Riksakten - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding Sverige

2025-07-31T09:42:53Z

kategorirydding Sverige

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 09:42
Linje 41:		Linje 41:
	* [https://snl.no/Riksakten Riksakten] på ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Riksakten Riksakten] på ''[[Store norske leksikon]]''
	* Tønnes Andenæs, Mads T. Andenæs: ''Grunnloven vår : 1814 til 1993'' 12. utgave, side 191-198, Oslo : Universitetsforlaget, 1993, ISBN 82-00-21662-4 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012031606008\|side=192}}		* Tønnes Andenæs, Mads T. Andenæs: ''Grunnloven vår : 1814 til 1993'' 12. utgave, side 191-198, Oslo : Universitetsforlaget, 1993, ISBN 82-00-21662-4 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012031606008\|side=192}}
	* [https://www.fortid.no/artikler/2014/riksakten-av-6-august-1815-norgeshistoriens-vikti.html Riksakten av 6. august 1815: Norgeshistoriens viktigste mellomstatlige avtale?], Odd Gunnar Skagestad, ''Fortid, studentenes historietidsskrift'', 6. august 2014, sist endret 7. februar 2019.		* [https://www.fortid.no/artikler/2014/riksakten-av-6-august-1815-norgeshistoriens-vikti.html Riksakten av 6. august 1815: Norgeshistoriens viktigste mellomstatlige avtale?], Odd Gunnar Skagestad, ''Fortid, studentenes historietidsskrift'', 6. august 2014, sist endret 7. februar 2019. [[Kategori:Politikk]] [[Kategori:Etableringer i 1815]] [[Kategori:Opphør i 1905]]

	[[Kategori:Politikk]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1815]]
	[[Kategori:Opphør i 1905]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}
			[[Kategori:Unionen mellom Norge og Sverige]]

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-27T17:45:32Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 17:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Riksakten]]''' var en unionstraktat mellom Norge og Sverige. Den ble gitt kongelig sanksjon 26. august 1815 etter å ha blitt vedtatt av [[Stortinget]] 31. juli og av den svenske Riksdagen 6. august.		'''[[Riksakten]]''' var en unionstraktat mellom Norge og [[Sverige]]. Den ble gitt kongelig sanksjon 26. august 1815 etter å ha blitt vedtatt av [[Stortinget]] 31. juli og av den svenske Riksdagen 6. august.

	Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.		Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Hverken den nye norske grunnloven eller den svenske konstitusjonen hadde bestemmelser som tok hensyn til at landene skulle være i en [[personalunion]]. Den svenske kongen la derfor fram 12. april 1815 for kamrene i den svenske riksdagen en proposisjon som behandlet hvilke bestemmelser i den norske grunnloven som ville kunne kreve svensk godkjennelse.		Hverken den nye norske [[grunnloven]] eller den svenske konstitusjonen hadde bestemmelser som tok hensyn til at landene skulle være i en [[personalunion]]. Den svenske kongen la derfor fram 12. april 1815 for kamrene i den svenske riksdagen en proposisjon som behandlet hvilke bestemmelser i den norske grunnloven som ville kunne kreve svensk godkjennelse.

	Den svenske konstitusjonskomiteen sluttet seg fullstendig til proposisjonen, og mente at disse bestemmelsene måtte få forfatningsmessig gyldighet også i den svenske konstitusjonen.		Den svenske konstitusjonskomiteen sluttet seg fullstendig til proposisjonen, og mente at disse bestemmelsene måtte få forfatningsmessig gyldighet også i den svenske konstitusjonen.
Linje 10:		Linje 10:
	Det ble imidlertid ikke foreslått å ta disse bestemmelsene inn i den svenske konstitusjonen, men samles i en egen, særskilt lov, kalt riksakt, som skulle gjelde for begge landene.		Det ble imidlertid ikke foreslått å ta disse bestemmelsene inn i den svenske konstitusjonen, men samles i en egen, særskilt lov, kalt riksakt, som skulle gjelde for begge landene.

