Rikard Kaarbøs gate - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 25. apr. 2025 kl. 12:06

2025-04-25T12:06:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:06
Linje 45:		Linje 45:
	\|-		\|-
	\|[[Rikard Kaarbøs gate 5 B (Harstad)\|5 B]]		\|[[Rikard Kaarbøs gate 5 B (Harstad)\|5 B]]
	\|~~[[Fil:Rikard Kaarbøs gate 5 B.jpg\|80px]]~~		\|
	\|På baksiden av kinoen lå tre-fire fiskeforretninger, bl.a. Konrad Pettersen. Ved siden av fiskeforretningene lå også en liten murbygning som var byens toalett.		\|På baksiden av kinoen lå tre-fire fiskeforretninger, bl.a. Konrad Pettersen. Ved siden av fiskeforretningene lå også en liten murbygning som var byens toalett.
	\|-		\|-
Linje 85:		Linje 85:
	\|-		\|-
	\|[[Rikard Kaarbøs gate 13 (Harstad)\|13]]		\|[[Rikard Kaarbøs gate 13 (Harstad)\|13]]
	\|~~[[Fil:Rikard Kaarbøs gate 13 (Harstad).jpg\|80px]]~~		\|
	\|Vi finner ikke at denne tomta har vært bebygd av bolighus, men bilder kan tyde på at det har vært uthus her. I 1920 søkte han P. G. Søvik om å få bygge et blikkskur her, men fikk avslag. I 1950-åra hadde Hulda Saue en kiosk på tomta - Hjørnekiosken, også kalt «Saue-kiosken».		\|Vi finner ikke at denne tomta har vært bebygd av bolighus, men bilder kan tyde på at det har vært uthus her. I 1920 søkte han P. G. Søvik om å få bygge et blikkskur her, men fikk avslag. I 1950-åra hadde Hulda Saue en kiosk på tomta - Hjørnekiosken, også kalt «Saue-kiosken».
	\|-		\|-

Cnyborg: Teksterstatting – «Sigurd Bjørhovde» til «Sigurd Bjørhovde»

2025-03-19T11:06:30Z

Teksterstatting – «Sigurd Bjørhovde» til «Sigurd Bjørhovde»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 11:06
Linje 25:		Linje 25:
	\|[[Rikard Kaarbøs gate 2 (Harstad)\|2]]		\|[[Rikard Kaarbøs gate 2 (Harstad)\|2]]
	\|[[Fil:Havnevesenets Adm.bygg, Harstad.jpg\|80px]]		\|[[Fil:Havnevesenets Adm.bygg, Harstad.jpg\|80px]]
	\|[[Havnevesenets ekspedisjonsbygning i Harstad\|Havnevesenets ekspedisjonsbygg]] på [[Rikard Kaarbøs kai]] fra 1893 ble bygd i 1913 og gjenoppbygd i 1919 etter brann. Den har stiltrekk både fra [[nybarokk]] og [[Jugendstil\|jugend]]. Symmetrien, mansardtaket, den monumentale trappen og bruken av imitert kvaderstein i lisener og hjørneavslutninger er nybarokke trekk. De ovale vinduene er derimot hentet fra jugendstilen. Bygningen (fra [[1919]]) er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]]. Store deler av det gamle murverket ble benyttet i gjenoppbyggingen. På gate-/kaiplanet har det vært flere godsterminaler, bl.a. [[Per Kind (1894–1968)\|Per Kind]] (fra 1930 og fra 1946 var sønnen Karl Andreas medeier), [[Oluf Galschiødt\|O. Galschiødt]] (fra 1935), [[Gabriel Hansen & Sønn]] (fra 1928) og [[Bertheus J. Nilsen]]. I de to etasjene over hadde de nevnte dampskipsekspedisjonene sine kontorer. Mange av dem var samtidig konsulater (for Island, Finland og Danmark) og representanter for mange norske rederier (både for dem som drev hurtigruta og for nordnorske rederier som Troms fylke, Ofoten, Finnmark fylke, [[Nordlandslinjen]], [[Haalogalands Dampskibsselskab\|Hålogalandske]], Rana m.fl.). <br />		\|[[Havnevesenets ekspedisjonsbygning i Harstad\|Havnevesenets ekspedisjonsbygg]] på [[Rikard Kaarbøs kai]] fra 1893 ble bygd i 1913 og gjenoppbygd i 1919 etter brann. Den har stiltrekk både fra [[nybarokk]] og [[Jugendstil\|jugend]]. Symmetrien, mansardtaket, den monumentale trappen og bruken av imitert kvaderstein i lisener og hjørneavslutninger er nybarokke trekk. De ovale vinduene er derimot hentet fra jugendstilen. Bygningen (fra [[1919]]) er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde (1888–1959)\|Sigurd Bjørhovde]]. Store deler av det gamle murverket ble benyttet i gjenoppbyggingen. På gate-/kaiplanet har det vært flere godsterminaler, bl.a. [[Per Kind (1894–1968)\|Per Kind]] (fra 1930 og fra 1946 var sønnen Karl Andreas medeier), [[Oluf Galschiødt\|O. Galschiødt]] (fra 1935), [[Gabriel Hansen & Sønn]] (fra 1928) og [[Bertheus J. Nilsen]]. I de to etasjene over hadde de nevnte dampskipsekspedisjonene sine kontorer. Mange av dem var samtidig konsulater (for Island, Finland og Danmark) og representanter for mange norske rederier (både for dem som drev hurtigruta og for nordnorske rederier som Troms fylke, Ofoten, Finnmark fylke, [[Nordlandslinjen]], [[Haalogalands Dampskibsselskab\|Hålogalandske]], Rana m.fl.). <br />
	Det var ellers mange mindre kontorer i bygningen, bl.a. [[Kristian Holst]], advokat [[Johannes Sellæg]], [[Kings Bay]]/[[Leif Bothner]], Lloyds og [[Harstad Havnevesen\|Havnevesenet]]. I den ytre delen av bygningen holdt [[Harstad Tollstasjon\|Tollvesenet]] til. I bygningen ytterst på kaia hadde Per Kind godslager på kaiplanet og havnelosene holdt til i etasjen over. Agentforretningen J. Andreassen var også i huset før de bygde eget bygg i Strandgata 21.<br />		Det var ellers mange mindre kontorer i bygningen, bl.a. [[Kristian Holst]], advokat [[Johannes Sellæg]], [[Kings Bay]]/[[Leif Bothner]], Lloyds og [[Harstad Havnevesen\|Havnevesenet]]. I den ytre delen av bygningen holdt [[Harstad Tollstasjon\|Tollvesenet]] til. I bygningen ytterst på kaia hadde Per Kind godslager på kaiplanet og havnelosene holdt til i etasjen over. Agentforretningen J. Andreassen var også i huset før de bygde eget bygg i Strandgata 21.<br />
	Adolf Hjelmsøy og sønnen Rolf Hjelmsøy hadde agenturforretning i huset.<br />		Adolf Hjelmsøy og sønnen Rolf Hjelmsøy hadde agenturforretning i huset.<br />

