\|Rigmor Ottho.\|Faksimile fra Porsgrunns Dagblad 25. mai 1967 i forbindelse med en programomtale.}}
	Det var nok fra faren, Henry Lorentz Lilliedahl, at datterens interesse for litteratur stammet. Etter å ha vært ansatt hos [[Theodor Lund\|Lunds Bokhandel]] i 16½ år, fratrådte han sin stilling 31. april 1936. Lilliedahl tiltrådte 1. mai samme år en stilling som fullmektig hos forlaget [[Cappelen]] i Oslo. Han ble i 1939 ansatt som salgssjef hos [[Gyldendal Norsk Forlag]] og ble av Norsk Bokhandler-Medhjælper Forening i 1946 tildelt ''Gulluglen'', et interskandinavisk hederstegn, som de nordiske medhjelperforeningene ble enige om å innstifte i 1934 og som hvert land hadde anledning til å dele ut én gang årlig til fortjente medlemmer.		Det var nok fra faren, Henry Lorentz Lilliedahl, at datterens interesse for litteratur stammet. Etter å ha vært ansatt hos [[Theodor Lund (1843–1897)\|Lunds Bokhandel]] i 16½ år, fratrådte han sin stilling 31. april 1936. Lilliedahl tiltrådte 1. mai samme år en stilling som fullmektig hos forlaget [[Cappelen]] i Oslo. Han ble i 1939 ansatt som salgssjef hos [[Gyldendal Norsk Forlag]] og ble av Norsk Bokhandler-Medhjælper Forening i 1946 tildelt ''Gulluglen'', et interskandinavisk hederstegn, som de nordiske medhjelperforeningene ble enige om å innstifte i 1934 og som hvert land hadde anledning til å dele ut én gang årlig til fortjente medlemmer.

	Familien flyttet til Oslo i 1936. Rigmor gikk på gymnas der. Hun var i flere år ansatt ved [[Centralteatret]]. Senere ble Rigmor sekretær for sjefen ved [[Den Norske Opera]], [[Kirsten Flagstad]]. Hun tiltrådte 1. mars 1960 som privatsekretær for sjefen ved [[Oslo Nye Teater]], [[Axel Otto Normann]]. Det innebar at Rigmor blant sine mange gjøremål også var sekretær for arbeidskomitéen, som la opp planene for minnedagene 26.–29. april 1960 i forbindelse med femtiårsdagen for [[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne Bjørnsons]] død. Hun var også sekretær i Norsk Teaterunion.		Familien flyttet til Oslo i 1936. Rigmor gikk på gymnas der. Hun var i flere år ansatt ved [[Centralteatret]]. Senere ble Rigmor sekretær for sjefen ved [[Den Norske Opera]], [[Kirsten Flagstad]]. Hun tiltrådte 1. mars 1960 som privatsekretær for sjefen ved [[Oslo Nye Teater]], [[Axel Otto Normann]]. Det innebar at Rigmor blant sine mange gjøremål også var sekretær for arbeidskomitéen, som la opp planene for minnedagene 26.–29. april 1960 i forbindelse med femtiårsdagen for [[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne Bjørnsons]] død. Hun var også sekretær i Norsk Teaterunion.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:38:44Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Linje 52:		Linje 52:

	{{DEFAULTSORT:Ottho, Rigmor}}		{{DEFAULTSORT:Ottho, Rigmor}}
			{{KL}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
Linje 58:		Linje 60:
	[[Kategori:Fødsler i 1923]]		[[Kategori:Fødsler i 1923]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2015]]		[[Kategori:Dødsfall i 2015]]
	~~{{KL}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:d» til «[[Kategori:D»

2023-11-24T13:28:04Z

Teksterstatting – «[[Kategori:d» til «[[Kategori:D»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 13:28
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:NRK]]		[[Kategori:NRK]]
	[[Kategori:Fødsler i 1923]]		[[Kategori:Fødsler i 1923]]
	[[Kategori:~~dødsfall~~ i 2015]]		[[Kategori:Dødsfall i 2015]]
	{{KL}}		{{KL}}

