Rogndalsbråten (Øvre Eiker gnr. 162/4) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Hegstad (Øvre Eiker)|» til «[[Hegstad (Øvre Eiker gnr. 161)|»

2026-07-14T11:59:37Z

Teksterstatting – «[[Hegstad (Øvre Eiker)|» til «[[Hegstad (Øvre Eiker gnr. 161)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 11:59
Linje 20:		Linje 20:
	De første husmannsplassene under herregården Skjelbred ble antagelig ryddet alt på 1600-tallet. Dette var en stor gård, som hadde eget sagbruk i Vestfossen, og det må ha vært behov for mye arbeidskraft både i forbindelse med selve gårdsdriften og til tømmerhogst. Dessuten foregikk det gruvedrift i utmarka, blant annet i [[Skjelbreddalen]], 3-4 kilometer fra Rogndalsbråtan.		De første husmannsplassene under herregården Skjelbred ble antagelig ryddet alt på 1600-tallet. Dette var en stor gård, som hadde eget sagbruk i Vestfossen, og det må ha vært behov for mye arbeidskraft både i forbindelse med selve gårdsdriften og til tømmerhogst. Dessuten foregikk det gruvedrift i utmarka, blant annet i [[Skjelbreddalen]], 3-4 kilometer fra Rogndalsbråtan.

	I 1723 hadde Skjelbred sammen med de underliggende gårdene [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]] og [[Hegstad (Øvre Eiker)\|Hegstad]] seks husmannsplasser. Rogndalsbråten kan ha vært en av disse seks plassene, men det er det vanskelig å vite noe sikkert om, siden det ikke nevnes navn på noen av plassene.		I 1723 hadde Skjelbred sammen med de underliggende gårdene [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]] og [[Hegstad (Øvre Eiker gnr. 161)\|Hegstad]] seks husmannsplasser. Rogndalsbråten kan ha vært en av disse seks plassene, men det er det vanskelig å vite noe sikkert om, siden det ikke nevnes navn på noen av plassene.

	I løpet av de neste tiårene økte tallet på husmenn i dette området nokså kraftig. Skattemanntallet i 1765 viser at det var åtte husmenn under Skjelbred, i tillegg til to under Hegstad og fire under Lundteigen.		I løpet av de neste tiårene økte tallet på husmenn i dette området nokså kraftig. Skattemanntallet i 1765 viser at det var åtte husmenn under Skjelbred, i tillegg til to under Hegstad og fire under Lundteigen.

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Skjelbred (Øvre Eiker)|» til «[[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)|»

2026-07-14T11:54:50Z

Teksterstatting – «[[Skjelbred (Øvre Eiker)|» til «[[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Fil:Rogndalsbråtan (be-2009-05-01-IMG 4510).jpg\|miniatyr]]		<onlyinclude>[[Fil:Rogndalsbråtan (be-2009-05-01-IMG 4510).jpg\|miniatyr]]
	'''[[Rogndalsbråten (Øvre Eiker gnr. 162/4)\|Rogndalsbråtan]]''' er en skogeiendom og tidligere boplass under gården [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] (gnr. 162) på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den var bebodd som husmannsplass alt på [[1700-tallet]]. I kildene kan den også være omtalt som [[Skjelbredeie (Eiker)\|«Skjelbredeie»]]. Eiendommen ble utskilt fra gården i 1842 som matrikkelløpenummer 353, med skyld 1 ort 11 skilling. I den nye [[1886-matrikkelen]] ble dette bnr.4 under gnr.162, med skyld 54 øre. Rogndalsbråtan var bebodd fram til midten av [[1970-tallet]] og har seinere vært i bruk som fritidseiendom. Eiendommen er i dag (2022) på 70,8 dekar - derav 63 dekar produktiv skog og 4,1 dekar fulldyrka jord.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/162/4/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIOs gårdskart]</ref></onlyinclude>		'''[[Rogndalsbråten (Øvre Eiker gnr. 162/4)\|Rogndalsbråtan]]''' er en skogeiendom og tidligere boplass under gården [[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)\|Skjelbred]] (gnr. 162) på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den var bebodd som husmannsplass alt på [[1700-tallet]]. I kildene kan den også være omtalt som [[Skjelbredeie (Eiker)\|«Skjelbredeie»]]. Eiendommen ble utskilt fra gården i 1842 som matrikkelløpenummer 353, med skyld 1 ort 11 skilling. I den nye [[1886-matrikkelen]] ble dette bnr.4 under gnr.162, med skyld 54 øre. Rogndalsbråtan var bebodd fram til midten av [[1970-tallet]] og har seinere vært i bruk som fritidseiendom. Eiendommen er i dag (2022) på 70,8 dekar - derav 63 dekar produktiv skog og 4,1 dekar fulldyrka jord.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/162/4/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIOs gårdskart]</ref></onlyinclude>