Cnyborg: Teksterstatting – «Eilert Mathisen» til «Eilert Mathisen»

2025-03-12T12:49:51Z

Teksterstatting – «Eilert Mathisen» til «Eilert Mathisen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 12:49
Linje 67:		Linje 67:
	\|[[Rikard Kaarbøs gate 9 (Harstad)\|9]]		\|[[Rikard Kaarbøs gate 9 (Harstad)\|9]]
	\|[[Fil:Rikard Kaarbøs gate 9.jpg\|80px]]		\|[[Fil:Rikard Kaarbøs gate 9.jpg\|80px]]
	\|Huset ble opprinnelig bygd av Torgeir Aas fra [[Rennebu]], som drev Hotel Senjen før han solgte huset til [[Eilert Mathisen]], som i 1914 startet sin manufakturforretning og skredderverksted her med bolig ovenpå. Det første store påbygget kom i 1925 og det neste i 1929. Eilert Mathisen kom fra Dale på Grytøya.<br />		\|Huset ble opprinnelig bygd av Torgeir Aas fra [[Rennebu]], som drev Hotel Senjen før han solgte huset til [[Eilert Mathisen (1880–1973)\|Eilert Mathisen]], som i 1914 startet sin manufakturforretning og skredderverksted her med bolig ovenpå. Det første store påbygget kom i 1925 og det neste i 1929. Eilert Mathisen kom fra Dale på Grytøya.<br />
	Etter at forretningen opphørte, kom Sentrum Sport AS i butikklokalene. <br />		Etter at forretningen opphørte, kom Sentrum Sport AS i butikklokalene. <br />
	\|-		\|-

Cnyborg: Teksterstatting – «Elias Hoel» til «Elias Hoel»

2025-01-29T09:17:17Z

Teksterstatting – «Elias Hoel» til «Elias Hoel»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 09:17
Linje 10:		Linje 10:
	<onlyinclude>'''[[Rikard Kaarbøs gate]]''' er en sentrumsgate i [[Harstad]]. Den starter fra den ærverdige administrasjonsbygningen på kaia og løper gjennom [[Rikard Kaarbøs plass]] (byens sentrum) til Hvedings gate. Gata har fått navn etter byens grunnlegger – [[Rikard Kaarbø]]. På eldre reguleringskart er nedre del av gata kalt Sø-Gaden og den øvre del Olafs Gade, uten at historien sier noe om hvem denne Olaf var - kanskje et kongenavn? Plassen mellom disse to gatene ble kalt Olafs plads. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.)		<onlyinclude>'''[[Rikard Kaarbøs gate]]''' er en sentrumsgate i [[Harstad]]. Den starter fra den ærverdige administrasjonsbygningen på kaia og løper gjennom [[Rikard Kaarbøs plass]] (byens sentrum) til Hvedings gate. Gata har fått navn etter byens grunnlegger – [[Rikard Kaarbø]]. På eldre reguleringskart er nedre del av gata kalt Sø-Gaden og den øvre del Olafs Gade, uten at historien sier noe om hvem denne Olaf var - kanskje et kongenavn? Plassen mellom disse to gatene ble kalt Olafs plads. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.)

	Forretningsmannen [[Elias Hoel]] var imidlertid den som regulerte gata, og mye tyder på at navnet ble forandret til Rikard Kaarbøs gate ca. 1910. Hoel eide de fleste tomtene på nordsida av gata fra sjøen og opp til [[Rikard Kaarbøs plass (Harstad)\|Rikard Kaarbøs plass]] og bygde flere hus her. Den samme gatestrekningen ble byens første bilfrie gate i sentrum og gikk da oftest under betegnelsen «Gågata».</onlyinclude>		Forretningsmannen [[Elias Hoel (1859–1921)\|Elias Hoel]] var imidlertid den som regulerte gata, og mye tyder på at navnet ble forandret til Rikard Kaarbøs gate ca. 1910. Hoel eide de fleste tomtene på nordsida av gata fra sjøen og opp til [[Rikard Kaarbøs plass (Harstad)\|Rikard Kaarbøs plass]] og bygde flere hus her. Den samme gatestrekningen ble byens første bilfrie gate i sentrum og gikk da oftest under betegnelsen «Gågata».</onlyinclude>

	== Bygninger i Rikard Kaarbøs gate ==		== Bygninger i Rikard Kaarbøs gate ==
Linje 50:		Linje 50:
	\|[[Rikard Kaarbøs gate 6 (Harstad)\|6]]		\|[[Rikard Kaarbøs gate 6 (Harstad)\|6]]
	\|[[Fil:Kaffistova Harstad.jpg\|80px]]		\|[[Fil:Kaffistova Harstad.jpg\|80px]]
	\|Bygningen ble reist ca. 1890 av [[Elias Hoel]]. Etter 1903 ble Hans Hansen Bottem eier og drev hotell og bevertning under navnet Britannia, hvor det også ble servert sterkere drikker. I 1912 ble huset sterkt skadet i brann og ominnredet. I 1914 ble det solgt til redaktør Rasmus L. Eide i bladet [[Haalogaland]]. Han fikk satt inn speilglassruter i fasaden mot Rikard Kaarbøs gate. En tid hadde Fotografen Halvdan Holm atelier i huset. Redaktør Eide solgte huset i 1919 til Troms ungdomsfylking, som fra 1913 hadde gjort stedet kjent under navnet A/S Trondarnes Kaffistove og Bondeheim - eller bare «Kaffistova». Kjøpmann Sverre Pedersen åpnet manufakturforretning her i leide lokaler fra 1946 til han flyttet til [[Bjarne Rasch-Tellefsen\|Rasch-Tellefsen]]s nybygg i Sjøgata 3 i 1957. Huset fikk i 1980 et tilbygg og [[Kaffistova (Harstad)\|Kaffistova]] brukte hele huset inntil nedleggelse i desember 2011.<br />		\|Bygningen ble reist ca. 1890 av [[Elias Hoel (1859–1921)\|Elias Hoel]]. Etter 1903 ble Hans Hansen Bottem eier og drev hotell og bevertning under navnet Britannia, hvor det også ble servert sterkere drikker. I 1912 ble huset sterkt skadet i brann og ominnredet. I 1914 ble det solgt til redaktør Rasmus L. Eide i bladet [[Haalogaland]]. Han fikk satt inn speilglassruter i fasaden mot Rikard Kaarbøs gate. En tid hadde Fotografen Halvdan Holm atelier i huset. Redaktør Eide solgte huset i 1919 til Troms ungdomsfylking, som fra 1913 hadde gjort stedet kjent under navnet A/S Trondarnes Kaffistove og Bondeheim - eller bare «Kaffistova». Kjøpmann Sverre Pedersen åpnet manufakturforretning her i leide lokaler fra 1946 til han flyttet til [[Bjarne Rasch-Tellefsen\|Rasch-Tellefsen]]s nybygg i Sjøgata 3 i 1957. Huset fikk i 1980 et tilbygg og [[Kaffistova (Harstad)\|Kaffistova]] brukte hele huset inntil nedleggelse i desember 2011.<br />
	Huset er fredet.		Huset er fredet.
	\|-		\|-

