Rjukan - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «\[\[([^|\]]+)\|'''([^']+)'''\]\]» til «'''$2'''»

2026-06-29T11:04:51Z

Teksterstatting – «\[\[([^|\]]+)\|'''([^']+)'''\]\]» til «'''$2'''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 11:04
Linje 35:		Linje 35:
	I verdensarvområdet fortelles historia om hvordan vannet fra Møsvatn i Vinje og fossefall i dagens Tinn og Notodden kommuner ble gjort om til elektrisk energi, og hvordan energien ble benyttet til kjemisk industri som kunstgjødsel. Europas og verdens største vannkraftverk ble bygd her, og ga grunnlaget for den andre industrielle revolusjonen. Innskrivinga på UNESCOs verdensarvliste legger også vekt på de unike bysamfunnene som ble bygd opp rundt industrien.		I verdensarvområdet fortelles historia om hvordan vannet fra Møsvatn i Vinje og fossefall i dagens Tinn og Notodden kommuner ble gjort om til elektrisk energi, og hvordan energien ble benyttet til kjemisk industri som kunstgjødsel. Europas og verdens største vannkraftverk ble bygd her, og ga grunnlaget for den andre industrielle revolusjonen. Innskrivinga på UNESCOs verdensarvliste legger også vekt på de unike bysamfunnene som ble bygd opp rundt industrien.

	[[Tinn museum\|~~'''~~Tinn museum''']] på Rjukan er et folkemuseum som legger vekt på bygningsarven i området før industrietableringen.		'''[[Tinn museum\|Tinn museum]]''' på Rjukan er et folkemuseum som legger vekt på bygningsarven i området før industrietableringen.

	Man finner også mange '''industrielle kulturminner''' fra Rjukans historie, som et av de originale syretårnene fra produksjonen av kunstgjødsel, og ''turbinen'' og ''birkelandsovnen som'' står utstilt ved [[Rjukanhuset]] i sentrum. [[Norsk Industriarbeidermuseum\|~~'''~~Norsk Industriarbeidermuseum''']] (NIA) på Vemork tar for seg vannkraft og elektrokjemisk industri, og museet ivaretar sentrale deler av verdensarven. Museet består også av [[Tungtvannskjelleren]] fra den gamle hydrogenfabrikken (Vannstoffen), som er uløselig knytta til [[tungtvannsaksjonen]] under [[andre verdenskrig]].		Man finner også mange '''industrielle kulturminner''' fra Rjukans historie, som et av de originale syretårnene fra produksjonen av kunstgjødsel, og ''turbinen'' og ''birkelandsovnen som'' står utstilt ved [[Rjukanhuset]] i sentrum. '''[[Norsk Industriarbeidermuseum\|Norsk Industriarbeidermuseum]]''' (NIA) på Vemork tar for seg vannkraft og elektrokjemisk industri, og museet ivaretar sentrale deler av verdensarven. Museet består også av [[Tungtvannskjelleren]] fra den gamle hydrogenfabrikken (Vannstoffen), som er uløselig knytta til [[tungtvannsaksjonen]] under [[andre verdenskrig]].

