Riksgrensen - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 15. jun. 2026 kl. 14:21

2026-06-15T14:21:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2026 kl. 14:21
Linje 54:		Linje 54:
	=== Grensetraktater ===		=== Grensetraktater ===
	{{thumb\|Amt2 smaalenenes-amt-17 1715 utsnitt Enningdal.jpg\|Riksgrensen med stridspunktet [[Enningdalen]] på et kart fra 1715. [[Iddefjorden]] øverst til venstre, og sluttpunktet [[Kornsjø\|Nordre Kornsjø]] er utenfor høyre kartkant.\|[[Kartverket]]}}		{{thumb\|Amt2 smaalenenes-amt-17 1715 utsnitt Enningdal.jpg\|Riksgrensen med stridspunktet [[Enningdalen]] på et kart fra 1715. [[Iddefjorden]] øverst til venstre, og sluttpunktet [[Kornsjø\|Nordre Kornsjø]] er utenfor høyre kartkant.\|[[Kartverket]]}}

	==== Grensetraktaten av 1661 ====		==== Grensetraktaten av 1661 ====
	{{Utdypende artikkel\|Grensetraktaten av 1661}}		{{Utdypende artikkel\|Grensetraktaten av 1661}}
Linje 88:		Linje 89:
	== Dagens situasjon ==		== Dagens situasjon ==
	{{thumb\|Riksgrensen gjennom Morokulien infocenter.jpg\|Riksgrensen går tvers gjennom Morokulien Infocenter, som ligger på grensen mellom [[Eidskog kommune]] (Norge) og [[Eda kommun]] (Sverige).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2007)}}		{{thumb\|Riksgrensen gjennom Morokulien infocenter.jpg\|Riksgrensen går tvers gjennom Morokulien Infocenter, som ligger på grensen mellom [[Eidskog kommune]] (Norge) og [[Eda kommun]] (Sverige).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2007)}}
			{{thumb\|Riksröset Rr115A Carl XVI Gustaf.jpg\|Riksrøys 115A på grensa mellom [[Trysil kommune\|Trysil]] og [[Torsby kommun\|Torsby]] kommuner.}}
	Grensetraktaten med Sverige fra 1751 er fremdeles gjeldende. Store deler av riksgrensen i Sør-Norge går i ubebodde strøk, fra [[Østfold]] til [[Trysil]] gjennom skogsområder, lenger nord hovedsakelig gjennom fjellområder, og lengre øst gjennom Finnmarksvidda.		Grensetraktaten med Sverige fra 1751 er fremdeles gjeldende. Store deler av riksgrensen i Sør-Norge går i ubebodde strøk, fra [[Østfold]] til [[Trysil]] gjennom skogsområder, lenger nord hovedsakelig gjennom fjellområder, og lengre øst gjennom Finnmarksvidda.

Aslak Kittelsen: /* Grenserøyser */

2026-06-15T14:16:07Z

Grenserøyser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2026 kl. 14:16
Linje 12:		Linje 12:
	Grensen mot Sverige og Finland er markert med grenserøyser, en steinsetting som kalles røys, selv om de kan være oppmurte. Grenserøysene har form av avskårne kjegler, rundt 1,5 meter høye, rundt to meter brede i bunnen og en halv meter smalere øverst. I toppene er det murt inn opptil en meter høye steinplater (hjertesteiner) med innhugd nummer, byggeår og kongenavn.		Grensen mot Sverige og Finland er markert med grenserøyser, en steinsetting som kalles røys, selv om de kan være oppmurte. Grenserøysene har form av avskårne kjegler, rundt 1,5 meter høye, rundt to meter brede i bunnen og en halv meter smalere øverst. I toppene er det murt inn opptil en meter høye steinplater (hjertesteiner) med innhugd nummer, byggeår og kongenavn.

