Rjukan Arbeiderblad - Sideversjonshistorikk

Berghei: Trond Hegna

2026-05-12T10:48:08Z

Trond Hegna

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 10:48
Linje 11:		Linje 11:
	Da avisen endelig ble stiftet var Rjukan Arbeiderparti en radikal opposisjon innad i Arbeiderpartiet, og avisa ble en viktig alliert for det lokale partilaget – iblant gikk avisa lenger i sin kritikk og ga gjentatte ganger Arbeiderpartiets sentralstyre hard kritikk. Særlig var avisa kritisk til partiets manglende vilje til å inkludere [[Norges Kommunistiske Parti]] i samlingsbestrebelsene etter partisplittelsene på 1920-tallet. Mindretallsregjeringa i 1928 var heller ikke populær, og avisa kritiserte «ministersosialismen» som ville føre til at partiet mistet sitt revolusjonære preg og sin klassekampinnstilling.		Da avisen endelig ble stiftet var Rjukan Arbeiderparti en radikal opposisjon innad i Arbeiderpartiet, og avisa ble en viktig alliert for det lokale partilaget – iblant gikk avisa lenger i sin kritikk og ga gjentatte ganger Arbeiderpartiets sentralstyre hard kritikk. Særlig var avisa kritisk til partiets manglende vilje til å inkludere [[Norges Kommunistiske Parti]] i samlingsbestrebelsene etter partisplittelsene på 1920-tallet. Mindretallsregjeringa i 1928 var heller ikke populær, og avisa kritiserte «ministersosialismen» som ville føre til at partiet mistet sitt revolusjonære preg og sin klassekampinnstilling.

	Mangeårig redaktør og styreleder [[Knut Dalastøl (1892–1963)\|Knut Dalastøl]] har sagt at den radikale student- og akademikergruppa [[Mot Dag]] betraktet RA som sitt «skoleskip». Gruppas leder, [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]], var opptatt av at Motdagistene skulle få praktisk skolering i redaksjonelt arbeid, og på Rjukan fikk de også erfare hvordan forholdene var i et særpreget industrisamfunn. Fra 1923 var flere av dem innom Rjukan Arbeiderblad: [[Axel Sømme]] var avisens redaktør fra 1923 til 1924, deretter [[Trond Hegna]]. I perioder vikarierte både [[Viggo Hansteen]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] som redaktører. Også [[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]] og [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy]] fungerte som vikarer i redaktørstolen. Felles for alle var at de ikke fant tonen med Ap-ledelsen og [[Martin Tranmæl (1879–1967)\|Martin Tranmæl]]. Det var styreleder Knut Dalastøl som endte med å ta over redaktørstolen. Han satt i mange år frem til [[Halvor Røysland]] tok over i 1939.		Mangeårig redaktør og styreleder [[Knut Dalastøl (1892–1963)\|Knut Dalastøl]] har sagt at den radikale student- og akademikergruppa [[Mot Dag]] betraktet RA som sitt «skoleskip». Gruppas leder, [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]], var opptatt av at Motdagistene skulle få praktisk skolering i redaksjonelt arbeid, og på Rjukan fikk de også erfare hvordan forholdene var i et særpreget industrisamfunn. Fra 1923 var flere av dem innom Rjukan Arbeiderblad: [[Axel Sømme]] var avisens redaktør fra 1923 til 1924, deretter [[Trond Hegna (1898–1992)\|Trond Hegna]]. I perioder vikarierte både [[Viggo Hansteen]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] som redaktører. Også [[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]] og [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy]] fungerte som vikarer i redaktørstolen. Felles for alle var at de ikke fant tonen med Ap-ledelsen og [[Martin Tranmæl (1879–1967)\|Martin Tranmæl]]. Det var styreleder Knut Dalastøl som endte med å ta over redaktørstolen. Han satt i mange år frem til [[Halvor Røysland]] tok over i 1939.
	[[Fil:Halvor Røysland RA.png\|alt=Halvor Røysland. Tegning av Viggo Fauske.\|miniatyr\|403x403pk\|[[Halvor Røysland]] var avisas redaktør fra 1940 til 1972. Tegning av Viggo Fauske.]]		[[Fil:Halvor Røysland RA.png\|alt=Halvor Røysland. Tegning av Viggo Fauske.\|miniatyr\|403x403pk\|[[Halvor Røysland]] var avisas redaktør fra 1940 til 1972. Tegning av Viggo Fauske.]]
	I sine første år konkurrerte den med borgerlige [[Rjukan Dagblad]], som ble utgitt fra 1919 til 1967. Forholdet til [[Norsk Hydro]] satte sterkt preg på avisa, som rettet kritikk mot selskapets behandling av sine ansatte og makten de hadde i lokalpolitikken. Dette toppet seg da Hydro trappet ned på Rjukan i 1930-årene, og selskapet svarte ved å slutte å annonsere i avisa. Det var hyppig polemikk mellom RA og konkurrenten RD, som hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I RDs direksjon satt det ledende skikkelser fra selskapet. I RA ble den borgerlige avisa beskrevet som en «smuss- og fascistavis som burde kastes ut av alle arbeiderhjem.»		I sine første år konkurrerte den med borgerlige [[Rjukan Dagblad]], som ble utgitt fra 1919 til 1967. Forholdet til [[Norsk Hydro]] satte sterkt preg på avisa, som rettet kritikk mot selskapets behandling av sine ansatte og makten de hadde i lokalpolitikken. Dette toppet seg da Hydro trappet ned på Rjukan i 1930-årene, og selskapet svarte ved å slutte å annonsere i avisa. Det var hyppig polemikk mellom RA og konkurrenten RD, som hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I RDs direksjon satt det ledende skikkelser fra selskapet. I RA ble den borgerlige avisa beskrevet som en «smuss- og fascistavis som burde kastes ut av alle arbeiderhjem.»
Linje 30:		Linje 30:
	\|1923-1924		\|1923-1924
	\|-		\|-
	\|[[Trond Hegna]]		\|[[Trond Hegna (1898–1992)\|Trond Hegna]]
	\|1924-1925		\|1924-1925
	\|-		\|-

