Roald Dahl - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 28. okt. 2025 kl. 13:22

2025-10-28T13:22:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2025 kl. 13:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Roald Dahl faksimile 1990 1.jpg\|Faksimile fra ''Fremtiden'' 24. november 1990; utsnitt av omtale av Roald Dahl i anledning hans bortgang (NTB-Reuters-melding).}}<onlyinclude>'''[[Roald Dahl]]''' (født [[13. september]] [[1916]] i Llandaff i Cardiff i Wales, død [[23. november]] [[1990]] i Oxford) var en britisk forfatter med norske foreldre, og med et nært forhold til Norge. Han er særlig kjent for sine barnebøker, og da kanskje aller mest for ''Charlie og sjokoladefabrikken'', og for sine ofte morbide og gruvekkende noveller.		{{thumb\|Roald Dahl faksimile 1990 1.jpg\|Faksimile fra ''Fremtiden'' 24. november 1990; utsnitt av omtale av Roald Dahl i anledning hans bortgang (NTB-Reuters-melding).}}<onlyinclude>'''[[Roald Dahl]]''' (født [[13. september]] [[1916]] i Llandaff i Cardiff i Wales, død [[23. november]] [[1990]] i Oxford) var en britisk forfatter med norske foreldre, og med et nært forhold til Norge. Han er særlig kjent for sine barnebøker, og da kanskje aller mest for ''Charlie og sjokoladefabrikken'', men også for sine ofte morbide og gruvekkende noveller.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Kallrustad: kategorijustering

2025-08-14T12:16:19Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 12:16
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	~~[[Kategori:Storbritannia]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1916]]		[[Kategori:Fødsler i 1916]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1990]]		[[Kategori:Dødsfall i 1990]]
			[[Kategori:England]]
			[[Kategori:Wales]]

Stigrp på 11. nov. 2024 kl. 15:36

2024-11-11T15:36:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 15:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Roald Dahl faksimile 1990 1.jpg\|Faksimile fra ''Fremtiden'' 24. november ~~1900~~; utsnitt av omtale av Roald Dahl i anledning hans bortgang (NTB-Reuters-melding).}}<onlyinclude>'''[[Roald Dahl]]''' (født [[13. september]] [[1916]] i Llandaff i Cardiff i Wales, død [[23. november]] [[1990]] i Oxford) var en britisk forfatter med norske foreldre, og med et nært forhold til Norge. Han er særlig kjent for sine barnebøker, og da kanskje aller mest for ''Charlie og sjokoladefabrikken'', og for sine ofte morbide og gruvekkende noveller.		{{thumb\|Roald Dahl faksimile 1990 1.jpg\|Faksimile fra ''Fremtiden'' 24. november 1990; utsnitt av omtale av Roald Dahl i anledning hans bortgang (NTB-Reuters-melding).}}<onlyinclude>'''[[Roald Dahl]]''' (født [[13. september]] [[1916]] i Llandaff i Cardiff i Wales, død [[23. november]] [[1990]] i Oxford) var en britisk forfatter med norske foreldre, og med et nært forhold til Norge. Han er særlig kjent for sine barnebøker, og da kanskje aller mest for ''Charlie og sjokoladefabrikken'', og for sine ofte morbide og gruvekkende noveller.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Stigrp: skifter faksimile

