Rjukan bibliotek - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 29. jun. 2026 kl. 12:06

2026-06-29T12:06:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 12:06
Linje 11:		Linje 11:
	Etter initiativ fra [[Rjukan formanns- og verksmesterforening]] ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling.		Etter initiativ fra [[Rjukan formanns- og verksmesterforening]] ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling.

	Det ble satt ned en arbeidsnemnd på fem medlemmer som skulle legge fram detaljerte planer og overslag. [[Folkets Hus (Rjukan)\|Folkets Hus]] stilte tre lokaler gratis til disposisjon i tillegg til å yte et årlig bidrag. Det første året ble det største lokalet gjort i stand til utlånsvirksomhet. {{thumb\|FolketsHuslesesal.jpg.jpg\|Lesesalen til Folkeboksamlinga i Folkets Hus ble åpnet høsten 1915 med et rikt utvalg med tidsskrifter og leksika. Her sitter [[Henrik J. Hjartøy]] ved bordet, stående ved vinduet trolig Tora Hersæter\|Ukjent fotograf/Rjukan bibliotek}}Året etter ble et leserom klargjort med et godt utvalg av aviser, tidsskrifter og leksika. [[Gudveig Christensen]], ble tilbudt stillinga som bibliotekar ved Rjukan folkeboksamling sommeren 1914. Hun kom fra [[Deichmanske bibliotek]] i [[Kristiania]] og la et solid grunnlag de to første åra, men hun og mannen flyttet fra Rjukan i 1916. Etter henne jobbet læreren Jon Busnes en stund med biblioteket, men i 1917 var biblioteket blitt så populært at det ble ansatt en bibliotekar på heltid: [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik Hjartøy]].		Det ble satt ned en arbeidsnemnd på fem medlemmer som skulle legge fram detaljerte planer og overslag. [[Folkets Hus (Rjukan)\|Folkets Hus]] stilte tre lokaler gratis til disposisjon i tillegg til å yte et årlig bidrag. Det første året ble det største lokalet gjort i stand til utlånsvirksomhet. {{thumb\|FolketsHuslesesal.jpg.jpg\|Lesesalen til Folkeboksamlinga i Folkets Hus ble åpnet høsten 1915 med et rikt utvalg med tidsskrifter og leksika. Her sitter [[Henrik J. Hjartøy]] ved bordet, stående ved vinduet trolig Tora Hersæter\|Ukjent fotograf/Rjukan bibliotek}}Året etter ble et leserom klargjort med et godt utvalg av aviser, tidsskrifter og leksika. [[Gudveig Christensen (1883–1931)\|Gudveig Christensen]], ble tilbudt stillinga som bibliotekar ved Rjukan folkeboksamling sommeren 1914. Hun kom fra [[Deichmanske bibliotek]] i [[Kristiania]] og la et solid grunnlag de to første åra, men hun og mannen flyttet fra Rjukan i 1916. Etter henne jobbet læreren Jon Busnes en stund med biblioteket, men i 1917 var biblioteket blitt så populært at det ble ansatt en bibliotekar på heltid: [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik Hjartøy]].

	==Bibliotekstyre ==		==Bibliotekstyre ==
Linje 64:		Linje 64:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|-		\|-
	\|[[Gudveig Christensen]]\|\|1914–1916		\|[[Gudveig Christensen (1883–1931)\|Gudveig Christensen]]\|\|1914–1916
	\|-		\|-
	\|Jon Busnes\|\|1916–1917		\|Jon Busnes\|\|1916–1917

Siri Iversen: /* Litteratur */ -

2026-06-18T12:14:38Z

Litteratur: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2026 kl. 12:14
Linje 113:		Linje 113:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Milde, Margrete: ''Rjukan bibliotek : 1914–1964''. Rjukan bibliotek. 1964.		* Milde, Margrete: ''Rjukan bibliotek : 1914–1964''. Utg. Rjukan bibliotek. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091008007}}.
	* Dahl, Helge: ''Rjukan. B. 1 : Fram til 1920''. Utg. Tinn kommune. 1984.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014061948027}}.		* Dahl, Helge: ''Rjukan. B. 1 : Fram til 1920''. Utg. Tinn kommune. 1984.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014061948027}}.
	* Dahl, Helge: ''Rjukan. B. 2 : Fra 1920 til 1980''. Utg. Tinn kommune. 1984.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060724006}}.		* Dahl, Helge: ''Rjukan. B. 2 : Fra 1920 til 1980''. Utg. Tinn kommune. 1984.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060724006}}.

