Riksrett - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 19. apr. 2023 kl. 07:08

2023-04-19T07:08:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:08
Linje 39:		Linje 39:

	[[Kategori:Stortinget]]		[[Kategori:Stortinget]]
	[[~~kategori~~:~~Rettsvesen~~]]		[[Kategori:Justisvesen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1814]]		[[Kategori:Etableringer i 1814]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Bruk av riksrett */

2020-12-10T16:11:02Z

Bruk av riksrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2020 kl. 16:11
Linje 19:		Linje 19:

	* [[Riksrettssaken mot statsråd Haxthausen]], 1814-16. Beskyldning om forræderi under [[krigen mot Sverige 1814]]. Frifinnende dom.		* [[Riksrettssaken mot statsråd Haxthausen]], 1814-16. Beskyldning om forræderi under [[krigen mot Sverige 1814]]. Frifinnende dom.
	* [[Riksrettssaken mot statsråd grev Wedel Jarlsberg]], 1821-22. Statslån ~~tiatt~~ opp i Berlin. Frifinnende dom.		* [[Riksrettssaken mot statsråd grev Wedel Jarlsberg]], 1821-22. Statslån tatt opp i Berlin. Frifinnende dom.
	* [[Riksrettssaken mot statsråd og kommandør Fasting]], 1821. Hadde mottatt dobbelt gasje fra marinen. Fellende dom, måtte betale tilbake deler av gasjen.		* [[Riksrettssaken mot statsråd og kommandør Fasting]], 1821. Hadde mottatt dobbelt gasje fra marinen. Fellende dom, måtte betale tilbake deler av gasjen.
	* [[Riksrettssaken mot statsråd Collett]], 1827. Vedrørende provisoriske anordninger vedtatt mellom Stortingets sesjoner. Frifinnende dom, men innskrenkning av kongens rettigheter.		* [[Riksrettssaken mot statsråd Collett]], 1827. Vedrørende provisoriske anordninger vedtatt mellom Stortingets sesjoner. Frifinnende dom, men innskrenkning av kongens rettigheter.

PaulVIF: /* Bruk av riksrett */

2018-01-08T16:21:39Z

Bruk av riksrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2018 kl. 16:21
Linje 25:		Linje 25:
	* [[Riksrettssaken mot statsråd Vogt]], 1845. Reguleringa av tollembetsmenns andel av tollinntekter og heving av tollsatser ved provisorisk anordning. Frifinnende dom.		* [[Riksrettssaken mot statsråd Vogt]], 1845. Reguleringa av tollembetsmenns andel av tollinntekter og heving av tollsatser ved provisorisk anordning. Frifinnende dom.
	* [[Riksrettssaken mot statsminister Selmer m.fl.]], 1883-1884. Nekta sanksjon på grunnlovsbeslutning (innføring av [[parlamentarisme]]n). Fellende dom, avskjediget.		* [[Riksrettssaken mot statsminister Selmer m.fl.]], 1883-1884. Nekta sanksjon på grunnlovsbeslutning (innføring av [[parlamentarisme]]n). Fellende dom, avskjediget.
	* [[Riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl.]], 1926-27. Økonomisk støtte til [[~~Handelsbanken~~]] uten å forelegge saken for Stortinget. Frifinnende dom.		* [[Riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl.]], 1926-27. Økonomisk støtte til [[Den norske Handelsbank]] uten å forelegge saken for Stortinget. Frifinnende dom.

	Fram til 1884 var riksretten tydelig et politisk virkemiddel i maktkampen mellom Stortinget på den ene sida og regjering og kongemakt på den andre. Riksrett var da Stortingets eneste mulighet for å avsatt en statsråd, såfremt kongen ønska å beholde ham. Etter at parlamentarismen ble innført i 1884 ble det mulig å felle en statsråd eller en regjering gjennom et mistillitsvotum, og dermed var det ikke nødvendig å bruke riksretten slik. Regjeringas plikt til å gå av ved mistillitsvotum ble også slått fast i Grunnlovens § 15 i 2007; inntil da hadde den strengt tatt bare vært sedvanerett.		Fram til 1884 var riksretten tydelig et politisk virkemiddel i maktkampen mellom Stortinget på den ene sida og regjering og kongemakt på den andre. Riksrett var da Stortingets eneste mulighet for å avsatt en statsråd, såfremt kongen ønska å beholde ham. Etter at parlamentarismen ble innført i 1884 ble det mulig å felle en statsråd eller en regjering gjennom et mistillitsvotum, og dermed var det ikke nødvendig å bruke riksretten slik. Regjeringas plikt til å gå av ved mistillitsvotum ble også slått fast i Grunnlovens § 15 i 2007; inntil da hadde den strengt tatt bare vært sedvanerett.

