Rodi - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 16. apr. 2024 kl. 08:39

2024-04-16T08:39:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 08:39
Linje 63:		Linje 63:
	* [[Gjest Baardsen\|Baardsen, Gjest]]: ''Vandrings- eller skøiersprog; med tillegg av F. L. Hartman og N. Olsen.'' (''Ord og sed''; 132) Oslo : Noregs boklag Helge Refsum, [[1948]]		* [[Gjest Baardsen\|Baardsen, Gjest]]: ''Vandrings- eller skøiersprog; med tillegg av F. L. Hartman og N. Olsen.'' (''Ord og sed''; 132) Oslo : Noregs boklag Helge Refsum, [[1948]]
	* [[Gjest Baardsen\|Baardsen, Gjest]]: «[http://digitalarkivet.no/sab/taterspraaket.htm Samling af de mest forrekommende Ord i det saakaldte Vandrings eller Skøiersprog]» frå [[Digitalarkivet]]		* [[Gjest Baardsen\|Baardsen, Gjest]]: «[http://digitalarkivet.no/sab/taterspraaket.htm Samling af de mest forrekommende Ord i det saakaldte Vandrings eller Skøiersprog]» frå [[Digitalarkivet]]
	* ~~[[Ragnvald Iversen\|~~Iversen, Ragnvald~~]]:~~ ''The Rodi (Rotwelsch) in Norway.'' ~~(''Secret languages in Norway''; 2) Oslo :~~ I kommisjon hos Dybwad~~, [[~~1945~~]] [http~~:~~//produksjon~~-~~a.bibsys~~.~~no/ask/action/show?pid=932610633&kid=biblio]~~		* Iversen, Ragnvald. ''Secret languages in Norway: The Rodi (Rotwelsch) in Norway''. Utg. I kommisjon hos Dybwad. 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017112948112}}.

	== Sjå òg ==		== Sjå òg ==
Linje 70:		Linje 70:
	* [[Jenisch]]		* [[Jenisch]]

	== ~~Lenkjer~~ ==		== Kjelder og litteratur==
	* '''[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=rmg «Ethnologue report for language code: RMG»]~~'''~~ frå [[SIL]]		* Iversen, Ragnvald. ''Secret languages in Norway: The Rodi (Rotwelsch) in Norway''. Utg. I kommisjon hos Dybwad. 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017112948112}}.
			* [http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=rmg «Ethnologue report for language code: RMG»] frå [[SIL]]
			* {{WP-lenke\|Rodi\|nb}}.

	{{F1}}		{{F1}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:r» til «[[Kategori:R»

2023-11-26T02:44:49Z

Teksterstatting – «[[Kategori:r» til «[[Kategori:R»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 02:44
Linje 75:		Linje 75:
	{{F1}}		{{F1}}

	[[Kategori:~~romanispråk~~]]		[[Kategori:Romanispråk]]
	{{nn}}		{{nn}}
	[[Kategori:Romanifolkets historie og kultur]]		[[Kategori:Romanifolkets historie og kultur]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:24:22Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:24
Linje 75:		Linje 75:
	{{F1}}		{{F1}}

	[[~~kategori~~:romanispråk]]		[[Kategori:romanispråk]]
	{{nn}}		{{nn}}
	[[Kategori:Romanifolkets historie og kultur]]		[[Kategori:Romanifolkets historie og kultur]]

Marianne Wiig: kat.