Berghei: Jakob Friis

2026-05-11T11:40:05Z

Jakob Friis

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2026 kl. 11:40
Linje 11:		Linje 11:
	Da avisen endelig ble stiftet var Rjukan Arbeiderparti en radikal opposisjon innad i Arbeiderpartiet, og avisa ble en viktig alliert for det lokale partilaget – iblant gikk avisa lenger i sin kritikk og ga gjentatte ganger Arbeiderpartiets sentralstyre hard kritikk. Særlig var avisa kritisk til partiets manglende vilje til å inkludere [[Norges Kommunistiske Parti]] i samlingsbestrebelsene etter partisplittelsene på 1920-tallet. Mindretallsregjeringa i 1928 var heller ikke populær, og avisa kritiserte «ministersosialismen» som ville føre til at partiet mistet sitt revolusjonære preg og sin klassekampinnstilling.		Da avisen endelig ble stiftet var Rjukan Arbeiderparti en radikal opposisjon innad i Arbeiderpartiet, og avisa ble en viktig alliert for det lokale partilaget – iblant gikk avisa lenger i sin kritikk og ga gjentatte ganger Arbeiderpartiets sentralstyre hard kritikk. Særlig var avisa kritisk til partiets manglende vilje til å inkludere [[Norges Kommunistiske Parti]] i samlingsbestrebelsene etter partisplittelsene på 1920-tallet. Mindretallsregjeringa i 1928 var heller ikke populær, og avisa kritiserte «ministersosialismen» som ville føre til at partiet mistet sitt revolusjonære preg og sin klassekampinnstilling.

	Mangeårig redaktør og styreleder [[Knut Dalastøl (1892–1963)\|Knut Dalastøl]] har sagt at den radikale student- og akademikergruppa [[Mot Dag]] betraktet RA som sitt «skoleskip». Gruppas leder, [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]], var opptatt av at Motdagistene skulle få praktisk skolering i redaksjonelt arbeid, og på Rjukan fikk de også erfare hvordan forholdene var i et særpreget industrisamfunn. Fra 1923 var flere av dem innom Rjukan Arbeiderblad: [[Axel Sømme]] var avisens redaktør fra 1923 til 1924, deretter [[Trond Hegna]]. I perioder vikarierte både [[Viggo Hansteen]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] som redaktører. Også [[~~Jacob~~ Friis]] og [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy]] fungerte som vikarer i redaktørstolen. Felles for alle var at de ikke fant tonen med Ap-ledelsen og [[Martin Tranmæl (1879–1967)\|Martin Tranmæl]]. Det var styreleder Knut Dalastøl som endte med å ta over redaktørstolen. Han satt i mange år frem til [[Halvor Røysland]] tok over i 1939.		Mangeårig redaktør og styreleder [[Knut Dalastøl (1892–1963)\|Knut Dalastøl]] har sagt at den radikale student- og akademikergruppa [[Mot Dag]] betraktet RA som sitt «skoleskip». Gruppas leder, [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]], var opptatt av at Motdagistene skulle få praktisk skolering i redaksjonelt arbeid, og på Rjukan fikk de også erfare hvordan forholdene var i et særpreget industrisamfunn. Fra 1923 var flere av dem innom Rjukan Arbeiderblad: [[Axel Sømme]] var avisens redaktør fra 1923 til 1924, deretter [[Trond Hegna]]. I perioder vikarierte både [[Viggo Hansteen]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] som redaktører. Også [[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]] og [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy]] fungerte som vikarer i redaktørstolen. Felles for alle var at de ikke fant tonen med Ap-ledelsen og [[Martin Tranmæl (1879–1967)\|Martin Tranmæl]]. Det var styreleder Knut Dalastøl som endte med å ta over redaktørstolen. Han satt i mange år frem til [[Halvor Røysland]] tok over i 1939.
	[[Fil:Halvor Røysland RA.png\|alt=Halvor Røysland. Tegning av Viggo Fauske.\|miniatyr\|403x403pk\|[[Halvor Røysland]] var avisas redaktør fra 1940 til 1972. Tegning av Viggo Fauske.]]		[[Fil:Halvor Røysland RA.png\|alt=Halvor Røysland. Tegning av Viggo Fauske.\|miniatyr\|403x403pk\|[[Halvor Røysland]] var avisas redaktør fra 1940 til 1972. Tegning av Viggo Fauske.]]
	I sine første år konkurrerte den med borgerlige [[Rjukan Dagblad]], som ble utgitt fra 1919 til 1967. Forholdet til [[Norsk Hydro]] satte sterkt preg på avisa, som rettet kritikk mot selskapets behandling av sine ansatte og makten de hadde i lokalpolitikken. Dette toppet seg da Hydro trappet ned på Rjukan i 1930-årene, og selskapet svarte ved å slutte å annonsere i avisa. Det var hyppig polemikk mellom RA og konkurrenten RD, som hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I RDs direksjon satt det ledende skikkelser fra selskapet. I RA ble den borgerlige avisa beskrevet som en «smuss- og fascistavis som burde kastes ut av alle arbeiderhjem.»		I sine første år konkurrerte den med borgerlige [[Rjukan Dagblad]], som ble utgitt fra 1919 til 1967. Forholdet til [[Norsk Hydro]] satte sterkt preg på avisa, som rettet kritikk mot selskapets behandling av sine ansatte og makten de hadde i lokalpolitikken. Dette toppet seg da Hydro trappet ned på Rjukan i 1930-årene, og selskapet svarte ved å slutte å annonsere i avisa. Det var hyppig polemikk mellom RA og konkurrenten RD, som hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I RDs direksjon satt det ledende skikkelser fra selskapet. I RA ble den borgerlige avisa beskrevet som en «smuss- og fascistavis som burde kastes ut av alle arbeiderhjem.»

