Robert Stephenson - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 14. jan. 2026 kl. 11:37

2026-01-14T11:37:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2026 kl. 11:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2006120401124 0039 1.jpg\|Robert Stephenson, fra ''Turistlandet Norge'' utgitt 1921.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2006120401124 0039 1.jpg\|Robert Stephenson, fra ''Turistlandet Norge'' utgitt 1921.}}
	{{thumb\|Robert Stephenson statue London.jpg\|Ved Euston jernbanestasjon i London ~~finner man~~ denne statuen av Robert Stephenson.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Robert Stephenson statue London.jpg\|Ved Euston jernbanestasjon i London står denne statuen av Robert Stephenson.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	'''[[Robert Stephenson]]''' (født 16. oktober [[1803]], død 12. oktober [[1859]]) var en engelsk jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].		'''[[Robert Stephenson]]''' (født 16. oktober [[1803]], død 12. oktober [[1859]]) var en engelsk jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].

Kallrustad på 21. aug. 2025 kl. 06:02

2025-08-21T06:02:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 06:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2006120401124 0039 1.jpg\|Robert Stephenson, fra ''Turistlandet Norge'' utgitt 1921.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2006120401124 0039 1.jpg\|Robert Stephenson, fra ''Turistlandet Norge'' utgitt 1921.}}
	{{thumb\|Robert Stephenson statue London.jpg\|Ved Euston jernbanestasjon i London finner man denne statuen av Robert Stephenson.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Robert Stephenson statue London.jpg\|Ved Euston jernbanestasjon i London finner man denne statuen av Robert Stephenson.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	'''[[Robert Stephenson]]''' (født [[1803]], død [[1859]]) var jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].		'''[[Robert Stephenson]]''' (født 16. oktober [[1803]], død 12. oktober [[1859]]) var en engelsk jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].

	I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble finansiert med norsk og britisk kapital, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge.		I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble finansiert med norsk og britisk kapital, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge.
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Ingeniører]]		[[Kategori:Ingeniører]]
	[[Kategori:Hovedbanen]]		[[Kategori:Hovedbanen]]
	[[Kategori:~~Storbritannia~~]]		[[Kategori:England]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Fødsler i 1803]]		[[Kategori:Fødsler i 1803]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1859]]		[[Kategori:Dødsfall i 1859]]
	{{ikke hbr}}		{{ikke hbr}}

Cnyborg på 11. des. 2024 kl. 12:46

2024-12-11T12:46:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2024 kl. 12:46
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Fødsler i 1803]]		[[Kategori:Fødsler i 1803]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1859]]		[[Kategori:Dødsfall i 1859]]
			{{ikke hbr}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:03Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 23:		Linje 23:

	{{DEFAULTSORT:Stephenson, Robert}}		{{DEFAULTSORT:Stephenson, Robert}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Ingeniører]]		[[Kategori:Ingeniører]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:23:15Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:23
Linje 24:		Linje 24:
	{{DEFAULTSORT:Stephenson, Robert}}		{{DEFAULTSORT:Stephenson, Robert}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Ingeniører]]		[[Kategori:Ingeniører]]
	[[Kategori:Hovedbanen]]		[[Kategori:Hovedbanen]]
	[[Kategori:Storbritannia]]		[[Kategori:Storbritannia]]

Stigrp på 8. des. 2018 kl. 01:34

2018-12-08T01:34:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2018 kl. 01:34
Linje 5:		Linje 5:
	I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble finansiert med norsk og britisk kapital, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge.		I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble finansiert med norsk og britisk kapital, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge.

	I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte. Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen, bar ~~Roberst~~ Stephensons navn.		I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte. Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen, bar Robert Stephensons navn.

	I 1858 bidro han også til å gjennomføre bygginga av [[Kongsvingerbanen]]. Det var store problemer med valg av trasé der banen skulle krysse elva ved [[Blaker]], og det ble Stephensons ekspertise som løste floka.		I 1858 bidro han også til å gjennomføre bygginga av [[Kongsvingerbanen]]. Det var store problemer med valg av trasé der banen skulle krysse elva ved [[Blaker]], og det ble Stephensons ekspertise som løste floka.

