Rolighed (Kongsvinger) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 9. jul. 2025 kl. 19:12

2025-07-09T19:12:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 19:12
Linje 3:		Linje 3:
	\| bilde = Kongsvinger Rolighed 240407.jpg		\| bilde = Kongsvinger Rolighed 240407.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = {{byline\|Leif-Harald Ruud (~~2004~~)}}		\| bildetekst = {{byline\|Leif-Harald Ruud (2024)}}
	\| annetnavn = Vinger prestegård og Kvinnemuseet		\| annetnavn = Vinger prestegård og Kvinnemuseet
	\| byggeår = 1857–1859		\| byggeår = 1857–1859

Oskar Aanmoen på 2. jun. 2025 kl. 06:39

2025-06-02T06:39:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2025 kl. 06:39
Linje 36:		Linje 36:
	==Historie==		==Historie==
	{{Thumb\|Arkiv - Eiler Baanruds veg.png\|Rolighed kan ses i det øverste hjørnet til høyre på dette bildet som er tatt av Kongsvinger sent på 1800-tallet. \|[[Kongsvinger-Vinger historielag]].}}		{{Thumb\|Arkiv - Eiler Baanruds veg.png\|Rolighed kan ses i det øverste hjørnet til høyre på dette bildet som er tatt av Kongsvinger sent på 1800-tallet. \|[[Kongsvinger-Vinger historielag]].}}
			{{Thumb\|Festningen og Rolighed.png\|Rolighed kan ses bak noen trær liggende rett under festningen. Foto fra ca. 1930.\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]].}}
	Den store villaen i sveitserstil ble oppført i 1857 for trelasthandler Sigward Irgens Rynning, som hadde giftet seg med den rike enken Marthe Elisabeth Nordbye. De hadde bodd i [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] i [[Festningsgaten (Kongsvinger)\|Festningsgaten]] 1 i en årrekke, men fant ut at de ville flytte til landlige omgivelser. Da Marthe Elisabeth fylte 50 år sto så villaen ferdig, med dansesal, stor veranda og flere driftsbygninger. Hovedhuset var tegnet av den 22 år gamle tyske byggmesteren og arkitekten [[Johan Heinrich Günther Schüssler]].		Den store villaen i sveitserstil ble oppført i 1857 for trelasthandler Sigward Irgens Rynning, som hadde giftet seg med den rike enken Marthe Elisabeth Nordbye. De hadde bodd i [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] i [[Festningsgaten (Kongsvinger)\|Festningsgaten]] 1 i en årrekke, men fant ut at de ville flytte til landlige omgivelser. Da Marthe Elisabeth fylte 50 år sto så villaen ferdig, med dansesal, stor veranda og flere driftsbygninger. Hovedhuset var tegnet av den 22 år gamle tyske byggmesteren og arkitekten [[Johan Heinrich Günther Schüssler]].

Per tore på 11. mar. 2025 kl. 14:49

2025-03-11T14:49:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2025 kl. 14:49
Linje 35:		Linje 35:

	==Historie==		==Historie==
	Den store villaen i sveitserstil ble oppført i 1857 for trelasthandler Sigward Irgens Rynning, som hadde giftet seg med den rike enken Marthe Elisabeth Nordbye. De hadde bodd i [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] i [[Festningsgaten (Kongsvinger)\|Festningsgaten]] 1 i en årrekke, men fant ut at de ville flytte til landlige omgivelser. Da Marthe Elisabeth fylte 50 år sto så villaen ferdig, med dansesal, stor veranda og flere driftsbygninger. Hovedhuset var tegnet av den 22 år gamle tyske byggmesteren og arkitekten [[Johan Heinrich Günther Schüssler]].		{{Thumb\|Arkiv - Eiler Baanruds veg.png\|Rolighed kan ses i det øverste hjørnet til høyre på dette bildet som er tatt av Kongsvinger sent på 1800-tallet. \|[[Kongsvinger-Vinger historielag]].}}
			Den store villaen i sveitserstil ble oppført i 1857 for trelasthandler Sigward Irgens Rynning, som hadde giftet seg med den rike enken Marthe Elisabeth Nordbye. De hadde bodd i [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] i [[Festningsgaten (Kongsvinger)\|Festningsgaten]] 1 i en årrekke, men fant ut at de ville flytte til landlige omgivelser. Da Marthe Elisabeth fylte 50 år sto så villaen ferdig, med dansesal, stor veranda og flere driftsbygninger. Hovedhuset var tegnet av den 22 år gamle tyske byggmesteren og arkitekten [[Johan Heinrich Günther Schüssler]].