	Dette ble deretter vedtatt ~~enstemming~~, og nesten uten debatt i de to nasjonalforsamlingene. Fra norsk side ~~skyltes~~ nok blant annet at teksten var nærmest av avskrift fra den norske novembergrunnloven. Det norske Stortinget vedtok dette 31. juli, og den svenske riksdagen 6. august og avtalen var da en realitet og dette ble da datoen riksakten fikk, selv om dette formelt ikke ble ratifisert av kongen 26. august.		Dette ble deretter vedtatt enstemmig, og nesten uten debatt i de to nasjonalforsamlingene. Fra norsk side skyldtes nok blant annet at teksten var nærmest av avskrift fra den norske novembergrunnloven. Det norske Stortinget vedtok dette 31. juli, og den svenske riksdagen 6. august og avtalen var da en realitet og dette ble da datoen riksakten fikk, selv om dette formelt ikke ble ratifisert av kongen 26. august.

	== Bestemmelsene ==		== Bestemmelsene ==

PaulVIF på 20. aug. 2019 kl. 14:47

2019-08-20T14:47:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2019 kl. 14:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Riksakten]]''' var en unionstraktat mellom Norge og Sverige. Den ble gitt kongelig sanksjon 6. august 1815 etter å ha blitt vedtatt av den svenske Riksdagen ~~og det norske Stortinget i forkant~~.		'''[[Riksakten]]''' var en unionstraktat mellom Norge og Sverige. Den ble gitt kongelig sanksjon 26. august 1815 etter å ha blitt vedtatt av [[Stortinget]] 31. juli og av den svenske Riksdagen 6. august.

	Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.		Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.

			== Bakgrunn ==
			Hverken den nye norske grunnloven eller den svenske konstitusjonen hadde bestemmelser som tok hensyn til at landene skulle være i en [[personalunion]]. Den svenske kongen la derfor fram 12. april 1815 for kamrene i den svenske riksdagen en proposisjon som behandlet hvilke bestemmelser i den norske grunnloven som ville kunne kreve svensk godkjennelse.

			Den svenske konstitusjonskomiteen sluttet seg fullstendig til proposisjonen, og mente at disse bestemmelsene måtte få forfatningsmessig gyldighet også i den svenske konstitusjonen.

			Det ble imidlertid ikke foreslått å ta disse bestemmelsene inn i den svenske konstitusjonen, men samles i en egen, særskilt lov, kalt riksakt, som skulle gjelde for begge landene.

			Dette ble deretter vedtatt enstemming, og nesten uten debatt i de to nasjonalforsamlingene. Fra norsk side skyltes nok blant annet at teksten var nærmest av avskrift fra den norske novembergrunnloven. Det norske Stortinget vedtok dette 31. juli, og den svenske riksdagen 6. august og avtalen var da en realitet og dette ble da datoen riksakten fikk, selv om dette formelt ikke ble ratifisert av kongen 26. august.

	== Bestemmelsene ==		== Bestemmelsene ==

PaulVIF: /* Revisjonsforslag */

2019-08-19T08:16:57Z

Revisjonsforslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2019 kl. 08:16
Linje 21:		Linje 21:
	Traktatenteksten kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt.		Traktatenteksten kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt.

	Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, ~~1866~~ og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, 1867 og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side var det en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet.		Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, 1865 og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, 1867 og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side var det en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet.

	== Opphevelse ==		== Opphevelse ==

PaulVIF på 18. aug. 2019 kl. 14:06

2019-08-18T14:06:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2019 kl. 14:06
Linje 3:		Linje 3:
	Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.		Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.

	Traktaten hadde tolv paragrafer og kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt.		== Bestemmelsene ==

	Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, 1866 og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, 1867 og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side var det en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet.