2021-12-09T09:42:51Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 09:42
Linje 74:		Linje 74:

	{{F1}}		{{F1}}
	~~[[Kategori:Rom og romanifolk]]~~
	[[kategori:romanispråk]]		[[kategori:romanispråk]]
	{{nn}}		{{nn}}
			[[Kategori:Romanifolkets historie og kultur]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:romanifolk» til «[[Kategori:Rom og romanifolk»

2019-02-26T07:41:37Z

Teksterstatting – «[[kategori:romanifolk» til «[[Kategori:Rom og romanifolk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 07:41
Linje 74:		Linje 74:

	{{F1}}		{{F1}}
	[[~~kategori~~:romanifolk]]		[[Kategori:Rom og romanifolk]]
	[[kategori:romanispråk]]		[[kategori:romanispråk]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg på 26. feb. 2019 kl. 07:37

2019-02-26T07:37:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 07:37
Linje 75:		Linje 75:
	{{F1}}		{{F1}}
	[[kategori:romanifolk]]		[[kategori:romanifolk]]
	[[kategori:~~romani~~]]		[[kategori:romanispråk]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg: /* Pronomen */ fjerner lenke til grammatikkside

2019-01-30T11:11:38Z

Pronomen: fjerner lenke til grammatikkside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 11:11
Linje 11:		Linje 11:
	\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Person''' \|\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Kasus''' \|\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Eintal''' \|\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Fleirtal'''		\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Person''' \|\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Kasus''' \|\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Eintal''' \|\|bgcolor="#aaccdd"\|'''Fleirtal'''
	\|-		\|-
	\| rowspan="2" \| '''1.p.''' \|\| [[Nominativ\|~~N]]~~ \|\|mander \|\| meru		\| rowspan="2" \| '''1.p.''' \|\| Nominativ\| \|\|mander \|\| meru
	\|-		\|-
	\|\| [[Akkusativ~~\|A]]~~/[[Genitiv~~\|G]]~~ \|\|menus \|\| merus		\|\| Akkusativ/Genitiv \|\|menus \|\| merus
	\|-		\|-
	\| rowspan="2" \| '''2.p.''' \|\| ''[[Nominativ~~\|nom.]]~~'' \|\|denu \|\| eru		\| rowspan="2" \| '''2.p.''' \|\| ''Nominativ'' \|\|denu \|\| eru
	\|-		\|-
	\|\| [[Akkusativ~~\|A]]~~/[[Genitiv~~\|G]]~~ \|\|denus \|\| erus		\|\| Akkusativ/[[Genitiv \|\|denus \|\| erus
	\|-		\|-
	\| rowspan="2" \| '''3.p.''' \|\| ''[[Nominativ~~\|N]]~~'' \|\|lo ''(~~[[maskulinum\|m~~.]])'' / li ''(~~[[femininum\|f~~.~~]])''~~ \|\| deru		\| rowspan="2" \| '''3.p.''' \|\| ''Nominativ'' \|\|lo ''(mask.)'' / li ''(fem.\|\| deru
	\|-		\|-
	\|\| [[Akkusativ~~\|A]]~~/[[Genitiv~~\|G]]~~ \|\| lo(s) ''(~~[[maskulinum\|m~~.]])'' / li(s) ''(~~[[femininum\|f~~.]])'' \|\| derus		\|\| Akkusativ/Genitiv \|\| lo(s) ''(mask.)'' / li(s) ''(fem.)'' \|\| derus
	\|-		\|-
	\|}		\|}

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-28T23:45:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 23:45
Linje 76:		Linje 76:
	[[kategori:romanifolk]]		[[kategori:romanifolk]]
	[[kategori:romani]]		[[kategori:romani]]
			{{nn}}