	==Beliggenhet==		==Beliggenhet==
	Rogndalsbråtan ligger i [[Fiskum sogn (Eiker)\|Fiskum sogn]], et par hundre meter sør for elva [[Dørja (Eiker)\|Dørja]], som danner grense mot [[Haug sogn (Eiker)\|Haug hovedsogn]]. Plassen ligger i luftlinje omtrent 7,5 kilometer sørvest for [[Hokksund]], 4 kilometer vest for [[Vestfossen]] og 2,5 kilometer nordvest for [[Darbu]]. Den ligger omtrent 1,8 kilometer fra gården [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], som den er utskilt fra. Rett forbi plassen går en gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]] og [[Svene]]. Den er registrert av [[Riksantikvaren]], med [[Bjarne Svendsrud]] (som bodde i Rogndalsbråtan) som informant.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.75884836121516,9.736193128527134,59.7104846883184,9.804857679308384&zoom=13&id=32c63dc2-3c2a-11eb-9432-005056bf3d73 Kulturminnesøk.no: Lundteigen, Veganlegg]</ref>		Rogndalsbråtan ligger i [[Fiskum sogn (Eiker)\|Fiskum sogn]], et par hundre meter sør for elva [[Dørja (Eiker)\|Dørja]], som danner grense mot [[Haug sogn (Eiker)\|Haug hovedsogn]]. Plassen ligger i luftlinje omtrent 7,5 kilometer sørvest for [[Hokksund]], 4 kilometer vest for [[Vestfossen]] og 2,5 kilometer nordvest for [[Darbu]]. Den ligger omtrent 1,8 kilometer fra gården [[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)\|Skjelbred]], som den er utskilt fra. Rett forbi plassen går en gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]] og [[Svene]]. Den er registrert av [[Riksantikvaren]], med [[Bjarne Svendsrud]] (som bodde i Rogndalsbråtan) som informant.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.75884836121516,9.736193128527134,59.7104846883184,9.804857679308384&zoom=13&id=32c63dc2-3c2a-11eb-9432-005056bf3d73 Kulturminnesøk.no: Lundteigen, Veganlegg]</ref>

	I [[Thorkildsens boplassregistrering\|Arne Thorkildsens boplassregistrering]] er plassen [[Torevollen (Øvre Eiker, 162/4)\|Torevollen]] kartfestet like ved Rogndalsbråtan.		I [[Thorkildsens boplassregistrering\|Arne Thorkildsens boplassregistrering]] er plassen [[Torevollen (Øvre Eiker, 162/4)\|Torevollen]] kartfestet like ved Rogndalsbråtan.
Linje 61:		Linje 61:

	===1842-1865: Halvor Hansen===		===1842-1865: Halvor Hansen===
	Ti år etter at hun var blitt enke, solgte Siri Andersdatter plassen til sønnen, for 180 riksdaler samt livøreytelser for resten av livet. Samtidig ble det inngått kontrakt med eierne av gården [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] om en årlig avgift på 2 spesidaler og 2 ort.<ref>Skjøde fra Enken Siri Andersdater til Søn Halvor Hansen paa denne Eiendom hvoraf svares aarlig afgift til Skjedlbred 2 Spd 2 ort, for 180 Spd og Livøre efter nedenst Kontract, dat 27 Mai thgl 28 Juni 1842. Pb.fol.448. cfr. Skifte efter Hans Halvorsen thgl 17 Mai 1832. Pb.fol.200 og Skjøde til Hans Halvorsen thgl 27 Juni 1795. Pb.fol.239.</ref>		Ti år etter at hun var blitt enke, solgte Siri Andersdatter plassen til sønnen, for 180 riksdaler samt livøreytelser for resten av livet. Samtidig ble det inngått kontrakt med eierne av gården [[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)\|Skjelbred]] om en årlig avgift på 2 spesidaler og 2 ort.<ref>Skjøde fra Enken Siri Andersdater til Søn Halvor Hansen paa denne Eiendom hvoraf svares aarlig afgift til Skjedlbred 2 Spd 2 ort, for 180 Spd og Livøre efter nedenst Kontract, dat 27 Mai thgl 28 Juni 1842. Pb.fol.448. cfr. Skifte efter Hans Halvorsen thgl 17 Mai 1832. Pb.fol.200 og Skjøde til Hans Halvorsen thgl 27 Juni 1795. Pb.fol.239.</ref>