Stigrp: ikke to parenteser etter hverandre, prøver med tankestrek

2022-05-07T08:09:15Z

ikke to parenteser etter hverandre, prøver med tankestrek

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2022 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}		{{thumb\|Rigmor Ottho.jpg\|Rigmor Ottho\|Stilt til disposisjon av Roger Holmsen.}}
	{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar Kristensen.}}		{{thumb\|Solvang.jpg\|Rigmor Ottho ble født i «Villa Solvang» på Langestrand. Den ble revet i 1963.\|Stilt til disposisjon av Ragnar Kristensen.}}
	'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' (døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'') (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespiller og sjef for [[Centralteatret]], [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.		'''[[Rigmor Ottho\|Else Rigmor Ottho]]''' – døpenavn: ''Else Rigmor Lilliedahl'' – (født [[21. september]] [[1923]] i [[Larvik]], død [[12. mars]] [[2015]] i [[Oslo]]) var oversetter, instruktør og teaterpersonlighet. Foreldrene var ''bokhandelbokholder'' Henry Lorentz Lilliedahl (1901–1970) og Elly Arnolda, f. Bjønnes (1900–1989). Adressen ved fødselen var «Villa Solvang» ([[Stavernsveien\|Fredriksvernsveien]] 16) på [[Langestrand]]. Rigmor ble døpt i [[Larvik kirke]]. Familien flyttet senere til et hus i [[Nedre Bøkeligate]]. Rigmor ble i [[1948]] gift med skuespiller og sjef for [[Centralteatret]], [[Harald Ottho]]. Ekteskapet ble oppløst i 1957, men hun beholdt eks-mannens etternavn.

	== Liv og bakgrunn ==		== Liv og bakgrunn ==

Mbakkel2: /* Liv og bakgrunn */

2021-11-11T09:49:57Z

Liv og bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2021 kl. 09:49
Linje 9:		Linje 9:
	Familien flyttet til Oslo i 1936. Rigmor gikk på gymnas der. Hun var i flere år ansatt ved [[Centralteatret]]. Senere ble Rigmor sekretær for sjefen ved [[Den Norske Opera]], [[Kirsten Flagstad]]. Hun tiltrådte 1. mars 1960 som privatsekretær for sjefen ved [[Oslo Nye Teater]], [[Axel Otto Normann]]. Det innebar at Rigmor blant sine mange gjøremål også var sekretær for arbeidskomitéen, som la opp planene for minnedagene 26.–29. april 1960 i forbindelse med femtiårsdagen for [[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne Bjørnsons]] død. Hun var også sekretær i Norsk Teaterunion.		Familien flyttet til Oslo i 1936. Rigmor gikk på gymnas der. Hun var i flere år ansatt ved [[Centralteatret]]. Senere ble Rigmor sekretær for sjefen ved [[Den Norske Opera]], [[Kirsten Flagstad]]. Hun tiltrådte 1. mars 1960 som privatsekretær for sjefen ved [[Oslo Nye Teater]], [[Axel Otto Normann]]. Det innebar at Rigmor blant sine mange gjøremål også var sekretær for arbeidskomitéen, som la opp planene for minnedagene 26.–29. april 1960 i forbindelse med femtiårsdagen for [[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne Bjørnsons]] død. Hun var også sekretær i Norsk Teaterunion.