Siri Iversen: lenker til nettbibl

2026-06-18T12:13:42Z

lenker til nettbibl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2026 kl. 12:13
Linje 113:		Linje 113:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Milde, Margrete: ''Rjukan bibliotek : 1914–1964''. ~~- Biblioteket,~~ 1964		* Milde, Margrete: ''Rjukan bibliotek : 1914–1964''. Rjukan bibliotek. 1964.
	* Dahl, Helge: ''Rjukan. I.'' - Tinn kommune, 1984		* Dahl, Helge: ''Rjukan. B. 1 : Fram til 1920''. Utg. Tinn kommune. 1984.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014061948027}}.
	* Dahl, Helge: ''Rjukan. II.'' - Tinn kommune, 1984		* Dahl, Helge: ''Rjukan. B. 2 : Fra 1920 til 1980''. Utg. Tinn kommune. 1984.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060724006}}.
	* Dahl, Helge: ''Rjukan. ~~III~~.'' - Tinn kommune, 2000		* Dahl, Helge: ''Rjukan. B. 3 : Fra 1980 til 2000''. Utg. Tinn kommune. 2000.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016042648062}}.
	* Nilsen, Tom: ''Det Røde Bibliotek''. - I: Telemark historie. Nr. 39. 2008		* Nilsen, Tom: Det Røde Bibliotek. I: ''Telemark historie 2008''. Nr. 39. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121481258_001}}.
	* Jens ~~Kihl~~: ''Fakkelen i dalen : Det Røde Bibliotek''. - I: Klassekampen 7. februar 2015		* Kihl, Jens: Fakkelen i dalen : Det Røde Bibliotek. I: Klassekampen 7. februar 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20150207_47_32_1}}.

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 132:		Linje 132:
	{{bm}}		{{bm}}
	<references />		<references />
	~~[[Kategori:Rjukan]]~~
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
	~~[[Kategori:Bibliotek]]~~
	~~[[Kategori:Bibliotekvesen]]~~
	[[Kategori:Telemark fylke]]		[[Kategori:Telemark fylke]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]

Siri Iversen: korrigering av lenker til nettbiblioteket

2026-06-18T12:05:41Z

korrigering av lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2026 kl. 12:05
Linje 26:		Linje 26:
	Biblioteket ble et populært samlingssted med utlånsavdeling, lesesal og barne– og ungdomsavdeling. Biblioteket var et av de første i landet med audiovisuelt utstyr, og brukte herredsstyresalen som visningssted for film og lysbilder de første åra. Det kunne være opptil 250 barn i salen pr. visning.		Biblioteket ble et populært samlingssted med utlånsavdeling, lesesal og barne– og ungdomsavdeling. Biblioteket var et av de første i landet med audiovisuelt utstyr, og brukte herredsstyresalen som visningssted for film og lysbilder de første åra. Det kunne være opptil 250 barn i salen pr. visning.