	[[Halvor Hansen (1816-1890)\|Halvor Hansen]] var ugift, og han bodde antakelig i Rogndalsbråtan sammen med moren til hun døde i 1862, nesten 90 år gammel. Tre år seinere solgte han plassen og flyttet. Både ved [[folketellingen 1865]] <ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038091015778 Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 28, liste 22: Kolsrud]</ref> og <ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052123013764 Folketellingen 1875. Ekers prestegjeld - krets 30, liste 66: Kolsrud]</ref> bodde han som [[inderst]] på gården [[Kolsrud (Øvre Eiker,147/1)\|Kolsrud]] og livnærte seg som løsarbeider og tømmerhogger. Han døde i 1890.		[[Halvor Hansen (1816-1890)\|Halvor Hansen]] var ugift, og han bodde antakelig i Rogndalsbråtan sammen med moren til hun døde i 1862, nesten 90 år gammel. Tre år seinere solgte han plassen og flyttet. Både ved [[folketellingen 1865]] <ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038091015778 Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 28, liste 22: Kolsrud]</ref> og <ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052123013764 Folketellingen 1875. Ekers prestegjeld - krets 30, liste 66: Kolsrud]</ref> bodde han som [[inderst]] på gården [[Kolsrud (Øvre Eiker,147/1)\|Kolsrud]] og livnærte seg som løsarbeider og tømmerhogger. Han døde i 1890.

Aslak Kittelsen på 14. jul. 2026 kl. 11:53

2026-07-14T11:53:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Fil:Rogndalsbråtan (be-2009-05-01-IMG 4510).jpg\|miniatyr]]		<onlyinclude>[[Fil:Rogndalsbråtan (be-2009-05-01-IMG 4510).jpg\|miniatyr]]
	'''[[Rogndalsbråten (Øvre Eiker, 162/4)\|Rogndalsbråtan]]''' er en skogeiendom og tidligere boplass under gården [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] (gnr.162) på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den var bebodd som husmannsplass alt på [[1700-tallet]]. I kildene kan den også være omtalt som [[Skjelbredeie (Eiker)\|«Skjelbredeie»]]. Eiendommen ble utskilt fra gården i 1842 som matrikkelløpenummer 353, med skyld 1 ort 11 skilling. I den nye [[1886-matrikkelen]] ble dette bnr.4 under gnr.162, med skyld 54 øre. Rogndalsbråtan var bebodd fram til midten av [[1970-tallet]] og har seinere vært i bruk som fritidseiendom. Eiendommen er i dag (2022) på 70,8 dekar - derav 63 dekar produktiv skog og 4,1 dekar fulldyrka jord.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/162/4/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIOs gårdskart]</ref></onlyinclude>		'''[[Rogndalsbråten (Øvre Eiker gnr. 162/4)\|Rogndalsbråtan]]''' er en skogeiendom og tidligere boplass under gården [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] (gnr. 162) på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den var bebodd som husmannsplass alt på [[1700-tallet]]. I kildene kan den også være omtalt som [[Skjelbredeie (Eiker)\|«Skjelbredeie»]]. Eiendommen ble utskilt fra gården i 1842 som matrikkelløpenummer 353, med skyld 1 ort 11 skilling. I den nye [[1886-matrikkelen]] ble dette bnr.4 under gnr.162, med skyld 54 øre. Rogndalsbråtan var bebodd fram til midten av [[1970-tallet]] og har seinere vært i bruk som fritidseiendom. Eiendommen er i dag (2022) på 70,8 dekar - derav 63 dekar produktiv skog og 4,1 dekar fulldyrka jord.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/162/4/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIOs gårdskart]</ref></onlyinclude>

Aslak Kittelsen: Aslak Kittelsen flyttet siden Rogndalsbråten (Øvre Eiker, 162/4) til Rogndalsbråten (Øvre Eiker gnr. 162/4)

2026-07-14T11:53:12Z

Aslak Kittelsen flyttet siden Rogndalsbråten (Øvre Eiker, 162/4) til Rogndalsbråten (Øvre Eiker gnr. 162/4)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 11:53

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Lundteigen (Øvre Eiker)|» til «[[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)|»

2026-07-14T11:49:09Z

Teksterstatting – «[[Lundteigen (Øvre Eiker)|» til «[[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 11:49
Linje 20:		Linje 20:
	De første husmannsplassene under herregården Skjelbred ble antagelig ryddet alt på 1600-tallet. Dette var en stor gård, som hadde eget sagbruk i Vestfossen, og det må ha vært behov for mye arbeidskraft både i forbindelse med selve gårdsdriften og til tømmerhogst. Dessuten foregikk det gruvedrift i utmarka, blant annet i [[Skjelbreddalen]], 3-4 kilometer fra Rogndalsbråtan.		De første husmannsplassene under herregården Skjelbred ble antagelig ryddet alt på 1600-tallet. Dette var en stor gård, som hadde eget sagbruk i Vestfossen, og det må ha vært behov for mye arbeidskraft både i forbindelse med selve gårdsdriften og til tømmerhogst. Dessuten foregikk det gruvedrift i utmarka, blant annet i [[Skjelbreddalen]], 3-4 kilometer fra Rogndalsbråtan.