	I 1871 døde Rynning, og fire år senere ble så Rolighed solgt. I 1875 flyttet distriktslege [[Hans Lemmich Juell (1839–1899)\|Hans Lemmich Juell]] inn i villaen med sin familie, og slik sett fikk Rolighed sin mest berømte beboer gjennom tidene. Distriktslegen hadde fire vakre døtre, hvorav den ene var forfatterinnen og bohemen [[Dagny Juel (1867–1901)\|Dagny Juel]]. Hun omkom under tragiske omstendigheter da hun ble skutt i [[Tblisi]] kun 34 år gammel.		I 1871 døde Rynning, og fire år senere ble så Rolighed solgt. I 1875 flyttet distriktslege [[Hans Lemmich Juell (1839–1899)\|Hans Lemmich Juell]] inn i villaen med sin familie, og slik sett fikk Rolighed sin mest berømte beboer gjennom tidene. Distriktslegen hadde fire vakre døtre, hvorav den ene var forfatterinnen og bohemen [[Dagny Juel (1867–1901)\|Dagny Juel]]. Hun omkom under tragiske omstendigheter da hun ble skutt i [[Tblisi]] kun 34 år gammel.
Linje 43:		Linje 43:

	Den akutte bolignøden etter [[Andre verdenskrig\|2. verdenskrig]] gjorde at Rolighed fikk et nytt bruksområde i 1945. Villaen ble igjen kommunal eiendom, og omgjort til leiegård med plass til ialt åtte familier. På det meste bodde det 40 personer i huset. Allerede i 1954 solgte imidlertid Kongsvinger kommune huset, og en 29 år lang periode som fabrikkbygning fulgte. «Kongsvinger Trevarefabrikk» i trebokstaver på gavlveggen er bevart for ettertiden.		Den akutte bolignøden etter [[Andre verdenskrig\|2. verdenskrig]] gjorde at Rolighed fikk et nytt bruksområde i 1945. Villaen ble igjen kommunal eiendom, og omgjort til leiegård med plass til ialt åtte familier. På det meste bodde det 40 personer i huset. Allerede i 1954 solgte imidlertid Kongsvinger kommune huset, og en 29 år lang periode som fabrikkbygning fulgte. «Kongsvinger Trevarefabrikk» i trebokstaver på gavlveggen er bevart for ettertiden.
	~~{{Thumb\|Arkiv - Eiler Baanruds veg.png\|Rolighed kan ses i det øverste hjørnet til høyre på dette bildet som er tatt av Kongsvinger sent på 1800-tallet. \|[[Kongsvinger-Vinger historielag]].}}~~
	==Museum==		==Museum==
	{{utdypende artikkel\|Kvinnemuseet}}		{{utdypende artikkel\|Kvinnemuseet}}

Per tore på 11. mar. 2025 kl. 14:47

2025-03-11T14:47:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2025 kl. 14:47
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}

	<onlyinclude>{{Thumb\|Arkiv - Eiler Baanruds veg.png\|Rolighed kan ses i det øverste hjørnet til høyre på dette bildet som er tatt av Kongsvinger sent på 1800-tallet. \|[[Kongsvinger-Vinger historielag]].}}</onlyinclude>

	'''[[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]]''' er en gammel herskapseiendom med adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] 35, [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den har eiendomsbetegnelse gnr. 52/27.		'''[[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]]''' er en gammel herskapseiendom med adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] 35, [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den har eiendomsbetegnelse gnr. 52/27.
Linje 37:		Linje 35:

	==Historie==		==Historie==
	Den store villaen i sveitserstil ble oppført i 1857 for trelasthandler Sigward Irgens Rynning, som hadde giftet seg med den rike enken Marthe Elisabeth Nordbye. De hadde bodd i [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] i [[Festningsgaten (Kongsvinger)\|Festningsgaten]] 1 i en årrekke, men fant ut at de ville flytte til landlige omgivelser. Da Marthe Elisabeth fylte 50 år sto så villaen ferdig, med dansesal, stor veranda og flere driftsbygninger. Hovedhuset var tegnet av den 22 år gamle tyske byggmesteren og arkitekten [[Johan Heinrich Günther Schüssler]].		Den store villaen i sveitserstil ble oppført i 1857 for trelasthandler Sigward Irgens Rynning, som hadde giftet seg med den rike enken Marthe Elisabeth Nordbye. De hadde bodd i [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] i [[Festningsgaten (Kongsvinger)\|Festningsgaten]] 1 i en årrekke, men fant ut at de ville flytte til landlige omgivelser. Da Marthe Elisabeth fylte 50 år sto så villaen ferdig, med dansesal, stor veranda og flere driftsbygninger. Hovedhuset var tegnet av den 22 år gamle tyske byggmesteren og arkitekten [[Johan Heinrich Günther Schüssler]].


	I 1871 døde Rynning, og fire år senere ble så Rolighed solgt. I 1875 flyttet distriktslege [[Hans Lemmich Juell (1839–1899)\|Hans Lemmich Juell]] inn i villaen med sin familie, og slik sett fikk Rolighed sin mest berømte beboer gjennom tidene. Distriktslegen hadde fire vakre døtre, hvorav den ene var forfatterinnen og bohemen [[Dagny Juel (1867–1901)\|Dagny Juel]]. Hun omkom under tragiske omstendigheter da hun ble skutt i [[Tblisi]] kun 34 år gammel.		I 1871 døde Rynning, og fire år senere ble så Rolighed solgt. I 1875 flyttet distriktslege [[Hans Lemmich Juell (1839–1899)\|Hans Lemmich Juell]] inn i villaen med sin familie, og slik sett fikk Rolighed sin mest berømte beboer gjennom tidene. Distriktslegen hadde fire vakre døtre, hvorav den ene var forfatterinnen og bohemen [[Dagny Juel (1867–1901)\|Dagny Juel]]. Hun omkom under tragiske omstendigheter da hun ble skutt i [[Tblisi]] kun 34 år gammel.
Linje 44:		Linje 43:

	Den akutte bolignøden etter [[Andre verdenskrig\|2. verdenskrig]] gjorde at Rolighed fikk et nytt bruksområde i 1945. Villaen ble igjen kommunal eiendom, og omgjort til leiegård med plass til ialt åtte familier. På det meste bodde det 40 personer i huset. Allerede i 1954 solgte imidlertid Kongsvinger kommune huset, og en 29 år lang periode som fabrikkbygning fulgte. «Kongsvinger Trevarefabrikk» i trebokstaver på gavlveggen er bevart for ettertiden.		Den akutte bolignøden etter [[Andre verdenskrig\|2. verdenskrig]] gjorde at Rolighed fikk et nytt bruksområde i 1945. Villaen ble igjen kommunal eiendom, og omgjort til leiegård med plass til ialt åtte familier. På det meste bodde det 40 personer i huset. Allerede i 1954 solgte imidlertid Kongsvinger kommune huset, og en 29 år lang periode som fabrikkbygning fulgte. «Kongsvinger Trevarefabrikk» i trebokstaver på gavlveggen er bevart for ettertiden.
			{{Thumb\|Arkiv - Eiler Baanruds veg.png\|Rolighed kan ses i det øverste hjørnet til høyre på dette bildet som er tatt av Kongsvinger sent på 1800-tallet. \|[[Kongsvinger-Vinger historielag]].}}
	==Museum==		==Museum==
	{{utdypende artikkel\|Kvinnemuseet}}		{{utdypende artikkel\|Kvinnemuseet}}
Linje 53:		Linje 52:
	*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Dagny_Juel Dagny Juel]		*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Dagny_Juel Dagny Juel]
	*Store norske leksikon: [https://nkl.snl.no/G%C3%BCnther_Sch%C3%BCssler Johan Heinrich Günther Schüssler]		*Store norske leksikon: [https://nkl.snl.no/G%C3%BCnther_Sch%C3%BCssler Johan Heinrich Günther Schüssler]