	'''Rjukan Company Town''' er et nasjonalt kulturminneområde. Rjukan regnes som en av de første byene i Norge som ble planlagt fra grunnen og tegnet av arkitekter. Selv postkassene, parkbenkene og brannhydrantene ble designet. Møtet mellom company town-konseptet, nye, internasjonale byformingsidealer basert på hagebyprinsipper og sosial boligbygging, samtidens trender innen arkitektur og stilarter, samt de spesielle, naturmessige forutsetningene på Rjukan, dannet utgangspunktet for den byutviklingen som skjedde på Rjukan. Noen av landets fremste fremadstormende arkitekter fikk utfolde seg.		'''Rjukan Company Town''' er et nasjonalt kulturminneområde. Rjukan regnes som en av de første byene i Norge som ble planlagt fra grunnen og tegnet av arkitekter. Selv postkassene, parkbenkene og brannhydrantene ble designet. Møtet mellom company town-konseptet, nye, internasjonale byformingsidealer basert på hagebyprinsipper og sosial boligbygging, samtidens trender innen arkitektur og stilarter, samt de spesielle, naturmessige forutsetningene på Rjukan, dannet utgangspunktet for den byutviklingen som skjedde på Rjukan. Noen av landets fremste fremadstormende arkitekter fikk utfolde seg.
Linje 51:		Linje 51:
	'''[[Gaustabanen]]''' er en tunnelbane som strekker seg fra Langefonn (1125 meter over havet) til øvre stasjon (1800 meter over havet) på Gaustatoppen. Den ble satt i drift i 1959 for å dekke landets behov for [[telekommunikasjon]], og det var lenge et hemmelig [[NATO]]-anlegg inne i fjellet. Rundt 1960 var radiolinjesystemet i Norge det største integrerte mikrobølgesystemet i Europa, og stasjonen på Gaustatoppen skulle være et knutepunkt i det militære radiolinjenettet i Norge i 50 år. I dag brukes banen til turistformål.<ref>[https://gaustabanen.no/om-gaustabanen/historien-om-gaustabanen Historien om Gaustabanen], Gaustabanen.no</ref>		'''[[Gaustabanen]]''' er en tunnelbane som strekker seg fra Langefonn (1125 meter over havet) til øvre stasjon (1800 meter over havet) på Gaustatoppen. Den ble satt i drift i 1959 for å dekke landets behov for [[telekommunikasjon]], og det var lenge et hemmelig [[NATO]]-anlegg inne i fjellet. Rundt 1960 var radiolinjesystemet i Norge det største integrerte mikrobølgesystemet i Europa, og stasjonen på Gaustatoppen skulle være et knutepunkt i det militære radiolinjenettet i Norge i 50 år. I dag brukes banen til turistformål.<ref>[https://gaustabanen.no/om-gaustabanen/historien-om-gaustabanen Historien om Gaustabanen], Gaustabanen.no</ref>

	[[Krokan turisthytte\|~~'''~~Krokan turisthytte''']] var [[Den Norske Turistforening\|Den norske turistforening]]<nowiki/>s (DNT) aller første turisthytte, og ble kjøpt i foreningens stiftelsesår 1868. Opprinnelig var bygningene en husmannsplass plassert ved '''Rjukanfossen''', som på den tida var et stort turistmål for tilreisende fra hele Europa. Bygningene ble senere flyttet til gården Fosso. Norsk Hydro tok over hytta i 1901. I 1991 ble den overtatt av Claus Helbergs Stiftelse (DNT), og eies i dag av Norsk industriarbeidermuseum. Hytta er fredet av Riksantikvaren.<ref>[https://ut.no/hytte/101001/krokan-turisthytte Krokan turisthytte], DNT</ref>		'''[[Krokan turisthytte\|Krokan turisthytte]]''' var [[Den Norske Turistforening\|Den norske turistforening]]<nowiki/>s (DNT) aller første turisthytte, og ble kjøpt i foreningens stiftelsesår 1868. Opprinnelig var bygningene en husmannsplass plassert ved '''Rjukanfossen''', som på den tida var et stort turistmål for tilreisende fra hele Europa. Bygningene ble senere flyttet til gården Fosso. Norsk Hydro tok over hytta i 1901. I 1991 ble den overtatt av Claus Helbergs Stiftelse (DNT), og eies i dag av Norsk industriarbeidermuseum. Hytta er fredet av Riksantikvaren.<ref>[https://ut.no/hytte/101001/krokan-turisthytte Krokan turisthytte], DNT</ref>

	'''Det røde bibliotek''' er en spesialsamling arbeiderlitteratur ved [[Rjukan bibliotek]]. Samlingen er blant verdens største samlinger av litteratur fra, for og om arbeiderbevegelsen, og ble samlet inn i mellomkrigstida av biblioteksjef [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik Hjartøy]]. Høyresiden på Rjukan omtalte samlingen som en marxistisk giftflaske, og under krigen var biblioteket det biblioteket i Norge som ble hardest rammet av tyskernes sensur. Biblioteksjef [[Anders Andreassen (1909–1973)\|Anders Andreassen]] ble både avskjediget og senere fengslet på [[Grini fangeleir\|Grini]]. I 2022 fikk samlingen utmerkelsen [[Olavsrosa]] av stiftelsen Norsk Kulturarv.		'''Det røde bibliotek''' er en spesialsamling arbeiderlitteratur ved [[Rjukan bibliotek]]. Samlingen er blant verdens største samlinger av litteratur fra, for og om arbeiderbevegelsen, og ble samlet inn i mellomkrigstida av biblioteksjef [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik Hjartøy]]. Høyresiden på Rjukan omtalte samlingen som en marxistisk giftflaske, og under krigen var biblioteket det biblioteket i Norge som ble hardest rammet av tyskernes sensur. Biblioteksjef [[Anders Andreassen (1909–1973)\|Anders Andreassen]] ble både avskjediget og senere fengslet på [[Grini fangeleir\|Grini]]. I 2022 fikk samlingen utmerkelsen [[Olavsrosa]] av stiftelsen Norsk Kulturarv.