	I 1723 hadde Skjelbred sammen med de underliggende gårdene [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]] og [[Hegstad (Øvre Eiker)\|Hegstad]] seks husmannsplasser. Rogndalsbråten kan ha vært en av disse seks plassene, men det er det vanskelig å vite noe sikkert om, siden det ikke nevnes navn på noen av plassene.		I 1723 hadde Skjelbred sammen med de underliggende gårdene [[Lundteigen (Øvre Eiker gnr. 163)\|Lundteigen]] og [[Hegstad (Øvre Eiker)\|Hegstad]] seks husmannsplasser. Rogndalsbråten kan ha vært en av disse seks plassene, men det er det vanskelig å vite noe sikkert om, siden det ikke nevnes navn på noen av plassene.

	I løpet av de neste tiårene økte tallet på husmenn i dette området nokså kraftig. Skattemanntallet i 1765 viser at det var åtte husmenn under Skjelbred, i tillegg til to under Hegstad og fire under Lundteigen.		I løpet av de neste tiårene økte tallet på husmenn i dette området nokså kraftig. Skattemanntallet i 1765 viser at det var åtte husmenn under Skjelbred, i tillegg til to under Hegstad og fire under Lundteigen.

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Liverud (Øvre Eiker)|» til «[[Liverud (Øvre Eiker gnr. 134)|»

2026-07-14T09:34:18Z

Teksterstatting – «[[Liverud (Øvre Eiker)|» til «[[Liverud (Øvre Eiker gnr. 134)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 09:34
Linje 81:		Linje 81:
	*Lars Larsen, født 1866 i Rogndalsbråtan.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 2/9-1866 i Fiskum kirke: Lars, født 7/6-1866, barn av Inderst Lars Pedersen Skjelbredeie og Margit Hansd.</ref>		*Lars Larsen, født 1866 i Rogndalsbråtan.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 2/9-1866 i Fiskum kirke: Lars, født 7/6-1866, barn av Inderst Lars Pedersen Skjelbredeie og Margit Hansd.</ref>

	De ble bare boende i Rogndalsbråtan noen få år, før de i[[1871]] kjøpte bruket [[Mobekken (Øvre Eiker, 134/7)\|Mobekken]] under [[Liverud (Øvre Eiker)\|Liverud]] og bosatte seg der.		De ble bare boende i Rogndalsbråtan noen få år, før de i[[1871]] kjøpte bruket [[Mobekken (Øvre Eiker, 134/7)\|Mobekken]] under [[Liverud (Øvre Eiker gnr. 134)\|Liverud]] og bosatte seg der.

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Jøranrud (Øvre Eiker)|» til «[[Jøranrud (Øvre Eiker gnr. 133)|»