Cnyborg: Teksterstatting – «Thorvald Hoel» til «Thorvald Hoel»

2025-01-29T09:06:53Z

Teksterstatting – «Thorvald Hoel» til «Thorvald Hoel»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 09:06
Linje 81:		Linje 81:
	\|[[Rikard Kaarbøs gate 12 (Harstad)\|12]]		\|[[Rikard Kaarbøs gate 12 (Harstad)\|12]]
	\|[[Fil:Rikard Kaarbøs gate 12.jpg\|80px]]		\|[[Fil:Rikard Kaarbøs gate 12.jpg\|80px]]
	\|Huset ble bygd som bolig i mur i 1913, og takvinduene kom i 1914. I 1917 var huset eid av [[Thorvald Hoel]], som da innredet kjeller. <br />		\|Huset ble bygd som bolig i mur i 1913, og takvinduene kom i 1914. I 1917 var huset eid av [[Thorvald Hoel (1886–1975)\|Thorvald Hoel]], som da innredet kjeller. <br />
	Peder Alvestad hadde konfeksjonsforretning her fra 1928 til midt på 1960-tallet. Deretter overtok [[Ness & Lind]] A/S lokalene og drev elektroforretning.		Peder Alvestad hadde konfeksjonsforretning her fra 1928 til midt på 1960-tallet. Deretter overtok [[Ness & Lind]] A/S lokalene og drev elektroforretning.
	\|-		\|-

Kallrustad: /* Bygninger i Rikard Kaarbøs gate */

2025-01-15T08:34:23Z

Bygninger i Rikard Kaarbøs gate

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2025 kl. 08:34
Linje 26:		Linje 26:
	\|[[Fil:Havnevesenets Adm.bygg, Harstad.jpg\|80px]]		\|[[Fil:Havnevesenets Adm.bygg, Harstad.jpg\|80px]]
	\|[[Havnevesenets ekspedisjonsbygning i Harstad\|Havnevesenets ekspedisjonsbygg]] på [[Rikard Kaarbøs kai]] fra 1893 ble bygd i 1913 og gjenoppbygd i 1919 etter brann. Den har stiltrekk både fra [[nybarokk]] og [[Jugendstil\|jugend]]. Symmetrien, mansardtaket, den monumentale trappen og bruken av imitert kvaderstein i lisener og hjørneavslutninger er nybarokke trekk. De ovale vinduene er derimot hentet fra jugendstilen. Bygningen (fra [[1919]]) er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]]. Store deler av det gamle murverket ble benyttet i gjenoppbyggingen. På gate-/kaiplanet har det vært flere godsterminaler, bl.a. [[Per Kind (1894–1968)\|Per Kind]] (fra 1930 og fra 1946 var sønnen Karl Andreas medeier), [[Oluf Galschiødt\|O. Galschiødt]] (fra 1935), [[Gabriel Hansen & Sønn]] (fra 1928) og [[Bertheus J. Nilsen]]. I de to etasjene over hadde de nevnte dampskipsekspedisjonene sine kontorer. Mange av dem var samtidig konsulater (for Island, Finland og Danmark) og representanter for mange norske rederier (både for dem som drev hurtigruta og for nordnorske rederier som Troms fylke, Ofoten, Finnmark fylke, [[Nordlandslinjen]], [[Haalogalands Dampskibsselskab\|Hålogalandske]], Rana m.fl.). <br />		\|[[Havnevesenets ekspedisjonsbygning i Harstad\|Havnevesenets ekspedisjonsbygg]] på [[Rikard Kaarbøs kai]] fra 1893 ble bygd i 1913 og gjenoppbygd i 1919 etter brann. Den har stiltrekk både fra [[nybarokk]] og [[Jugendstil\|jugend]]. Symmetrien, mansardtaket, den monumentale trappen og bruken av imitert kvaderstein i lisener og hjørneavslutninger er nybarokke trekk. De ovale vinduene er derimot hentet fra jugendstilen. Bygningen (fra [[1919]]) er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]]. Store deler av det gamle murverket ble benyttet i gjenoppbyggingen. På gate-/kaiplanet har det vært flere godsterminaler, bl.a. [[Per Kind (1894–1968)\|Per Kind]] (fra 1930 og fra 1946 var sønnen Karl Andreas medeier), [[Oluf Galschiødt\|O. Galschiødt]] (fra 1935), [[Gabriel Hansen & Sønn]] (fra 1928) og [[Bertheus J. Nilsen]]. I de to etasjene over hadde de nevnte dampskipsekspedisjonene sine kontorer. Mange av dem var samtidig konsulater (for Island, Finland og Danmark) og representanter for mange norske rederier (både for dem som drev hurtigruta og for nordnorske rederier som Troms fylke, Ofoten, Finnmark fylke, [[Nordlandslinjen]], [[Haalogalands Dampskibsselskab\|Hålogalandske]], Rana m.fl.). <br />
	Det var ellers mange mindre kontorer i bygningen, bl.a. [[Kristian Holst]], advokat [[Johannes Sellæg]], [[Kings Bay]]/[[Leif Bothner]], Lloyds og [[Harstad Havnevesen\|Havnevesenet]]. I den ytre delen av bygningen holdt [[Harstad Tollstasjon\|Tollvesenet]] til. I bygningen ytterst på kaia hadde [[Per Kind]] godslager på kaiplanet og havnelosene holdt til i etasjen over. Agentforretningen J. Andreassen var også i huset før de bygde eget bygg i Strandgata 21.<br />		Det var ellers mange mindre kontorer i bygningen, bl.a. [[Kristian Holst]], advokat [[Johannes Sellæg]], [[Kings Bay]]/[[Leif Bothner]], Lloyds og [[Harstad Havnevesen\|Havnevesenet]]. I den ytre delen av bygningen holdt [[Harstad Tollstasjon\|Tollvesenet]] til. I bygningen ytterst på kaia hadde Per Kind godslager på kaiplanet og havnelosene holdt til i etasjen over. Agentforretningen J. Andreassen var også i huset før de bygde eget bygg i Strandgata 21.<br />
	Adolf Hjelmsøy og sønnen Rolf Hjelmsøy hadde agenturforretning i huset.<br />		Adolf Hjelmsøy og sønnen Rolf Hjelmsøy hadde agenturforretning i huset.<br />
	Leietakere 2001: Eiendomsdrift AS, Forbrukerrådet i Troms, Harstad Omland sportsfiskere, Havnevesenet, Human-Etisk Forbund, Nordpark AS, Sjøfartsdirektoratet Stasjon Harstad, Sjøservice AS, Okonor Consult AS.		Leietakere 2001: Eiendomsdrift AS, Forbrukerrådet i Troms, Harstad Omland sportsfiskere, Havnevesenet, Human-Etisk Forbund, Nordpark AS, Sjøfartsdirektoratet Stasjon Harstad, Sjøservice AS, Okonor Consult AS.