	Det er langs grensen to [[Treriksrøysa\|treriksrøyser]], [[Treriksrøysa (Storfjord)]] er grenserøys nr 294 hvor landegrensene mellom Norge, Sverige og Finland møtes og [[Treriksrøysa (Sør-Varanger)]] som ligger vest for [[Pasvikelva]], 15 kilometer sørvest for [[Nyrud (Sør-Varanger)\|Nyrud]] i [[Sør-Varanger kommune]] hvor landegrensene mellom Norge Finland og Russland møtes. Punktet ble en treriksrøys etter de finske landavståelsene til [[Sovjetunionen]] etter [[andre verdenskrig]]. Dette er også det eneste stedet i verden hvor tre tidssoner møtes.		Det er langs grensen to [[Treriksrøysa\|treriksrøyser]], [[Treriksrøysa (Storfjord)]] er grenserøys nr 294 hvor landegrensene mellom Norge, Sverige og Finland møtes og [[Treriksrøysa (Sør-Varanger)]] som ligger vest for [[Pasvikelva]], 15 kilometer sørvest for [[Nyrud (Sør-Varanger)\|Nyrud]] i [[Sør-Varanger kommune]] hvor landegrensene mellom Norge, Finland og Russland møtes. Punktet ble en treriksrøys etter de finske landavståelsene til [[Sovjetunionen]] etter [[andre verdenskrig]]. Dette er også det eneste stedet i verden hvor tre tidssoner møtes.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	=== Grensegater ===		=== Grensegater ===
	{{thumb\|Grensemerke 299 NoRu.jpg\|Grensemerke 299 mellom Norge (t.v.) og Russland (t.h.), markert med grensestolper i grensegate.\|Blyngre\|2012}}		{{thumb\|Grensemerke 299 NoRu.jpg\|Grensemerke 299 mellom Norge (t.v.) og Russland (t.h.), markert med grensestolper i grensegate.\|Blyngre\|2012}}

PaulVIF: /* Grensekonvensjonen av 1826 */

2026-05-02T15:33:12Z

Grensekonvensjonen av 1826

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2026 kl. 15:33
Linje 77:		Linje 77:
	{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}		{{thumb\|Norway and Russia border map.png\|Grensen mellom Norge og Russland, fastlagt i 1826.}}
	{{Utdypende artikkel\|Grensekonvensjonen av 1826}}		{{Utdypende artikkel\|Grensekonvensjonen av 1826}}
	3. juni 1326 ble den såkalte Novgorod-traktaten inngått, som ikke bestemte en definert riksgrense, men fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett.		3. juni 1326 ble den såkalte [[Novgorod-traktaten]] inngått, som ikke bestemte en definert riksgrense, men fordelingen av beskatningen av den samiske befolkningen i Nordområdene. Traktaten ble aldri sagt opp av partene og var gjeldende rett.

	Da Finland ble erobret av den russiske tsaren Alexander I i 1808, og et storhertugdømme innen Det russiske keiserrike i 1809, ble en del av den nordligste svensk-norske grensen fra 1751 grensen mellom Finland og Norge. For den resterende delen av fellesområdet, ble det en konflikt utover 1820-årene da det russiske standpunktet var at deler av kysten langs [[Varangerfjorden]] var russisk da [[Skoltesamer\|skoltesamene]] som bodde i området var russiske borgere og at var underlagt russisk jurisdiksjon. De hadde også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover. For å styrke sin posisjon, inngikk kong [[Oscar I]] en allianse med [[Storbritannia]] og [[Frankrike]].		Da Finland ble erobret av den russiske tsaren Alexander I i 1808, og et storhertugdømme innen Det russiske keiserrike i 1809, ble en del av den nordligste svensk-norske grensen fra 1751 grensen mellom Finland og Norge. For den resterende delen av fellesområdet, ble det en konflikt utover 1820-årene da det russiske standpunktet var at deler av kysten langs [[Varangerfjorden]] var russisk da [[Skoltesamer\|skoltesamene]] som bodde i området var russiske borgere og at var underlagt russisk jurisdiksjon. De hadde også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover. For å styrke sin posisjon, inngikk kong [[Oscar I]] en allianse med [[Storbritannia]] og [[Frankrike]].