Stigrp: /* Kilder */ legger til illustrasjon

2026-06-10T21:27:56Z

Kilder: legger til illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 21:27
Linje 94:		Linje 94:

	==Kilder==		==Kilder==
			{{thumb\|Sangen om Rjukan dikt utsnitt faksimile.jpg\|Faksimile fra [[Stein Backe (1889–1937)\|Stein Backe]]s diktsamling ''Den hungrige ild'' (1926); første vers av «Sangen om Rjukan».}}
	* {{SNL-artikkel\|http://snl.no/Rjukan\|Rjukan}}.		* {{SNL-artikkel\|http://snl.no/Rjukan\|Rjukan}}.
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Rjukan-Notodden_industriarv\|Rjukan-Notodden industriarv}}.		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Rjukan-Notodden_industriarv\|Rjukan-Notodden industriarv}}.

Aslak Kittelsen: to bilder til

2026-05-12T13:16:46Z

to bilder til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 13:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rjukan Krossobanen Gaustatoppen 2010.jpg\|Utsikt over Rjukan sentrum. I forgrunnen taubanen Krossobanen, i bakgrunnen Gaustatoppen.\| Flicker-bruker lokha}}		{{thumb\|Rjukan Krossobanen Gaustatoppen 2010.jpg\|Utsikt over Rjukan sentrum. I forgrunnen taubanen Krossobanen, i bakgrunnen Gaustatoppen.\| Flicker-bruker lokha}}
			{{thumb\|55x21 Vemork - no-nb digifoto 20160412 00122 bldsa EYDE 5 07B 012.jpg\|Utsikt over industrianlegget på Vemork.\|Sam Eyde-arkivet/Nasjonalbiblioteket.}}
	'''[[Rjukan]]''' er et [[tettsted]] og administrasjonssenter i [[Tinn kommune]] i øvre [[Telemark]]. I 2025 var innbyggertallet 3 012.<ref>Statistisk sentralbyrå: [https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2019-11-04?fane=tabell&sort=nummer&tabell=407816 Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.]</ref> I 1996 vedtok kommunen at Rjukan har [[by]]status.		'''[[Rjukan]]''' er et [[tettsted]] og administrasjonssenter i [[Tinn kommune]] i øvre [[Telemark]]. I 2025 var innbyggertallet 3 012.<ref>Statistisk sentralbyrå: [https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2019-11-04?fane=tabell&sort=nummer&tabell=407816 Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.]</ref> I 1996 vedtok kommunen at Rjukan har [[by]]status.

Linje 15:		Linje 16:

	== Historie==		== Historie==
	{{thumb\|Rjukan ved Nat - no-nb digifoto 20160412 00136 bldsa EYDE 5 07B 033b.jpg\|«Rjukan ved Nat».\|Sam Eyde-arkivet/Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Voyage pittoresque 043 2.jpg\|Rjukanfossen i 1820-åra.\|Wilhelm Maximilian Carpelan.}}
			{{thumb\|Rjukan ved Nat - no-nb digifoto 20160412 00136 bldsa EYDE 5 07B 033b.jpg\|«Rjukan ved Nat».\|Sam Eyde-arkivet/Nasjonalbiblioteket.}}
	Vestfjorddalen har vært befolket siden [[folkevandringstida]], og med begrenset jord til dyrking har husdyrhold og [[Fedrift\|beitedrift]] med utnyttelse av de store utmarksressursene på [[Hardangervidda]] historisk vært viktig. Det var blant annet stor utvinning av myrmalm rundt [[Møsvatn]]. Området har også vært knyttet til [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda\|handelsrutene over Hardangervidda]] fra [[Vestlandet]], med forbindelser til [[Kongsberg Sølvverk\|bergverksdriften på Kongsberg]].		Vestfjorddalen har vært befolket siden [[folkevandringstida]], og med begrenset jord til dyrking har husdyrhold og [[Fedrift\|beitedrift]] med utnyttelse av de store utmarksressursene på [[Hardangervidda]] historisk vært viktig. Det var blant annet stor utvinning av myrmalm rundt [[Møsvatn]]. Området har også vært knyttet til [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda\|handelsrutene over Hardangervidda]] fra [[Vestlandet]], med forbindelser til [[Kongsberg Sølvverk\|bergverksdriften på Kongsberg]].