Kallrustad: retter lenke

2025-01-15T08:31:59Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2025 kl. 08:31
Linje 25:		Linje 25:
	\|[[Rikard Kaarbøs gate 2 (Harstad)\|2]]		\|[[Rikard Kaarbøs gate 2 (Harstad)\|2]]
	\|[[Fil:Havnevesenets Adm.bygg, Harstad.jpg\|80px]]		\|[[Fil:Havnevesenets Adm.bygg, Harstad.jpg\|80px]]
	\|[[Havnevesenets ekspedisjonsbygning i Harstad\|Havnevesenets ekspedisjonsbygg]] på [[Rikard Kaarbøs kai]] fra 1893 ble bygd i 1913 og gjenoppbygd i 1919 etter brann. Den har stiltrekk både fra [[nybarokk]] og [[Jugendstil\|jugend]]. Symmetrien, mansardtaket, den monumentale trappen og bruken av imitert kvaderstein i lisener og hjørneavslutninger er nybarokke trekk. De ovale vinduene er derimot hentet fra jugendstilen. Bygningen (fra [[1919]]) er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]]. Store deler av det gamle murverket ble benyttet i gjenoppbyggingen. På gate-/kaiplanet har det vært flere godsterminaler, bl.a. [[Per Kind]] (fra 1930 og fra 1946 var sønnen Karl Andreas medeier), [[Oluf Galschiødt\|O. Galschiødt]] (fra 1935), [[Gabriel Hansen & Sønn]] (fra 1928) og [[Bertheus J. Nilsen]]. I de to etasjene over hadde de nevnte dampskipsekspedisjonene sine kontorer. Mange av dem var samtidig konsulater (for Island, Finland og Danmark) og representanter for mange norske rederier (både for dem som drev hurtigruta og for nordnorske rederier som Troms fylke, Ofoten, Finnmark fylke, [[Nordlandslinjen]], [[Haalogalands Dampskibsselskab\|Hålogalandske]], Rana m.fl.). <br />		\|[[Havnevesenets ekspedisjonsbygning i Harstad\|Havnevesenets ekspedisjonsbygg]] på [[Rikard Kaarbøs kai]] fra 1893 ble bygd i 1913 og gjenoppbygd i 1919 etter brann. Den har stiltrekk både fra [[nybarokk]] og [[Jugendstil\|jugend]]. Symmetrien, mansardtaket, den monumentale trappen og bruken av imitert kvaderstein i lisener og hjørneavslutninger er nybarokke trekk. De ovale vinduene er derimot hentet fra jugendstilen. Bygningen (fra [[1919]]) er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]]. Store deler av det gamle murverket ble benyttet i gjenoppbyggingen. På gate-/kaiplanet har det vært flere godsterminaler, bl.a. [[Per Kind (1894–1968)\|Per Kind]] (fra 1930 og fra 1946 var sønnen Karl Andreas medeier), [[Oluf Galschiødt\|O. Galschiødt]] (fra 1935), [[Gabriel Hansen & Sønn]] (fra 1928) og [[Bertheus J. Nilsen]]. I de to etasjene over hadde de nevnte dampskipsekspedisjonene sine kontorer. Mange av dem var samtidig konsulater (for Island, Finland og Danmark) og representanter for mange norske rederier (både for dem som drev hurtigruta og for nordnorske rederier som Troms fylke, Ofoten, Finnmark fylke, [[Nordlandslinjen]], [[Haalogalands Dampskibsselskab\|Hålogalandske]], Rana m.fl.). <br />
	Det var ellers mange mindre kontorer i bygningen, bl.a. [[Kristian Holst]], advokat [[Johannes Sellæg]], [[Kings Bay]]/[[Leif Bothner]], Lloyds og [[Harstad Havnevesen\|Havnevesenet]]. I den ytre delen av bygningen holdt [[Harstad Tollstasjon\|Tollvesenet]] til. I bygningen ytterst på kaia hadde [[Per Kind]] godslager på kaiplanet og havnelosene holdt til i etasjen over. Agentforretningen J. Andreassen var også i huset før de bygde eget bygg i Strandgata 21.<br />		Det var ellers mange mindre kontorer i bygningen, bl.a. [[Kristian Holst]], advokat [[Johannes Sellæg]], [[Kings Bay]]/[[Leif Bothner]], Lloyds og [[Harstad Havnevesen\|Havnevesenet]]. I den ytre delen av bygningen holdt [[Harstad Tollstasjon\|Tollvesenet]] til. I bygningen ytterst på kaia hadde [[Per Kind]] godslager på kaiplanet og havnelosene holdt til i etasjen over. Agentforretningen J. Andreassen var også i huset før de bygde eget bygg i Strandgata 21.<br />
	Adolf Hjelmsøy og sønnen Rolf Hjelmsøy hadde agenturforretning i huset.<br />		Adolf Hjelmsøy og sønnen Rolf Hjelmsøy hadde agenturforretning i huset.<br />

