Ringerike Nikkelverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. mai 2024 kl. 10:53

2024-05-02T10:53:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 10:53
Linje 25:		Linje 25:
	* [http://www.roscher.net/bjarne-roscher/Nikkelverk/ Ringerike Nikkelverk (litteraturliste)]		* [http://www.roscher.net/bjarne-roscher/Nikkelverk/ Ringerike Nikkelverk (litteraturliste)]

	[[Kategori:~~Bergverk~~]]		[[Kategori:Ringerike Nikkelverk\| ]]
	[[Kategori:Ringerike kommune]]		[[Kategori:Ringerike kommune]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:43Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 19:		Linje 19:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Kallrustad på 13. jun. 2022 kl. 11:19

2022-06-13T11:19:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2022 kl. 11:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ringerike Nikkelverk.png\|Nikkelverket ved Væleren på Nakkerud.\|[[Heinrich Arnold Thaulow]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1870–1878}}		{{thumb\|Ringerike Nikkelverk.png\|Nikkelverket ved Væleren på Nakkerud.\|[[Heinrich Arnold Thaulow]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1870–1878}}
	{{thumb\|Ringerike Nikkelverk arbeidere.png\|Nikkelverkets arbeidere ved Væleren på Nakkerud.\|[[Heinrich Arnold Thaulow]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1870–1878}}		{{thumb\|Ringerike Nikkelverk arbeidere.png\|Nikkelverkets arbeidere ved Væleren på Nakkerud.\|[[Heinrich Arnold Thaulow]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1870–1878}}
	'''[[Ringerike Nikkelverk]]''' (drift [[1849]]-[[1920]]) var et gruveselskap som ble dannet i [[1848]] av [[Tyskland\|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]] etter at det ble påvist store mengder [[nikkel]] i [[malm]]en som ble utvunnet fra gruvene på [[Holleia]] ved [[Nakkerud]], et stykke vest for [[Tyristrand]] i [[Ringerike]]<ref>[http://www.heftet-ringerike.org/fulle_hefter/1994.pdf Jan Solgård. 1994. «Ringerike Nikkelverk», heftet ''Ringerike'', s. 34]</ref>.		'''[[Ringerike Nikkelverk]]''' (drift [[1849]]-[[1920]]) var et gruveselskap som ble dannet i [[1848]] av [[Tyskland\|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]] etter at det ble påvist store mengder [[nikkel]] i [[malm]]en som ble utvunnet fra gruvene på [[Holleia]] ved [[Nakkerud]], et stykke vest for [[Tyristrand]] på [[Ringerike]]<ref>[http://www.heftet-ringerike.org/fulle_hefter/1994.pdf Jan Solgård. 1994. «Ringerike Nikkelverk», heftet ''Ringerike'', s. 34]</ref>.

	== Historien ==		== Historien ==

PaulVIF på 3. aug. 2021 kl. 14:44

2021-08-03T14:44:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 14:44
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ringerike Nikkelverk.png\|Nikkelverket ved Væleren på Nakkerud.\|[[Heinrich Arnold Thaulow]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1870–1878}}
	{{thumb\|Ringerike Nikkelverk arbeidere.png\|Nikkelverkets arbeidere ved Væleren på Nakkerud.\|[[Heinrich Arnold Thaulow]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1870–1878}}		{{thumb\|Ringerike Nikkelverk arbeidere.png\|Nikkelverkets arbeidere ved Væleren på Nakkerud.\|[[Heinrich Arnold Thaulow]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1870–1878}}
	'''[[Ringerike Nikkelverk]]''' (drift [[1849]]-[[1920]]) var et gruveselskap som ble dannet i [[1848]] av [[Tyskland\|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]] etter at det ble påvist store mengder [[nikkel]] i [[malm]]en som ble utvunnet fra gruvene på [[Holleia]] ved [[Nakkerud]], et stykke vest for [[Tyristrand]] i [[Ringerike]]<ref>[http://www.heftet-ringerike.org/fulle_hefter/1994.pdf Jan Solgård. 1994. «Ringerike Nikkelverk», heftet ''Ringerike'', s. 34]</ref>.		'''[[Ringerike Nikkelverk]]''' (drift [[1849]]-[[1920]]) var et gruveselskap som ble dannet i [[1848]] av [[Tyskland\|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]] etter at det ble påvist store mengder [[nikkel]] i [[malm]]en som ble utvunnet fra gruvene på [[Holleia]] ved [[Nakkerud]], et stykke vest for [[Tyristrand]] i [[Ringerike]]<ref>[http://www.heftet-ringerike.org/fulle_hefter/1994.pdf Jan Solgård. 1994. «Ringerike Nikkelverk», heftet ''Ringerike'', s. 34]</ref>.