2024-11-11T15:36:08Z

skifter faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 15:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Roald Dahl faksimile ~~Aftenposten~~ 1990.jpg\|~~Roald Dahl hadde en stor leserskare i Norge, og beholdt gjennom hele livet kontakten med foreldrenes fødeland.~~ Faksimile fra ''~~Aftenposten~~'' 24. november ~~1990 ved~~ hans bortgang.}}		{{thumb\|Roald Dahl faksimile 1990 1.jpg\|Faksimile fra ''Fremtiden'' 24. november 1900; utsnitt av omtale av Roald Dahl i anledning hans bortgang (NTB-Reuters-melding).}}<onlyinclude>'''[[Roald Dahl]]''' (født [[13. september]] [[1916]] i Llandaff i Cardiff i Wales, død [[23. november]] [[1990]] i Oxford) var en britisk forfatter med norske foreldre, og med et nært forhold til Norge. Han er særlig kjent for sine barnebøker, og da kanskje aller mest for ''Charlie og sjokoladefabrikken'', og for sine ofte morbide og gruvekkende noveller.
	<onlyinclude>'''[[Roald Dahl]]''' (født [[13. september]] [[1916]] i Llandaff i Cardiff i Wales, død [[23. november]] [[1990]] i Oxford) var en britisk forfatter med norske foreldre, og med et nært forhold til Norge. Han er særlig kjent for sine barnebøker, og da kanskje aller mest for ''Charlie og sjokoladefabrikken'', og for sine ofte morbide og gruvekkende noveller.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:16:46Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:16
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Roald Dahl Museum and Story Centre 2016.jpg\|Roald Dahl Museum and Story Centre ble åpna i Great Missenden i 2005. Skiltet kan virke barnslig - men så er også dette et museum som først og fremst er retta mot barn.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Roald Dahl Museum and Story Centre 2016.jpg\|Roald Dahl Museum and Story Centre ble åpna i Great Missenden i 2005. Skiltet kan virke barnslig - men så er også dette et museum som først og fremst er retta mot barn.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	{{thumb\|Gipsy House Roald Dahl.jpeg\|Roald Dahl bodde her i «Gipsy House» i landsbyen Great Missenden nord for London i en årrekke.\|Stig Rune Pedersen (2017)}}		{{thumb\|Gipsy House Roald Dahl.jpeg\|Roald Dahl bodde her i «Gipsy House» i landsbyen Great Missenden nord for London i en årrekke.\|Stig Rune Pedersen (2017)}}
	<onlyinclude>Etter å ha levd et omflakkende liv slo hans far seg ned i Cardiff i Wales som skipsmegler. Harald Dahl hadde to barn fra et tidligere ekteskap med ei fransk kvinne ved navn Marie, som døde i barsel da det andre barnet ble født. Som enkemann gifta han seg med Sofie Magdalene Hesselberg, og fikk fem barn med henne. Roald var den tredje av disse fire; han ble ~~forøvrig~~ oppkalt etter [[Roald Amundsen]]. Han ble døpt i [[Sjømannskirken i Cardiff]] 1. desember 1916. Han mista sin far tidlig; i 1920 døde han av lungebetennelse. Harald Dahl var da sterkt svekka av sorgen etter å ha mista Roald Dahls sju år eldre søster Astrid, som døde av blindtarmbetennelse i 1920. Mora valgte å bli i Storbritannia med ungene. Dahl skrev to erindringsbøker, ''Gutt'' og ''På egne vinger''. Førstnevnte handler om barndommen, og det er der tydelig at mora var ei sterk kvinne. I disse bøkene forteller han også om sine ferier i Norge som barn, fra han var fire til han var sytten, da han blant annet bodde på [[Havna Hotel (Tjøme)\|Havna Hotel]] på [[Tjøme]]. Den første dagen i Norge, etter en fire dager lang reise, ble alltid tilbrakt hos moras foreldre i [[Oslo]], [[Karl Laurits Hesselberg (1853–1935)\|Karl Laurits Hesselberg]] og [[Ellen Hesselberg (1856–1945)\|Ellen Hesselberg]] f. Wallace. I 1927 finner vi dem bosatt i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 33.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061111160037\|Oslo adressebok, 1927, s. 491}}.</ref> Familien pleide å overnatte på [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand Hotel]], for så å reise med dampbåt nedover [[Oslofjorden]]. Tjøme var et paradis for ungene, med bading, stor frokostbuffet på hotellet (med [[geitost]], som han satte stor pris på), roturer, fisking og oppdagelsesferder i skjærgården.		<onlyinclude>Etter å ha levd et omflakkende liv slo hans far seg ned i Cardiff i Wales som skipsmegler. Harald Dahl hadde to barn fra et tidligere ekteskap med ei fransk kvinne ved navn Marie, som døde i barsel da det andre barnet ble født. Som enkemann gifta han seg med Sofie Magdalene Hesselberg, og fikk fem barn med henne. Roald var den tredje av disse fire; han ble for øvrig oppkalt etter [[Roald Amundsen]]. Han ble døpt i [[Sjømannskirken i Cardiff]] 1. desember 1916. Han mista sin far tidlig; i 1920 døde han av lungebetennelse. Harald Dahl var da sterkt svekka av sorgen etter å ha mista Roald Dahls sju år eldre søster Astrid, som døde av blindtarmbetennelse i 1920. Mora valgte å bli i Storbritannia med ungene. Dahl skrev to erindringsbøker, ''Gutt'' og ''På egne vinger''. Førstnevnte handler om barndommen, og det er der tydelig at mora var ei sterk kvinne. I disse bøkene forteller han også om sine ferier i Norge som barn, fra han var fire til han var sytten, da han blant annet bodde på [[Havna Hotel (Tjøme)\|Havna Hotel]] på [[Tjøme]]. Den første dagen i Norge, etter en fire dager lang reise, ble alltid tilbrakt hos moras foreldre i [[Oslo]], [[Karl Laurits Hesselberg (1853–1935)\|Karl Laurits Hesselberg]] og [[Ellen Hesselberg (1856–1945)\|Ellen Hesselberg]] f. Wallace. I 1927 finner vi dem bosatt i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] 33.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet-skann\|db10061111160037\|Oslo adressebok, 1927, s. 491}}.</ref> Familien pleide å overnatte på [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand Hotel]], for så å reise med dampbåt nedover [[Oslofjorden]]. Tjøme var et paradis for ungene, med bading, stor frokostbuffet på hotellet (med [[geitost]], som han satte stor pris på), roturer, fisking og oppdagelsesferder i skjærgården.