Cnyborg på 27. nov. 2013 kl. 07:19

2013-11-27T07:19:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2013 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Rodi]]''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av [[romanifolk]]et som tradisjonelt er basert langs kysten av [[Noreg]] (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med [[romanés]] enn det austlandske og vestsvenske [[rommani]] gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med [[jenisch]] — som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare [[norsk språk\|norsk]] enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma [[månsing]]. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som [[løynspråk]] kan nemnast at ~~[[talord]]a~~ frå éin til ti gjerne har vore bytte ut med [[samiske språk\|samiske]] former. I praksis utgjer språka rodi og [[rommani]] eit [[dialektkontinuum]]; [[Eilert Sundt]] si oppsummering av «Skøiersproget» (rodi) tek slik utgangspunkt i dei ordformene som er mest ulike rommani, mens [[Gjest Baardsen]] si skildring av «Skøiersproget» ligg svært tett opp til rommani med unntak av pronomena og ein del andre ord. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Rodi]]''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av [[romanifolk]]et som tradisjonelt er basert langs kysten av [[Noreg]] (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med [[romanés]] enn det austlandske og vestsvenske [[rommani]] gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med [[jenisch]] — som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare [[norsk språk\|norsk]] enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma [[månsing]]. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som [[løynspråk]] kan nemnast at talorda frå éin til ti gjerne har vore bytte ut med [[samiske språk\|samiske]] former. I praksis utgjer språka rodi og rommani eit [[dialektkontinuum]]; [[Eilert Sundt]] si oppsummering av «Skøiersproget» (rodi) tek slik utgangspunkt i dei ordformene som er mest ulike rommani, mens [[Gjest Baardsen]] si skildring av «Skøiersproget» ligg svært tett opp til rommani med unntak av pronomena og ein del andre ord. </onlyinclude>

	== Grammatikk ==		== Grammatikk ==

	Grammatikken står i sterk motsetnad til ordtilfanget i rodi på same vis som i [[rommani]]; både ~~[[syntaks]]en~~ (setningsoppbygginga) og ~~[[morfologi]]en~~ (systemet av bøyingsendingar) er i det store og heile av [[vestskandinavisk]] type.		Grammatikken står i sterk motsetnad til ordtilfanget i rodi på same vis som i rommani; både syntaksen (setningsoppbygginga) og morfologien (systemet av bøyingsendingar) er i det store og heile av [[vestskandinavisk]] type.

	=== Morfologi ===		=== Morfologi ===
Linje 27:		Linje 27:
	Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå [[rommani]]: Medan rodi har den typiske [[angloromani]] og [[sintikes]]-forma ''mander'', har rommani normalt forma ''miro''. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i rommani teke i bruk fleirtalsforma ''vorsnus'' eller ''vårsnus''.		Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå [[rommani]]: Medan rodi har den typiske [[angloromani]] og [[sintikes]]-forma ''mander'', har rommani normalt forma ''miro''. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i rommani teke i bruk fleirtalsforma ''vorsnus'' eller ''vårsnus''.

	Dei [[personlege ~~pronomen]]a~~ følgjer eit forenkla blandingssystem med indiske, romanske og germanske trekk: I eintal har første person gjennomført ''m-'' og andre person gjennomført ''d-'' — parallelt til ''m-'' og ''t-'' i [[indoariske språk]]. Tredje person eintal liknar på ''l-''formene ein finn i moderne [[romanske språk]], men kjem faktisk av oblike former i [[romanés]]. Endingsvokalen i 3. person eintal er ''-o'' for hannkjønn og ''-i'' for hokjønn i tråd med generell [[morfologi]] i [[sigøynarspråk]]a. I fleirtal er den eldre [[vestnorsk]]e motsetnaden ''m-'' \| ''-'' \| ''d-'' bruka. Det er tendens til generelt samanfall mellom objektsform og eigeform, og med unntak av 1. person eintal er denne oblike forma markert ved s-ending.		Dei personlege pronomena følgjer eit forenkla blandingssystem med indiske, romanske og germanske trekk: I eintal har første person gjennomført ''m-'' og andre person gjennomført ''d-'' — parallelt til ''m-'' og ''t-'' i [[indoariske språk]]. Tredje person eintal liknar på ''l-''formene ein finn i moderne [[romanske språk]], men kjem faktisk av oblike former i [[romanés]]. Endingsvokalen i 3. person eintal er ''-o'' for hannkjønn og ''-i'' for hokjønn i tråd med generell morfologi i [[sigøynarspråk]]a. I fleirtal er den eldre [[vestnorsk]]e motsetnaden ''m-'' \| ''-'' \| ''d-'' bruka. Det er tendens til generelt samanfall mellom objektsform og eigeform, og med unntak av 1. person eintal er denne oblike forma markert ved s-ending.