PaulVIF på 3. aug. 2021 kl. 13:53

2021-08-03T13:53:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 13:53
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ringerike Nikkelverk arbeidere.png\|Nikkelverkets arbeidere ved Væleren på Nakkerud.\|[[Heinrich Arnold Thaulow]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1870–1878}}
	'''[[Ringerike Nikkelverk]]''' (drift [[1849]]-[[1920]]) var et gruveselskap som ble dannet i [[1848]] av [[Tyskland\|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]] etter at det ble påvist store mengder [[nikkel]] i [[malm]]en som ble utvunnet fra gruvene på [[Holleia]] ved [[Nakkerud]], et stykke vest for [[Tyristrand]] i [[Ringerike]]<ref>[http://www.heftet-ringerike.org/fulle_hefter/1994.pdf Jan Solgård. 1994. «Ringerike Nikkelverk», heftet ''Ringerike'', s. 34]</ref>.		'''[[Ringerike Nikkelverk]]''' (drift [[1849]]-[[1920]]) var et gruveselskap som ble dannet i [[1848]] av [[Tyskland\|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]] etter at det ble påvist store mengder [[nikkel]] i [[malm]]en som ble utvunnet fra gruvene på [[Holleia]] ved [[Nakkerud]], et stykke vest for [[Tyristrand]] i [[Ringerike]]<ref>[http://www.heftet-ringerike.org/fulle_hefter/1994.pdf Jan Solgård. 1994. «Ringerike Nikkelverk», heftet ''Ringerike'', s. 34]</ref>.

PaulVIF: /* Historien */ lenke

2018-12-10T08:15:13Z

Historien: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2018 kl. 08:15
Linje 4:		Linje 4:
	I [[1675]] ble funnet [[kobber]]forekomster ved [[Åsterudtjern]] på Holleia, noe som førte til regulær gruvedrift i området fra [[1688]] og framover. I [[1789]] ble gruvedriften utvidet med blant annet produksjon av [[kobolt]].		I [[1675]] ble funnet [[kobber]]forekomster ved [[Åsterudtjern]] på Holleia, noe som førte til regulær gruvedrift i området fra [[1688]] og framover. I [[1789]] ble gruvedriften utvidet med blant annet produksjon av [[kobolt]].

	Det var en annen tysker, [[Theodor Scheerer]] (1813-1875), som nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at malmen fra gruvene også inneholdt større mengder [[nikkel]] (Ni). Han var ansatt som hyttemester ved [[Blaafarveværket]] på [[Modum]] og ble senere [[lektor]] i [[metallurgi]] ved [[~~universitet~~]]et. Ved et opphold på Tyristrand i [[1837]] oppdaget han nikkel i malmen, noe han publiserte i «Nyt magasin for naturvidenskaberne» bind 4, i [[1845]]. Det førte til at bergmester Roscher i [[1848]] kjøpte rettighetene til gruvedriften. Roscher manglet imidlertid finansiering og henvente seg til dr. [[Heinrich Arnold Thaulow]] på [[Modum]], som i tur kontaktet tobakksfabrikant [[Johann Ludwig Tiedemann]]. Sammen skaffet de tilveie nødvendig kapital og ble deleiere (såkalte ''participanter'') med Roscher, mot at han fortsatte som bestyrer av verket. Tiedemann trakk seg imidlertid et par år senere og ble erstattet av to nye deleiere.		Det var en annen tysker, [[Theodor Scheerer]] (1813-1875), som nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at malmen fra gruvene også inneholdt større mengder [[nikkel]] (Ni). Han var ansatt som hyttemester ved [[Blaafarveværket]] på [[Modum]] og ble senere [[lektor]] i [[metallurgi]] ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet]]. Ved et opphold på Tyristrand i [[1837]] oppdaget han nikkel i malmen, noe han publiserte i «Nyt magasin for naturvidenskaberne» bind 4, i [[1845]]. Det førte til at bergmester Roscher i [[1848]] kjøpte rettighetene til gruvedriften. Roscher manglet imidlertid finansiering og henvente seg til dr. [[Heinrich Arnold Thaulow]] på [[Modum]], som i tur kontaktet tobakksfabrikant [[Johann Ludwig Tiedemann]]. Sammen skaffet de tilveie nødvendig kapital og ble deleiere (såkalte ''participanter'') med Roscher, mot at han fortsatte som bestyrer av verket. Tiedemann trakk seg imidlertid et par år senere og ble erstattet av to nye deleiere.