Aslak Kittelsen på 12. mai 2026 kl. 13:05

2026-05-12T13:05:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 13:05
Linje 59:		Linje 59:

	De ulike bydelene har i stor grad tatt navn etter de gamle gårdene som lå der før, men det er også bygningskomplekser som har lokale økenavn, som Sing-Sing, Mexico, Lakkskoen og Flosshatten.		De ulike bydelene har i stor grad tatt navn etter de gamle gårdene som lå der før, men det er også bygningskomplekser som har lokale økenavn, som Sing-Sing, Mexico, Lakkskoen og Flosshatten.
	*Våer		* Våer
	* Krosso		* Krosso
	*Bøhagen		* Bøhagen
	*Flekkebyen		* Flekkebyen
	*Rødbyen		* Rødbyen
	* Bøen		* Bøen
	*Granli		* Granli
	*Såheim		* Såheim
	*Ingolfsland		* Ingolfsland
	*Tveito		* Tveito
	*Bjørkhaug		* Bjørkhaug
	* Øverland		* Øverland
	*Svadde		* Svadde
	* Tvergrot		* Tvergrot
	*Dale Bakhus		* Dale Bakhus

	==Galleri==		==Galleri==
Linje 92:		Linje 92:

	==Kilder==		==Kilder==
			* {{SNL-artikkel\|http://snl.no/Rjukan\|Rjukan}}.
	*[http://snl.no/Rjukan Rjukan~~] i ''Store norske leksikon''~~		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Rjukan-Notodden_industriarv\|Rjukan-Notodden industriarv}}.
	*[https://snl.no/Rjukan-Notodden_industriarv Rjukan-Notodden industriarv~~], ''Store norske leksikon''~~		* Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/a/kortnavn/beftett/tab-2012-09-06-01.html Tabell 1. Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2012]
	*Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/a/kortnavn/beftett/tab-2012-09-06-01.html Tabell 1. Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2012]		* Statistisk sentralbyrå: [https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2019-11-04?fane=tabell&sort=nummer&tabell=407816 Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.]
	*Statistisk sentralbyrå: [https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2019-11-04?fane=tabell&sort=nummer&tabell=407816 Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.]

	[[Kategori:Rjukan\| ]]		[[Kategori:Rjukan\| ]]
Linje 102:		Linje 101:
	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
	~~{{artikkelkoord\|59.87891\|N\|8.59411\|Ø}}~~
	~~{{nn}}~~
	[[Kategori:Telemark fylke]]		[[Kategori:Telemark fylke]]
	[[Kategori:Norsk Hydro]]		[[Kategori:Norsk Hydro]]

			{{artikkelkoord\|59.87891\|N\|8.59411\|Ø}}
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: litt småplukk

2026-05-12T13:00:41Z

litt småplukk

Berghei: korr

2026-05-12T06:48:48Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 06:48
Linje 22:		Linje 22:
	Under første verdenskrig ble Norges første luftvern plassert på Rjukan, kjøpt inn av Hydro. Da Norge ble okkupert av Tyskland under andre verdenskrig ble industrien igjen et mål. I [[1934]] bygget Norsk Hydro verdens første kommersielle tungtvannsanlegg på Vemork, og under krigen ble det fremstilt tungtvann ved Hydrogenfabrikken som skulle bidra til utviklingen av tyske atomvåpen. De allierte styrkene gjennomførte derfor flere sabotasjeaksjoner for å stoppe produksjonen. På Rjukan fikk de god hjelp fra lokale krefter.		Under første verdenskrig ble Norges første luftvern plassert på Rjukan, kjøpt inn av Hydro. Da Norge ble okkupert av Tyskland under andre verdenskrig ble industrien igjen et mål. I [[1934]] bygget Norsk Hydro verdens første kommersielle tungtvannsanlegg på Vemork, og under krigen ble det fremstilt tungtvann ved Hydrogenfabrikken som skulle bidra til utviklingen av tyske atomvåpen. De allierte styrkene gjennomførte derfor flere sabotasjeaksjoner for å stoppe produksjonen. På Rjukan fikk de god hjelp fra lokale krefter.