	Norgesferiene framsto kanskje som ekstra gode minner fordi hverdagen var så ugrei. Roald Dahl gikk på kostskole, der hjemlengsel og kroppslig avstraffelse ble han sterkeste minner. Han fortalte senere at det var på skolen han lærte hva ondskap var. På tross av problemene gjorde han det godt på skolen. Men han ville ikke studere videre. I stedet fikk han seg en jobb i Shell, og ble stasjonert i Tanganyika, nå [[Tanzania]].		Norgesferiene framsto kanskje som ekstra gode minner fordi hverdagen var så ugrei. Roald Dahl gikk på kostskole, der hjemlengsel og kroppslig avstraffelse ble han sterkeste minner. Han fortalte senere at det var på skolen han lærte hva ondskap var. På tross av problemene gjorde han det godt på skolen. Men han ville ikke studere videre. I stedet fikk han seg en jobb i Shell, og ble stasjonert i Tanganyika, nå [[Tanzania]].

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:38:43Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Linje 57:		Linje 57:

	{{DEFAULTSORT:Dahl, Roald}}		{{DEFAULTSORT:Dahl, Roald}}
			{{F2}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
Linje 62:		Linje 64:
	[[Kategori:Fødsler i 1916]]		[[Kategori:Fødsler i 1916]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1990]]		[[Kategori:Dødsfall i 1990]]
	~~{{F2}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:03Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 34:		Linje 34:
	Ekteskapet med Patricia Neal brøt etter hvert sammen, og i 1983 gikk de fra hverandre. Han gifta seg på nytt med Felicity Crosland. Etter flere år med ekteskapelige vansker ble det nå mer harmoni og fred i hjemmet, og det kom flere nye barnebøker i de neste årene. Noe som går igjen i flere av barnebøkene er at de har helter som kjemper mot autoriteter og tyranner, og at historiene er fortalt fra barnas perspektiv. Ekkoet av de vanskelige kostskoleåra er tydelig. Datteren Tessa har fortalt at han kunne være kald og avvisende mot sine egne barn, men samtidig er det åpenbart at han hadde en sterk empati overfor barn. Ekteparet ga også ut en kokebok sammen, som i tillegg var en beretning om deres liv og deres hjem.		Ekteskapet med Patricia Neal brøt etter hvert sammen, og i 1983 gikk de fra hverandre. Han gifta seg på nytt med Felicity Crosland. Etter flere år med ekteskapelige vansker ble det nå mer harmoni og fred i hjemmet, og det kom flere nye barnebøker i de neste årene. Noe som går igjen i flere av barnebøkene er at de har helter som kjemper mot autoriteter og tyranner, og at historiene er fortalt fra barnas perspektiv. Ekkoet av de vanskelige kostskoleåra er tydelig. Datteren Tessa har fortalt at han kunne være kald og avvisende mot sine egne barn, men samtidig er det åpenbart at han hadde en sterk empati overfor barn. Ekteparet ga også ut en kokebok sammen, som i tillegg var en beretning om deres liv og deres hjem.