	På 1950-tallet ble det i [[Arne Kr. Sollid (1928-2003)\|Arne Kr. Sollid]]<nowiki/>s tid som biblioteksjef utarbeidet planer for et nytt bibliotekbygg på Rjukan torg, men disse planene ble skrinlagt. Det ble heller bevilget midler til oppussing av biblioteket til datidens standard.<ref>Milde, Margrete (1965): Rjukan bibliotek 1914-1964, Bok og Bibliotek nr 1, 1965</ref> Sollid valgte da å søke ny jobb ved Romerike folkehøgskole på [[Jessheim]]. Han ble senere kultursjef i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]].		På 1950-tallet ble det i [[Arne Kr. Sollid (1928-2003)\|Arne Kr. Sollid]]<nowiki/>s tid som biblioteksjef utarbeidet planer for et nytt bibliotekbygg på Rjukan torg, men disse planene ble skrinlagt. Det ble heller bevilget midler til oppussing av biblioteket til datidens standard.<ref>Milde, Margrete (1965): Rjukan bibliotek 1914-1964, Bok og Bibliotek nr 1, 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013061180012_001\|side=68}}.</ref> Sollid valgte da å søke ny jobb ved Romerike folkehøgskole på [[Jessheim]]. Han ble senere kultursjef i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]].

	Lokalene ble også pusset opp i forbindelse med 80-årsjubileet i 2004. Da valgte man å se tilbake til det opprinnelige uttrykket i valg av interiør.		Lokalene ble også pusset opp i forbindelse med 80-årsjubileet i 2004. Da valgte man å se tilbake til det opprinnelige uttrykket i valg av interiør.
Linje 41:		Linje 41:
	Brorparten er samla inn i perioden 1917–1936 da Henrik Hjartøy var biblioteksjef på Rjukan. Hans uttalte mål var å skaffe til veie ”alt” som ble utgitt av litteratur om og for arbeiderklassen. Han sendte bestillinger til forlag og bokhandlere rundt omkring i Europa, reiste rundt og fikk en del gratis eller for en billig penge.		Brorparten er samla inn i perioden 1917–1936 da Henrik Hjartøy var biblioteksjef på Rjukan. Hans uttalte mål var å skaffe til veie ”alt” som ble utgitt av litteratur om og for arbeiderklassen. Han sendte bestillinger til forlag og bokhandlere rundt omkring i Europa, reiste rundt og fikk en del gratis eller for en billig penge.

	Allerede i 1922 var samlinga på Rjukan det største sosialistiske biblioteket i Norge.<ref>Dahl, Helge (1984): Rjukan. I. Tinn kommune</ref> Dette engasjementet skulle senere føre Hjartøy til å lede arbeidet med [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek\|Arbeidernes arkiv og bibliotek]] i Oslo. Da [[Arbeidernes leksikon]] skulle utarbeides av kretsen rundt [[Mot Dag]], fant de mye av kildegrunnlaget i denne samlinga, og Hjartøy ble tidlig spurt om å være redaktør. Han takket nei, og foreslo sin gode venn [[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]].		Allerede i 1922 var samlinga på Rjukan det største sosialistiske biblioteket i Norge.<ref>Dahl, Helge (1984): Rjukan. I. Tinn kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014061948027}}.</ref> Dette engasjementet skulle senere føre Hjartøy til å lede arbeidet med [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek\|Arbeidernes arkiv og bibliotek]] i Oslo. Da [[Arbeidernes leksikon]] skulle utarbeides av kretsen rundt [[Mot Dag]], fant de mye av kildegrunnlaget i denne samlinga, og Hjartøy ble tidlig spurt om å være redaktør. Han takket nei, og foreslo sin gode venn [[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]].