2026-07-14T09:30:51Z

Teksterstatting – «[[Jøranrud (Øvre Eiker)|» til «[[Jøranrud (Øvre Eiker gnr. 133)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 09:30
Linje 30:		Linje 30:
	Halvor Børgesen er muligens identisk med den unge mannen «fra Scheen» som ble konfirmert på [[Kongsberg]] høsten 1747.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001540765 Ministerialbok for Kongsberg. Konfirmasjon 8/10-1747]</ref> Det er imidlertid usikkert, og det er heller ikke kjent når han giftet seg med Sigri Gabrielsdatter og når de bosatte seg på Eiker. Flere av barna deres kan ha blitt født i perioden 1753-1764, da kirkebøkene med døpte på Eiker mangler. Dermed er det vanskelig å fastslå hvor mange barn de hadde, men det er sannsynlig at barneflokken kan ha omfattet:		Halvor Børgesen er muligens identisk med den unge mannen «fra Scheen» som ble konfirmert på [[Kongsberg]] høsten 1747.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001540765 Ministerialbok for Kongsberg. Konfirmasjon 8/10-1747]</ref> Det er imidlertid usikkert, og det er heller ikke kjent når han giftet seg med Sigri Gabrielsdatter og når de bosatte seg på Eiker. Flere av barna deres kan ha blitt født i perioden 1753-1764, da kirkebøkene med døpte på Eiker mangler. Dermed er det vanskelig å fastslå hvor mange barn de hadde, men det er sannsynlig at barneflokken kan ha omfattet:
	*Dorte Halvorsdatter, født ca.1750. Hun ble konfirmert på Eiker i 1766, og da ble Hegstad oppgitt som fødested.<ref>Kirkebok for Eiker - konfirmasjon 8/5-1766: Dorteh Halvorsd. Hechstad</ref> Hun døde på Skjelbredeie i 1791, 41 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 13/3-1791: Dorthe Halvorsd. Skielbredeie, 41</ref>		*Dorte Halvorsdatter, født ca.1750. Hun ble konfirmert på Eiker i 1766, og da ble Hegstad oppgitt som fødested.<ref>Kirkebok for Eiker - konfirmasjon 8/5-1766: Dorteh Halvorsd. Hechstad</ref> Hun døde på Skjelbredeie i 1791, 41 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker. Begravelse 13/3-1791: Dorthe Halvorsd. Skielbredeie, 41</ref>
	*Gabriel Halvorsen, født ca.1751. Han er ikke registrert som døpt eller konfirmert på Eiker, men i manntallene ved [[Kongsberg sølvverk]] er han oppført som sønn av Halvor Børresen. Han bodde fortsatt på Skjelbred da han giftet seg i 1777,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000390218 Ministerialbok for Eiker - vielse 13/4-1777]</ref>, men seinere bosatte han seg på [[Smedbakken]] under [[Jøranrud (Øvre Eiker)\|Jøranrud]].<ref>Folketellingen 1801.</ref>		*Gabriel Halvorsen, født ca.1751. Han er ikke registrert som døpt eller konfirmert på Eiker, men i manntallene ved [[Kongsberg sølvverk]] er han oppført som sønn av Halvor Børresen. Han bodde fortsatt på Skjelbred da han giftet seg i 1777,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000390218 Ministerialbok for Eiker - vielse 13/4-1777]</ref>, men seinere bosatte han seg på [[Smedbakken]] under [[Jøranrud (Øvre Eiker gnr. 133)\|Jøranrud]].<ref>Folketellingen 1801.</ref>
	*Mari Halvorsdatter, født ca.1753. Hun ble konfirmert på Eiker i 1769, og da ble Hegstad oppgitt som fødested.<ref>Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 16/4-1769: Mari Halvorsd. Hægstad</ref>		*Mari Halvorsdatter, født ca.1753. Hun ble konfirmert på Eiker i 1769, og da ble Hegstad oppgitt som fødested.<ref>Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 16/4-1769: Mari Halvorsd. Hægstad</ref>
	*Elen Halvorsdatter, født ca.1754. Hun ble konfirmert på Eiker i 1770, og da ble [[Hegstadeie (Eiker)\|Hegstadeie]] oppgitt som fødested.<ref>Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 22/4-1770: Ellen Halvorsd. Hægstadeie</ref>		*Elen Halvorsdatter, født ca.1754. Hun ble konfirmert på Eiker i 1770, og da ble [[Hegstadeie (Eiker)\|Hegstadeie]] oppgitt som fødested.<ref>Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 22/4-1770: Ellen Halvorsd. Hægstadeie</ref>

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Nordre Hamre (Øvre Eiker)|» til «[[Nordre Hamre (Øvre Eiker gnr. 112)|»

2026-07-10T12:11:43Z

Teksterstatting – «[[Nordre Hamre (Øvre Eiker)|» til «[[Nordre Hamre (Øvre Eiker gnr. 112)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 12:11
Linje 96:		Linje 96:
	</ref>		</ref>

	Thore Gulbrandsen var født i 1828 på plassen [[Svartvik (Øvre Eiker, 112/2)\|Svartvik]] under [[Nordre Hamre (Øvre Eiker)\|Nordre Hamre]]. I 1858 giftet han seg med Olea Jakobsdatter fra Nøstevold i [[Gudbrandsdalen]],[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000201659 Ministerialbok for Eiker. Vielse 9/7-1858] og de hadde bodd noen år på ulike plasser under [[Darbueie (Eiker)\|Darbueie]], [[Rødeie (Eiker)\|Rødeie]] og [[Hegstadeie (Eiker)\|Hegstadeie]] før de flyttet inn på Rogndalsbråtan på begynnelsen av 1870-tallet. Det er usikkert hvor lenge de ble boende der, men ved [[folketellingen 1891]] forpaktet de gården [[Bollerud (Øvre Eiker, 199/8)\|Bollerud]].[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001280 Folketellingen 1891. Fiskum sogn - krets 2, liste 30: Bollerud]		Thore Gulbrandsen var født i 1828 på plassen [[Svartvik (Øvre Eiker, 112/2)\|Svartvik]] under [[Nordre Hamre (Øvre Eiker gnr. 112)\|Nordre Hamre]]. I 1858 giftet han seg med Olea Jakobsdatter fra Nøstevold i [[Gudbrandsdalen]],[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000201659 Ministerialbok for Eiker. Vielse 9/7-1858] og de hadde bodd noen år på ulike plasser under [[Darbueie (Eiker)\|Darbueie]], [[Rødeie (Eiker)\|Rødeie]] og [[Hegstadeie (Eiker)\|Hegstadeie]] før de flyttet inn på Rogndalsbråtan på begynnelsen av 1870-tallet. Det er usikkert hvor lenge de ble boende der, men ved [[folketellingen 1891]] forpaktet de gården [[Bollerud (Øvre Eiker, 199/8)\|Bollerud]].[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001280 Folketellingen 1891. Fiskum sogn - krets 2, liste 30: Bollerud]