	* § 1 handlet om at Norge skulle være fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig.		* § 1 handlet om at Norge skulle være fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig.
Linje 20:		Linje 18:
	* §12 handlet om at Riksakten i Norge fikk samme status som grunnloven, og dermed ikke kunne oppheves av et enkelt storting.		* §12 handlet om at Riksakten i Norge fikk samme status som grunnloven, og dermed ikke kunne oppheves av et enkelt storting.

			== Revisjonsforslag ==
			Traktatenteksten kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt.

			Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, 1866 og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, 1867 og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side var det en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet.

			== Opphevelse ==
	Politisk sett opphørte Riksakten implisitt fra norsk side ved stortingsvedtaket om [[unionsoppløsningen]] 7. juni 1905, men formelt sett ble partene enige gjennom [[Karlstadkonvensjonen]] 23. september 1905 om at traktaten skulle opphøre gjennom de to lovgivende forsamlingenes godkjennelse av denne.		Politisk sett opphørte Riksakten implisitt fra norsk side ved stortingsvedtaket om [[unionsoppløsningen]] 7. juni 1905, men formelt sett ble partene enige gjennom [[Karlstadkonvensjonen]] 23. september 1905 om at traktaten skulle opphøre gjennom de to lovgivende forsamlingenes godkjennelse av denne.

PaulVIF på 18. aug. 2019 kl. 13:29

2019-08-18T13:29:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2019 kl. 13:29
Linje 22:		Linje 22:
	Politisk sett opphørte Riksakten implisitt fra norsk side ved stortingsvedtaket om [[unionsoppløsningen]] 7. juni 1905, men formelt sett ble partene enige gjennom [[Karlstadkonvensjonen]] 23. september 1905 om at traktaten skulle opphøre gjennom de to lovgivende forsamlingenes godkjennelse av denne.		Politisk sett opphørte Riksakten implisitt fra norsk side ved stortingsvedtaket om [[unionsoppløsningen]] 7. juni 1905, men formelt sett ble partene enige gjennom [[Karlstadkonvensjonen]] 23. september 1905 om at traktaten skulle opphøre gjennom de to lovgivende forsamlingenes godkjennelse av denne.

	Denne ble godkjent av Stortinget 9. oktober med 101 mot 16 stemmer, mens de to kamre i den svenske riksdagen ~~godkjjente~~ Karlstadkonvensjonen enstemmig 13. oktober. 16. oktober vedtok begge kamre også en kongelig proposisjon om opphevelse av Riksakten for Sveriges vedkommende, og bemyndiget kongen på Sveriges vegne å anerkjenne Norge adskilt fra unionen. Dermed ble opphevelsen av unionen endelige stadfestet da [[Oscar II]] 26. oktober 1905 abdiserte som [[Norges monarker\|Norges konge]].		Denne ble godkjent av Stortinget 9. oktober med 101 mot 16 stemmer, mens de to kamre i den svenske riksdagen godkjente Karlstadkonvensjonen enstemmig 13. oktober. 16. oktober vedtok begge kamre også en kongelig proposisjon om opphevelse av Riksakten for Sveriges vedkommende, og bemyndiget kongen på Sveriges vegne å anerkjenne Norge adskilt fra unionen. Dermed ble opphevelsen av unionen endelige stadfestet da [[Oscar II]] 26. oktober 1905 abdiserte som [[Norges monarker\|Norges konge]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 18. aug. 2019 kl. 13:25

2019-08-18T13:25:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2019 kl. 13:25
Linje 20:		Linje 20:
	* §12 handlet om at Riksakten i Norge fikk samme status som grunnloven, og dermed ikke kunne oppheves av et enkelt storting.		* §12 handlet om at Riksakten i Norge fikk samme status som grunnloven, og dermed ikke kunne oppheves av et enkelt storting.