	På 1930-tallet ble samlinga uglesett av høgresida og blant annet kalt en "marxistisk giftflaske" av Unge Høyre på Rjukan. Også [[Vidkun Quisling]] kom inn på bibliotekets usedvanlige velfylte samling innen den marxistiske genre i foredraget "Marxismen i praksis" på [[Folkets Hus (Rjukan)\|Rjukanhuset]] i 1935. Borgerlige [[Rjukan Dagblad]] var heller ikke nådig i sin kritikk.		På 1930-tallet ble samlinga uglesett av høgresida og blant annet kalt en "marxistisk giftflaske" av Unge Høyre på Rjukan. Også [[Vidkun Quisling]] kom inn på bibliotekets usedvanlige velfylte samling innen den marxistiske genre i foredraget "Marxismen i praksis" på [[Folkets Hus (Rjukan)\|Rjukanhuset]] i 1935. Borgerlige [[Rjukan Dagblad]] var heller ikke nådig i sin kritikk.
Linje 55:		Linje 55:
	Virksomheten på biblioteket ble sterkt redusert under krigen: Andreassen ble avskjediget i 1941, og hans familie som bodde i bibliotekets tredje etasje ble kastet på dør. Andre bibliotekansatte ble holdt under oppsyn på grunn av sine anti-tyske holdninger. Flere angiverbrev ble sendt til [[Nasjonal Samling\|NS-styret]] om forholdene ved biblioteket.		Virksomheten på biblioteket ble sterkt redusert under krigen: Andreassen ble avskjediget i 1941, og hans familie som bodde i bibliotekets tredje etasje ble kastet på dør. Andre bibliotekansatte ble holdt under oppsyn på grunn av sine anti-tyske holdninger. Flere angiverbrev ble sendt til [[Nasjonal Samling\|NS-styret]] om forholdene ved biblioteket.
	[[Fil:Fangekort Møllergata 19 Anders Andreassen.png\|alt=Fangekortet til Anders Andreassen fra Møllergata 19.\|miniatyr\|400x400px\|Fangekortet til biblioteksjef Anders Andreassen fra [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]]. Andreassen ble våren 1943 fengslet av de tyske sikkerhetsstyrkene, og satt på [[Grini fangeleir\|Grini]] frem til jul i 1943.]]		[[Fil:Fangekort Møllergata 19 Anders Andreassen.png\|alt=Fangekortet til Anders Andreassen fra Møllergata 19.\|miniatyr\|400x400px\|Fangekortet til biblioteksjef Anders Andreassen fra [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]]. Andreassen ble våren 1943 fengslet av de tyske sikkerhetsstyrkene, og satt på [[Grini fangeleir\|Grini]] frem til jul i 1943.]]
	I 1942 kom den tyske bibliotekkonsulenten i Norge, Peter Näumann, ens ærend til Rjukan for å luke ut den "pornografiske" og "dekadente" litteraturen. Mesteparten av det ble oppfattet som ”entartet Litteratur” ble da pakket i trekasser av tyskerne og sendt til Kulturdepartementets lokaler i Oslo. En fjerdedel av samlinga ble konfiskert, den hardeste sensuren av et norsk bibliotek under krigen.<ref>Annaniassen, Erling (1999): Bok over land : trekk ved Statens bibliotektilsyns historie</ref>		I 1942 kom den tyske bibliotekkonsulenten i Norge, Peter Näumann, ens ærend til Rjukan for å luke ut den "pornografiske" og "dekadente" litteraturen. Mesteparten av det ble oppfattet som ”entartet Litteratur” ble da pakket i trekasser av tyskerne og sendt til Kulturdepartementets lokaler i Oslo. En fjerdedel av samlinga ble konfiskert, den hardeste sensuren av et norsk bibliotek under krigen.<ref>Annaniassen, Erling (1999): Bok over land : trekk ved Statens bibliotektilsyns historie. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019102126001}}.</ref>

	Andreassen tok aktiv del i det lokale motstandsarbeidet, og ble senere arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]] i mars 1943. Han ble løslatt rundt juletider, men måtte senere rømme til Sverige under dramatiske omstendigheter. Etter krigen kunne Andreassen konstatere at samlinga var nærmest 100 % intakt. Biblioteket ble åpnet for ordinær drift igjen 25. september 1945. Boka ”Med kronprinsparet for Norge” kom tilbake i 1996, en utlånstid på 56 år.		Andreassen tok aktiv del i det lokale motstandsarbeidet, og ble senere arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]] i mars 1943. Han ble løslatt rundt juletider, men måtte senere rømme til Sverige under dramatiske omstendigheter. Etter krigen kunne Andreassen konstatere at samlinga var nærmest 100 % intakt. Biblioteket ble åpnet for ordinær drift igjen 25. september 1945. Boka ”Med kronprinsparet for Norge” kom tilbake i 1996, en utlånstid på 56 år.

