Roma - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: fjerner spiremerke

2025-05-28T11:29:15Z

fjerner spiremerke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 11:29
Linje 25:		Linje 25:
	* {{WP-lenke\|Campo Santo Teutonico\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Campo Santo Teutonico\|nb}}.
	* Kårstad, Oddrun: ''Hamar bispestols historie : 1153-1953''. [s.n.] 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014121608120}}.		* Kårstad, Oddrun: ''Hamar bispestols historie : 1153-1953''. [s.n.] 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014121608120}}.
	~~{{spire}}~~
	[[Kategori:Italia]]		[[Kategori:Italia]]
	[[Kategori:Den katolske kirke]]		[[Kategori:Den katolske kirke]]
	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Hamar bispestols historie 1953

2024-10-17T11:30:50Z

Robot: Erstatter mal: Hamar bispestols historie 1953

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:30
Linje 24:		Linje 24:
	* [https://www.katolsk.no/nyheter/2023/07/bak-kongen-troner-tre-kvinner Bak kongen troner tre kvinner], katolsk.no.		* [https://www.katolsk.no/nyheter/2023/07/bak-kongen-troner-tre-kvinner Bak kongen troner tre kvinner], katolsk.no.
	* {{WP-lenke\|Campo Santo Teutonico\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Campo Santo Teutonico\|nb}}.
	* {{Hamar bispestols historie 1953}}		* Kårstad, Oddrun: ''Hamar bispestols historie : 1153-1953''. [s.n.] 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014121608120}}.
	{{spire}}		{{spire}}
	[[Kategori:Italia]]		[[Kategori:Italia]]

Cnyborg på 13. sep. 2024 kl. 13:39

2024-09-13T13:39:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2024 kl. 13:39
Linje 3:		Linje 3:

	==«Romafarere»==		==«Romafarere»==
	Roma har tiltrukket seg mange nordmenn som har virket i byen og formidlet dens historie. Romas tiltrekningskraft har gitt opphav til uttrykket «Romafarer»,<ref>https://naob.no/ordbok/romafarer</ref> et uttrykk som var kjent som tilnavn allerede i norrønt, ''Rúmfari''.<ref>https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=romafarer</ref> En av de første vi kjenner til er [[Sigvat Skald]], som var [[Olav den hellige\|Olav Haraldssons]] skald. Han reiste til Roma som pilegrim i 1029, og fikk budskapet om kongens fall på [[Stiklestad]] på hjemreisa. [[Erling Skakke]] var innom Roma da han var på korstog, og [[Sigurd Slembe]] skal ha besøkt byen under en pilegrimsreise på 1100-tallet.<ref>[https://romareiser.no/nordmenn-og-andre-skandinaver-i-roma/ Nordmenn og andre skandinaver i Roma gjennom tidene], romareiser.no.</ref>		Roma har tiltrukket seg mange nordmenn som har virket i byen og formidlet dens historie. Romas tiltrekningskraft har gitt opphav til uttrykket «Romafarer»,<ref>https://naob.no/ordbok/romafarer</ref> et uttrykk som var kjent som tilnavn allerede i norrønt, ''Rúmfari''.<ref>https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=romafarer</ref> En av de første vi kjenner til er [[Sigvat Skald]], som var [[Olav den hellige\|Olav Haraldssons]] skald. Han reiste til Roma som pilegrim i 1029, og fikk budskapet om kongens fall på [[Stiklestad]] på hjemreisa. [[Erling Skakke]] var innom Roma da han var på korstog, og [[Sigurd Slembe]] skal ha besøkt byen under en pilegrimsreise på 1100-tallet.<ref>[https://romareiser.no/nordmenn-og-andre-skandinaver-i-roma/ Nordmenn og andre skandinaver i Roma gjennom tidene], romareiser.no.</ref> Det ble også tidlig vanlig at nyutnevnte biskoper måtte reise til Roma for stadfesting fra paven. For eksempel reiste [[Arnald av Hamar]] og hans etterfølger [[Orm av Hamar]] til Roma i 1156 eller 1157, da sistnevnte skulle bispevies.