Berghei: Jakob Friis

2026-05-11T11:12:15Z

Jakob Friis

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2026 kl. 11:12
Linje 33:		Linje 33:
	\|1924-1925		\|1924-1925
	\|-		\|-
	\|[[~~Jacob~~ Friis]]		\|[[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]]
	\|1925-1928		\|1925-1928
	\|-		\|-

Emilhyttel: trenger bare én lenke pr. person

2026-05-05T11:32:16Z

trenger bare én lenke pr. person

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 11:32
Linje 11:		Linje 11:
	Da avisen endelig ble stiftet var Rjukan Arbeiderparti en radikal opposisjon innad i Arbeiderpartiet, og avisa ble en viktig alliert for det lokale partilaget – iblant gikk avisa lenger i sin kritikk og ga gjentatte ganger Arbeiderpartiets sentralstyre hard kritikk. Særlig var avisa kritisk til partiets manglende vilje til å inkludere [[Norges Kommunistiske Parti]] i samlingsbestrebelsene etter partisplittelsene på 1920-tallet. Mindretallsregjeringa i 1928 var heller ikke populær, og avisa kritiserte «ministersosialismen» som ville føre til at partiet mistet sitt revolusjonære preg og sin klassekampinnstilling.		Da avisen endelig ble stiftet var Rjukan Arbeiderparti en radikal opposisjon innad i Arbeiderpartiet, og avisa ble en viktig alliert for det lokale partilaget – iblant gikk avisa lenger i sin kritikk og ga gjentatte ganger Arbeiderpartiets sentralstyre hard kritikk. Særlig var avisa kritisk til partiets manglende vilje til å inkludere [[Norges Kommunistiske Parti]] i samlingsbestrebelsene etter partisplittelsene på 1920-tallet. Mindretallsregjeringa i 1928 var heller ikke populær, og avisa kritiserte «ministersosialismen» som ville føre til at partiet mistet sitt revolusjonære preg og sin klassekampinnstilling.

	Mangeårig redaktør og styreleder [[Knut Dalastøl (1892–1963)\|Knut Dalastøl]] har sagt at den radikale student- og akademikergruppa [[Mot Dag]] betraktet RA som sitt «skoleskip». Gruppas leder, [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]], var opptatt av at Motdagistene skulle få praktisk skolering i redaksjonelt arbeid, og på Rjukan fikk de også erfare hvordan forholdene var i et særpreget industrisamfunn. Fra 1923 var flere av dem innom Rjukan Arbeiderblad: [[Axel Sømme]] var avisens redaktør fra 1923 til 1924, deretter [[Trond Hegna]]. I perioder vikarierte både [[Viggo Hansteen]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] som redaktører. Også [[Jacob Friis]] og [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy]] fungerte som vikarer i redaktørstolen. Felles for alle var at de ikke fant tonen med Ap-ledelsen og [[Martin Tranmæl (1879–1967)\|Martin Tranmæl]]. Det var styreleder [[Knut Dalastøl ~~(1892–1963)\|Knut Dalastøl]]~~ som endte med å ta over redaktørstolen. Han satt i mange år frem til [[Halvor Røysland]] tok over i 1939.		Mangeårig redaktør og styreleder [[Knut Dalastøl (1892–1963)\|Knut Dalastøl]] har sagt at den radikale student- og akademikergruppa [[Mot Dag]] betraktet RA som sitt «skoleskip». Gruppas leder, [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]], var opptatt av at Motdagistene skulle få praktisk skolering i redaksjonelt arbeid, og på Rjukan fikk de også erfare hvordan forholdene var i et særpreget industrisamfunn. Fra 1923 var flere av dem innom Rjukan Arbeiderblad: [[Axel Sømme]] var avisens redaktør fra 1923 til 1924, deretter [[Trond Hegna]]. I perioder vikarierte både [[Viggo Hansteen]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] som redaktører. Også [[Jacob Friis]] og [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy]] fungerte som vikarer i redaktørstolen. Felles for alle var at de ikke fant tonen med Ap-ledelsen og [[Martin Tranmæl (1879–1967)\|Martin Tranmæl]]. Det var styreleder Knut Dalastøl som endte med å ta over redaktørstolen. Han satt i mange år frem til [[Halvor Røysland]] tok over i 1939.
	[[Fil:Halvor Røysland RA.png\|alt=Halvor Røysland. Tegning av Viggo Fauske.\|miniatyr\|403x403pk\|[[Halvor Røysland]] var avisas redaktør fra 1940 til 1972. Tegning av Viggo Fauske.]]		[[Fil:Halvor Røysland RA.png\|alt=Halvor Røysland. Tegning av Viggo Fauske.\|miniatyr\|403x403pk\|[[Halvor Røysland]] var avisas redaktør fra 1940 til 1972. Tegning av Viggo Fauske.]]
	I sine første år konkurrerte den med borgerlige [[Rjukan Dagblad]], som ble utgitt fra 1919 til 1967. Forholdet til [[Norsk Hydro]] satte sterkt preg på avisa, som rettet kritikk mot selskapets behandling av sine ansatte og makten de hadde i lokalpolitikken. Dette toppet seg da Hydro trappet ned på Rjukan i 1930-årene, og selskapet svarte ved å slutte å annonsere i avisa. Det var hyppig polemikk mellom RA og konkurrenten RD, som hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I RDs direksjon satt det ledende skikkelser fra selskapet. I RA ble den borgerlige avisa beskrevet som en «smuss- og fascistavis som burde kastes ut av alle arbeiderhjem.»		I sine første år konkurrerte den med borgerlige [[Rjukan Dagblad]], som ble utgitt fra 1919 til 1967. Forholdet til [[Norsk Hydro]] satte sterkt preg på avisa, som rettet kritikk mot selskapets behandling av sine ansatte og makten de hadde i lokalpolitikken. Dette toppet seg da Hydro trappet ned på Rjukan i 1930-årene, og selskapet svarte ved å slutte å annonsere i avisa. Det var hyppig polemikk mellom RA og konkurrenten RD, som hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I RDs direksjon satt det ledende skikkelser fra selskapet. I RA ble den borgerlige avisa beskrevet som en «smuss- og fascistavis som burde kastes ut av alle arbeiderhjem.»