Gunnar E. Kristiansen: /* Bygninger i Rikard Kaarbøs gate */ Lenke

2024-05-22T11:29:41Z

Bygninger i Rikard Kaarbøs gate: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2024 kl. 11:29
Linje 20:		Linje 20:
	\|[[Rikard Kaarbøs gate 1 (Harstad)\|1]]		\|[[Rikard Kaarbøs gate 1 (Harstad)\|1]]
	\|[[Fil:Rikard Kaarbøs gate 1 (Harstad).jpg\|80px]]		\|[[Fil:Rikard Kaarbøs gate 1 (Harstad).jpg\|80px]]
	\|Harstad kjølelager ble etablert i 1934 og den såkalte «Kjølelagerbygningen» ble bygd i 1937. Før et sto det antakelig et bolighus på denne adressen tilhørende M. Sivertsen (jfr. Bygningskommisjonens nedtegnelser 1919). Opprinnelig var kjølelagerbygningen på tre etasjer, men ble i 1950 påbygd med en etasje. I tillegg til kjølelageret hadde også flybåtføreren og fløttmannsstasjonen kontor/oppholdsrom her. Det var flere kontorer i bygningen, bl.a. var [[Nordlandslinjen]] A/S her på [[1960-tallet]] (firmaet ble etablert 1921). På gateplanet lå Alf ~~Bottolfsens~~ kiosk. I andre etasje hadde agent O. Høiden kontor. I den påbygde 4. etasje startet i 1952 restaurant Viking (inneh.: Birger Arnesen), deretter var [[Sjøfartskafeen (Harstad)\|Sjøfartskafeen]] i etasjen i mange år - et kjent treffsted for byens ungdom på [[1950-tallet]]. Bygningen ble revet i 2013 og tomta lagt ut til parkeringsplass.<br />		\|Harstad kjølelager ble etablert i 1934 og den såkalte «Kjølelagerbygningen» ble bygd i 1937. Før et sto det antakelig et bolighus på denne adressen tilhørende M. Sivertsen (jfr. Bygningskommisjonens nedtegnelser 1919). Opprinnelig var kjølelagerbygningen på tre etasjer, men ble i 1950 påbygd med en etasje. I tillegg til kjølelageret hadde også flybåtføreren og fløttmannsstasjonen kontor/oppholdsrom her. Det var flere kontorer i bygningen, bl.a. var [[Nordlandslinjen]] A/S her på [[1960-tallet]] (firmaet ble etablert 1921). På gateplanet lå [[Alf Bottolfsen]]s kiosk. I andre etasje hadde agent O. Høiden kontor. I den påbygde 4. etasje startet i 1952 restaurant Viking (inneh.: Birger Arnesen), deretter var [[Sjøfartskafeen (Harstad)\|Sjøfartskafeen]] i etasjen i mange år - et kjent treffsted for byens ungdom på [[1950-tallet]]. Bygningen ble revet i 2013 og tomta lagt ut til parkeringsplass.<br />
	Adresser til Rikard Kaarbøs gate 1 i Telefonkatalogen 2001: JHK Reklame ANS, Nector/Arts 6 Crafts, Rikard Kaarbøs gate, Opplæringskontoret for El-fag Hålogaland, Studfio M Arkitrektur og Design AS.		Adresser til Rikard Kaarbøs gate 1 i Telefonkatalogen 2001: JHK Reklame ANS, Nector/Arts 6 Crafts, Rikard Kaarbøs gate, Opplæringskontoret for El-fag Hålogaland, Studfio M Arkitrektur og Design AS.
	\|-		\|-

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:27:36Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:27
Linje 1:		Linje 1:

	{{~~thumb høyre~~\|Del av Rikard Kaarbøs gate.jpg\|Del av Rikard Kaarbøs gate.\|[[Gunnar Reppen]]\|2007}}		{{Thumb\|Del av Rikard Kaarbøs gate.jpg\|Del av Rikard Kaarbøs gate.\|[[Gunnar Reppen]]\|2007}}
	{{~~thumb høyre~~\|Rik. kaarbøs gate 1911.jpg\|Øvre del av Rikard Kaarbøs gate 1911. "Rønning-gården", midt i bildet, ble senere satt på grunnmur noen meter lenger til venstre enn på bildet. Huset til høyre i forgrunnen (nr, 19) er meieribygningen og fremst til venstre datidens nr. 20. Den eldste bygningen til [[Harstad meieri]] ble revet og ny bygning i mur oppsatt i 1938. \|Ukjent fotograf}}		{{Thumb\|Rik. kaarbøs gate 1911.jpg\|Øvre del av Rikard Kaarbøs gate 1911. "Rønning-gården", midt i bildet, ble senere satt på grunnmur noen meter lenger til venstre enn på bildet. Huset til høyre i forgrunnen (nr, 19) er meieribygningen og fremst til venstre datidens nr. 20. Den eldste bygningen til [[Harstad meieri]] ble revet og ny bygning i mur oppsatt i 1938. \|Ukjent fotograf}}
	{{~~thumb høyre~~\|Rikard_Kaarbøs_gate 6 rives.jpg\|Rikard_Kaarbøs_gate 6 - Kaffistova under riving av gammelt tilbygg for oppføring av nytt i 1987. \|John H. Berthung.}}		{{Thumb\|Rikard_Kaarbøs_gate 6 rives.jpg\|Rikard_Kaarbøs_gate 6 - Kaffistova under riving av gammelt tilbygg for oppføring av nytt i 1987. \|John H. Berthung.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Rikard Kaarbøs gate Kaarbø-brygga.jpg\|Kaarbøbrygga sett fra Sjøgata.\|[[Harstad Tidende]]}}		{{Thumb\|Rikard Kaarbøs gate Kaarbø-brygga.jpg\|Kaarbøbrygga sett fra Sjøgata.\|[[Harstad Tidende]]}}
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Rikard Kaarbøs gate.jpg\|Rikard Kaarbøs gate, dengang Sjøgata med Hotell Nobel i forgrunnen til venstre og Kaffistova til høyre.\|Mittet}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Rikard Kaarbøs gate.jpg\|Rikard Kaarbøs gate, dengang Sjøgata med Hotell Nobel i forgrunnen til venstre og Kaffistova til høyre.\|Mittet}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Del av Rikard Kaarbøs kai.jpg\|Del av Rikard Kaarbøs kai med «Storbrygge» til Kaarbø i forgrunnen - senere Statens Mellager. (1930 årene)\|Ukjent fotograf}}		{{Thumb\|Del av Rikard Kaarbøs kai.jpg\|Del av Rikard Kaarbøs kai med «Storbrygge» til Kaarbø i forgrunnen - senere Statens Mellager. (1930 årene)\|Ukjent fotograf}}
	{{~~thumb høyre~~\|Havnevesenets Administrasjonsbygning, Harstad.jpg\|Administrasjonsbygget på kaia - før siste oppussing\|Gunnar Reppen 2007}}		{{Thumb\|Havnevesenets Administrasjonsbygning, Harstad.jpg\|Administrasjonsbygget på kaia - før siste oppussing\|Gunnar Reppen 2007}}
	{{~~thumb høyre~~\|Adly_Bergan_skilt.jpg\|Adly Bergans skilt ble stående på huset hennes i Rikard Kaarbøs gate 16 også etter at hun hadde lagt ned forretningen. Hun hadde utdannet seg til syerske og avlagt mesterbrev i Oslo, der hun også perfeksjonerte seg i faget. Da hun kom til Harstad og åpnet forretning, brukte hun tittelen mestersyerske. Det var mange som var syersker, men få andre som hadde formell utdannelse i faget. Før hun bygde i nr. 16 holdt hun til i nr. 14 - Rønning-gårdens 2. etasje.\|Gunnar Reppen\|2013}}		{{Thumb\|Adly_Bergan_skilt.jpg\|Adly Bergans skilt ble stående på huset hennes i Rikard Kaarbøs gate 16 også etter at hun hadde lagt ned forretningen. Hun hadde utdannet seg til syerske og avlagt mesterbrev i Oslo, der hun også perfeksjonerte seg i faget. Da hun kom til Harstad og åpnet forretning, brukte hun tittelen mestersyerske. Det var mange som var syersker, men få andre som hadde formell utdannelse i faget. Før hun bygde i nr. 16 holdt hun til i nr. 14 - Rønning-gårdens 2. etasje.\|Gunnar Reppen\|2013}}
	<onlyinclude>'''[[Rikard Kaarbøs gate]]''' er en sentrumsgate i [[Harstad]]. Den starter fra den ærverdige administrasjonsbygningen på kaia og løper gjennom [[Rikard Kaarbøs plass]] (byens sentrum) til Hvedings gate. Gata har fått navn etter byens grunnlegger – [[Rikard Kaarbø]]. På eldre reguleringskart er nedre del av gata kalt Sø-Gaden og den øvre del Olafs Gade, uten at historien sier noe om hvem denne Olaf var - kanskje et kongenavn? Plassen mellom disse to gatene ble kalt Olafs plads. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.)		<onlyinclude>'''[[Rikard Kaarbøs gate]]''' er en sentrumsgate i [[Harstad]]. Den starter fra den ærverdige administrasjonsbygningen på kaia og løper gjennom [[Rikard Kaarbøs plass]] (byens sentrum) til Hvedings gate. Gata har fått navn etter byens grunnlegger – [[Rikard Kaarbø]]. På eldre reguleringskart er nedre del av gata kalt Sø-Gaden og den øvre del Olafs Gade, uten at historien sier noe om hvem denne Olaf var - kanskje et kongenavn? Plassen mellom disse to gatene ble kalt Olafs plads. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.)