Aslak Kittelsen på 13. mai 2026 kl. 13:04

2026-05-13T13:04:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 13:04
Linje 7:		Linje 7:
	==Etablering==		==Etablering==
	{{thumb\|FolketsHusutlån.jpg.jpg\|Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916. Bibliotekets første bibliotekar, Gudveig Christensen, sittende ved bordet.\|Ukjent fotograf/Rjukan bibliotek}}		{{thumb\|FolketsHusutlån.jpg.jpg\|Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916. Bibliotekets første bibliotekar, Gudveig Christensen, sittende ved bordet.\|Ukjent fotograf/Rjukan bibliotek}}
	Allerede under den første streiken i [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] under oppføringen av [[Rjukanbanen]] i 1908 hadde arbeiderne tatt opp behovet for et bibliotek. Veien fram skulle skje gjennom opplysning, kunne streikeleder Adolf Foerster konstatere i avisa [[Bratsberg-Demokraten\|Bratsbergdemokraten]]. Fagforeningene gjorde forarbeider til opprettelse av et arbeiderbibliotek på stedet, men det skulle ta noen år før ønsket ble en realitet.		Allerede under den første streiken i [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] under oppføringen av [[Rjukanbanen]] i 1908 hadde arbeiderne tatt opp behovet for et bibliotek. Veien fram skulle skje gjennom opplysning, kunne streikeleder Adolf Foerster konstatere i avisa ''[[Bratsberg-Demokraten\|Bratsbergdemokraten]]''. Fagforeningene gjorde forarbeider til opprettelse av et arbeiderbibliotek på stedet, men det skulle ta noen år før ønsket ble en realitet.

	Etter initiativ fra [[Rjukan formanns- og verksmesterforening]] ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling.		Etter initiativ fra [[Rjukan formanns- og verksmesterforening]] ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling.

Berghei: lenke Bratsberg-Demokraten

2026-05-13T12:54:09Z

lenke Bratsberg-Demokraten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 12:54
Linje 7:		Linje 7:
	==Etablering==		==Etablering==
	{{thumb\|FolketsHusutlån.jpg.jpg\|Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916. Bibliotekets første bibliotekar, Gudveig Christensen, sittende ved bordet.\|Ukjent fotograf/Rjukan bibliotek}}		{{thumb\|FolketsHusutlån.jpg.jpg\|Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916. Bibliotekets første bibliotekar, Gudveig Christensen, sittende ved bordet.\|Ukjent fotograf/Rjukan bibliotek}}
	Allerede under den første streiken i [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] under oppføringen av [[Rjukanbanen]] i 1908 hadde arbeiderne tatt opp behovet for et bibliotek. Veien fram skulle skje gjennom opplysning, kunne streikeleder Adolf Foerster konstatere i avisa [[Bratsbergdemokraten]]. Fagforeningene gjorde forarbeider til opprettelse av et arbeiderbibliotek på stedet, men det skulle ta noen år før ønsket ble en realitet.		Allerede under den første streiken i [[Vestfjorddalen (Tinn)\|Vestfjorddalen]] under oppføringen av [[Rjukanbanen]] i 1908 hadde arbeiderne tatt opp behovet for et bibliotek. Veien fram skulle skje gjennom opplysning, kunne streikeleder Adolf Foerster konstatere i avisa [[Bratsberg-Demokraten\|Bratsbergdemokraten]]. Fagforeningene gjorde forarbeider til opprettelse av et arbeiderbibliotek på stedet, men det skulle ta noen år før ønsket ble en realitet.

	Etter initiativ fra [[Rjukan formanns- og verksmesterforening]] ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling.		Etter initiativ fra [[Rjukan formanns- og verksmesterforening]] ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling.