	{{artikkelkoord\|60.1980739\|N\|12.0045065\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.1980739\|N\|12.0045065\|Ø}}

	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
	[[Kategori:Museer]]		[[Kategori:Museer]]

Per tore på 10. mar. 2025 kl. 22:16

2025-03-10T22:16:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2025 kl. 22:16
Linje 4:		Linje 4:
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = {{byline\|Leif-Harald Ruud (2004)}}		\| bildetekst = {{byline\|Leif-Harald Ruud (2004)}}
	\| annetnavn = ~~Kongsvinger~~ prestegård og Kvinnemuseet		\| annetnavn = Vinger prestegård og Kvinnemuseet
	\| byggeår = ~~1857-1859~~		\| byggeår = 1857–1859
	\| omtalt =		\| omtalt =
	\| eier1 = Familien Rynning		\| eier1 = Familien Rynning

Oskar Aanmoen på 10. mar. 2025 kl. 11:51

2025-03-10T11:51:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2025 kl. 11:51
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}

			<onlyinclude>{{Thumb\|Arkiv - Eiler Baanruds veg.png\|Rolighed kan ses i det øverste hjørnet til høyre på dette bildet som er tatt av Kongsvinger sent på 1800-tallet. \|[[Kongsvinger-Vinger historielag]].}}</onlyinclude>

	'''[[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]]''' er en gammel herskapseiendom med adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] 35, [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den har eiendomsbetegnelse gnr. 52/27.		'''[[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]]''' er en gammel herskapseiendom med adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] 35, [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den har eiendomsbetegnelse gnr. 52/27.

Oskar Aanmoen på 10. mar. 2025 kl. 11:25

2025-03-10T11:25:33Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb|Kongsvinger Rolighed 240407.jpg|Den gamle herskapseiendommen Rolighed huser i dag Kvinnemuseet.|Leif-Harald Ruud|2024}}
+{{Infoboks bygning
 '''[[Rolighed (Kongsvinger)|Rolighed]]''' er en gammel herskapseiendom med adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)|Løkkegata]] 35, [[Øvrebyen (Kongsvinger)|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]. Den har eiendomsbetegnelse gnr. 52/27.
 Den store villaen i sveitserstil ble oppført i 1857 for trelasthandler Sigward Irgens Rynning, som hadde giftet seg med den rike enken Marthe Elisabeth Nordbye. De hadde bodd i [[Christiansengården (Kongsvinger)|Christiansengården]] i [[Festningsgaten (Kongsvinger)|Festningsgaten]] 1 i en årrekke, men fant ut at de ville flytte til landlige omgivelser. Da Marthe Elisabeth fylte 50 år sto så villaen ferdig, med dansesal, stor veranda og flere driftsbygninger. Hovedhuset var tegnet av den 22 år gamle tyske byggmesteren og arkitekten [[Johan Heinrich Günther Schüssler]].
@@ Linje 11: / Linje 43: @@
 Den akutte bolignøden etter [[Andre verdenskrig|2. verdenskrig]] gjorde at Rolighed fikk et nytt bruksområde i 1945. Villaen ble igjen kommunal eiendom, og omgjort til leiegård med plass til ialt åtte familier. På det meste bodde det 40 personer i huset. Allerede i 1954 solgte imidlertid Kongsvinger kommune huset, og en 29 år lang periode som fabrikkbygning fulgte. «Kongsvinger Trevarefabrikk» i trebokstaver på gavlveggen er bevart for ettertiden.
-Fra 1983 ble bygningen stående ubrukt, og en periode var den truet av Etter seks år med bevaringskamp og andre utfordringer fikk Kongsvinger museum kjøpe Rolighed, og den lange prosessen fram mot [[Kvinnemuseet]] startet. Foruten de 3,5 millionene selve rehabiliteringen kostet, oppsto det flere store utfordringer under byggearbeidene. Blant annet måtte en veranda som hadde rast sammen, rekonstrueres ved hjelp av gamle fotografier.
+==Museum==
 ==Kilder==