	Også som voksen ferierte Dahl i Norge. Blant annet pleide han gjennom mange år å ha et årlig opphold på [[Fevik]]. Dahl snakka norsk i hjemmet som liten, og beherska språket flytende hele livet, om enn gebrokkent. I 1975 ble han intervjua på norsk av [[Nils Nordberg]] under en av feriene på Fevik.<ref>''I selsomt selskap. Nils Nordberg besøker Roald Dahl på Fevik''. NRK Radio, sendt 1975-08-23. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_dra_1994-19897P}}.</ref> Han hadde også kjennskap til norske forfattere; blant annet tok han med ''Isak og Brønnøypresten'' av [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] i en antologi han redigerte.		Også som voksen ferierte Dahl i Norge. Blant annet pleide han gjennom mange år å ha et årlig opphold på [[Fevik]]. Dahl snakka norsk i hjemmet som liten, og beherska språket flytende hele livet, om enn gebrokkent. I 1975 ble han intervjua på norsk av [[Nils Nordberg]] under en av feriene på Fevik.<ref>''I selsomt selskap. Nils Nordberg besøker Roald Dahl på Fevik''. NRK Radio, sendt 1975-08-23. {{Nb.no\|NBN:no-nb_dra_1994-19897P}}.</ref> Han hadde også kjennskap til norske forfattere; blant annet tok han med ''Isak og Brønnøypresten'' av [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] i en antologi han redigerte.

	Da Dahl døde ble han gravlagt på «vikingmanér» ved at han fikk med seg en rekke gjenstander i grava: Biljardkøer, en flaske burgunder, sjokolade, blyanter og en motorsag. Han er gravlagt ved kirka ''St Peter & St Paul'' ved hjembyen Great Missenden nord for London. Der bodde han i «Gipsy House» fra 1954 til sin død.		Da Dahl døde ble han gravlagt på «vikingmanér» ved at han fikk med seg en rekke gjenstander i grava: Biljardkøer, en flaske burgunder, sjokolade, blyanter og en motorsag. Han er gravlagt ved kirka ''St Peter & St Paul'' ved hjembyen Great Missenden nord for London. Der bodde han i «Gipsy House» fra 1954 til sin død.
Linje 51:		Linje 51:
	{{thumb\|Roald Dahl plass Cardiff 2018.jpeg\|Roald Dahl plass i sentrum av Cardiff ble navngitt i 2002. Legg merke til den norske skrivemåten, som er en hyllest til Dahls norske bakgrunn.\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		{{thumb\|Roald Dahl plass Cardiff 2018.jpeg\|Roald Dahl plass i sentrum av Cardiff ble navngitt i 2002. Legg merke til den norske skrivemåten, som er en hyllest til Dahls norske bakgrunn.\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	* {{digitalarkivet-skann\|kb20050728051161\|SAB, Privatarkiv 102 - Den norske sjømannsmisjon i utlandet/Bristolhavnene(Cardiff-Swansea), H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1887-1932, s. 23}}.		* {{digitalarkivet-skann\|kb20050728051161\|SAB, Privatarkiv 102 - Den norske sjømannsmisjon i utlandet/Bristolhavnene(Cardiff-Swansea), H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1887-1932, s. 23}}.
	* Dahl, Roald: ''Gutt : fortellinger fra barndommen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1986. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013101408142}}.		* Dahl, Roald: ''Gutt : fortellinger fra barndommen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1986. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013101408142}}.
	* Nordberg, Nils: [https://nbl.snl.no/Roald_Dahl Roald Dahl] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Nordberg, Nils: [https://nbl.snl.no/Roald_Dahl Roald Dahl] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Roald Dahl\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Roald Dahl\|nb}}.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:28:13Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:28
Linje 57:		Linje 57:

	{{DEFAULTSORT:Dahl, Roald}}		{{DEFAULTSORT:Dahl, Roald}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Storbritannia]]		[[Kategori:Storbritannia]]
	[[Kategori:Fødsler i 1916]]		[[Kategori:Fødsler i 1916]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1990]]		[[Kategori:Dødsfall i 1990]]
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2023-09-05T11:09:50Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 11:09
Linje 53:		Linje 53:
	* Dahl, Roald: ''Gutt : fortellinger fra barndommen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1986. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013101408142}}.		* Dahl, Roald: ''Gutt : fortellinger fra barndommen''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1986. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013101408142}}.
	* Nordberg, Nils: [https://nbl.snl.no/Roald_Dahl Roald Dahl] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Nordberg, Nils: [https://nbl.snl.no/Roald_Dahl Roald Dahl] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Roald Dahl\|nb}}		* {{WP-lenke\|Roald Dahl\|nb}}.
			* {{Hbr1-1\|pd00000014166028\|Roald Dahl}}.

	{{DEFAULTSORT:Dahl, Roald}}		{{DEFAULTSORT:Dahl, Roald}}

Stigrp: /* Liv og virke */ bare litt pirk

2022-05-30T11:21:06Z

Liv og virke: bare litt pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 11:21
Linje 30:		Linje 30:
	Mens barna var små ga Dahl ut to barnebøker, ''James the Giant Peach'' og ''Charlie and the Chocolate Factory''. Sistnevnte har blitt filmatisert to ganger. På denne tida betalte ikke lenger novellene like godt, og det tok tid før barnebøkene virkelig solgte. Han skrev derfor også flere filmmanus, blant annet til James Bond-filmen ''You Only Live Twice''. Han skrev også manuset til den første filmatiseringa av ''Charlie og sjokoladefabrikken''. Bond-filmen var han svært fornøyd med, men filmatiseringa av hans egen bok ble en skuffelse for ham.		Mens barna var små ga Dahl ut to barnebøker, ''James the Giant Peach'' og ''Charlie and the Chocolate Factory''. Sistnevnte har blitt filmatisert to ganger. På denne tida betalte ikke lenger novellene like godt, og det tok tid før barnebøkene virkelig solgte. Han skrev derfor også flere filmmanus, blant annet til James Bond-filmen ''You Only Live Twice''. Han skrev også manuset til den første filmatiseringa av ''Charlie og sjokoladefabrikken''. Bond-filmen var han svært fornøyd med, men filmatiseringa av hans egen bok ble en skuffelse for ham.

	Novellene fikk etter hvert nytt liv gjennom filmatiseringer, i serien ''Tales of the Unexpected''. Disse ble svært populære, og ble solgt til en rekke land. Mange nordmenn stifta bekjentskap med Roald ~~dahl~~ gjennom filmatisering av noveller som ''Dypfryst''. Hver novelle ble introdusert av Dahl selv, sittende ved en grønn skriveplate med beina i en sovepose, slik han pleide å sitte mens han skrev.		Novellene fikk etter hvert nytt liv gjennom filmatiseringer, i serien ''Tales of the Unexpected''. Disse ble svært populære, og ble solgt til en rekke land. Mange nordmenn stifta bekjentskap med Roald Dahl gjennom filmatisering av noveller som ''Dypfryst''. Hver novelle ble introdusert av Dahl selv, sittende ved en grønn skriveplate med beina i en sovepose, slik han pleide å sitte mens han skrev.