Berghei: Lenke til Dalastøl.

2026-05-05T10:33:10Z

Lenke til Dalastøl.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 10:33
Linje 11:		Linje 11:
	Da avisen endelig ble stiftet var Rjukan Arbeiderparti en radikal opposisjon innad i Arbeiderpartiet, og avisa ble en viktig alliert for det lokale partilaget – iblant gikk avisa lenger i sin kritikk og ga gjentatte ganger Arbeiderpartiets sentralstyre hard kritikk. Særlig var avisa kritisk til partiets manglende vilje til å inkludere [[Norges Kommunistiske Parti]] i samlingsbestrebelsene etter partisplittelsene på 1920-tallet. Mindretallsregjeringa i 1928 var heller ikke populær, og avisa kritiserte «ministersosialismen» som ville føre til at partiet mistet sitt revolusjonære preg og sin klassekampinnstilling.		Da avisen endelig ble stiftet var Rjukan Arbeiderparti en radikal opposisjon innad i Arbeiderpartiet, og avisa ble en viktig alliert for det lokale partilaget – iblant gikk avisa lenger i sin kritikk og ga gjentatte ganger Arbeiderpartiets sentralstyre hard kritikk. Særlig var avisa kritisk til partiets manglende vilje til å inkludere [[Norges Kommunistiske Parti]] i samlingsbestrebelsene etter partisplittelsene på 1920-tallet. Mindretallsregjeringa i 1928 var heller ikke populær, og avisa kritiserte «ministersosialismen» som ville føre til at partiet mistet sitt revolusjonære preg og sin klassekampinnstilling.