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Hedenstad (Øvre Eiker)|» til «[[Hedenstad (Øvre Eiker gnr. 35)|»

2026-07-10T11:40:52Z

Teksterstatting – «[[Hedenstad (Øvre Eiker)|» til «[[Hedenstad (Øvre Eiker gnr. 35)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 11:40
Linje 107:		Linje 107:

	===Beboere ca.1891-1920: Theodor Olausen Svendsrud og Olava Borgersdatter===		===Beboere ca.1891-1920: Theodor Olausen Svendsrud og Olava Borgersdatter===
	Den neste brukeren av Rogndalsbråtan ble [[Theodor Olausen Svendsrud (1856-1913)\|Theodor Olausen Svendsrud]] og hans kone [[Olava Borgine Borgersdatter Svendsrud\|Olava Borgine Borgersdatter]]. Theodor var født i [[1856]] på plassen [[Søndre Svendsrud (Øvre Eiker gnr. 35/15)\|Svendsrud]] under [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]], men han vokste opp på [[Stenshorneeie (Eiker)\|Stenshorneeie]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091000426 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 1, liste 77]</ref>		Den neste brukeren av Rogndalsbråtan ble [[Theodor Olausen Svendsrud (1856-1913)\|Theodor Olausen Svendsrud]] og hans kone [[Olava Borgine Borgersdatter Svendsrud\|Olava Borgine Borgersdatter]]. Theodor var født i [[1856]] på plassen [[Søndre Svendsrud (Øvre Eiker gnr. 35/15)\|Svendsrud]] under [[Hedenstad (Øvre Eiker gnr. 35)\|Hedenstad]], men han vokste opp på [[Stenshorneeie (Eiker)\|Stenshorneeie]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091000426 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 1, liste 77]</ref>

	Ved [[folketellingen 1891]] var Theodor ugift og bodde på plassen [[Tollåsletta (Eiker)\|Tolåsen]] under [[Såsen (Øvre Eiker)\|Såsen]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000230 Folketellingen 1891. Øvre Ekers herred - krets 4, liste 34]</ref>, men noen år seinere giftet han seg med Olava, som hadde vokst opp på [[Lorthølsetra (Eiker)\|Lorthølsetra]] nær [Hoensvannet]]. Muligens overtok de Rogndalsbråtan alt før Helge Halvorsens kontrakt hadde utløpt, for alt da de døpte den eldste datteren i desember 1898 er de oppført som leilendinger på Skjelbredeie. De hadde barna:		Ved [[folketellingen 1891]] var Theodor ugift og bodde på plassen [[Tollåsletta (Eiker)\|Tolåsen]] under [[Såsen (Øvre Eiker)\|Såsen]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000230 Folketellingen 1891. Øvre Ekers herred - krets 4, liste 34]</ref>, men noen år seinere giftet han seg med Olava, som hadde vokst opp på [[Lorthølsetra (Eiker)\|Lorthølsetra]] nær [Hoensvannet]]. Muligens overtok de Rogndalsbråtan alt før Helge Halvorsens kontrakt hadde utløpt, for alt da de døpte den eldste datteren i desember 1898 er de oppført som leilendinger på Skjelbredeie. De hadde barna:

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Søndre Svendsrud (Eiker, Hedenstad)|» til «[[Søndre Svendsrud (Øvre Eiker gnr. 35/15)|»

2026-07-10T11:30:57Z

Teksterstatting – «[[Søndre Svendsrud (Eiker, Hedenstad)|» til «[[Søndre Svendsrud (Øvre Eiker gnr. 35/15)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 11:30
Linje 107:		Linje 107:

	===Beboere ca.1891-1920: Theodor Olausen Svendsrud og Olava Borgersdatter===		===Beboere ca.1891-1920: Theodor Olausen Svendsrud og Olava Borgersdatter===
	Den neste brukeren av Rogndalsbråtan ble [[Theodor Olausen Svendsrud (1856-1913)\|Theodor Olausen Svendsrud]] og hans kone [[Olava Borgine Borgersdatter Svendsrud\|Olava Borgine Borgersdatter]]. Theodor var født i [[1856]] på plassen [[Søndre Svendsrud (Eiker~~, Hedenstad~~)\|Svendsrud]] under [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]], men han vokste opp på [[Stenshorneeie (Eiker)\|Stenshorneeie]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091000426 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 1, liste 77]</ref>		Den neste brukeren av Rogndalsbråtan ble [[Theodor Olausen Svendsrud (1856-1913)\|Theodor Olausen Svendsrud]] og hans kone [[Olava Borgine Borgersdatter Svendsrud\|Olava Borgine Borgersdatter]]. Theodor var født i [[1856]] på plassen [[Søndre Svendsrud (Øvre Eiker gnr. 35/15)\|Svendsrud]] under [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]], men han vokste opp på [[Stenshorneeie (Eiker)\|Stenshorneeie]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091000426 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 1, liste 77]</ref>

