Riksarkivet - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:40:01Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:40
Linje 25:		Linje 25:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://www.riksarkivet.no/ Arkivverkets hjemmeside]		*[http://www.riksarkivet.no/ Arkivverkets hjemmeside]
			{{bm}}

	[[Kategori:Riksarkivet\| ]]		[[Kategori:Riksarkivet\| ]]

Hans P. Hosar: Lenke

2022-02-09T08:12:26Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 08:12
Linje 6:		Linje 6:
	[[Riksarkivar\|Riksarkivaren]] er sjef for Riksarkivet så vel som for Arkivverket i sin helhet.		[[Riksarkivar\|Riksarkivaren]] er sjef for Riksarkivet så vel som for Arkivverket i sin helhet.

	Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert [[28. januar]] [[1189]] og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210. Det er adressert til mossedølene (folket i [[Hobøl]]). Det finnes i Riksarkivets samlinger dessuten fragmenter av dokumenter helt tilbake til tiden før år 1000.		Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert [[28. januar]] [[1189]] og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk, «[[Asper-diplomet]]», er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210. Det er adressert til mossedølene (folket i [[Hobøl]]). Det finnes i Riksarkivets samlinger dessuten fragmenter av dokumenter helt tilbake til tiden før år 1000.

	==Historie==		==Historie==

Cnyborg: /* Historie */

2017-06-07T06:40:16Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2017 kl. 06:40
Linje 12:		Linje 12:
	Riksarkivet ble opprettet i [[1817]]. Stillingen som [[riksarkivar]] ble opprettet i [[1840]], og [[Henrik Wergeland]] ble utnevnt som den første riksarkivar.		Riksarkivet ble opprettet i [[1817]]. Stillingen som [[riksarkivar]] ble opprettet i [[1840]], og [[Henrik Wergeland]] ble utnevnt som den første riksarkivar.

	Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamle [[Bankplassen 3 (Oslo)\|Norges Banks bygning]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] 3 fra 1914 til 1978. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle ~~kruttmagsiner~~ på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]]. Etableringen fant sted under daværende riksarkivar [[Dagfinn Mannsåker]]s ledelse, og han tok selv initiativet til tomtevalget ved Sognsvann i 1965.		Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamle [[Bankplassen 3 (Oslo)\|Norges Banks bygning]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] 3 fra 1914 til 1978. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle kruttmagasiner på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]]. Etableringen fant sted under daværende riksarkivar [[Dagfinn Mannsåker]]s ledelse, og han tok selv initiativet til tomtevalget ved Sognsvann i 1965.

	==Heraldisk rådgiver==		==Heraldisk rådgiver==

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 07:37

2015-08-17T07:37:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 07:37
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Riksarkivet\| ]]		[[Kategori:Riksarkivet\| ]]
	[[Kategori:Statlige etater]]		[[Kategori:Statlige etater]]
	[[Kategori:~~Arkiv~~]]		[[Kategori:Arkivinstitusjoner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1817]]		[[Kategori:Etableringer i 1817]]

Cnyborg: /* Kilder */

2013-04-26T22:16:07Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2013 kl. 22:16
Linje 20:		Linje 20:
	==Kilder==		==Kilder==
	*[http://no.wikipedia.org/wiki/Riksarkivet «Riksarkivet»] på no.wikipedia.org		*[http://no.wikipedia.org/wiki/Riksarkivet «Riksarkivet»] på no.wikipedia.org
			*[http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet Riksarkivet] på Arkivverkets hjemmeside
	* Aftenposten 25. juli 1994, nekrolog [[Dagfinn Mannsåker]].		* Aftenposten 25. juli 1994, nekrolog [[Dagfinn Mannsåker]].

Cnyborg: /* Eksterne lenker */

2013-04-26T22:15:38Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2013 kl. 22:15
Linje 23:		Linje 23:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://www.riksarkivet.no/ ~~Offisielt nettsted~~]		*[http://www.riksarkivet.no/ Arkivverkets hjemmeside]

	[[Kategori:Riksarkivet\| ]]		[[Kategori:Riksarkivet\| ]]

Cnyborg på 26. apr. 2013 kl. 22:14

2013-04-26T22:14:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2013 kl. 22:14
Linje 12:		Linje 12:
	Riksarkivet ble opprettet i [[1817]]. Stillingen som [[riksarkivar]] ble opprettet i [[1840]], og [[Henrik Wergeland]] ble utnevnt som den første riksarkivar.		Riksarkivet ble opprettet i [[1817]]. Stillingen som [[riksarkivar]] ble opprettet i [[1840]], og [[Henrik Wergeland]] ble utnevnt som den første riksarkivar.

	Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamle [[Norges ~~bank-bygningen~~]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] 3 fra 1914 til 1978. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]]. Etableringen fant sted under daværende riksarkivar [[Dagfinn Mannsåker]]s ledelse, og han tok selv initiativet til tomtevalget ved Sognsvann i 1965.		Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamle [[Bankplassen 3 (Oslo)\|Norges Banks bygning]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] 3 fra 1914 til 1978. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]]. Etableringen fant sted under daværende riksarkivar [[Dagfinn Mannsåker]]s ledelse, og han tok selv initiativet til tomtevalget ved Sognsvann i 1965.

	==Heraldisk rådgiver==		==Heraldisk rådgiver==

Cnyborg på 26. apr. 2013 kl. 22:13

2013-04-26T22:13:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2013 kl. 22:13
Linje 5:		Linje 5:

	[[Riksarkivar\|Riksarkivaren]] er sjef for Riksarkivet så vel som for Arkivverket i sin helhet.		[[Riksarkivar\|Riksarkivaren]] er sjef for Riksarkivet så vel som for Arkivverket i sin helhet.

			Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert [[28. januar]] [[1189]] og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210. Det er adressert til mossedølene (folket i [[Hobøl]]). Det finnes i Riksarkivets samlinger dessuten fragmenter av dokumenter helt tilbake til tiden før år 1000.

			==Historie==

	Riksarkivet ble opprettet i [[1817]]. Stillingen som [[riksarkivar]] ble opprettet i [[1840]], og [[Henrik Wergeland]] ble utnevnt som den første riksarkivar.		Riksarkivet ble opprettet i [[1817]]. Stillingen som [[riksarkivar]] ble opprettet i [[1840]], og [[Henrik Wergeland]] ble utnevnt som den første riksarkivar.
Linje 10:		Linje 14:
	Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamle [[Norges bank-bygningen]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] 3 fra 1914 til 1978. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]]. Etableringen fant sted under daværende riksarkivar [[Dagfinn Mannsåker]]s ledelse, og han tok selv initiativet til tomtevalget ved Sognsvann i 1965.		Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamle [[Norges bank-bygningen]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] 3 fra 1914 til 1978. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]]. Etableringen fant sted under daværende riksarkivar [[Dagfinn Mannsåker]]s ledelse, og han tok selv initiativet til tomtevalget ved Sognsvann i 1965.

	Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert [[28. januar]] [[1189]] og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210. Det er adressert til mossedølene (folket i [[Hobøl]]). Det finnes i Riksarkivets samlinger dessuten fragmenter av dokumenter helt tilbake til tiden før år 1000.		==Heraldisk rådgiver==

	Riksarkivet er departementets [[heraldisk]]e rådgiver og innstillende instans for nye [[kommunevåpen]], når [[kommune]]r og [[fylkeskommune]]r ønsker å få fastsatt sine våpen i en [[kongelig resolusjon]]. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca 1930, skiller seg fra [[offentlige våpen]] i mange andre land.		Riksarkivet er departementets [[heraldisk]]e rådgiver og innstillende instans for nye [[kommunevåpen]], når [[kommune]]r og [[fylkeskommune]]r ønsker å få fastsatt sine våpen i en [[kongelig resolusjon]]. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca 1930, skiller seg fra [[offentlige våpen]] i mange andre land.

Cnyborg: korr

2012-12-14T12:08:54Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2012 kl. 12:08
Linje 10:		Linje 10:
	Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamle [[Norges bank-bygningen]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] 3 fra 1914 til 1978. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]]. Etableringen fant sted under daværende riksarkivar [[Dagfinn Mannsåker]]s ledelse, og han tok selv initiativet til tomtevalget ved Sognsvann i 1965.		Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]] og [[Romeriksfløyen]] på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamle [[Norges bank-bygningen]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] 3 fra 1914 til 1978. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle kruttmagsiner på [[Hovedøya]]. I 1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen flyttet inn sammen med [[Statsarkivet i Oslo]], [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk kjeldeskriftinstitutt]], [[Privatarkivkommisjonen]] og [[Sekretariatet for fotoregistrering]]. Etableringen fant sted under daværende riksarkivar [[Dagfinn Mannsåker]]s ledelse, og han tok selv initiativet til tomtevalget ved Sognsvann i 1965.

	Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert [[28. januar 1189]] og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210. Det er adressert til mossedølene (folket i [[Hobøl]]). Det finnes i Riksarkivets samlinger dessuten fragmenter av dokumenter helt tilbake til tiden før år 1000.		Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert [[28. januar]] [[1189]] og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210. Det er adressert til mossedølene (folket i [[Hobøl]]). Det finnes i Riksarkivets samlinger dessuten fragmenter av dokumenter helt tilbake til tiden før år 1000.

	Riksarkivet er departementets [[heraldisk]]e rådgiver og innstillende instans for nye [[kommunevåpen]], når [[kommune]]r og [[fylkeskommune]]r ønsker å få fastsatt sine våpen i en [[kongelig resolusjon]]. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca 1930, skiller seg fra [[offentlige våpen]] i mange andre land.		Riksarkivet er departementets [[heraldisk]]e rådgiver og innstillende instans for nye [[kommunevåpen]], når [[kommune]]r og [[fylkeskommune]]r ønsker å få fastsatt sine våpen i en [[kongelig resolusjon]]. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet har praktisert fra ca 1930, skiller seg fra [[offentlige våpen]] i mange andre land.

Stigrp på 18. okt. 2012 kl. 08:34

2012-10-18T08:34:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2012 kl. 08:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Riksarkivet 2006.jpg\|Riksarkivets lokaler ved Sognsvann i Oslo.\|Hans-Petter Fjeld}}		{{thumb\|Riksarkivet 2006.jpg\|Riksarkivets lokaler ved Sognsvann i Oslo.\|Hans-Petter Fjeld}}
	{{thumb\|Sydfloeyen Akershus.jpg\|I de første årene, fram til 1866, holdt Riksarkivet til på [[Akershus festning]], blant annet i [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]].}}		{{thumb\|Sydfloeyen Akershus.jpg\|I de første årene, fram til 1866, holdt Riksarkivet til på [[Akershus festning]], blant annet i [[Sydfløyen (Akershus festning)\|Sydfløyen]].}}
	{{thumb\|Bankplassen 3 Oslo 2012.jpg\|Fram til ~~innflytteingen~~ ved Sognsvann i 1978 holdt Riksarkivet til på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Bankplassen 3 Oslo 2012.jpg\|Fram til innflyttingen ved Sognsvann i 1978 holdt Riksarkivet til på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] i Oslo, i den eldste av Norges Banks bygninger.\|Stig Rune Pedersen}}
	'''Riksarkivet''' er en statlig forvaltnings-, kulturvern- og forskningsinstitusjon ved [[Sognsvann]] i [[Oslo]]. Det er en del av [[Arkivverket]], en etat som har som primæroppgave å føre tilsyn med og ta vare på bevaringsverdige offentlige arkiver. Riksarkivet har ansvaret for arkivene i den statlige sentraladministrasjonen, dvs. departementer og direktorater mv., i tillegg til Høyesterett. Fra tiden før 1814 har Riksarkivet arkiver etter sentrale instanser som stattholderskapet på Akershus, og serier som gjelder Norge fra sentraladministrasjonen i København. Det er et stort antall middelalderbrev i [[Diplomsamlingen]], av både offentlig og privat proveniens. Dessuten oppbevares en rekke nyere og eldre private arkiver fra [[bedrift]]er, [[organisasjon]]er og enkeltpersoner.		'''Riksarkivet''' er en statlig forvaltnings-, kulturvern- og forskningsinstitusjon ved [[Sognsvann]] i [[Oslo]]. Det er en del av [[Arkivverket]], en etat som har som primæroppgave å føre tilsyn med og ta vare på bevaringsverdige offentlige arkiver. Riksarkivet har ansvaret for arkivene i den statlige sentraladministrasjonen, dvs. departementer og direktorater mv., i tillegg til Høyesterett. Fra tiden før 1814 har Riksarkivet arkiver etter sentrale instanser som stattholderskapet på Akershus, og serier som gjelder Norge fra sentraladministrasjonen i København. Det er et stort antall middelalderbrev i [[Diplomsamlingen]], av både offentlig og privat proveniens. Dessuten oppbevares en rekke nyere og eldre private arkiver fra [[bedrift]]er, [[organisasjon]]er og enkeltpersoner.