	På midten av [[1800-tallet]] var Ringerike Nikkelverk Ringerikes største arbeidsplass, som på det meste hadde over 260 mann i arbeid. I årene rundt 1870 sto selskapet for omkring 40% av den totale nikkelproduksjonen i verden og var Ringerikes største arbeidsgiver og Norges mest lønnsomme bergverk.<ref>[https://snl.no/Ringerikes_Nikkelverk Nikkelverket] i [[Store norske leksikon]]</ref>		På midten av [[1800-tallet]] var Ringerike Nikkelverk Ringerikes største arbeidsplass, som på det meste hadde over 260 mann i arbeid. I årene rundt 1870 sto selskapet for omkring 40% av den totale nikkelproduksjonen i verden og var Ringerikes største arbeidsgiver og Norges mest lønnsomme bergverk.<ref>[https://snl.no/Ringerikes_Nikkelverk Nikkelverket] i [[Store norske leksikon]]</ref>

PaulVIF: {{bm}}

2018-12-10T08:13:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2018 kl. 08:13
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Etableringer i 1849]]		[[Kategori:Etableringer i 1849]]
	[[Kategori:Opphør i 1920]]		[[Kategori:Opphør i 1920]]
			{{bm}}
	{{Wikipedia\|no\|Ringerike Nikkelverk}}		{{Wikipedia\|no\|Ringerike Nikkelverk}}

PaulVIF: Fulle navn

2018-12-10T08:11:16Z

Fulle navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2018 kl. 08:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ringerike Nikkelverk''' (drift [[1849]]-[[1920]]) var et gruveselskap som ble dannet i [[1848]] av [[Tyskland\|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]] etter at det ble påvist store mengder [[nikkel]] i [[malm]]en som ble utvunnet fra gruvene på [[Holleia]] ved [[Nakkerud]], et stykke vest for [[Tyristrand]] i [[Ringerike]]<ref>[http://www.heftet-ringerike.org/fulle_hefter/1994.pdf Jan Solgård. 1994. «Ringerike ~~Nikkelverk.» Heftet~~ Ringerike, s. 34]</ref>.		'''[[Ringerike Nikkelverk]]''' (drift [[1849]]-[[1920]]) var et gruveselskap som ble dannet i [[1848]] av [[Tyskland\|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]] etter at det ble påvist store mengder [[nikkel]] i [[malm]]en som ble utvunnet fra gruvene på [[Holleia]] ved [[Nakkerud]], et stykke vest for [[Tyristrand]] i [[Ringerike]]<ref>[http://www.heftet-ringerike.org/fulle_hefter/1994.pdf Jan Solgård. 1994. «Ringerike Nikkelverk», heftet ''Ringerike'', s. 34]</ref>.

	== Historien ==		== Historien ==
	I [[1675]] ble funnet [[kobber]]forekomster ved [[Åsterudtjern]] på Holleia, noe som førte til regulær gruvedrift i området fra [[1688]] og framover. I [[1789]] ble gruvedriften utvidet med blant annet produksjon av [[kobolt]].		I [[1675]] ble funnet [[kobber]]forekomster ved [[Åsterudtjern]] på Holleia, noe som førte til regulær gruvedrift i området fra [[1688]] og framover. I [[1789]] ble gruvedriften utvidet med blant annet produksjon av [[kobolt]].

	Det var en annen tysker, ~~''Th.~~ Scheerer'', som nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at malmen fra gruvene også inneholdt større mengder [[nikkel]] (Ni). Han var ansatt som hyttemester ved [[Blaafarveværket]] på [[Modum]] og ble senere [[lektor]] i [[metallurgi]] ved [[universitet]]et. Ved et opphold på Tyristrand i [[1837]] oppdaget han nikkel i malmen, noe han publiserte i «Nyt magasin for naturvidenskaberne» bind 4, i [[1845]]. Det førte til at bergmester Roscher i [[1848]] kjøpte rettighetene til gruvedriften. Roscher manglet imidlertid finansiering og henvente seg til dr. [[Heinrich Arnold Thaulow]] på [[Modum]], som i tur kontaktet ~~tobaksfabrikant ''~~Tiedemann''. Sammen skaffet de tilveie nødvendig kapital og ble deleiere (såkalte ''participanter'') med Roscher, mot at han fortsatte som bestyrer av verket. Tiedemann trakk seg imidlertid et par år senere og ble erstattet av to nye deleiere.		Det var en annen tysker, [[Theodor Scheerer]] (1813-1875), som nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at malmen fra gruvene også inneholdt større mengder [[nikkel]] (Ni). Han var ansatt som hyttemester ved [[Blaafarveværket]] på [[Modum]] og ble senere [[lektor]] i [[metallurgi]] ved [[universitet]]et. Ved et opphold på Tyristrand i [[1837]] oppdaget han nikkel i malmen, noe han publiserte i «Nyt magasin for naturvidenskaberne» bind 4, i [[1845]]. Det førte til at bergmester Roscher i [[1848]] kjøpte rettighetene til gruvedriften. Roscher manglet imidlertid finansiering og henvente seg til dr. [[Heinrich Arnold Thaulow]] på [[Modum]], som i tur kontaktet tobakksfabrikant [[Johann Ludwig Tiedemann]]. Sammen skaffet de tilveie nødvendig kapital og ble deleiere (såkalte ''participanter'') med Roscher, mot at han fortsatte som bestyrer av verket. Tiedemann trakk seg imidlertid et par år senere og ble erstattet av to nye deleiere.