	Ekteskapet med Patricia Neal brøt etter hvert sammen, og i 1983 gikk de fra hverandre. Han gifta seg på nytt med Felicity Crosland. Etter flere år med ekteskapelige vansker ble det nå mer harmoni og fred i hjemmet, og det kom flere nye barnebøker i de neste årene. Noe som går igjen i flere av barnebøkene er at de har helter som kjemper mot autoriteter og tyranner, og at historiene er fortalt fra barnas perspektiv. Ekkoet av de vanskelige kostskoleåra er tydelig. Datteren Tessa har fortalt at han kunne være kald og avvisende mot sine egne barn, men samtidig er det åpenbart at han hadde en sterk empati overfor barn. Ekteparet ga også ut en kokebok sammen, som i tillegg var en beretning om deres liv og deres hjem.		Ekteskapet med Patricia Neal brøt etter hvert sammen, og i 1983 gikk de fra hverandre. Han gifta seg på nytt med Felicity Crosland. Etter flere år med ekteskapelige vansker ble det nå mer harmoni og fred i hjemmet, og det kom flere nye barnebøker i de neste årene. Noe som går igjen i flere av barnebøkene er at de har helter som kjemper mot autoriteter og tyranner, og at historiene er fortalt fra barnas perspektiv. Ekkoet av de vanskelige kostskoleåra er tydelig. Datteren Tessa har fortalt at han kunne være kald og avvisende mot sine egne barn, men samtidig er det åpenbart at han hadde en sterk empati overfor barn. Ekteparet ga også ut en kokebok sammen, som i tillegg var en beretning om deres liv og deres hjem.
Linje 36:		Linje 36:
	Også som voksen ferierte Dahl i Norge. Blant annet pleide han gjennom mange år å ha et årlig opphold på [[Fevik]]. Dahl snakka norsk i hjemmet som liten, og beherska språket flytende hele livet, om enn gebrokkent. I 1975 ble han intervjua på norsk av [[Nils Nordberg]] under en av feriene på Fevik.<ref>''I selsomt selskap. Nils Nordberg besøker Roald Dahl på Fevik''. NRK Radio, sendt 1975-08-23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19897P}}.</ref> Han hadde også kjennskap til norske forfattere; blant annet tok han med ''Isak og Brønnøypresten'' av [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] i en antologi han redigerte.		Også som voksen ferierte Dahl i Norge. Blant annet pleide han gjennom mange år å ha et årlig opphold på [[Fevik]]. Dahl snakka norsk i hjemmet som liten, og beherska språket flytende hele livet, om enn gebrokkent. I 1975 ble han intervjua på norsk av [[Nils Nordberg]] under en av feriene på Fevik.<ref>''I selsomt selskap. Nils Nordberg besøker Roald Dahl på Fevik''. NRK Radio, sendt 1975-08-23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_dra_1994-19897P}}.</ref> Han hadde også kjennskap til norske forfattere; blant annet tok han med ''Isak og Brønnøypresten'' av [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]] i en antologi han redigerte.

	Da Dahl døde ble han gravlagt på «vikingmanér» ved at han fikk med seg en rekke gjenstander i grava: Biljardkøer, en flaske burgunder, sjokolade, blyanter og en motorsag. Han er gravlagt ved kirka St Peter & St Paul ved hjembyen Great Missenden nord for London. Der bodde han i «Gipsy House» fra 1954 til sin død.		Da Dahl døde ble han gravlagt på «vikingmanér» ved at han fikk med seg en rekke gjenstander i grava: Biljardkøer, en flaske burgunder, sjokolade, blyanter og en motorsag. Han er gravlagt ved kirka ''St Peter & St Paul'' ved hjembyen Great Missenden nord for London. Der bodde han i «Gipsy House» fra 1954 til sin død.

	Han oppretta Roald Dahl-stiftelsen, hvor overskuddet går til institusjoner og personer som jobber for lesekyndighet, forsking på nevrologi og blodsykdommer og andre nyttige formål.		Han oppretta Roald Dahl-stiftelsen, hvor overskuddet går til institusjoner og personer som jobber for lesekyndighet, forsking på nevrologi og blodsykdommer og andre nyttige formål.

	I 2002 fikk han en plass oppkalt etter seg i fødebyen Cardiff. Denne er spesielt morsom for nordmenn, for plassens navn ble faktisk vedtatt skrevet på norsk som Roald ~~Dahls plass~~. I [[Sjømannskirken i Cardiff]], der han som nevnt ble døpt, har et rom fått navnet «The Dahl Gallery».		I 2002 fikk han en plass oppkalt etter seg i fødebyen Cardiff. Denne er spesielt morsom for nordmenn, for plassens navn ble faktisk vedtatt skrevet på norsk som ''Roald Dahl Plass.'' I [[Sjømannskirken i Cardiff]], der han som nevnt ble døpt, har et rom fått navnet «The Dahl Gallery».

	I 2005 ble skrivestua hans flytta til Roald Dahl Museum and Story Centre, like ved hjemmet hans i Great Missenden.		I 2005 ble skrivestua hans flytta til ''Roald Dahl Museum and Story Centre'', like ved hjemmet hans i Great Missenden.

	==Referanser==		==Referanser==