	Ved [[folketellingen 1891]] var Theodor ugift og bodde på plassen [[Tollåsletta (Eiker)\|Tolåsen]] under [[Såsen (Øvre Eiker)\|Såsen]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000230 Folketellingen 1891. Øvre Ekers herred - krets 4, liste 34]</ref>, men noen år seinere giftet han seg med Olava, som hadde vokst opp på [[Lorthølsetra (Eiker)\|Lorthølsetra]] nær [Hoensvannet]]. Muligens overtok de Rogndalsbråtan alt før Helge Halvorsens kontrakt hadde utløpt, for alt da de døpte den eldste datteren i desember 1898 er de oppført som leilendinger på Skjelbredeie. De hadde barna:		Ved [[folketellingen 1891]] var Theodor ugift og bodde på plassen [[Tollåsletta (Eiker)\|Tolåsen]] under [[Såsen (Øvre Eiker)\|Såsen]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000230 Folketellingen 1891. Øvre Ekers herred - krets 4, liste 34]</ref>, men noen år seinere giftet han seg med Olava, som hadde vokst opp på [[Lorthølsetra (Eiker)\|Lorthølsetra]] nær [Hoensvannet]]. Muligens overtok de Rogndalsbråtan alt før Helge Halvorsens kontrakt hadde utløpt, for alt da de døpte den eldste datteren i desember 1898 er de oppført som leilendinger på Skjelbredeie. De hadde barna:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Fil:Rogndalsbråtan (be-2009-05-01-IMG 4510).jpg\|miniatyr]]		<onlyinclude>[[Fil:Rogndalsbråtan (be-2009-05-01-IMG 4510).jpg\|miniatyr]]
	'''[[Rogndalsbråten (Øvre Eiker gnr. 162/4)\|Rogndalsbråtan]]''' er en skogeiendom og tidligere boplass under gården [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] (gnr. 162) på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den var bebodd som husmannsplass alt på [[1700-tallet]]. I kildene kan den også være omtalt som [[Skjelbredeie (Eiker)\|«Skjelbredeie»]]. Eiendommen ble utskilt fra gården i 1842 som matrikkelløpenummer 353, med skyld 1 ort 11 skilling. I den nye [[1886-matrikkelen]] ble dette bnr.4 under gnr.162, med skyld 54 øre. Rogndalsbråtan var bebodd fram til midten av [[1970-tallet]] og har seinere vært i bruk som fritidseiendom. Eiendommen er i dag (2022) på 70,8 dekar - derav 63 dekar produktiv skog og 4,1 dekar fulldyrka jord.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/162/4/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIOs gårdskart]</ref></onlyinclude>		'''[[Rogndalsbråten (Øvre Eiker gnr. 162/4)\|Rogndalsbråtan]]''' er en skogeiendom og tidligere boplass under gården [[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)\|Skjelbred]] (gnr. 162) på [[Fiskum]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den var bebodd som husmannsplass alt på [[1700-tallet]]. I kildene kan den også være omtalt som [[Skjelbredeie (Eiker)\|«Skjelbredeie»]]. Eiendommen ble utskilt fra gården i 1842 som matrikkelløpenummer 353, med skyld 1 ort 11 skilling. I den nye [[1886-matrikkelen]] ble dette bnr.4 under gnr.162, med skyld 54 øre. Rogndalsbråtan var bebodd fram til midten av [[1970-tallet]] og har seinere vært i bruk som fritidseiendom. Eiendommen er i dag (2022) på 70,8 dekar - derav 63 dekar produktiv skog og 4,1 dekar fulldyrka jord.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/162/4/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIOs gårdskart]</ref></onlyinclude>