	På midten av [[1800-tallet]] var Ringerike Nikkelverk Ringerikes største arbeidsplass, som på det meste hadde over 260 mann i arbeid. I årene rundt 1870 sto selskapet for omkring 40% av den totale nikkelproduksjonen i verden og var Ringerikes største arbeidsgiver og Norges mest lønnsomme bergverk.<ref>[https://snl.no/Ringerikes_Nikkelverk Nikkelverket] i [[Store norske leksikon]]</ref>		På midten av [[1800-tallet]] var Ringerike Nikkelverk Ringerikes største arbeidsplass, som på det meste hadde over 260 mann i arbeid. I årene rundt 1870 sto selskapet for omkring 40% av den totale nikkelproduksjonen i verden og var Ringerikes største arbeidsgiver og Norges mest lønnsomme bergverk.<ref>[https://snl.no/Ringerikes_Nikkelverk Nikkelverket] i [[Store norske leksikon]]</ref>

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2017-09-14T10:26:27Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2017 kl. 10:26
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Ringerike kommune]]		[[Kategori:Ringerike kommune]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[Kategori:~~Gruver~~]]		[[Kategori:Nikkelgruver]]
	[[Kategori:Etableringer i 1849]]		[[Kategori:Etableringer i 1849]]
	[[Kategori:Opphør i 1920]]		[[Kategori:Opphør i 1920]]

	{{Wikipedia\|no\|Ringerike Nikkelverk}}		{{Wikipedia\|no\|Ringerike Nikkelverk}}

PaulVIF på 23. feb. 2017 kl. 10:34

2017-02-23T10:34:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 10:34
Linje 20:		Linje 20:

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
			* [http://www.bfk.no/Documents/BFK/Kulturminnevern/Kulturmilj%C3%B8er/Ringerike%20Ringerike%20Nikkelverk.pdf Ringerike Nikkelverk], [[Ringerike kommune]]
	* [http://www.roscher.net/bjarne-roscher/Nikkelverk/ Ringerike Nikkelverk (litteraturliste)]		* [http://www.roscher.net/bjarne-roscher/Nikkelverk/ Ringerike Nikkelverk (litteraturliste)]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 14:44
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ringerike Nikkelverk.png\|Nikkelverket ved Væleren på Nakkerud.\|[[Heinrich Arnold Thaulow]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1870–1878}}
	{{thumb\|Ringerike Nikkelverk arbeidere.png\|Nikkelverkets arbeidere ved Væleren på Nakkerud.\|[[Heinrich Arnold Thaulow]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1870–1878}}		{{thumb\|Ringerike Nikkelverk arbeidere.png\|Nikkelverkets arbeidere ved Væleren på Nakkerud.\|[[Heinrich Arnold Thaulow]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1870–1878}}
	'''[[Ringerike Nikkelverk]]''' (drift [[1849]]-[[1920]]) var et gruveselskap som ble dannet i [[1848]] av [[Tyskland\|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]] etter at det ble påvist store mengder [[nikkel]] i [[malm]]en som ble utvunnet fra gruvene på [[Holleia]] ved [[Nakkerud]], et stykke vest for [[Tyristrand]] i [[Ringerike]]<ref>[http://www.heftet-ringerike.org/fulle_hefter/1994.pdf Jan Solgård. 1994. «Ringerike Nikkelverk», heftet ''Ringerike'', s. 34]</ref>.		'''[[Ringerike Nikkelverk]]''' (drift [[1849]]-[[1920]]) var et gruveselskap som ble dannet i [[1848]] av [[Tyskland\|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]] etter at det ble påvist store mengder [[nikkel]] i [[malm]]en som ble utvunnet fra gruvene på [[Holleia]] ved [[Nakkerud]], et stykke vest for [[Tyristrand]] i [[Ringerike]]<ref>[http://www.heftet-ringerike.org/fulle_hefter/1994.pdf Jan Solgård. 1994. «Ringerike Nikkelverk», heftet ''Ringerike'', s. 34]</ref>.