Cnyborg på 30. okt. 2017 kl. 13:57

2017-10-30T13:57:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2017 kl. 13:57
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0373 1.jpg\|Statsråd Haxthausen sto 1814–1816 under riksrettstiltale for forræderi, som den første ordninga ble brukt mot. Han ble frikjent.}}
	'''[[Riksrett]]''' er en særdomstol som nedsettes av [[Stortinget]] for å avgjøre strafferettslige saker for medlemmer av [[regjeringa]], [[Høyesterett]] og Stortinget. Ordninga er nedfelt i [[Grunnloven]]s § 86, og ble sist endra i 2007. Den består nå av seks medlemmer valgt av Stortinget samt de fem høyesterettsdommerne som har lengst ansiennitet. Straffebestemmelsene er gitt i ''[[ansvarlighetsloven]]'' og ''[[riksrettergangsloven]]'', begge fra 1932.		'''[[Riksrett]]''' er en særdomstol som nedsettes av [[Stortinget]] for å avgjøre strafferettslige saker for medlemmer av [[regjeringa]], [[Høyesterett]] og Stortinget. Ordninga er nedfelt i [[Grunnloven]]s § 86, og ble sist endra i 2007. Den består nå av seks medlemmer valgt av Stortinget samt de fem høyesterettsdommerne som har lengst ansiennitet. Straffebestemmelsene er gitt i ''[[ansvarlighetsloven]]'' og ''[[riksrettergangsloven]]'', begge fra 1932.

Cnyborg: Ny side: '''Riksrett''' er en særdomstol som nedsettes av Stortinget for å avgjøre strafferettslige saker for medlemmer av regjeringa, Høyesterett og Stortinget. Ordninga er n...

2017-10-30T13:56:28Z

Ny side: '''Riksrett''' er en særdomstol som nedsettes av Stortinget for å avgjøre strafferettslige saker for medlemmer av regjeringa, Høyesterett og Stortinget. Ordninga er n...

Ny side

'''[[Riksrett]]''' er en særdomstol som nedsettes av [[Stortinget]] for å avgjøre strafferettslige saker for medlemmer av [[regjeringa]], [[Høyesterett]] og Stortinget. Ordninga er nedfelt i [[Grunnloven]]s § 86, og ble sist endra i 2007. Den består nå av seks medlemmer valgt av Stortinget samt de fem høyesterettsdommerne som har lengst ansiennitet. Straffebestemmelsene er gitt i ''[[ansvarlighetsloven]]'' og ''[[riksrettergangsloven]]'', begge fra 1932.

==Ordninga fram til 2007==

Til 2007 kunne riksrett anlegges for handlinger medlemmer av regjeringa, Høyesterett eller Stortinget hadde begått «som sådanne»; handlinger begått som privatpersoner var unntatt. Det var [[Odelstinget]] som reiste sak for riksrett, og retten besto av ti av [[Lagtinget]]s medlemmer samt fem av de faste dommerne i Høyesterett.

==Ordninga etter 2007==

I 2007 ble Odelstinget avskaffa, og dette førte til et behov for å revidere ordninga omkring riksrett. For det første ble det presisert at det skulle gjelde «straffbart eller annet rettsstridig forhold når de har brutt sine konstitusjonelle plikter». Dermed skiller man ikke lenger mellom handlinger i embets medfør og handlinger begått som privatperson, men vurderer hvorvidt handlingen har en tilknytning til personens rolle som myndighetsperson eller ikke.

I og med at Stortinget ikke lenger er delt i to kamre er det Stortinget som helhet som bestemmer. Det var da ikke lenger mulig å bruke Stortingets medlemmer i retten, og i stedet utpekes medlemmene av Stortinget. Det ble også presisert at det skal være de fem høyesterettsdommerne med lengst ansiennitet, inklusive justitiarius. Dersom noen av dem er inhabile – eller det er en av dem som settes under tiltale – vil man gå videre i lista.