Per tore på 7. feb. 2025 kl. 19:09

2025-02-07T19:09:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2025 kl. 19:09
Linje 7:		Linje 7:
	I 1871 døde Rynning, og fire år senere ble så Rolighed solgt. I 1875 flyttet distriktslege [[Hans Lemmich Juell (1839–1899)\|Hans Lemmich Juell]] inn i villaen med sin familie, og slik sett fikk Rolighed sin mest berømte beboer gjennom tidene. Distriktslegen hadde fire vakre døtre, hvorav den ene var forfatterinnen og bohemen [[Dagny Juel (1867–1901)\|Dagny Juel]]. Hun omkom under tragiske omstendigheter da hun ble skutt i [[Tblisi]] kun 34 år gammel.		I 1871 døde Rynning, og fire år senere ble så Rolighed solgt. I 1875 flyttet distriktslege [[Hans Lemmich Juell (1839–1899)\|Hans Lemmich Juell]] inn i villaen med sin familie, og slik sett fikk Rolighed sin mest berømte beboer gjennom tidene. Distriktslegen hadde fire vakre døtre, hvorav den ene var forfatterinnen og bohemen [[Dagny Juel (1867–1901)\|Dagny Juel]]. Hun omkom under tragiske omstendigheter da hun ble skutt i [[Tblisi]] kun 34 år gammel.

	Minda Juell mistet både sin mann og sin nest eldste datter i løpet av kort tid, og i 1908 var eiendommen blitt en for stor belastning for henne. Den ble solgt til Vinger kommune, som hadde fått behov for en ny embetsbolig for sognepresten. Kun tre av kirkens menn skulle imidlertid få glede av den staselige villaen med den flotte utsikten: I 1940 beslagla okkupasjonsmakten huset og tok det i bruk som forlegning.		Minda Juell mistet både sin mann og sin nest eldste datter i løpet av kort tid, og i 1908 var eiendommen blitt en for stor belastning for henne. Den ble solgt til [[Vinger kommune]], som hadde fått behov for en ny embetsbolig for sognepresten. Kun tre av kirkens menn skulle imidlertid få glede av den staselige villaen med den flotte utsikten: I 1940 beslagla okkupasjonsmakten huset og tok det i bruk som forlegning.

	Den akutte bolignøden etter [[Andre verdenskrig\|2. verdenskrig]] gjorde at Rolighed fikk et nytt bruksområde i 1945. Villaen ble igjen kommunal eiendom, og omgjort til leiegård med plass til ialt åtte familier. På det meste bodde det 40 personer i huset. Allerede i 1954 solgte imidlertid Kongsvinger kommune huset, og en 29 år lang periode som fabrikkbygning fulgte. «Kongsvinger Trevarefabrikk» i trebokstaver på gavlveggen er bevart for ettertiden.		Den akutte bolignøden etter [[Andre verdenskrig\|2. verdenskrig]] gjorde at Rolighed fikk et nytt bruksområde i 1945. Villaen ble igjen kommunal eiendom, og omgjort til leiegård med plass til ialt åtte familier. På det meste bodde det 40 personer i huset. Allerede i 1954 solgte imidlertid Kongsvinger kommune huset, og en 29 år lang periode som fabrikkbygning fulgte. «Kongsvinger Trevarefabrikk» i trebokstaver på gavlveggen er bevart for ettertiden.

	Fra 1983 ble bygningen stående ubrukt, og en periode var den truet av ~~nedrivning.~~ Etter seks år med bevaringskamp og andre utfordringer fikk Kongsvinger museum kjøpe Rolighed, og den lange prosessen fram mot [[Kvinnemuseet]] startet. Foruten de 3,5 millionene selve rehabiliteringen kostet, oppsto det flere store utfordringer under byggearbeidene. Blant annet måtte en veranda som hadde rast sammen, rekonstrueres ved hjelp av gamle fotografier.		Fra 1983 ble bygningen stående ubrukt, og en periode var den truet av Etter seks år med bevaringskamp og andre utfordringer fikk Kongsvinger museum kjøpe Rolighed, og den lange prosessen fram mot [[Kvinnemuseet]] startet. Foruten de 3,5 millionene selve rehabiliteringen kostet, oppsto det flere store utfordringer under byggearbeidene. Blant annet måtte en veranda som hadde rast sammen, rekonstrueres ved hjelp av gamle fotografier.