	Riksakten ~~opphørte~~ fra norsk side ved stortingsvedtaket om [[unionsoppløsningen]] 7. juni 1905, ~~mens den i Sverige~~ formelt ble ~~opphevet~~ gjennom ~~lovvedtak 26~~. oktober ~~1905~~, ~~samme dag som~~ [[Oscar II]] abdiserte som [[Norges monarker\|Norges konge]].		Politisk sett opphørte Riksakten implisitt fra norsk side ved stortingsvedtaket om [[unionsoppløsningen]] 7. juni 1905, men formelt sett ble partene enige gjennom [[Karlstadkonvensjonen]] 23. september 1905 om at traktaten skulle opphøre gjennom de to lovgivende forsamlingenes godkjennelse av denne.

			Denne ble godkjent av Stortinget 9. oktober med 101 mot 16 stemmer, mens de to kamre i den svenske riksdagen godkjjente Karlstadkonvensjonen enstemmig 13. oktober. 16. oktober vedtok begge kamre også en kongelig proposisjon om opphevelse av Riksakten for Sveriges vedkommende, og bemyndiget kongen på Sveriges vegne å anerkjenne Norge adskilt fra unionen. Dermed ble opphevelsen av unionen endelige stadfestet da [[Oscar II]] 26. oktober 1905 abdiserte som [[Norges monarker\|Norges konge]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 18. aug. 2019 kl. 13:13

2019-08-18T13:13:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2019 kl. 13:13
Linje 5:		Linje 5:
	Traktaten hadde tolv paragrafer og kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt.		Traktaten hadde tolv paragrafer og kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt.

	Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, ~~'''~~1866~~'''~~ og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, ~~'''1865'''~~ og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side var det en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet.		Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, 1866 og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, 1867 og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side var det en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet.

	* § 1 handlet om at Norge skulle være fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig.		* § 1 handlet om at Norge skulle være fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig.
Linje 26:		Linje 26:
	* [https://snl.no/Riksakten Riksakten] på ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Riksakten Riksakten] på ''[[Store norske leksikon]]''
	* Tønnes Andenæs, Mads T. Andenæs: ''Grunnloven vår : 1814 til 1993'' 12. utgave, side 191-198, Oslo : Universitetsforlaget, 1993, ISBN 82-00-21662-4 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012031606008\|side=192}}		* Tønnes Andenæs, Mads T. Andenæs: ''Grunnloven vår : 1814 til 1993'' 12. utgave, side 191-198, Oslo : Universitetsforlaget, 1993, ISBN 82-00-21662-4 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012031606008\|side=192}}
			* [https://www.fortid.no/artikler/2014/riksakten-av-6-august-1815-norgeshistoriens-vikti.html Riksakten av 6. august 1815: Norgeshistoriens viktigste mellomstatlige avtale?], Odd Gunnar Skagestad, ''Fortid, studentenes historietidsskrift'', 6. august 2014, sist endret 7. februar 2019.

	[[Kategori:Politikk]]		[[Kategori:Politikk]]

PaulVIF på 18. aug. 2019 kl. 13:10

2019-08-18T13:10:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2019 kl. 13:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Riksakten]]''' var en unionstraktat ~~som~~ ble ~~inngått~~ 6. august 1815 ~~mellom Norge~~ og ~~Sverige~~.		'''[[Riksakten]]''' var en unionstraktat mellom Norge og Sverige. Den ble gitt kongelig sanksjon 6. august 1815 etter å ha blitt vedtatt av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i forkant.

	Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.		Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.

PaulVIF: bestemmelsene

2019-08-18T13:05:46Z

bestemmelsene

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 Traktaten hadde tolv paragrafer og kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt.
-Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, '''1866''' og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, '''1865''' og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side vardet en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet.
+Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, '''1866''' og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, '''1865''' og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side var det en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet.
 Riksakten opphørte fra norsk side ved stortingsvedtaket om [[unionsoppløsningen]] 7. juni 1905, mens den i Sverige formelt ble opphevet gjennom lovvedtak 26. oktober 1905, samme dag som [[Oscar II]] abdiserte som [[Norges monarker|Norges konge]].