	Blant nyere «Romafarere» er [[Henrik Ibsen]], [[Wilhelm Christian Wedel Jarlsberg (1852–1909)\|Wilhelm Wedel-Jarlsberg]], [[Sigrid Undset]], [[Christopher Tostrup Paus]], [[Hans Peter L'Orange (1903–1983)\|H.P. L'Orange]], [[Jan E. Hansen (1959–2020)\|Jan E. Hansen]], [[Thomas Thiis-Evensen]] og [[Kjell Arild Pollestad]].		Blant nyere «Romafarere» er [[Henrik Ibsen]], [[Wilhelm Christian Wedel Jarlsberg (1852–1909)\|Wilhelm Wedel-Jarlsberg]], [[Sigrid Undset]], [[Christopher Tostrup Paus]], [[Hans Peter L'Orange (1903–1983)\|H.P. L'Orange]], [[Jan E. Hansen (1959–2020)\|Jan E. Hansen]], [[Thomas Thiis-Evensen]] og [[Kjell Arild Pollestad]].
Linje 22:		Linje 22:

	* {{WP-lenke\|Roma\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Roma\|nb}}.
			* [https://www.katolsk.no/nyheter/2023/07/bak-kongen-troner-tre-kvinner Bak kongen troner tre kvinner], katolsk.no.
	* {{WP-lenke\|Campo Santo Teutonico\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Campo Santo Teutonico\|nb}}.
	* ~~[https://www.katolsk.no/nyheter/2023/07/bak-kongen-troner-tre-kvinner Bak kongen troner tre kvinner], katolsk.no.~~		* {{Hamar bispestols historie 1953}}
	* ''Vikinger''. Utg. Bonnier Publications International AS. Kolbotn. 2020. {{~~nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020122148558~~}}.
	{{spire}}		{{spire}}
	[[Kategori:Italia]]		[[Kategori:Italia]]

Cnyborg på 13. sep. 2024 kl. 13:36

2024-09-13T13:36:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2024 kl. 13:36
Linje 3:		Linje 3:

	==«Romafarere»==		==«Romafarere»==
	Roma har tiltrukket seg mange nordmenn som har virket i byen og formidlet dens historie. Romas tiltrekningskraft har gitt opphav til uttrykket «Romafarer»,<ref>https://naob.no/ordbok/romafarer</ref> et uttrykk som var kjent som tilnavn allerede i norrønt, ''Rúmfari''.<ref>https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=romafarer</ref> En av de første vi kjenner til er [[Sigvat Skald]], som var [[Olav den hellige\|Olav Haraldssons]] skald. Han reiste til Roma som pilegrim i 1029, og fikk budskapet om kongens fall på [[Stiklestad]] på hjemreisa. [[Erling Skakke]] var innom Roma da han var på korstog, og [[Sigurd Slembe]] skal ha besøkt byen under en pilegrimsreise på 1100-tallet.		Roma har tiltrukket seg mange nordmenn som har virket i byen og formidlet dens historie. Romas tiltrekningskraft har gitt opphav til uttrykket «Romafarer»,<ref>https://naob.no/ordbok/romafarer</ref> et uttrykk som var kjent som tilnavn allerede i norrønt, ''Rúmfari''.<ref>https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=romafarer</ref> En av de første vi kjenner til er [[Sigvat Skald]], som var [[Olav den hellige\|Olav Haraldssons]] skald. Han reiste til Roma som pilegrim i 1029, og fikk budskapet om kongens fall på [[Stiklestad]] på hjemreisa. [[Erling Skakke]] var innom Roma da han var på korstog, og [[Sigurd Slembe]] skal ha besøkt byen under en pilegrimsreise på 1100-tallet.<ref>[https://romareiser.no/nordmenn-og-andre-skandinaver-i-roma/ Nordmenn og andre skandinaver i Roma gjennom tidene], romareiser.no.</ref>

	Blant nyere «Romafarere» er [[Henrik Ibsen]], [[Wilhelm Christian Wedel Jarlsberg (1852–1909)\|Wilhelm Wedel-Jarlsberg]], [[Sigrid Undset]], [[Christopher Tostrup Paus]], [[Hans Peter L'Orange (1903–1983)\|H.P. L'Orange]], [[Jan E. Hansen (1959–2020)\|Jan E. Hansen]], [[Thomas Thiis-Evensen]] og [[Kjell Arild Pollestad]].		Blant nyere «Romafarere» er [[Henrik Ibsen]], [[Wilhelm Christian Wedel Jarlsberg (1852–1909)\|Wilhelm Wedel-Jarlsberg]], [[Sigrid Undset]], [[Christopher Tostrup Paus]], [[Hans Peter L'Orange (1903–1983)\|H.P. L'Orange]], [[Jan E. Hansen (1959–2020)\|Jan E. Hansen]], [[Thomas Thiis-Evensen]] og [[Kjell Arild Pollestad]].