	==Beliggenhet==		==Beliggenhet==
	Rogndalsbråtan ligger i [[Fiskum sogn (Eiker)\|Fiskum sogn]], et par hundre meter sør for elva [[Dørja (Eiker)\|Dørja]], som danner grense mot [[Haug sogn (Eiker)\|Haug hovedsogn]]. Plassen ligger i luftlinje omtrent 7,5 kilometer sørvest for [[Hokksund]], 4 kilometer vest for [[Vestfossen]] og 2,5 kilometer nordvest for [[Darbu]]. Den ligger omtrent 1,8 kilometer fra gården [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], som den er utskilt fra. Rett forbi plassen går en gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]] og [[Svene]]. Den er registrert av [[Riksantikvaren]], med [[Bjarne Svendsrud]] (som bodde i Rogndalsbråtan) som informant.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.75884836121516,9.736193128527134,59.7104846883184,9.804857679308384&zoom=13&id=32c63dc2-3c2a-11eb-9432-005056bf3d73 Kulturminnesøk.no: Lundteigen, Veganlegg]</ref>		Rogndalsbråtan ligger i [[Fiskum sogn (Eiker)\|Fiskum sogn]], et par hundre meter sør for elva [[Dørja (Eiker)\|Dørja]], som danner grense mot [[Haug sogn (Eiker)\|Haug hovedsogn]]. Plassen ligger i luftlinje omtrent 7,5 kilometer sørvest for [[Hokksund]], 4 kilometer vest for [[Vestfossen]] og 2,5 kilometer nordvest for [[Darbu]]. Den ligger omtrent 1,8 kilometer fra gården [[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)\|Skjelbred]], som den er utskilt fra. Rett forbi plassen går en gammel ferdselsvei mellom [[Eiker]] og [[Svene]]. Den er registrert av [[Riksantikvaren]], med [[Bjarne Svendsrud]] (som bodde i Rogndalsbråtan) som informant.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.75884836121516,9.736193128527134,59.7104846883184,9.804857679308384&zoom=13&id=32c63dc2-3c2a-11eb-9432-005056bf3d73 Kulturminnesøk.no: Lundteigen, Veganlegg]</ref>

	I [[Thorkildsens boplassregistrering\|Arne Thorkildsens boplassregistrering]] er plassen [[Torevollen (Øvre Eiker, 162/4)\|Torevollen]] kartfestet like ved Rogndalsbråtan.		I [[Thorkildsens boplassregistrering\|Arne Thorkildsens boplassregistrering]] er plassen [[Torevollen (Øvre Eiker, 162/4)\|Torevollen]] kartfestet like ved Rogndalsbråtan.
Linje 61:		Linje 61:

	===1842-1865: Halvor Hansen===		===1842-1865: Halvor Hansen===
	Ti år etter at hun var blitt enke, solgte Siri Andersdatter plassen til sønnen, for 180 riksdaler samt livøreytelser for resten av livet. Samtidig ble det inngått kontrakt med eierne av gården [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] om en årlig avgift på 2 spesidaler og 2 ort.<ref>Skjøde fra Enken Siri Andersdater til Søn Halvor Hansen paa denne Eiendom hvoraf svares aarlig afgift til Skjedlbred 2 Spd 2 ort, for 180 Spd og Livøre efter nedenst Kontract, dat 27 Mai thgl 28 Juni 1842. Pb.fol.448. cfr. Skifte efter Hans Halvorsen thgl 17 Mai 1832. Pb.fol.200 og Skjøde til Hans Halvorsen thgl 27 Juni 1795. Pb.fol.239.</ref>		Ti år etter at hun var blitt enke, solgte Siri Andersdatter plassen til sønnen, for 180 riksdaler samt livøreytelser for resten av livet. Samtidig ble det inngått kontrakt med eierne av gården [[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)\|Skjelbred]] om en årlig avgift på 2 spesidaler og 2 ort.<ref>Skjøde fra Enken Siri Andersdater til Søn Halvor Hansen paa denne Eiendom hvoraf svares aarlig afgift til Skjedlbred 2 Spd 2 ort, for 180 Spd og Livøre efter nedenst Kontract, dat 27 Mai thgl 28 Juni 1842. Pb.fol.448. cfr. Skifte efter Hans Halvorsen thgl 17 Mai 1832. Pb.fol.200 og Skjøde til Hans Halvorsen thgl 27 Juni 1795. Pb.fol.239.</ref>

	[[Halvor Hansen (1816-1890)\|Halvor Hansen]] var ugift, og han bodde antakelig i Rogndalsbråtan sammen med moren til hun døde i 1862, nesten 90 år gammel. Tre år seinere solgte han plassen og flyttet. Både ved [[folketellingen 1865]] <ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038091015778 Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 28, liste 22: Kolsrud]</ref> og <ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052123013764 Folketellingen 1875. Ekers prestegjeld - krets 30, liste 66: Kolsrud]</ref> bodde han som [[inderst]] på gården [[Kolsrud (Øvre Eiker,147/1)\|Kolsrud]] og livnærte seg som løsarbeider og tømmerhogger. Han døde i 1890.		[[Halvor Hansen (1816-1890)\|Halvor Hansen]] var ugift, og han bodde antakelig i Rogndalsbråtan sammen med moren til hun døde i 1862, nesten 90 år gammel. Tre år seinere solgte han plassen og flyttet. Både ved [[folketellingen 1865]] <ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038091015778 Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 28, liste 22: Kolsrud]</ref> og <ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052123013764 Folketellingen 1875. Ekers prestegjeld - krets 30, liste 66: Kolsrud]</ref> bodde han som [[inderst]] på gården [[Kolsrud (Øvre Eiker,147/1)\|Kolsrud]] og livnærte seg som løsarbeider og tømmerhogger. Han døde i 1890.