Berghei: Jakob Friis

2026-05-11T11:11:43Z

Jakob Friis

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2026 kl. 11:11
Linje 41:		Linje 41:
	Brorparten er samla inn i perioden 1917–1936 da Henrik Hjartøy var biblioteksjef på Rjukan. Hans uttalte mål var å skaffe til veie ”alt” som ble utgitt av litteratur om og for arbeiderklassen. Han sendte bestillinger til forlag og bokhandlere rundt omkring i Europa, reiste rundt og fikk en del gratis eller for en billig penge.		Brorparten er samla inn i perioden 1917–1936 da Henrik Hjartøy var biblioteksjef på Rjukan. Hans uttalte mål var å skaffe til veie ”alt” som ble utgitt av litteratur om og for arbeiderklassen. Han sendte bestillinger til forlag og bokhandlere rundt omkring i Europa, reiste rundt og fikk en del gratis eller for en billig penge.

	Allerede i 1922 var samlinga på Rjukan det største sosialistiske biblioteket i Norge.<ref>Dahl, Helge (1984): Rjukan. I. Tinn kommune</ref> Dette engasjementet skulle senere føre Hjartøy til å lede arbeidet med [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek\|Arbeidernes arkiv og bibliotek]] i Oslo. Da [[Arbeidernes leksikon]] skulle utarbeides av kretsen rundt [[Mot Dag]], fant de mye av kildegrunnlaget i denne samlinga, og Hjartøy ble tidlig spurt om å være redaktør. Han takket nei, og foreslo sin gode venn [[~~Jacob~~ Friis]].		Allerede i 1922 var samlinga på Rjukan det største sosialistiske biblioteket i Norge.<ref>Dahl, Helge (1984): Rjukan. I. Tinn kommune</ref> Dette engasjementet skulle senere føre Hjartøy til å lede arbeidet med [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek\|Arbeidernes arkiv og bibliotek]] i Oslo. Da [[Arbeidernes leksikon]] skulle utarbeides av kretsen rundt [[Mot Dag]], fant de mye av kildegrunnlaget i denne samlinga, og Hjartøy ble tidlig spurt om å være redaktør. Han takket nei, og foreslo sin gode venn [[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]].

	På 1930-tallet ble samlinga uglesett av høgresida og blant annet kalt en "marxistisk giftflaske" av Unge Høyre på Rjukan. Også [[Vidkun Quisling]] kom inn på bibliotekets usedvanlige velfylte samling innen den marxistiske genre i foredraget "Marxismen i praksis" på [[Folkets Hus (Rjukan)\|Rjukanhuset]] i 1935. Borgerlige [[Rjukan Dagblad]] var heller ikke nådig i sin kritikk.		På 1930-tallet ble samlinga uglesett av høgresida og blant annet kalt en "marxistisk giftflaske" av Unge Høyre på Rjukan. Også [[Vidkun Quisling]] kom inn på bibliotekets usedvanlige velfylte samling innen den marxistiske genre i foredraget "Marxismen i praksis" på [[Folkets Hus (Rjukan)\|Rjukanhuset]] i 1935. Borgerlige [[Rjukan Dagblad]] var heller ikke nådig i sin kritikk.

Berghei: Rekkefølge, innledning.

2026-05-08T11:38:40Z

Rekkefølge, innledning.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2026 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rjukan torg med biblioteket 2014.jpg\|Rjukan torg med biblioteket i 2014.\|Mari Olsen}}'''[[Rjukan bibliotek\|Rjukan folkeboksamling]]''' åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i [[Folkets Hus (Rjukan)\|Folkets Hus]]. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturelt samlingssted for alle grupper på [[Rjukan]]. Biblioteket var fra starten av et progressivt utstillingsvindu og mønsterbibliotek i norsk sammenheng. I løpet av 10 år var det et av landets mest besøkte bibliotek i forhold til folketallet, og var blant de første til å ansette en bibliotekar i hel stilling. I 1924 flyttet biblioteket til eget bygg på Rjukan torg.		<onlyinclude>{{thumb\|Rjukan torg med biblioteket 2014.jpg\|Rjukan torg med biblioteket i 2014.\|Mari Olsen}}'''[[Rjukan bibliotek\|Rjukan folkeboksamling]]''' åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i [[Folkets Hus (Rjukan)\|Folkets Hus]]. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturelt samlingssted for alle grupper på [[Rjukan]]. Biblioteket var fra starten av et progressivt utstillingsvindu og mønsterbibliotek i norsk sammenheng. I løpet av 10 år var det et av landets mest besøkte bibliotek i forhold til folketallet, og var blant de første til å ansette en bibliotekar i hel stilling. I 1924 flyttet biblioteket til eget bygg på Rjukan torg, hvor det fortsatt ligger.