	Trolig grunnet arbeiderbevegelsens posisjon i Rjukansamfunnet dannet det seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø på stedet, også blant skoleungdommen. Mange kjente motstandsmenn under krigen hadde derfor sin bakgrunn fra Rjukan: [[Gunnar Sønsteby (1918–2012)\|Gunnar Sønsteby]], [[Knut Haugland (1917–2009)\|Knut Haugland]], [[Einar Skinnarland (1918–2002)\|Einar Skinnarland]], [[Claus Helberg]] og [[Jens-Anton Poulsson]], med flere. De skulle senere få tilnavnet Tinnsoldatene, etter kommunenavnet. Den vellykkede operasjonen Gunnerside ble i ettertid kjent som en av de mest vellykkede sabotasjeaksjonene som ble gjennomført under krigen, og de norske operatørene ble kjent over hele verden.		Trolig grunnet arbeiderbevegelsens posisjon i Rjukansamfunnet dannet det seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø på stedet, også blant skoleungdommen. Mange kjente motstandsmenn under krigen hadde derfor sin bakgrunn fra Rjukan og nærområdet: [[Gunnar Sønsteby (1918–2012)\|Gunnar Sønsteby]], [[Knut Haugland (1917–2009)\|Knut Haugland]], [[Einar Skinnarland (1918–2002)\|Einar Skinnarland]], [[Claus Helberg]] og [[Jens-Anton Poulsson]], med flere. De skulle senere få tilnavnet Tinnsoldatene, etter kommunenavnet. Den vellykkede operasjonen Gunnerside ble i ettertid kjent som en av de mest vellykkede sabotasjeaksjonene som ble gjennomført under krigen, og de norske operatørene ble kjent over hele verden.

	De nye mulighetene for å overføre elektrisiteten fra kraftverkene på stedet over lengre avstander førte til store omlegginger. Rundt 1960 ble store deler av industriproduksjonen til Hydro flyttet fra Rjukan til [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]], og folketallet på stedet begynte å synke.		De nye mulighetene for å overføre elektrisiteten fra kraftverkene på stedet over lengre avstander førte til store omlegginger. Rundt 1960 ble store deler av industriproduksjonen til Hydro flyttet fra Rjukan til [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]], og folketallet på stedet begynte å synke.

Berghei: Omskriving

2026-05-12T06:46:58Z

Omskriving

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 06:46
Linje 20:		Linje 20:
	I 1907 begynte [[Norsk Hydro]] å bygge ut kraftproduksjon og industri i området, der det den gang var spredte gårdsbruk oppover dalen. I 1909 åpna [[Rjukanbanen]] og i 1910 hadde folketallet vokst til omkring 2 200, og i 1920 til 8 350. Rjukan fremsto som en mønsterby etter hagebyidealer, men var samtidig sterkt avhengig av selskapet. Svingninger i verdensmarkedet fikk store konsekvenser for befolkningen på stedet, og som et sentralt industristed ble Rjukan tidlig preget av konfliktene i norsk arbeidsliv. Klassemotsetningene preget også Rjukansamfunnet, særlig i [[Mellomkrigstida\|mellomkrigstiden]]. Mange fra Rjukan ble derfor sentrale i [[arbeiderbevegelsen]]<nowiki/>s tidlige historie i Norge. De første anleggsarbeiderne tok med seg radikal [[syndikalisme]] fra [[Sverige]], og arbeiderne på Rjukan var blant de første til å både kreve og ta i bruk 8-timersdagen. Den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]] var i en periode svært aktive på Rjukan og i kretsen rundt Rjukan Arbeiderblad. På grunn av inndelingen i sogn, hadde arbeiderbevegelsen stor politisk innflytelse lokalt.		I 1907 begynte [[Norsk Hydro]] å bygge ut kraftproduksjon og industri i området, der det den gang var spredte gårdsbruk oppover dalen. I 1909 åpna [[Rjukanbanen]] og i 1910 hadde folketallet vokst til omkring 2 200, og i 1920 til 8 350. Rjukan fremsto som en mønsterby etter hagebyidealer, men var samtidig sterkt avhengig av selskapet. Svingninger i verdensmarkedet fikk store konsekvenser for befolkningen på stedet, og som et sentralt industristed ble Rjukan tidlig preget av konfliktene i norsk arbeidsliv. Klassemotsetningene preget også Rjukansamfunnet, særlig i [[Mellomkrigstida\|mellomkrigstiden]]. Mange fra Rjukan ble derfor sentrale i [[arbeiderbevegelsen]]<nowiki/>s tidlige historie i Norge. De første anleggsarbeiderne tok med seg radikal [[syndikalisme]] fra [[Sverige]], og arbeiderne på Rjukan var blant de første til å både kreve og ta i bruk 8-timersdagen. Den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]] var i en periode svært aktive på Rjukan og i kretsen rundt Rjukan Arbeiderblad. På grunn av inndelingen i sogn, hadde arbeiderbevegelsen stor politisk innflytelse lokalt.