==Bruk av riksrett==

Riksrett har vært brukt åtte ganger siden 1814. Samtlige ganger har den vært retta mot medlemmer av regjeringa. Seks av de åtte gangen skjedde i perioden 1814–1845, mens de to siste skjedde i 1883–1884 og 1926–1927.

De åtte sakene er:

* [[Riksrettssaken mot statsråd Haxthausen]], 1814-16. Beskyldning om forræderi under [[krigen mot Sverige 1814]]. Frifinnende dom.
* [[Riksrettssaken mot statsråd grev Wedel Jarlsberg]], 1821-22. Statslån tiatt opp i Berlin. Frifinnende dom.
* [[Riksrettssaken mot statsråd og kommandør Fasting]], 1821. Hadde mottatt dobbelt gasje fra marinen. Fellende dom, måtte betale tilbake deler av gasjen.
* [[Riksrettssaken mot statsråd Collett]], 1827. Vedrørende provisoriske anordninger vedtatt mellom Stortingets sesjoner. Frifinnende dom, men innskrenkning av kongens rettigheter.
* [[Riksrettssaken mot statsminister Løvenskiold]], 1836. Oppløsninga av Stortinget 1836, satt i forbindelse med [[formannskapslovene]]. Fellende dom, bot på 1000 riksdaler.
* [[Riksrettssaken mot statsråd Vogt]], 1845. Reguleringa av tollembetsmenns andel av tollinntekter og heving av tollsatser ved provisorisk anordning. Frifinnende dom.
* [[Riksrettssaken mot statsminister Selmer m.fl.]], 1883-1884. Nekta sanksjon på grunnlovsbeslutning (innføring av [[parlamentarisme]]n). Fellende dom, avskjediget.
* [[Riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl.]], 1926-27. Økonomisk støtte til [[Handelsbanken]] uten å forelegge saken for Stortinget. Frifinnende dom.

Fram til 1884 var riksretten tydelig et politisk virkemiddel i maktkampen mellom Stortinget på den ene sida og regjering og kongemakt på den andre. Riksrett var da Stortingets eneste mulighet for å avsatt en statsråd, såfremt kongen ønska å beholde ham. Etter at parlamentarismen ble innført i 1884 ble det mulig å felle en statsråd eller en regjering gjennom et mistillitsvotum, og dermed var det ikke nødvendig å bruke riksretten slik. Regjeringas plikt til å gå av ved mistillitsvotum ble også slått fast i Grunnlovens § 15 i 2007; inntil da hadde den strengt tatt bare vært sedvanerett.

Etter 1945 ble det diskutert å stille statsminister [[Johan Nygaardsvold]] og enkelte medlemmer av [[Johan Nygaardsvolds regjering|hans regjering]] for riksrett, men det ble ikke reist tiltale. Neste gang det ble seriøst vurdert var i 1979, da Odelstinget med knapt flertall valgte å ikke reise tiltale mot [[Berge Furre]] og [[Finn Gustavsen]] etter at de hadde offentliggjort opplysninger fra en hemmeligstempla rapport.

Det har også vært vurdert å stille personer for riksrett i andre typer saker. Et kjent tilfelle forekom i 1818, da prest og stortingsrepresentant for [[Nedenes amt]] [[Søren Georg Abel]] fra Stortingets talerstol beskyldte [[Carsten Anker]] for å ha gått tilbake på løfter om å betale ut honorar til sine arbeidere. Abel hevda også et en annen stortingsrepresentant, som var jurist, hadde hjulpet Anker med dette. Idet han ikke hadde noe bevis for påstandene, og det var grove beskyldninger både mot en vel ansett person som Anker (som var vert for [[Riksforsamlinga]] i 1814) og mot en stortingsrepresentant, ble det diskutert om han skulle stilles for riksrett. Odelstinget kom til at det var misbruk av representantenes tid og Stortingets ressurser, og saken endte med at Abel reiste hjem og lot seg ikke høre fra i politikken etter dette. Han døde to år senere, dypt alkoholisert.

==Litteratur==

* [https://snl.no/Riksrett Riksrett] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Riksrett (Norge)|nb}}.

[[Kategori:Stortinget]]
[[kategori:Rettsvesen]]
[[Kategori:Etableringer i 1814]]
{{bm}}