	~~Biblioteket huser spesialsamlingen Det røde bibliotek~~, ~~en samling med flere tusen utgivelser arbeiderlitteratur. Samlingen ble opprettet av~~ [[~~Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy~~]], ~~senere biblioteksjef ved [[Deichman (~~bibliotek~~)\|Deichmanske bibliotek]] i Oslo~~. ~~Andre kjente bibliotekarer på~~ Rjukan ~~inkluderer senere bibliotekdirektør [[Anders Andreassen (1909–1973)\|Anders Andreassen]] og stortingsrepresentant [[Ingeborg Botnen (1934-2022)\|Ingeborg Botnen]] (Ap)~~. ~~</onlyinclude>~~		Fra etableringa i 1914 var ''Rjukan folkeboksamling'' benevnelsen. I 1922, tre år etter at [[Dal sogn]] overtok driften, ble det bestemt å benytte ''Rjukan off. bibliotek''. I 1955 kom ønsket om å sløyfe off., og fra 1. januar 1956 har det offisielle navnet vært ''Rjukan bibliotek''.

	Fra etableringa i 1914 var ''Rjukan folkeboksamling'' benevnelsen. I 1922, tre år etter at [[Dal sogn]] overtok driften, ble det bestemt å benytte ''Rjukan off. bibliotek''. I 1955 kom ønsket om å sløyfe off., og fra 1. januar 1956 har det offisielle navnet vært ''Rjukan bibliotek''.		Biblioteket er innehaver av utmerkelsen [[Olavsrosa]] for spesialsamlingen Det røde bibliotek. Dette er en samling med flere tusen utgivelser arbeiderlitteratur. Samlingen ble opprettet av [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik J. Hjartøy]], senere biblioteksjef ved [[Deichman (bibliotek)\|Deichmanske bibliotek]] i Oslo. Andre kjente bibliotekarer på Rjukan inkluderer senere bibliotekdirektør [[Anders Andreassen (1909–1973)\|Anders Andreassen]] og stortingsrepresentant [[Ingeborg Botnen (1934-2022)\|Ingeborg Botnen]] (Ap). </onlyinclude>

	Biblioteket er innehaver av utmerkelsen [[Olavsrosa]] for spesialsamlingen Det røde bibliotek.

	==Etablering==		==Etablering==

Aslak Kittelsen på 30. apr. 2026 kl. 10:38

2026-04-30T10:38:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 10:38
Linje 37:		Linje 37:

	[[Fil:Det rode bibliotek Rjukan.jpg\|alt=Noen av titlene i spesialsamlingen Det røde bibliotek på Rjukan bibliotek\|miniatyr\|533x533pk\|Noen av titlene i spesialsamlingen Det røde bibliotek på Rjukan bibliotek. Foto: Jan-Tore Berghei / Rjukan bibliotek]]		[[Fil:Det rode bibliotek Rjukan.jpg\|alt=Noen av titlene i spesialsamlingen Det røde bibliotek på Rjukan bibliotek\|miniatyr\|533x533pk\|Noen av titlene i spesialsamlingen Det røde bibliotek på Rjukan bibliotek. Foto: Jan-Tore Berghei / Rjukan bibliotek]]
	~~<onlyinclude>~~På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med publikasjoner (monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, med mer) som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. '''Det Røde Bibliotek''' inneholder ca. 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra [[mellomkrigstida]] med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. I omfang og i tidsepoken fram til [[2. verdenskrig]] skal denne samlinga være den tredje største i verden etter ”Internationaal Instituut voor Sociale Geschiedenis” i [[Amsterdam]] og ”Institutt for Marxisme-Leninisme” i Moskva.		På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med publikasjoner (monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, med mer) som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. '''Det Røde Bibliotek''' inneholder ca. 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra [[mellomkrigstida]] med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. I omfang og i tidsepoken fram til [[2. verdenskrig]] skal denne samlinga være den tredje største i verden etter ”Internationaal Instituut voor Sociale Geschiedenis” i [[Amsterdam]] og ”Institutt for Marxisme-Leninisme” i Moskva.

	Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka ''Sozialistische Auslandspolitik'', som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915–1918.~~</onlyinclude>~~ Dette skal bare finnes i Paris og på Rjukan!		Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka ''Sozialistische Auslandspolitik'', som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915–1918. Dette skal bare finnes i Paris og på Rjukan!

	Brorparten er samla inn i perioden 1917–1936 da Henrik Hjartøy var biblioteksjef på Rjukan. Hans uttalte mål var å skaffe til veie ”alt” som ble utgitt av litteratur om og for arbeiderklassen. Han sendte bestillinger til forlag og bokhandlere rundt omkring i Europa, reiste rundt og fikk en del gratis eller for en billig penge.		Brorparten er samla inn i perioden 1917–1936 da Henrik Hjartøy var biblioteksjef på Rjukan. Hans uttalte mål var å skaffe til veie ”alt” som ble utgitt av litteratur om og for arbeiderklassen. Han sendte bestillinger til forlag og bokhandlere rundt omkring i Europa, reiste rundt og fikk en del gratis eller for en billig penge.

Aslak Kittelsen på 30. apr. 2026 kl. 10:38

2026-04-30T10:38:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 10:38
Linje 35:		Linje 35:

	==Det Røde Bibliotek==		==Det Røde Bibliotek==
	~~<onlyinclude>~~
	[[Fil:Det rode bibliotek Rjukan.jpg\|alt=Noen av titlene i spesialsamlingen Det røde bibliotek på Rjukan bibliotek\|miniatyr\|533x533pk\|Noen av titlene i spesialsamlingen Det røde bibliotek på Rjukan bibliotek. Foto: Jan-Tore Berghei / Rjukan bibliotek]]		[[Fil:Det rode bibliotek Rjukan.jpg\|alt=Noen av titlene i spesialsamlingen Det røde bibliotek på Rjukan bibliotek\|miniatyr\|533x533pk\|Noen av titlene i spesialsamlingen Det røde bibliotek på Rjukan bibliotek. Foto: Jan-Tore Berghei / Rjukan bibliotek]]
	På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med publikasjoner (monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, med mer) som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. '''Det Røde Bibliotek''' inneholder ca. 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra [[mellomkrigstida]] med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. I omfang og i tidsepoken fram til [[2. verdenskrig]] skal denne samlinga være den tredje største i verden etter ”Internationaal Instituut voor Sociale Geschiedenis” i [[Amsterdam]] og ”Institutt for Marxisme-Leninisme” i Moskva.		<onlyinclude>På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med publikasjoner (monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, med mer) som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. '''Det Røde Bibliotek''' inneholder ca. 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra [[mellomkrigstida]] med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. I omfang og i tidsepoken fram til [[2. verdenskrig]] skal denne samlinga være den tredje største i verden etter ”Internationaal Instituut voor Sociale Geschiedenis” i [[Amsterdam]] og ”Institutt for Marxisme-Leninisme” i Moskva.

	Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka ''Sozialistische Auslandspolitik'', som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915–1918.</onlyinclude> Dette skal bare finnes i Paris og på Rjukan!		Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka ''Sozialistische Auslandspolitik'', som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915–1918.</onlyinclude> Dette skal bare finnes i Paris og på Rjukan!