	Under første verdenskrig ble Norges første luftvern plassert på Rjukan, kjøpt inn av Hydro. Da Norge ble okkupert av Tyskland under andre verdenskrig ble industrien igjen et mål. I ~~Hydrogenfabrikken~~ på Vemork ble det fremstilt tungtvann til ~~produksjonen~~ av atomvåpen~~, og de~~ allierte styrkene gjennomførte flere sabotasjeaksjoner for å stoppe ~~dette~~. På Rjukan fikk de god hjelp fra lokale krefter.		Under første verdenskrig ble Norges første luftvern plassert på Rjukan, kjøpt inn av Hydro. Da Norge ble okkupert av Tyskland under andre verdenskrig ble industrien igjen et mål. I [[1934]] bygget Norsk Hydro verdens første kommersielle tungtvannsanlegg på Vemork, og under krigen ble det fremstilt tungtvann ved Hydrogenfabrikken som skulle bidra til utviklingen av tyske atomvåpen. De allierte styrkene gjennomførte derfor flere sabotasjeaksjoner for å stoppe produksjonen. På Rjukan fikk de god hjelp fra lokale krefter.

	Trolig grunnet arbeiderbevegelsens posisjon i Rjukansamfunnet dannet det seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø på stedet, også blant skoleungdommen. Mange kjente motstandsmenn under krigen hadde derfor sin bakgrunn fra Rjukan: [[Gunnar Sønsteby (1918–2012)\|Gunnar Sønsteby]], [[Knut Haugland (1917–2009)\|Knut Haugland]], [[Einar Skinnarland (1918–2002)\|Einar Skinnarland]], [[Claus Helberg]] og [[Jens-Anton Poulsson]], med flere. De skulle senere få tilnavnet Tinnsoldatene, etter kommunenavnet. Den vellykkede operasjonen Gunnerside ble i ettertid kjent som en av de mest vellykkede sabotasjeaksjonene som ble gjennomført under krigen, og de norske operatørene ble kjent over hele verden.		Trolig grunnet arbeiderbevegelsens posisjon i Rjukansamfunnet dannet det seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø på stedet, også blant skoleungdommen. Mange kjente motstandsmenn under krigen hadde derfor sin bakgrunn fra Rjukan: [[Gunnar Sønsteby (1918–2012)\|Gunnar Sønsteby]], [[Knut Haugland (1917–2009)\|Knut Haugland]], [[Einar Skinnarland (1918–2002)\|Einar Skinnarland]], [[Claus Helberg]] og [[Jens-Anton Poulsson]], med flere. De skulle senere få tilnavnet Tinnsoldatene, etter kommunenavnet. Den vellykkede operasjonen Gunnerside ble i ettertid kjent som en av de mest vellykkede sabotasjeaksjonene som ble gjennomført under krigen, og de norske operatørene ble kjent over hele verden.

Berghei: Korrektur. Introtekst.

2026-05-12T06:22:56Z

Korrektur. Introtekst.