	I 1962 ble Rigmor ansatt som programsekretær hos Radioteatret ved [[NRK]], hvor hun ble fram til hun gikk av med pensjon i 1991. Rigmor Ottho har blitt kalt ''Radioteatrets sjel''. I [[1973]] ble hun av teatersjef [[Gerhard Knoop]] utnevnt til hans nestleder. Tilman Hartenstein beskrev Ottho slik i boka ''Det usynlige teatret'': ''«Hun var den eneste som virkelig hadde oversikten og kunne drive avdelingen som ~~helhet»~~.''		I 1962 ble Rigmor ansatt som programsekretær hos Radioteatret ved [[NRK]], hvor hun ble fram til hun gikk av med pensjon i 1991. Rigmor Ottho har blitt kalt ''Radioteatrets sjel''. I [[1973]] ble hun av teatersjef [[Gerhard Knoop]] utnevnt til hans nestleder. Tilman Hartenstein beskrev Ottho slik i boka ''Det usynlige teatret'': ''«Hun var den eneste som virkelig hadde oversikten og kunne drive avdelingen som helhet.»''

	Kollegaen [[Nils Nordberg]] skrev i nekrologen over Rigmor Ottho (''Aftenposten'' 27. mars 2015) at hun organiserte kontakten med de utenlandske manusagentene, det nordiske samarbeidet, konkurransene, seminarene og honorarforhandlingene, utarbeidet programforslag (en hørespillserie basert på de syv dødssynder var ett av dem), leste manuskripter og innstilte stykker. Og samtidig oversatte hun hørespill fra flere språk, dramatiserte prosaverker, satte opp forestillinger og skrev informasjonsmateriale. Han mente at det var knapt en side av Radioteatrets virksomhet, som Rigmor Ottho ikke mestret.		Kollegaen [[Nils Nordberg]] skrev i nekrologen over Rigmor Ottho (''Aftenposten'' 27. mars 2015) at hun organiserte kontakten med de utenlandske manusagentene, det nordiske samarbeidet, konkurransene, seminarene og honorarforhandlingene, utarbeidet programforslag (en hørespillserie basert på de syv dødssynder var ett av dem), leste manuskripter og innstilte stykker. Og samtidig oversatte hun hørespill fra flere språk, dramatiserte prosaverker, satte opp forestillinger og skrev informasjonsmateriale. Han mente at det var knapt en side av Radioteatrets virksomhet, som Rigmor Ottho ikke mestret.

Mbakkel2: /* Liv og bakgrunn */

2021-11-08T00:48:22Z

Liv og bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2021 kl. 00:48
Linje 7:		Linje 7:
	Det var nok fra faren, Henry Lorentz Lilliedahl, at datterens interesse for litteratur stammet. Etter å ha vært ansatt hos [[Theodor Lund\|Lunds Bokhandel]] i 16½ år, fratrådte han sin stilling 31. april 1936. Lilliedahl tiltrådte 1. mai samme år en stilling som fullmektig hos forlaget [[Cappelen]] i Oslo. Han ble i 1939 ansatt som salgssjef hos [[Gyldendal Norsk Forlag]] og ble av Norsk Bokhandler-Medhjælper Forening i 1946 tildelt ''Gulluglen'', et interskandinavisk hederstegn, som de nordiske medhjelperforeningene ble enige om å innstifte i 1934 og som hvert land hadde anledning til å dele ut én gang årlig til fortjente medlemmer.		Det var nok fra faren, Henry Lorentz Lilliedahl, at datterens interesse for litteratur stammet. Etter å ha vært ansatt hos [[Theodor Lund\|Lunds Bokhandel]] i 16½ år, fratrådte han sin stilling 31. april 1936. Lilliedahl tiltrådte 1. mai samme år en stilling som fullmektig hos forlaget [[Cappelen]] i Oslo. Han ble i 1939 ansatt som salgssjef hos [[Gyldendal Norsk Forlag]] og ble av Norsk Bokhandler-Medhjælper Forening i 1946 tildelt ''Gulluglen'', et interskandinavisk hederstegn, som de nordiske medhjelperforeningene ble enige om å innstifte i 1934 og som hvert land hadde anledning til å dele ut én gang årlig til fortjente medlemmer.