	Mangeårig redaktør og styreleder [[Knut Dalastøl]] har sagt at den radikale student- og akademikergruppa [[Mot Dag]] betraktet RA som sitt «skoleskip». Gruppas leder, [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]], var opptatt av at Motdagistene skulle få praktisk skolering i redaksjonelt arbeid, og på Rjukan fikk de også erfare hvordan forholdene var i et særpreget industrisamfunn. Fra 1923 var flere av dem innom Rjukan Arbeiderblad: [[Axel Sømme]] var avisens redaktør fra 1923 til 1924, deretter [[Trond Hegna]]. I perioder vikarierte både [[Viggo Hansteen]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] som redaktører. Også [[Jacob Friis]] og [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy]] fungerte som vikarer i redaktørstolen. Felles for alle var at de ikke fant tonen med Ap-ledelsen og [[Martin Tranmæl (1879–1967)\|Martin Tranmæl]]. Det var styreleder [[Knut Dalastøl]] som endte med å ta over redaktørstolen. Han satt i mange år frem til [[Halvor Røysland]] tok over i 1939.		Mangeårig redaktør og styreleder [[Knut Dalastøl (1892–1963)\|Knut Dalastøl]] har sagt at den radikale student- og akademikergruppa [[Mot Dag]] betraktet RA som sitt «skoleskip». Gruppas leder, [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]], var opptatt av at Motdagistene skulle få praktisk skolering i redaksjonelt arbeid, og på Rjukan fikk de også erfare hvordan forholdene var i et særpreget industrisamfunn. Fra 1923 var flere av dem innom Rjukan Arbeiderblad: [[Axel Sømme]] var avisens redaktør fra 1923 til 1924, deretter [[Trond Hegna]]. I perioder vikarierte både [[Viggo Hansteen]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] som redaktører. Også [[Jacob Friis]] og [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy]] fungerte som vikarer i redaktørstolen. Felles for alle var at de ikke fant tonen med Ap-ledelsen og [[Martin Tranmæl (1879–1967)\|Martin Tranmæl]]. Det var styreleder [[Knut Dalastøl (1892–1963)\|Knut Dalastøl]] som endte med å ta over redaktørstolen. Han satt i mange år frem til [[Halvor Røysland]] tok over i 1939.
	[[Fil:Halvor Røysland RA.png\|alt=Halvor Røysland. Tegning av Viggo Fauske.\|miniatyr\|403x403pk\|[[Halvor Røysland]] var avisas redaktør fra 1940 til 1972. Tegning av Viggo Fauske.]]		[[Fil:Halvor Røysland RA.png\|alt=Halvor Røysland. Tegning av Viggo Fauske.\|miniatyr\|403x403pk\|[[Halvor Røysland]] var avisas redaktør fra 1940 til 1972. Tegning av Viggo Fauske.]]
	I sine første år konkurrerte den med borgerlige [[Rjukan Dagblad]], som ble utgitt fra 1919 til 1967. Forholdet til [[Norsk Hydro]] satte sterkt preg på avisa, som rettet kritikk mot selskapets behandling av sine ansatte og makten de hadde i lokalpolitikken. Dette toppet seg da Hydro trappet ned på Rjukan i 1930-årene, og selskapet svarte ved å slutte å annonsere i avisa. Det var hyppig polemikk mellom RA og konkurrenten RD, som hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I RDs direksjon satt det ledende skikkelser fra selskapet. I RA ble den borgerlige avisa beskrevet som en «smuss- og fascistavis som burde kastes ut av alle arbeiderhjem.»		I sine første år konkurrerte den med borgerlige [[Rjukan Dagblad]], som ble utgitt fra 1919 til 1967. Forholdet til [[Norsk Hydro]] satte sterkt preg på avisa, som rettet kritikk mot selskapets behandling av sine ansatte og makten de hadde i lokalpolitikken. Dette toppet seg da Hydro trappet ned på Rjukan i 1930-årene, og selskapet svarte ved å slutte å annonsere i avisa. Det var hyppig polemikk mellom RA og konkurrenten RD, som hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I RDs direksjon satt det ledende skikkelser fra selskapet. I RA ble den borgerlige avisa beskrevet som en «smuss- og fascistavis som burde kastes ut av alle arbeiderhjem.»
Linje 36:		Linje 36:
	\|1925-1928		\|1925-1928
	\|-		\|-
	\|[[Knut Dalastøl]]		\|[[Knut Dalastøl (1892–1963)\|Knut Dalastøl]]
	\|1928-1939		\|1928-1939
	\|-		\|-

Emilhyttel: kategorier

2026-05-05T10:22:11Z

kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 10:22
Linje 70:		Linje 70:

	== Referanser ==		== Referanser ==
			<references />
			[[Kategori:Tinn kommune]]
			[[Kategori:Aviser]]
			[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
			[[Kategori:Etableringer i 1923]]

Berghei: lenke

2026-05-05T09:06:30Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 09:06
Linje 11:		Linje 11:
	Da avisen endelig ble stiftet var Rjukan Arbeiderparti en radikal opposisjon innad i Arbeiderpartiet, og avisa ble en viktig alliert for det lokale partilaget – iblant gikk avisa lenger i sin kritikk og ga gjentatte ganger Arbeiderpartiets sentralstyre hard kritikk. Særlig var avisa kritisk til partiets manglende vilje til å inkludere [[Norges Kommunistiske Parti]] i samlingsbestrebelsene etter partisplittelsene på 1920-tallet. Mindretallsregjeringa i 1928 var heller ikke populær, og avisa kritiserte «ministersosialismen» som ville føre til at partiet mistet sitt revolusjonære preg og sin klassekampinnstilling.		Da avisen endelig ble stiftet var Rjukan Arbeiderparti en radikal opposisjon innad i Arbeiderpartiet, og avisa ble en viktig alliert for det lokale partilaget – iblant gikk avisa lenger i sin kritikk og ga gjentatte ganger Arbeiderpartiets sentralstyre hard kritikk. Særlig var avisa kritisk til partiets manglende vilje til å inkludere [[Norges Kommunistiske Parti]] i samlingsbestrebelsene etter partisplittelsene på 1920-tallet. Mindretallsregjeringa i 1928 var heller ikke populær, og avisa kritiserte «ministersosialismen» som ville føre til at partiet mistet sitt revolusjonære preg og sin klassekampinnstilling.