	Av andre pronomen kjenner vi til ''gutto'' (‘kven?’), og ''gunnis'' (‘kvar?’).		Av andre pronomen kjenner vi til ''gutto'' (‘kven?’), og ''gunnis'' (‘kvar?’).
Linje 44:		Linje 44:
	\|}		\|}

	[[Substantiv]]a i rodi følgjer i hovudtrekk ein forenkla norsk [[morfologi]], med [[etterhengd bunden artikkel]] både i [[eintal]] og [[fleirtal]]. I eintal blir det skilt mellom hannkjønn (''-en'') og hokjønn (''-a'') i bunden form, men i fleirtal er det samanfall i form av ''-ar'' i ubunden from og ''-ane'' i bunden form. Den ubundne artikkelen i eintal er ''jækk'' i alle kjønn: ''jækk raklo å jækk rakli'' (‘ein gut og ei jente’), men den norske artikkelen en/e/et kan òg brukast: ''en raklo å e rakli''.		[[Substantiv]]a i rodi følgjer i hovudtrekk ein forenkla norsk [[morfologi]], med etterhengd bunden artikkel både i eintal og fleirtal. I eintal blir det skilt mellom hannkjønn (''-en'') og hokjønn (''-a'') i bunden form, men i fleirtal er det samanfall i form av ''-ar'' i ubunden from og ''-ane'' i bunden form. Den ubundne artikkelen i eintal er ''jækk'' i alle kjønn: ''jækk raklo å jækk rakli'' (‘ein gut og ei jente’), men den norske artikkelen en/e/et kan òg brukast: ''en raklo å e rakli''.

	==== Verb ====		==== Verb ====

Olve Utne: F1

2010-02-17T13:31:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2010 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rodi''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av [[romanifolk]]et som tradisjonelt er basert langs kysten av [[Noreg]] (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med [[romanés]] enn det austlandske og vestsvenske [[rommani]] gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med [[jenisch]] — som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare [[norsk språk\|norsk]] enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma [[månsing]]. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som [[løynspråk]] kan nemnast at [[talord]]a frå éin til ti gjerne har vore bytte ut med [[samiske språk\|samiske]] former. I praksis utgjer språka rodi og [[rommani]] eit [[dialektkontinuum]]; [[Eilert Sundt]] si oppsummering av «Skøiersproget» (rodi) tek slik utgangspunkt i dei ordformene som er mest ulike rommani, mens [[Gjest Baardsen]] si skildring av «Skøiersproget» ligg svært tett opp til rommani med unntak av pronomena og ein del andre ord.		<onlyinclude>'''[[Rodi]]''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av [[romanifolk]]et som tradisjonelt er basert langs kysten av [[Noreg]] (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med [[romanés]] enn det austlandske og vestsvenske [[rommani]] gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med [[jenisch]] — som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare [[norsk språk\|norsk]] enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma [[månsing]]. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som [[løynspråk]] kan nemnast at [[talord]]a frå éin til ti gjerne har vore bytte ut med [[samiske språk\|samiske]] former. I praksis utgjer språka rodi og [[rommani]] eit [[dialektkontinuum]]; [[Eilert Sundt]] si oppsummering av «Skøiersproget» (rodi) tek slik utgangspunkt i dei ordformene som er mest ulike rommani, mens [[Gjest Baardsen]] si skildring av «Skøiersproget» ligg svært tett opp til rommani med unntak av pronomena og ein del andre ord. </onlyinclude>

	== Grammatikk ==		== Grammatikk ==
Linje 73:		Linje 73:
	* '''[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=rmg «Ethnologue report for language code: RMG»]''' frå [[SIL]]		* '''[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=rmg «Ethnologue report for language code: RMG»]''' frå [[SIL]]

			{{F1}}
	[[kategori:romanifolk]]		[[kategori:romanifolk]]
	[[kategori:romani]]		[[kategori:romani]]