	Familien flyttet til Oslo i 1936. ~~Ottho~~ gikk på gymnas der. Hun var i flere år ansatt ved [[Centralteatret]]. Senere ble ~~Ottho~~ sekretær for sjefen ved [[Den Norske Opera]], [[Kirsten Flagstad]]. Hun tiltrådte 1. mars 1960 som privatsekretær for sjefen ved [[Oslo Nye Teater]], [[Axel Otto Normann]]. Det innebar at ~~Ottho~~ blant sine mange gjøremål også var sekretær for arbeidskomitéen, som la opp planene for minnedagene 26.–29. april 1960 i forbindelse med femtiårsdagen for [[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne Bjørnsons]] død. Hun var også sekretær i Norsk Teaterunion.		Familien flyttet til Oslo i 1936. Rigmor gikk på gymnas der. Hun var i flere år ansatt ved [[Centralteatret]]. Senere ble Rigmor sekretær for sjefen ved [[Den Norske Opera]], [[Kirsten Flagstad]]. Hun tiltrådte 1. mars 1960 som privatsekretær for sjefen ved [[Oslo Nye Teater]], [[Axel Otto Normann]]. Det innebar at Rigmor blant sine mange gjøremål også var sekretær for arbeidskomitéen, som la opp planene for minnedagene 26.–29. april 1960 i forbindelse med femtiårsdagen for [[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne Bjørnsons]] død. Hun var også sekretær i Norsk Teaterunion.

	I 1962 ble ~~Ottho~~ ansatt som programsekretær hos Radioteatret ved [[NRK]], hvor hun ble fram til hun gikk av med pensjon i 1991. Rigmor Ottho har blitt kalt ''Radioteatrets sjel''. I [[1973]] ble hun av teatersjef [[Gerhard Knoop]] utnevnt til hans nestleder. Tilman Hartenstein beskrev Ottho slik i boka ''Det usynlige teatret'': ''«Hun var den eneste som virkelig hadde oversikten og kunne drive avdelingen som helhet».''		I 1962 ble Rigmor ansatt som programsekretær hos Radioteatret ved [[NRK]], hvor hun ble fram til hun gikk av med pensjon i 1991. Rigmor Ottho har blitt kalt ''Radioteatrets sjel''. I [[1973]] ble hun av teatersjef [[Gerhard Knoop]] utnevnt til hans nestleder. Tilman Hartenstein beskrev Ottho slik i boka ''Det usynlige teatret'': ''«Hun var den eneste som virkelig hadde oversikten og kunne drive avdelingen som helhet».''

	Kollegaen [[Nils Nordberg]] skrev i nekrologen over Rigmor Ottho (''Aftenposten'' 27. mars 2015) at hun organiserte kontakten med de utenlandske manusagentene, det nordiske samarbeidet, konkurransene, seminarene og honorarforhandlingene, utarbeidet programforslag (en hørespillserie basert på de syv dødssynder var ett av dem), leste manuskripter og innstilte stykker. Og samtidig oversatte hun hørespill fra flere språk, dramatiserte prosaverker, satte opp forestillinger og skrev informasjonsmateriale. Han mente at det var knapt en side av Radioteatrets virksomhet, som Rigmor Ottho ikke mestret.		Kollegaen [[Nils Nordberg]] skrev i nekrologen over Rigmor Ottho (''Aftenposten'' 27. mars 2015) at hun organiserte kontakten med de utenlandske manusagentene, det nordiske samarbeidet, konkurransene, seminarene og honorarforhandlingene, utarbeidet programforslag (en hørespillserie basert på de syv dødssynder var ett av dem), leste manuskripter og innstilte stykker. Og samtidig oversatte hun hørespill fra flere språk, dramatiserte prosaverker, satte opp forestillinger og skrev informasjonsmateriale. Han mente at det var knapt en side av Radioteatrets virksomhet, som Rigmor Ottho ikke mestret.