	Mangeårig redaktør og styreleder [[Knut Dalastøl]] har sagt at den radikale student- og akademikergruppa [[Mot Dag]] betraktet RA som sitt «skoleskip». Gruppas leder, [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]], var opptatt av at Motdagistene skulle få praktisk skolering i redaksjonelt arbeid, og på Rjukan fikk de også erfare hvordan forholdene var i et særpreget industrisamfunn. Fra 1923 var flere av dem innom Rjukan Arbeiderblad: [[Axel Sømme]] var avisens redaktør fra 1923 til 1924, deretter [[Trond Hegna]]. I perioder vikarierte både [[Viggo Hansteen]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] som redaktører. Også [[Jacob Friis]] og [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy]] fungerte som vikarer i redaktørstolen. Felles for alle var at de ikke fant tonen med Ap-ledelsen og [[Martin Tranmæl (1879–1967)\|Martin Tranmæl]]. Det var styreleder Knut Dalastøl som endte med å ta over redaktørstolen. Han satt i mange år frem til [[Halvor Røysland]] tok over i 1939.		Mangeårig redaktør og styreleder [[Knut Dalastøl]] har sagt at den radikale student- og akademikergruppa [[Mot Dag]] betraktet RA som sitt «skoleskip». Gruppas leder, [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]], var opptatt av at Motdagistene skulle få praktisk skolering i redaksjonelt arbeid, og på Rjukan fikk de også erfare hvordan forholdene var i et særpreget industrisamfunn. Fra 1923 var flere av dem innom Rjukan Arbeiderblad: [[Axel Sømme]] var avisens redaktør fra 1923 til 1924, deretter [[Trond Hegna]]. I perioder vikarierte både [[Viggo Hansteen]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] som redaktører. Også [[Jacob Friis]] og [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy]] fungerte som vikarer i redaktørstolen. Felles for alle var at de ikke fant tonen med Ap-ledelsen og [[Martin Tranmæl (1879–1967)\|Martin Tranmæl]]. Det var styreleder [[Knut Dalastøl]] som endte med å ta over redaktørstolen. Han satt i mange år frem til [[Halvor Røysland]] tok over i 1939.
	[[Fil:Halvor Røysland RA.png\|alt=Halvor Røysland. Tegning av Viggo Fauske.\|miniatyr\|403x403pk\|[[Halvor Røysland]] var avisas redaktør fra 1940 til 1972. Tegning av Viggo Fauske.]]		[[Fil:Halvor Røysland RA.png\|alt=Halvor Røysland. Tegning av Viggo Fauske.\|miniatyr\|403x403pk\|[[Halvor Røysland]] var avisas redaktør fra 1940 til 1972. Tegning av Viggo Fauske.]]
	I sine første år konkurrerte den med borgerlige [[Rjukan Dagblad]], som ble utgitt fra 1919 til 1967. Forholdet til [[Norsk Hydro]] satte sterkt preg på avisa, som rettet kritikk mot selskapets behandling av sine ansatte og makten de hadde i lokalpolitikken. Dette toppet seg da Hydro trappet ned på Rjukan i 1930-årene, og selskapet svarte ved å slutte å annonsere i avisa. Det var hyppig polemikk mellom RA og konkurrenten RD, som hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I RDs direksjon satt det ledende skikkelser fra selskapet. I RA ble den borgerlige avisa beskrevet som en «smuss- og fascistavis som burde kastes ut av alle arbeiderhjem.»		I sine første år konkurrerte den med borgerlige [[Rjukan Dagblad]], som ble utgitt fra 1919 til 1967. Forholdet til [[Norsk Hydro]] satte sterkt preg på avisa, som rettet kritikk mot selskapets behandling av sine ansatte og makten de hadde i lokalpolitikken. Dette toppet seg da Hydro trappet ned på Rjukan i 1930-årene, og selskapet svarte ved å slutte å annonsere i avisa. Det var hyppig polemikk mellom RA og konkurrenten RD, som hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I RDs direksjon satt det ledende skikkelser fra selskapet. I RA ble den borgerlige avisa beskrevet som en «smuss- og fascistavis som burde kastes ut av alle arbeiderhjem.»

Berghei: Dalastøl

2026-03-27T13:14:41Z

Dalastøl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 13:14
Linje 11:		Linje 11:
	Da avisen endelig ble stiftet var Rjukan Arbeiderparti en radikal opposisjon innad i Arbeiderpartiet, og avisa ble en viktig alliert for det lokale partilaget – iblant gikk avisa lenger i sin kritikk og ga gjentatte ganger Arbeiderpartiets sentralstyre hard kritikk. Særlig var avisa kritisk til partiets manglende vilje til å inkludere [[Norges Kommunistiske Parti]] i samlingsbestrebelsene etter partisplittelsene på 1920-tallet. Mindretallsregjeringa i 1928 var heller ikke populær, og avisa kritiserte «ministersosialismen» som ville føre til at partiet mistet sitt revolusjonære preg og sin klassekampinnstilling.		Da avisen endelig ble stiftet var Rjukan Arbeiderparti en radikal opposisjon innad i Arbeiderpartiet, og avisa ble en viktig alliert for det lokale partilaget – iblant gikk avisa lenger i sin kritikk og ga gjentatte ganger Arbeiderpartiets sentralstyre hard kritikk. Særlig var avisa kritisk til partiets manglende vilje til å inkludere [[Norges Kommunistiske Parti]] i samlingsbestrebelsene etter partisplittelsene på 1920-tallet. Mindretallsregjeringa i 1928 var heller ikke populær, og avisa kritiserte «ministersosialismen» som ville føre til at partiet mistet sitt revolusjonære preg og sin klassekampinnstilling.