PaulVIF: /* Dagens situasjon */

2024-03-25T16:49:08Z

Dagens situasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2024 kl. 16:49
Linje 86:		Linje 86:

	== Dagens situasjon ==		== Dagens situasjon ==
	{{thumb\|Riksgrensen gjennom Morokulien infocenter.jpg\|Riksgrensen går tvers gjennom Morokulien Infocenter, som ligger på grensen mellom Eidskog kommune (Norge) og Eda ~~kommune~~ (Sverige).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2007)}}		{{thumb\|Riksgrensen gjennom Morokulien infocenter.jpg\|Riksgrensen går tvers gjennom Morokulien Infocenter, som ligger på grensen mellom [[Eidskog kommune]] (Norge) og [[Eda kommun]] (Sverige).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2007)}}
	Grensetraktaten med Sverige fra 1751 er fremdeles gjeldende. Store deler av riksgrensen i Sør-Norge går i ubebodde strøk, fra [[Østfold]] til [[Trysil]] gjennom skogsområder, lenger nord hovedsakelig gjennom fjellområder, og lengre øst gjennom Finnmarksvidda.		Grensetraktaten med Sverige fra 1751 er fremdeles gjeldende. Store deler av riksgrensen i Sør-Norge går i ubebodde strøk, fra [[Østfold]] til [[Trysil]] gjennom skogsområder, lenger nord hovedsakelig gjennom fjellområder, og lengre øst gjennom Finnmarksvidda.

PaulVIF: /* Grensevassdrag */

2024-03-11T11:10:40Z

Grensevassdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 11:10
Linje 34:		Linje 34:

	Det er bestemmelser om hva de enkelte land kan gjøre av tiltak i grensevassdrag og i vassdrag som krysser grenser. I Nea-Nidelvvassdraget har den norske kraftutbyggingen av vassdraget også installasjoner på svensk side, blant annet oppdemmingen av [[Sylsjön]] som er hovedmagasin for kraftverkene på norsk side, og [[Sylsjø kraftverk]] ved damfoten.		Det er bestemmelser om hva de enkelte land kan gjøre av tiltak i grensevassdrag og i vassdrag som krysser grenser. I Nea-Nidelvvassdraget har den norske kraftutbyggingen av vassdraget også installasjoner på svensk side, blant annet oppdemmingen av [[Sylsjön]] som er hovedmagasin for kraftverkene på norsk side, og [[Sylsjø kraftverk]] ved damfoten.

			Tilsvarende ved Kvarnbergsvattnet i [[Strömsunds kommun]] i [[Jämtlands län]] ligger det norsk-svenske kraftverket [[Linvasselv kraftverk]] som henter vannressursene og får fallhøyden på 108 meter fra [[Limingen]] på norsk side. Kraftverket leverer elektrisk kraft til det svenske og det norske kraftnettet med en halvpart til hver.

	==Historie==		==Historie==

PaulVIF: /* Grensevassdrag */

2024-02-29T10:44:51Z

Grensevassdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 10:44
Linje 31:		Linje 31:
	Gjennom innsjøene i grensevassdraget er grenselinjen trukket etter midtlinjeprinsippet. Dette gjelder også fjorder som [[Iddefjorden]] og [[Varangerfjorden]].		Gjennom innsjøene i grensevassdraget er grenselinjen trukket etter midtlinjeprinsippet. Dette gjelder også fjorder som [[Iddefjorden]] og [[Varangerfjorden]].

	Mot Finland følger grensen [[Tanaelva]] i et langt stykke. Også lengst i sør går grensen i vassdrag. Dessuten krysser riksgrensen vann og vassdrag på alle grenseavsnitt. [[Nea-Nidelvvassdraget]] og [[Trysilelva]]/Klara älv er de største vassdragene som krysser grensen.		Mot Finland følger grensen [[Tanaelva]] i et langt stykke. Også lengst i sør går grensen i vassdrag. Dessuten krysser riksgrensen vann og vassdrag på alle grenseavsnitt. [[Nea-Nidelvvassdraget]] og [[Trysilelva]]/Klara älv er de største vassdragene som krysser grensen.

	Det er bestemmelser om hva de enkelte land kan gjøre av tiltak i grensevassdrag og i vassdrag som krysser grenser.		Det er bestemmelser om hva de enkelte land kan gjøre av tiltak i grensevassdrag og i vassdrag som krysser grenser. I Nea-Nidelvvassdraget har den norske kraftutbyggingen av vassdraget også installasjoner på svensk side, blant annet oppdemmingen av [[Sylsjön]] som er hovedmagasin for kraftverkene på norsk side, og [[Sylsjø kraftverk]] ved damfoten.