	==Kilder==		==Kilder==

Per tore på 5. feb. 2025 kl. 19:33

2025-02-05T19:33:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 19:33
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]]''' er en gammel herskapseiendom med adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] 35, [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den har eiendomsbetegnelse gnr. 52/27.		'''[[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]]''' er en gammel herskapseiendom med adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] 35, [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den har eiendomsbetegnelse gnr. 52/27.

	Den store villaen i sveitserstil ble oppført i 1857 for trelasthandler Sigward Irgens Rynning, som hadde giftet seg med den rike enken Marthe Elisabeth Nordbye. De hadde bodd i [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] i [[Festningsgaten (Kongsvinger)\|Festningsgaten]] 1 i en årrekke, men fant ut at de ville flytte til landlige omgivelser. Da Marthe Elisabeth fylte 50 år sto så villaen ferdig, med dansesal, stor veranda og flere driftsbygninger. Hovedhuset var tegnet av den 22 år gamle tyske byggmesteren og arkitekten [[~~Johann Heinrich Günther Schüssler (1835–1898)\|Johann~~ Heinrich Günther Schüssler]].		Den store villaen i sveitserstil ble oppført i 1857 for trelasthandler Sigward Irgens Rynning, som hadde giftet seg med den rike enken Marthe Elisabeth Nordbye. De hadde bodd i [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] i [[Festningsgaten (Kongsvinger)\|Festningsgaten]] 1 i en årrekke, men fant ut at de ville flytte til landlige omgivelser. Da Marthe Elisabeth fylte 50 år sto så villaen ferdig, med dansesal, stor veranda og flere driftsbygninger. Hovedhuset var tegnet av den 22 år gamle tyske byggmesteren og arkitekten [[Johan Heinrich Günther Schüssler]].

	I 1871 døde Rynning, og fire år senere ble så Rolighed solgt. I 1875 flyttet distriktslege [[Hans Lemmich Juell (1839–1899)\|Hans Lemmich Juell]] inn i villaen med sin familie, og slik sett fikk Rolighed sin mest berømte beboer gjennom tidene. Distriktslegen hadde fire vakre døtre, hvorav den ene var forfatterinnen og bohemen [[Dagny Juel (1867–1901)\|Dagny Juel]]. Hun omkom under tragiske omstendigheter da hun ble skutt i [[Tblisi]] kun 34 år gammel.		I 1871 døde Rynning, og fire år senere ble så Rolighed solgt. I 1875 flyttet distriktslege [[Hans Lemmich Juell (1839–1899)\|Hans Lemmich Juell]] inn i villaen med sin familie, og slik sett fikk Rolighed sin mest berømte beboer gjennom tidene. Distriktslegen hadde fire vakre døtre, hvorav den ene var forfatterinnen og bohemen [[Dagny Juel (1867–1901)\|Dagny Juel]]. Hun omkom under tragiske omstendigheter da hun ble skutt i [[Tblisi]] kun 34 år gammel.
Linje 16:		Linje 16:
	*Kvinnemuseet: [https://kvinnemuseet.no/Historien_om_Rolighed Historien om Rolighed]		*Kvinnemuseet: [https://kvinnemuseet.no/Historien_om_Rolighed Historien om Rolighed]
	*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Dagny_Juel Dagny Juel]		*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Dagny_Juel Dagny Juel]
	*Store norske leksikon: [https://nkl.snl.no/G%C3%BCnther_Sch%C3%BCssler ~~Johann~~ Heinrich Günther Schüssler]		*Store norske leksikon: [https://nkl.snl.no/G%C3%BCnther_Sch%C3%BCssler Johan Heinrich Günther Schüssler]

	{{artikkelkoord\|60.1980739\|N\|12.0045065\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.1980739\|N\|12.0045065\|Ø}}

Per tore på 5. feb. 2025 kl. 19:31

2025-02-05T19:31:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 19:31
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]]''' er en gammel herskapseiendom med adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] 35, [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den har eiendomsbetegnelse gnr. 52/27.		'''[[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]]''' er en gammel herskapseiendom med adresse [[Løkkegata (Kongsvinger)\|Løkkegata]] 35, [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den har eiendomsbetegnelse gnr. 52/27.