Vis endringer

Berghei: bilde av Krokan

2026-05-11T12:49:41Z

bilde av Krokan

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2026 kl. 12:49
Linje 30:		Linje 30:
	{{thumb\|Vemork.jpg\|[[Vemork kraftverk]], oppført 1911. Arkitekt: [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].\|Siri Iversen}}		{{thumb\|Vemork.jpg\|[[Vemork kraftverk]], oppført 1911. Arkitekt: [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].\|Siri Iversen}}
	{{thumb\|Turister som tar banen.jpg\|Gaustabanen tar turister opp til Gaustatoppen.\|Gaustabanen}}		{{thumb\|Turister som tar banen.jpg\|Gaustabanen tar turister opp til Gaustatoppen.\|Gaustabanen}}
			[[Fil:181. Thelemarken, Vestfjorddalen, Turistf.s Hotel "Krokan" - NB bldsa AL0181.jpg\|alt=Krokan turisthytte med utsikt nedover Vestfjorddalen\|miniatyr\|400x400pk\|Krokan turisthytte på sin originale plassering, med utsikt nedover Vestfjorddalen. Foto: Axel Lindahl]]
	I verdensarvområdet fortelles historia om hvordan vannet fra Møsvatn i Vinje og fossefall i dagens Tinn og Notodden kommuner ble gjort om til elektrisk energi, og hvordan energien ble benyttet til kjemisk industri som kunstgjødsel. Europas og verdens største vannkraftverk ble bygd her, og ga grunnlaget for den andre industrielle revolusjonen. Innskrivinga på UNESCOs verdensarvliste legger også vekt på de unike bysamfunnene som ble bygd opp rundt industrien.		I verdensarvområdet fortelles historia om hvordan vannet fra Møsvatn i Vinje og fossefall i dagens Tinn og Notodden kommuner ble gjort om til elektrisk energi, og hvordan energien ble benyttet til kjemisk industri som kunstgjødsel. Europas og verdens største vannkraftverk ble bygd her, og ga grunnlaget for den andre industrielle revolusjonen. Innskrivinga på UNESCOs verdensarvliste legger også vekt på de unike bysamfunnene som ble bygd opp rundt industrien.

Stigrp: /* Severdigheter */

2026-05-11T08:39:35Z

Severdigheter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2026 kl. 08:39
Linje 27:		Linje 27:

	==Severdigheter==		==Severdigheter==
	{{thumb\|Rjukan turistvimpel Vemork.jpg\|Turistvimpel for Rjukan fra 1970-tallet, med motiv fra Vemork, der Hydrogenfabrikken (revet i 1977) fortsatt kan ses foran [[Vemork ~~kraftstasjon~~]].\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Rjukan turistvimpel Vemork.jpg\|Turistvimpel for Rjukan fra 1970-tallet, med motiv fra Vemork, der Hydrogenfabrikken (revet i 1977) fortsatt kan ses foran kraftstasjonsbygningen til [[Vemork kraftverk]].\|Stig Rune Pedersen}}
	{{thumb\|Vemork.jpg\|[[Vemork ~~kraftstasjon~~]], oppført 1911. Arkitekt: [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].\|Siri Iversen}}		{{thumb\|Vemork.jpg\|[[Vemork kraftverk]], oppført 1911. Arkitekt: [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]].\|Siri Iversen}}
	{{thumb\|Turister som tar banen.jpg\|Gaustabanen tar turister opp til Gaustatoppen.\|Gaustabanen}}		{{thumb\|Turister som tar banen.jpg\|Gaustabanen tar turister opp til Gaustatoppen.\|Gaustabanen}}
	I verdensarvområdet fortelles historia om hvordan vannet fra Møsvatn i Vinje og fossefall i dagens Tinn og Notodden kommuner ble gjort om til elektrisk energi, og hvordan energien ble benyttet til kjemisk industri som kunstgjødsel. Europas og verdens største vannkraftverk ble bygd her, og ga grunnlaget for den andre industrielle revolusjonen. Innskrivinga på UNESCOs verdensarvliste legger også vekt på de unike bysamfunnene som ble bygd opp rundt industrien.		I verdensarvområdet fortelles historia om hvordan vannet fra Møsvatn i Vinje og fossefall i dagens Tinn og Notodden kommuner ble gjort om til elektrisk energi, og hvordan energien ble benyttet til kjemisk industri som kunstgjødsel. Europas og verdens største vannkraftverk ble bygd her, og ga grunnlaget for den andre industrielle revolusjonen. Innskrivinga på UNESCOs verdensarvliste legger også vekt på de unike bysamfunnene som ble bygd opp rundt industrien.