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-05T13:00:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 13:00
Linje 139:		Linje 139:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 11:06
Linje 25:		Linje 25:
	\|[[Rikard Kaarbøs gate 2 (Harstad)\|2]]		\|[[Rikard Kaarbøs gate 2 (Harstad)\|2]]
	\|[[Fil:Havnevesenets Adm.bygg, Harstad.jpg\|80px]]		\|[[Fil:Havnevesenets Adm.bygg, Harstad.jpg\|80px]]
	\|[[Havnevesenets ekspedisjonsbygning i Harstad\|Havnevesenets ekspedisjonsbygg]] på [[Rikard Kaarbøs kai]] fra 1893 ble bygd i 1913 og gjenoppbygd i 1919 etter brann. Den har stiltrekk både fra [[nybarokk]] og [[Jugendstil\|jugend]]. Symmetrien, mansardtaket, den monumentale trappen og bruken av imitert kvaderstein i lisener og hjørneavslutninger er nybarokke trekk. De ovale vinduene er derimot hentet fra jugendstilen. Bygningen (fra [[1919]]) er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]]. Store deler av det gamle murverket ble benyttet i gjenoppbyggingen. På gate-/kaiplanet har det vært flere godsterminaler, bl.a. [[Per Kind (1894–1968)\|Per Kind]] (fra 1930 og fra 1946 var sønnen Karl Andreas medeier), [[Oluf Galschiødt\|O. Galschiødt]] (fra 1935), [[Gabriel Hansen & Sønn]] (fra 1928) og [[Bertheus J. Nilsen]]. I de to etasjene over hadde de nevnte dampskipsekspedisjonene sine kontorer. Mange av dem var samtidig konsulater (for Island, Finland og Danmark) og representanter for mange norske rederier (både for dem som drev hurtigruta og for nordnorske rederier som Troms fylke, Ofoten, Finnmark fylke, [[Nordlandslinjen]], [[Haalogalands Dampskibsselskab\|Hålogalandske]], Rana m.fl.). <br />		\|[[Havnevesenets ekspedisjonsbygning i Harstad\|Havnevesenets ekspedisjonsbygg]] på [[Rikard Kaarbøs kai]] fra 1893 ble bygd i 1913 og gjenoppbygd i 1919 etter brann. Den har stiltrekk både fra [[nybarokk]] og [[Jugendstil\|jugend]]. Symmetrien, mansardtaket, den monumentale trappen og bruken av imitert kvaderstein i lisener og hjørneavslutninger er nybarokke trekk. De ovale vinduene er derimot hentet fra jugendstilen. Bygningen (fra [[1919]]) er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde (1888–1959)\|Sigurd Bjørhovde]]. Store deler av det gamle murverket ble benyttet i gjenoppbyggingen. På gate-/kaiplanet har det vært flere godsterminaler, bl.a. [[Per Kind (1894–1968)\|Per Kind]] (fra 1930 og fra 1946 var sønnen Karl Andreas medeier), [[Oluf Galschiødt\|O. Galschiødt]] (fra 1935), [[Gabriel Hansen & Sønn]] (fra 1928) og [[Bertheus J. Nilsen]]. I de to etasjene over hadde de nevnte dampskipsekspedisjonene sine kontorer. Mange av dem var samtidig konsulater (for Island, Finland og Danmark) og representanter for mange norske rederier (både for dem som drev hurtigruta og for nordnorske rederier som Troms fylke, Ofoten, Finnmark fylke, [[Nordlandslinjen]], [[Haalogalands Dampskibsselskab\|Hålogalandske]], Rana m.fl.). <br />
	Det var ellers mange mindre kontorer i bygningen, bl.a. [[Kristian Holst]], advokat [[Johannes Sellæg]], [[Kings Bay]]/[[Leif Bothner]], Lloyds og [[Harstad Havnevesen\|Havnevesenet]]. I den ytre delen av bygningen holdt [[Harstad Tollstasjon\|Tollvesenet]] til. I bygningen ytterst på kaia hadde Per Kind godslager på kaiplanet og havnelosene holdt til i etasjen over. Agentforretningen J. Andreassen var også i huset før de bygde eget bygg i Strandgata 21.<br />		Det var ellers mange mindre kontorer i bygningen, bl.a. [[Kristian Holst]], advokat [[Johannes Sellæg]], [[Kings Bay]]/[[Leif Bothner]], Lloyds og [[Harstad Havnevesen\|Havnevesenet]]. I den ytre delen av bygningen holdt [[Harstad Tollstasjon\|Tollvesenet]] til. I bygningen ytterst på kaia hadde Per Kind godslager på kaiplanet og havnelosene holdt til i etasjen over. Agentforretningen J. Andreassen var også i huset før de bygde eget bygg i Strandgata 21.<br />
	Adolf Hjelmsøy og sønnen Rolf Hjelmsøy hadde agenturforretning i huset.<br />		Adolf Hjelmsøy og sønnen Rolf Hjelmsøy hadde agenturforretning i huset.<br />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2025 kl. 08:31
Linje 25:		Linje 25:
	\|[[Rikard Kaarbøs gate 2 (Harstad)\|2]]		\|[[Rikard Kaarbøs gate 2 (Harstad)\|2]]
	\|[[Fil:Havnevesenets Adm.bygg, Harstad.jpg\|80px]]		\|[[Fil:Havnevesenets Adm.bygg, Harstad.jpg\|80px]]
	\|[[Havnevesenets ekspedisjonsbygning i Harstad\|Havnevesenets ekspedisjonsbygg]] på [[Rikard Kaarbøs kai]] fra 1893 ble bygd i 1913 og gjenoppbygd i 1919 etter brann. Den har stiltrekk både fra [[nybarokk]] og [[Jugendstil\|jugend]]. Symmetrien, mansardtaket, den monumentale trappen og bruken av imitert kvaderstein i lisener og hjørneavslutninger er nybarokke trekk. De ovale vinduene er derimot hentet fra jugendstilen. Bygningen (fra [[1919]]) er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]]. Store deler av det gamle murverket ble benyttet i gjenoppbyggingen. På gate-/kaiplanet har det vært flere godsterminaler, bl.a. [[Per Kind]] (fra 1930 og fra 1946 var sønnen Karl Andreas medeier), [[Oluf Galschiødt\|O. Galschiødt]] (fra 1935), [[Gabriel Hansen & Sønn]] (fra 1928) og [[Bertheus J. Nilsen]]. I de to etasjene over hadde de nevnte dampskipsekspedisjonene sine kontorer. Mange av dem var samtidig konsulater (for Island, Finland og Danmark) og representanter for mange norske rederier (både for dem som drev hurtigruta og for nordnorske rederier som Troms fylke, Ofoten, Finnmark fylke, [[Nordlandslinjen]], [[Haalogalands Dampskibsselskab\|Hålogalandske]], Rana m.fl.). <br />		\|[[Havnevesenets ekspedisjonsbygning i Harstad\|Havnevesenets ekspedisjonsbygg]] på [[Rikard Kaarbøs kai]] fra 1893 ble bygd i 1913 og gjenoppbygd i 1919 etter brann. Den har stiltrekk både fra [[nybarokk]] og [[Jugendstil\|jugend]]. Symmetrien, mansardtaket, den monumentale trappen og bruken av imitert kvaderstein i lisener og hjørneavslutninger er nybarokke trekk. De ovale vinduene er derimot hentet fra jugendstilen. Bygningen (fra [[1919]]) er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]]. Store deler av det gamle murverket ble benyttet i gjenoppbyggingen. På gate-/kaiplanet har det vært flere godsterminaler, bl.a. [[Per Kind (1894–1968)\|Per Kind]] (fra 1930 og fra 1946 var sønnen Karl Andreas medeier), [[Oluf Galschiødt\|O. Galschiødt]] (fra 1935), [[Gabriel Hansen & Sønn]] (fra 1928) og [[Bertheus J. Nilsen]]. I de to etasjene over hadde de nevnte dampskipsekspedisjonene sine kontorer. Mange av dem var samtidig konsulater (for Island, Finland og Danmark) og representanter for mange norske rederier (både for dem som drev hurtigruta og for nordnorske rederier som Troms fylke, Ofoten, Finnmark fylke, [[Nordlandslinjen]], [[Haalogalands Dampskibsselskab\|Hålogalandske]], Rana m.fl.). <br />
	Det var ellers mange mindre kontorer i bygningen, bl.a. [[Kristian Holst]], advokat [[Johannes Sellæg]], [[Kings Bay]]/[[Leif Bothner]], Lloyds og [[Harstad Havnevesen\|Havnevesenet]]. I den ytre delen av bygningen holdt [[Harstad Tollstasjon\|Tollvesenet]] til. I bygningen ytterst på kaia hadde [[Per Kind]] godslager på kaiplanet og havnelosene holdt til i etasjen over. Agentforretningen J. Andreassen var også i huset før de bygde eget bygg i Strandgata 21.<br />		Det var ellers mange mindre kontorer i bygningen, bl.a. [[Kristian Holst]], advokat [[Johannes Sellæg]], [[Kings Bay]]/[[Leif Bothner]], Lloyds og [[Harstad Havnevesen\|Havnevesenet]]. I den ytre delen av bygningen holdt [[Harstad Tollstasjon\|Tollvesenet]] til. I bygningen ytterst på kaia hadde [[Per Kind]] godslager på kaiplanet og havnelosene holdt til i etasjen over. Agentforretningen J. Andreassen var også i huset før de bygde eget bygg i Strandgata 21.<br />
	Adolf Hjelmsøy og sønnen Rolf Hjelmsøy hadde agenturforretning i huset.<br />		Adolf Hjelmsøy og sønnen Rolf Hjelmsøy hadde agenturforretning i huset.<br />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:27
Linje 1:		Linje 1:

	{{~~thumb høyre~~\|Del av Rikard Kaarbøs gate.jpg\|Del av Rikard Kaarbøs gate.\|[[Gunnar Reppen]]\|2007}}		{{Thumb\|Del av Rikard Kaarbøs gate.jpg\|Del av Rikard Kaarbøs gate.\|[[Gunnar Reppen]]\|2007}}
	{{~~thumb høyre~~\|Rik. kaarbøs gate 1911.jpg\|Øvre del av Rikard Kaarbøs gate 1911. "Rønning-gården", midt i bildet, ble senere satt på grunnmur noen meter lenger til venstre enn på bildet. Huset til høyre i forgrunnen (nr, 19) er meieribygningen og fremst til venstre datidens nr. 20. Den eldste bygningen til [[Harstad meieri]] ble revet og ny bygning i mur oppsatt i 1938. \|Ukjent fotograf}}		{{Thumb\|Rik. kaarbøs gate 1911.jpg\|Øvre del av Rikard Kaarbøs gate 1911. "Rønning-gården", midt i bildet, ble senere satt på grunnmur noen meter lenger til venstre enn på bildet. Huset til høyre i forgrunnen (nr, 19) er meieribygningen og fremst til venstre datidens nr. 20. Den eldste bygningen til [[Harstad meieri]] ble revet og ny bygning i mur oppsatt i 1938. \|Ukjent fotograf}}
	{{~~thumb høyre~~\|Rikard_Kaarbøs_gate 6 rives.jpg\|Rikard_Kaarbøs_gate 6 - Kaffistova under riving av gammelt tilbygg for oppføring av nytt i 1987. \|John H. Berthung.}}		{{Thumb\|Rikard_Kaarbøs_gate 6 rives.jpg\|Rikard_Kaarbøs_gate 6 - Kaffistova under riving av gammelt tilbygg for oppføring av nytt i 1987. \|John H. Berthung.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Rikard Kaarbøs gate Kaarbø-brygga.jpg\|Kaarbøbrygga sett fra Sjøgata.\|[[Harstad Tidende]]}}		{{Thumb\|Rikard Kaarbøs gate Kaarbø-brygga.jpg\|Kaarbøbrygga sett fra Sjøgata.\|[[Harstad Tidende]]}}
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Rikard Kaarbøs gate.jpg\|Rikard Kaarbøs gate, dengang Sjøgata med Hotell Nobel i forgrunnen til venstre og Kaffistova til høyre.\|Mittet}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Rikard Kaarbøs gate.jpg\|Rikard Kaarbøs gate, dengang Sjøgata med Hotell Nobel i forgrunnen til venstre og Kaffistova til høyre.\|Mittet}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Del av Rikard Kaarbøs kai.jpg\|Del av Rikard Kaarbøs kai med «Storbrygge» til Kaarbø i forgrunnen - senere Statens Mellager. (1930 årene)\|Ukjent fotograf}}		{{Thumb\|Del av Rikard Kaarbøs kai.jpg\|Del av Rikard Kaarbøs kai med «Storbrygge» til Kaarbø i forgrunnen - senere Statens Mellager. (1930 årene)\|Ukjent fotograf}}
	{{~~thumb høyre~~\|Havnevesenets Administrasjonsbygning, Harstad.jpg\|Administrasjonsbygget på kaia - før siste oppussing\|Gunnar Reppen 2007}}		{{Thumb\|Havnevesenets Administrasjonsbygning, Harstad.jpg\|Administrasjonsbygget på kaia - før siste oppussing\|Gunnar Reppen 2007}}
	{{~~thumb høyre~~\|Adly_Bergan_skilt.jpg\|Adly Bergans skilt ble stående på huset hennes i Rikard Kaarbøs gate 16 også etter at hun hadde lagt ned forretningen. Hun hadde utdannet seg til syerske og avlagt mesterbrev i Oslo, der hun også perfeksjonerte seg i faget. Da hun kom til Harstad og åpnet forretning, brukte hun tittelen mestersyerske. Det var mange som var syersker, men få andre som hadde formell utdannelse i faget. Før hun bygde i nr. 16 holdt hun til i nr. 14 - Rønning-gårdens 2. etasje.\|Gunnar Reppen\|2013}}		{{Thumb\|Adly_Bergan_skilt.jpg\|Adly Bergans skilt ble stående på huset hennes i Rikard Kaarbøs gate 16 også etter at hun hadde lagt ned forretningen. Hun hadde utdannet seg til syerske og avlagt mesterbrev i Oslo, der hun også perfeksjonerte seg i faget. Da hun kom til Harstad og åpnet forretning, brukte hun tittelen mestersyerske. Det var mange som var syersker, men få andre som hadde formell utdannelse i faget. Før hun bygde i nr. 16 holdt hun til i nr. 14 - Rønning-gårdens 2. etasje.\|Gunnar Reppen\|2013}}
	<onlyinclude>'''[[Rikard Kaarbøs gate]]''' er en sentrumsgate i [[Harstad]]. Den starter fra den ærverdige administrasjonsbygningen på kaia og løper gjennom [[Rikard Kaarbøs plass]] (byens sentrum) til Hvedings gate. Gata har fått navn etter byens grunnlegger – [[Rikard Kaarbø]]. På eldre reguleringskart er nedre del av gata kalt Sø-Gaden og den øvre del Olafs Gade, uten at historien sier noe om hvem denne Olaf var - kanskje et kongenavn? Plassen mellom disse to gatene ble kalt Olafs plads. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.)		<onlyinclude>'''[[Rikard Kaarbøs gate]]''' er en sentrumsgate i [[Harstad]]. Den starter fra den ærverdige administrasjonsbygningen på kaia og løper gjennom [[Rikard Kaarbøs plass]] (byens sentrum) til Hvedings gate. Gata har fått navn etter byens grunnlegger – [[Rikard Kaarbø]]. På eldre reguleringskart er nedre del av gata kalt Sø-Gaden og den øvre del Olafs Gade, uten at historien sier noe om hvem denne Olaf var - kanskje et kongenavn? Plassen mellom disse to gatene ble kalt Olafs plads. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.)