	Den store villaen i sveitserstil ble oppført i 1857 for trelasthandler Sigward Irgens Rynning, som hadde giftet seg med den rike enken Marthe Elisabeth Nordbye. De hadde bodd i [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] i [[Festningsgaten (Kongsvinger)\|Festningsgaten]] 1 i en årrekke, men fant ut at de ville flytte til landlige omgivelser. Da Marthe Elisabeth fylte 50 år sto så villaen ferdig, med dansesal, stor veranda og flere driftsbygninger. Hovedhuset var tegnet av den 22 år gamle tyske byggmesteren og arkitekten [[Johann Heinrich Günther ~~Schlüssler~~ (1835–1898)\|Johann Heinrich Günther ~~Schlüssler~~]].		Den store villaen i sveitserstil ble oppført i 1857 for trelasthandler Sigward Irgens Rynning, som hadde giftet seg med den rike enken Marthe Elisabeth Nordbye. De hadde bodd i [[Christiansengården (Kongsvinger)\|Christiansengården]] i [[Festningsgaten (Kongsvinger)\|Festningsgaten]] 1 i en årrekke, men fant ut at de ville flytte til landlige omgivelser. Da Marthe Elisabeth fylte 50 år sto så villaen ferdig, med dansesal, stor veranda og flere driftsbygninger. Hovedhuset var tegnet av den 22 år gamle tyske byggmesteren og arkitekten [[Johann Heinrich Günther Schüssler (1835–1898)\|Johann Heinrich Günther Schüssler]].

	I 1871 døde Rynning, og fire år senere ble så Rolighed solgt. I 1875 flyttet distriktslege [[Hans Lemmich Juell (1839–1899)\|Hans Lemmich Juell]] inn i villaen med sin familie, og slik sett fikk Rolighed sin mest berømte beboer gjennom tidene. Distriktslegen hadde fire vakre døtre, hvorav den ene var forfatterinnen og bohemen [[Dagny Juel (1867–1901)\|Dagny Juel]]. Hun omkom under tragiske omstendigheter da hun ble skutt i [[Tblisi]] kun 34 år gammel.		I 1871 døde Rynning, og fire år senere ble så Rolighed solgt. I 1875 flyttet distriktslege [[Hans Lemmich Juell (1839–1899)\|Hans Lemmich Juell]] inn i villaen med sin familie, og slik sett fikk Rolighed sin mest berømte beboer gjennom tidene. Distriktslegen hadde fire vakre døtre, hvorav den ene var forfatterinnen og bohemen [[Dagny Juel (1867–1901)\|Dagny Juel]]. Hun omkom under tragiske omstendigheter da hun ble skutt i [[Tblisi]] kun 34 år gammel.
Linje 16:		Linje 16:
	*Kvinnemuseet: [https://kvinnemuseet.no/Historien_om_Rolighed Historien om Rolighed]		*Kvinnemuseet: [https://kvinnemuseet.no/Historien_om_Rolighed Historien om Rolighed]
	*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Dagny_Juel Dagny Juel]		*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Dagny_Juel Dagny Juel]
	*Store norske leksikon: [https://nkl.snl.no/G%C3%BCnther_Sch%C3%BCssler Johann Heinrich Günther ~~Schlüssler~~]		*Store norske leksikon: [https://nkl.snl.no/G%C3%BCnther_Sch%C3%BCssler Johann Heinrich Günther Schüssler]

	{{artikkelkoord\|60.1980739\|N\|12.0045065\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.1980739\|N\|12.0045065\|Ø}}