	==Historie==		==Historie==

PaulVIF: /* Grensevassdrag */

2024-02-19T14:11:44Z

Grensevassdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2024 kl. 14:11
Linje 31:		Linje 31:
	Gjennom innsjøene i grensevassdraget er grenselinjen trukket etter midtlinjeprinsippet. Dette gjelder også fjorder som [[Iddefjorden]] og [[Varangerfjorden]].		Gjennom innsjøene i grensevassdraget er grenselinjen trukket etter midtlinjeprinsippet. Dette gjelder også fjorder som [[Iddefjorden]] og [[Varangerfjorden]].

	Mot Finland følger grensen [[Tanaelva]] i et langt stykke. Også lengst i sør går grensen i vassdrag. Dessuten krysser riksgrensen vann og vassdrag på alle grenseavsnitt. [[Trysilelva]]/Klara älv er ~~det~~ største ~~vassdraget~~ som krysser grensen.		Mot Finland følger grensen [[Tanaelva]] i et langt stykke. Også lengst i sør går grensen i vassdrag. Dessuten krysser riksgrensen vann og vassdrag på alle grenseavsnitt. [[Nea-Nidelvvassdraget]] og [[Trysilelva]]/Klara älv er de største vassdragene som krysser grensen.

	Det er bestemmelser om hva de enkelte land kan gjøre av tiltak i grensevassdrag og i vassdrag som krysser grenser.		Det er bestemmelser om hva de enkelte land kan gjøre av tiltak i grensevassdrag og i vassdrag som krysser grenser.

PaulVIF: /* Dagens situasjon */

2023-12-12T15:23:03Z

Dagens situasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 15:23
Linje 92:		Linje 92:

	Fra grenserøys 355 danner [[Pasvikelva]] på en strekning av 112 km grensen mellom Norge og Russland; på et lite område ved [[Boris Gleb]] går grensen på vestsiden av elven. Riksgrensen ender i nord i en sjøbøye ved munningen av [[Jakobselva]] som er grensemerke nr. 396, og grensen fortsetter ved den avtalte grenselinjen i [[Varangerfjorden]].		Fra grenserøys 355 danner [[Pasvikelva]] på en strekning av 112 km grensen mellom Norge og Russland; på et lite område ved [[Boris Gleb]] går grensen på vestsiden av elven. Riksgrensen ender i nord i en sjøbøye ved munningen av [[Jakobselva]] som er grensemerke nr. 396, og grensen fortsetter ved den avtalte grenselinjen i [[Varangerfjorden]].

			Nedenfor grenserøys 355 er elven bygd ut med fire kraftstasjoner, hvorav to russiske og to norske. Dette ble muliggjort gjennom en avtale mellom Norge og det daværende [[Sovjetunionen]] fra 1958 som er et makeskifte av rettigheter, ikke territorium. Norge overtok de russiske rettighetene i [[Skogfoss kraftverk\|Skogfoss]] og Melkefoss i elvas midtre parti, mens Sovjetunionen overtok norske rettigheter ved Boris Gleb nær elvas utløp og Hestefoss ovenfor Skogfoss. Begge parter har her anledning til å bygge og drive de deler av anleggene som ligger på den andre statens territorum. Imidlertid var det norske entreprenører som fikk jobben med å bygge kraftverket i Boris Gleb i 1963.

	De gamle grensene ble opprettholdt ved en traktat fra 1924 da Finland ble selvstendig 1917 og 1920 hadde fått overdratt [[Petsjenga\|Petsamo-distriktet]] fra Sovjet-Russland. Da Finland måtte avstå Petsamo-distriktet til Sovjetunionen etter [[andre verdenskrig]], ble riksgrensen mot Sovjetunionen fastsatt gjennom en avtale i 1949 etter å ha blitt gått opp i 1947, og denne har fortsatt gyldighet etter Sovjetunionens oppløsning. Eneste landveis grenseovergang mellom Norge og Russland ligger på [[Storskog]].		De gamle grensene ble opprettholdt ved en traktat fra 1924 da Finland ble selvstendig 1917 og 1920 hadde fått overdratt [[Petsjenga\|Petsamo-distriktet]] fra Sovjet-Russland. Da Finland måtte avstå Petsamo-distriktet til Sovjetunionen etter [[andre verdenskrig]], ble riksgrensen mot Sovjetunionen fastsatt gjennom en avtale i 1949 etter å ha blitt gått opp i 1947, og denne har fortsatt gyldighet etter Sovjetunionens oppløsning. Eneste landveis grenseovergang mellom Norge og Russland ligger på [[Storskog]].