Stigrp: /* Galleri */ The Rocket

2018-12-08T01:31:20Z

Galleri: The Rocket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2018 kl. 01:31
Linje 15:		Linje 15:
	<gallery>		<gallery>
	Tømmerbru over Sagelva Arbeidstegning 1852.jpg\|Stephensons tegning av tømmerbrua over Sagelva på Strømmen, 1852.		Tømmerbru over Sagelva Arbeidstegning 1852.jpg\|Stephensons tegning av tømmerbrua over Sagelva på Strømmen, 1852.
			The Rocket London.jpg\|Stephensons "The Rocket" fra 1829, utstilt på Science Museum i London.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg på 9. aug. 2018 kl. 07:44

2018-08-09T07:44:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 07:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Fil:~~No-nb digibok 2006120401124 0039 1.jpg\|Robert Stephenson, fra ''Turistlandet Norge'' utgitt 1921.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2006120401124 0039 1.jpg\|Robert Stephenson, fra ''Turistlandet Norge'' utgitt 1921.}}
	{{thumb\|Robert Stephenson statue London.jpg\|Ved Euston jernbanestasjon i London finner man denne statuen av Robert Stephenson.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Robert Stephenson statue London.jpg\|Ved Euston jernbanestasjon i London finner man denne statuen av Robert Stephenson.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	'''[[Robert Stephenson]]''' (født [[1803]], død [[1859]]) var jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].		'''[[Robert Stephenson]]''' (født [[1803]], død [[1859]]) var jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].

Cnyborg på 1. aug. 2018 kl. 11:33

2018-08-01T11:33:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2018 kl. 11:33
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Fil:No-nb digibok 2006120401124 0039 1.jpg\|Robert Stephenson, fra ''Turistlandet Norge'' utgitt 1921.}}
	{{thumb\|Robert Stephenson statue London.jpg\|Ved Euston jernbanestasjon i London finner man denne statuen av Robert Stephenson.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|Robert Stephenson statue London.jpg\|Ved Euston jernbanestasjon i London finner man denne statuen av Robert Stephenson.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	'''[[Robert Stephenson]]''' (født [[1803]], død [[1859]]) var jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].		'''[[Robert Stephenson]]''' (født [[1803]], død [[1859]]) var jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].
Linje 12:		Linje 13:
	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery ~~widths=250 heights=250~~>		<gallery>
	~~Fil:~~Tømmerbru over Sagelva Arbeidstegning 1852.jpg\|Stephensons tegning av tømmerbrua over Sagelva på Strømmen, 1852.		Tømmerbru over Sagelva Arbeidstegning 1852.jpg\|Stephensons tegning av tømmerbrua over Sagelva på Strømmen, 1852.
	</gallery>		</gallery>

Kallrustad på 17. okt. 2016 kl. 15:20

2016-10-17T15:20:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 15:20
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Robert Stephenson]]''' (født [[1803]], død [[1859]]) var jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].		'''[[Robert Stephenson]]''' (født [[1803]], død [[1859]]) var jernbaneingeniør. Han var sønn av jernbanepioneren George Stephenson, og de to var sammen om å bygge lokomotivet «The Rocket» i 1829. Stephenson er interessant i norsk sammenheng fordi han tok del i bygginga av [[Hovedbanen]].

	I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble ~~finansier~~ med norsk og britisk ~~kapitel~~, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge.		I september 1846 besøkte han Norge for å se på mulighetene for å anlegge jernbane mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Mjøsa]]. I 1851 ble bygginga av Hovedbanen fra hovedstaden til [[Eidsvoll]] påbegynt, og den ble åpna i 1854. Prosjektet ble finansiert med norsk og britisk kapital, og Stephenson var en av ingeniørene som sto bak det. Samtidig som han var ledende ingeniør var han også oppmann mellom engelske investorer og den norske stat, noe som førte til at han fikk en uheldig dobbeltrolle. Det var en del gnisninger mellom partene, og Stephensons posisjon bidro ikke til å gjøre det enklere. Samtidig var han uten tvil blant de aller fremste eksperter på jernbanebygging, og han var helt sentral i å få gjennomført et så stort prosjekt i et land med så utfordrende terreng og klima som Norge.

	I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte. Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen, bar Roberst Stephensons navn.		I juli 1851 kom Stephenson til Christiania med eget dampskip, og han hadde da med seg et stort lass verktøy til bygginga. I England hadde man da over tjue års erfaring med jernbanebygging, og det å få tilgang til den erfaringa var viktig for å få det norske prosjektet godt i gang. Han skal også ha kommet i 1852 og 1854 for å følge bygginga direkte. Det første persontoget som kjørte på Hovedbanen, bar Roberst Stephensons navn.