	Mangeårig redaktør [[Knut Dalastøl]] har sagt at den radikale student- og akademikergruppa [[Mot Dag]] betraktet RA som sitt «skoleskip». Gruppas leder, [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]], var opptatt av at Motdagistene skulle få praktisk skolering i redaksjonelt arbeid, og på Rjukan fikk de også erfare hvordan forholdene var i et særpreget industrisamfunn. Fra 1923 var flere av dem innom Rjukan Arbeiderblad: [[Axel Sømme]] var avisens redaktør fra 1923 til 1924, deretter [[Trond Hegna]]. I perioder vikarierte både [[Viggo Hansteen]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] som redaktører. Også [[Jacob Friis]] og [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy]] fungerte som vikarer i redaktørstolen. Felles for alle var at de ikke fant tonen med Ap-ledelsen og [[Martin Tranmæl (1879–1967)\|Martin Tranmæl]]. Det var Knut Dalastøl som endte med å ta over redaktørstolen. Han satt i mange år frem til [[Halvor Røysland]] tok over i 1939.		Mangeårig redaktør og styreleder [[Knut Dalastøl]] har sagt at den radikale student- og akademikergruppa [[Mot Dag]] betraktet RA som sitt «skoleskip». Gruppas leder, [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]], var opptatt av at Motdagistene skulle få praktisk skolering i redaksjonelt arbeid, og på Rjukan fikk de også erfare hvordan forholdene var i et særpreget industrisamfunn. Fra 1923 var flere av dem innom Rjukan Arbeiderblad: [[Axel Sømme]] var avisens redaktør fra 1923 til 1924, deretter [[Trond Hegna]]. I perioder vikarierte både [[Viggo Hansteen]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] som redaktører. Også [[Jacob Friis]] og [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy]] fungerte som vikarer i redaktørstolen. Felles for alle var at de ikke fant tonen med Ap-ledelsen og [[Martin Tranmæl (1879–1967)\|Martin Tranmæl]]. Det var styreleder Knut Dalastøl som endte med å ta over redaktørstolen. Han satt i mange år frem til [[Halvor Røysland]] tok over i 1939.
	[[Fil:Halvor Røysland RA.png\|alt=Halvor Røysland. Tegning av Viggo Fauske.\|miniatyr\|403x403pk\|[[Halvor Røysland]] var avisas redaktør fra 1940 til 1972. Tegning av Viggo Fauske.]]		[[Fil:Halvor Røysland RA.png\|alt=Halvor Røysland. Tegning av Viggo Fauske.\|miniatyr\|403x403pk\|[[Halvor Røysland]] var avisas redaktør fra 1940 til 1972. Tegning av Viggo Fauske.]]
	I sine første år konkurrerte den med borgerlige [[Rjukan Dagblad]], som ble utgitt fra 1919 til 1967. Forholdet til [[Norsk Hydro]] satte sterkt preg på avisa, som rettet kritikk mot selskapets behandling av sine ansatte og makten de hadde i lokalpolitikken. Dette toppet seg da Hydro trappet ned på Rjukan i 1930-årene, og selskapet svarte ved å slutte å annonsere i avisa. Det var hyppig polemikk mellom RA og konkurrenten RD, som hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I RDs direksjon satt det ledende skikkelser fra selskapet. I RA ble den borgerlige avisa beskrevet som en «smuss- og fascistavis som burde kastes ut av alle arbeiderhjem.»		I sine første år konkurrerte den med borgerlige [[Rjukan Dagblad]], som ble utgitt fra 1919 til 1967. Forholdet til [[Norsk Hydro]] satte sterkt preg på avisa, som rettet kritikk mot selskapets behandling av sine ansatte og makten de hadde i lokalpolitikken. Dette toppet seg da Hydro trappet ned på Rjukan i 1930-årene, og selskapet svarte ved å slutte å annonsere i avisa. Det var hyppig polemikk mellom RA og konkurrenten RD, som hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I RDs direksjon satt det ledende skikkelser fra selskapet. I RA ble den borgerlige avisa beskrevet som en «smuss- og fascistavis som burde kastes ut av alle arbeiderhjem.»

Berghei: Bilder

2026-03-27T12:58:43Z

Bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 12:58
Linje 6:		Linje 6:

	== Historie ==		== Historie ==
			[[Fil:RA bladstyret 1923.png\|alt=Rjukan Arbeiderblads første styre og redaktør, 1923.\|miniatyr\|442x442pk\|Rjukan Arbeiderblads første styre og redaktør, 1923.]]
	Avisa ble grunnlagt i 1923 av organisasjoner i den lokal arbeiderbevegelsen på industristedet Rjukan. Ved stiftelsen av Saaheim Arbeiderparti i 1912 ble spørsmålet om å etablere en egen avis for arbeiderne på Rjukan først satt på dagsordenen, men det tok flere år før dette ble realisert.		Avisa ble grunnlagt i 1923 av organisasjoner i den lokal arbeiderbevegelsen på industristedet Rjukan. Ved stiftelsen av Saaheim Arbeiderparti i 1912 ble spørsmålet om å etablere en egen avis for arbeiderne på Rjukan først satt på dagsordenen, men det tok flere år før dette ble realisert.

Linje 11:		Linje 12:

	Mangeårig redaktør [[Knut Dalastøl]] har sagt at den radikale student- og akademikergruppa [[Mot Dag]] betraktet RA som sitt «skoleskip». Gruppas leder, [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]], var opptatt av at Motdagistene skulle få praktisk skolering i redaksjonelt arbeid, og på Rjukan fikk de også erfare hvordan forholdene var i et særpreget industrisamfunn. Fra 1923 var flere av dem innom Rjukan Arbeiderblad: [[Axel Sømme]] var avisens redaktør fra 1923 til 1924, deretter [[Trond Hegna]]. I perioder vikarierte både [[Viggo Hansteen]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] som redaktører. Også [[Jacob Friis]] og [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy]] fungerte som vikarer i redaktørstolen. Felles for alle var at de ikke fant tonen med Ap-ledelsen og [[Martin Tranmæl (1879–1967)\|Martin Tranmæl]]. Det var Knut Dalastøl som endte med å ta over redaktørstolen. Han satt i mange år frem til [[Halvor Røysland]] tok over i 1939.		Mangeårig redaktør [[Knut Dalastøl]] har sagt at den radikale student- og akademikergruppa [[Mot Dag]] betraktet RA som sitt «skoleskip». Gruppas leder, [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]], var opptatt av at Motdagistene skulle få praktisk skolering i redaksjonelt arbeid, og på Rjukan fikk de også erfare hvordan forholdene var i et særpreget industrisamfunn. Fra 1923 var flere av dem innom Rjukan Arbeiderblad: [[Axel Sømme]] var avisens redaktør fra 1923 til 1924, deretter [[Trond Hegna]]. I perioder vikarierte både [[Viggo Hansteen]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] som redaktører. Også [[Jacob Friis]] og [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy]] fungerte som vikarer i redaktørstolen. Felles for alle var at de ikke fant tonen med Ap-ledelsen og [[Martin Tranmæl (1879–1967)\|Martin Tranmæl]]. Det var Knut Dalastøl som endte med å ta over redaktørstolen. Han satt i mange år frem til [[Halvor Røysland]] tok over i 1939.
			[[Fil:Halvor Røysland RA.png\|alt=Halvor Røysland. Tegning av Viggo Fauske.\|miniatyr\|403x403pk\|[[Halvor Røysland]] var avisas redaktør fra 1940 til 1972. Tegning av Viggo Fauske.]]
	I sine første år konkurrerte den med borgerlige [[Rjukan Dagblad]], som ble utgitt fra 1919 til 1967. Forholdet til [[Norsk Hydro]] satte sterkt preg på avisa, som rettet kritikk mot selskapets behandling av sine ansatte og makten de hadde i lokalpolitikken. Dette toppet seg da Hydro trappet ned på Rjukan i 1930-årene, og selskapet svarte ved å slutte å annonsere i avisa. Det var hyppig polemikk mellom RA og konkurrenten RD, som hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I RDs direksjon satt det ledende skikkelser fra selskapet. I RA ble den borgerlige avisa beskrevet som en «smuss- og fascistavis som burde kastes ut av alle arbeiderhjem.»		I sine første år konkurrerte den med borgerlige [[Rjukan Dagblad]], som ble utgitt fra 1919 til 1967. Forholdet til [[Norsk Hydro]] satte sterkt preg på avisa, som rettet kritikk mot selskapets behandling av sine ansatte og makten de hadde i lokalpolitikken. Dette toppet seg da Hydro trappet ned på Rjukan i 1930-årene, og selskapet svarte ved å slutte å annonsere i avisa. Det var hyppig polemikk mellom RA og konkurrenten RD, som hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I RDs direksjon satt det ledende skikkelser fra selskapet. I RA ble den borgerlige avisa beskrevet som en «smuss- og fascistavis som burde kastes ut av alle arbeiderhjem.»

Berghei: Nettavis

2026-03-27T12:11:23Z

Nettavis

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 12:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rjukan Arbeiderblad''' (RA) er en lokalavis som siden 1923 har blitt gitt ut på [[Rjukan]] i [[Tinn kommune]] i [[Telemark]]. Avisa var lenge [[arbeiderbevegelsen]]<nowiki/>s organ i byen, men eies i dag av [[Amedia]].		'''Rjukan Arbeiderblad''' (RA) er en lokalavis som siden 1923 har blitt gitt ut på [[Rjukan]] i [[Tinn kommune]] i [[Telemark]]. Avisa var lenge [[arbeiderbevegelsen]]<nowiki/>s organ i byen, men eies i dag av [[Amedia]].

	Siden 2024 har avisen kommet ut på papir hver torsdag. Redaktør siden 2021 er Egil Stensrud. Avisens formålsparagraf sier at avisen skal "drive saklig og uavhengig journalistikk, forankret i arbeiderbevegelsens ideer og frihet, demokrati og likeverd."<ref>https://www.amedia.no/aviser/amedias-aviser/rjukan-arbeiderblad</ref>		Siden 2024 har avisen kommet ut på papir hver torsdag. Redaktør siden 2021 er Egil Stensrud. Avisens formålsparagraf sier at avisen skal "drive saklig og uavhengig journalistikk, forankret i arbeiderbevegelsens ideer og frihet, demokrati og likeverd."<ref>https://www.amedia.no/aviser/amedias-aviser/rjukan-arbeiderblad</ref>
Linje 17:		Linje 17:

	RA hadde en svak økonomi i etterkrigstiden – også etter at konkurrenten ble nedlagt. I et forsøk på å løse problemene ble avisen overtatt av [[Telemark Arbeiderblad]] i 1986. Tre år seinere ble Norsk Arbeiderpresse AS omgjort til et konsern som i 1990 kjøpte Rjukan Arbeiderblad. Formålsparagrafen ble da endret til dagens, og avisa gikk bort fra sin langvarige politiske tilhørighet på venstresida.		RA hadde en svak økonomi i etterkrigstiden – også etter at konkurrenten ble nedlagt. I et forsøk på å løse problemene ble avisen overtatt av [[Telemark Arbeiderblad]] i 1986. Tre år seinere ble Norsk Arbeiderpresse AS omgjort til et konsern som i 1990 kjøpte Rjukan Arbeiderblad. Formålsparagrafen ble da endret til dagens, og avisa gikk bort fra sin langvarige politiske tilhørighet på venstresida.

			Avisa titulerte seg lenge som "Norges minste dagsavis", og var blant de siste avisene i Norge som fikk nettavis. Det skjedde under redaktør Tom Martin Hartviksen, som satt i redaktørstolen i 2008-2010.

	== Redaktører ==		== Redaktører ==