PaulVIF: /* Grensevassdrag */

2023-08-19T07:26:25Z

Grensevassdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2023 kl. 07:26
Linje 26:		Linje 26:

	=== Grensevassdrag ===		=== Grensevassdrag ===
			{{thumb\|Nyrud Pasvik.jpg\|Postkort med [[Nyrud (Sør-Varanger)\|Nyrud]] og [[Pasvikelva]] med riksgrensa til høyre og [[hesje]]r i forgrunnen.\|[[Mittet Foto\|Mitten & Co.]]/[[Sør-Varanger Museum]]\|tidl 1950-åra}}
	Mot Russland følger riksgrensen hovedsakelig det dypeste løpet (djupålen) i [[Jakobselva]] og [[Pasvikelva]] med grensestolper på hver elvebredd. Eneste viktige unntak er den russiske [[Enklave/eksklave\|enklaven]] [[Boris Gleb]] på vestsiden av Pasvikelva. Grenseavtalen av 1949 gir regler om ferdsel, fløtning og fiske. Ferdsel og fløtning er tillatt, men detaljert regulert, og ferdsel i elvene kan bare skje i døgnets lyse tider. Fiske er tillatt helt fram til grenselinjen (djupålen), men båtfiske kan i elvene ikke skje når det er mørkt.		Mot Russland følger riksgrensen hovedsakelig det dypeste løpet (djupålen) i [[Jakobselva]] og [[Pasvikelva]] med grensestolper på hver elvebredd. Eneste viktige unntak er den russiske [[Enklave/eksklave\|enklaven]] [[Boris Gleb]] på vestsiden av Pasvikelva. Grenseavtalen av 1949 gir regler om ferdsel, fløtning og fiske. Ferdsel og fløtning er tillatt, men detaljert regulert, og ferdsel i elvene kan bare skje i døgnets lyse tider. Fiske er tillatt helt fram til grenselinjen (djupålen), men båtfiske kan i elvene ikke skje når det er mørkt.

PaulVIF: /* Dagens situasjon */

2023-07-19T20:34:06Z

Dagens situasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2023 kl. 20:34
Linje 87:		Linje 87:

	De opprinnelige røysene fra arbeidet mellom 1752 og 1766 er grensens hovedrøyser og er avmerket på kart som Rr og løpenummeret. I forbindelse med et grenseoversyn i 1929-1939 ble grensen komplettert med et stort antall nye røyser. Disse fikk en ny betegnelse, slik at de nye røysene etter eksempelvis Rr 234 er betegnet som Rr 234 A, den neste Rr 234 B, og så videre fram til neste hovedrøys Rr 235.		De opprinnelige røysene fra arbeidet mellom 1752 og 1766 er grensens hovedrøyser og er avmerket på kart som Rr og løpenummeret. I forbindelse med et grenseoversyn i 1929-1939 ble grensen komplettert med et stort antall nye røyser. Disse fikk en ny betegnelse, slik at de nye røysene etter eksempelvis Rr 234 er betegnet som Rr 234 A, den neste Rr 234 B, og så videre fram til neste hovedrøys Rr 235.

			Det har tidligere vært antatt at det høyeste grensepunktet lå i Sylane i [[Trøndelag]], men nye målinger med satellitteknologi (RTK) har bekreftet at det høyeste punktet på grensa ligger på 1752 [[moh]] mellom Norge og Sverige ligger i [[Saltdal]] i [[Nordland]].

	Fra grenserøys 355 danner [[Pasvikelva]] på en strekning av 112 km grensen mellom Norge og Russland; på et lite område ved [[Boris Gleb]] går grensen på vestsiden av elven. Riksgrensen ender i nord i en sjøbøye ved munningen av [[Jakobselva]] som er grensemerke nr. 396, og grensen fortsetter ved den avtalte grenselinjen i [[Varangerfjorden]].		Fra grenserøys 355 danner [[Pasvikelva]] på en strekning av 112 km grensen mellom Norge og Russland; på et lite område ved [[Boris Gleb]] går grensen på vestsiden av elven. Riksgrensen ender i nord i en sjøbøye ved munningen av [[Jakobselva]] som er grensemerke nr. 396, og grensen fortsetter ved den avtalte grenselinjen i [[Varangerfjorden]].