Cnyborg på 13. sep. 2024 kl. 13:35

2024-09-13T13:35:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2024 kl. 13:35
Linje 3:		Linje 3:

	==«Romafarere»==		==«Romafarere»==
	Roma har tiltrukket seg mange nordmenn som har virket i byen og formidlet dens historie. Romas tiltrekningskraft har gitt opphav til uttrykket «Romafarer»,<ref>https://naob.no/ordbok/romafarer</ref> et uttrykk som var kjent som tilnavn allerede i norrønt, ''Rúmfari''.<ref>https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=romafarer</ref>		Roma har tiltrukket seg mange nordmenn som har virket i byen og formidlet dens historie. Romas tiltrekningskraft har gitt opphav til uttrykket «Romafarer»,<ref>https://naob.no/ordbok/romafarer</ref> et uttrykk som var kjent som tilnavn allerede i norrønt, ''Rúmfari''.<ref>https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=romafarer</ref> En av de første vi kjenner til er [[Sigvat Skald]], som var [[Olav den hellige\|Olav Haraldssons]] skald. Han reiste til Roma som pilegrim i 1029, og fikk budskapet om kongens fall på [[Stiklestad]] på hjemreisa. [[Erling Skakke]] var innom Roma da han var på korstog, og [[Sigurd Slembe]] skal ha besøkt byen under en pilegrimsreise på 1100-tallet.

	Blant nyere «Romafarere» er [[Henrik Ibsen]], [[Wilhelm Christian Wedel Jarlsberg (1852–1909)\|Wilhelm Wedel-Jarlsberg]], [[Sigrid Undset]], [[Christopher Tostrup Paus]], [[Hans Peter L'Orange (1903–1983)\|H.P. L'Orange]], [[Jan E. Hansen (1959–2020)\|Jan E. Hansen]], [[Thomas Thiis-Evensen]] og [[Kjell Arild Pollestad]].		Blant nyere «Romafarere» er [[Henrik Ibsen]], [[Wilhelm Christian Wedel Jarlsberg (1852–1909)\|Wilhelm Wedel-Jarlsberg]], [[Sigrid Undset]], [[Christopher Tostrup Paus]], [[Hans Peter L'Orange (1903–1983)\|H.P. L'Orange]], [[Jan E. Hansen (1959–2020)\|Jan E. Hansen]], [[Thomas Thiis-Evensen]] og [[Kjell Arild Pollestad]].
Linje 24:		Linje 24:
	* {{WP-lenke\|Campo Santo Teutonico\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Campo Santo Teutonico\|nb}}.
	* [https://www.katolsk.no/nyheter/2023/07/bak-kongen-troner-tre-kvinner Bak kongen troner tre kvinner], katolsk.no.		* [https://www.katolsk.no/nyheter/2023/07/bak-kongen-troner-tre-kvinner Bak kongen troner tre kvinner], katolsk.no.
			* ''Vikinger''. Utg. Bonnier Publications International AS. Kolbotn. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020122148558}}.
	{{spire}}		{{spire}}
	[[Kategori:Italia]]		[[Kategori:Italia]]

Cnyborg på 13. sep. 2024 kl. 13:09

2024-09-13T13:09:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2024 kl. 13:09
Linje 12:		Linje 12:

	== Olavsalteret i San Carlo al Corso ==		== Olavsalteret i San Carlo al Corso ==
	Wilhelm Wedel-Jarlsberg var sentral i det norske, katolske miljøet i Roma. Han var blant annet med ved innvielsen av alteret til [[Olav den hellige]] i kirken San Carlo al Corso. Dette er fortsatt et viktig valfartssted for norske katolikker. I tillegg til faste messer på norsk 17. mai og [[olsok]] er det også enkelte ganger messe på norsk i forbindelse med pilegrimsturer eller ved andre spesielle anledninger.		Wilhelm Wedel-Jarlsberg var sentral i det norske, katolske miljøet i Roma. Han var blant annet med ved innvielsen av alteret til [[Olav den hellige]] i kirken San Carlo al Corso. Dette er fortsatt et viktig valfartssted for norske katolikker. I tillegg til faste messer på norsk 17. mai og om mulig på [[olsok]], er det også enkelte ganger messe på norsk i forbindelse med pilegrimsturer eller ved andre spesielle anledninger.

	Også andre har vært helt sentrale i dette miljøet. [[Cis Rieber-Mohn (1890–1978)\|Cis Rieber-Mohn]] drev Pensione Norden, og var en nær venn av Sigrid Undset. Rieber-Mohn var ikke selv katolikk, men hun fungerte allikevel som sakristan ved Olavsalteret, og markedsførte og deltok på de katolske messene der. [[Olga Therese Mowinckel (1926–2002)\|Olga Therese «Olgese» Mowinckel]] tok over som sakristan etter Rieber-Mohn, og betalte det meste av regninga for restaurering av alteret i 1980. Finske [[Lilli Stenius]] ble den neste som tok ansvar for alteret; hun fikk en sterk tilknytning til Norge gjennom sitt ekteskap med professor [[Johann Rasmus Brandt (f. 1943)\|Rasmus Brandt]], som en tid var direktør ved Det norske institutt i Roma.		Også andre har vært helt sentrale i dette miljøet. [[Cis Rieber-Mohn (1890–1978)\|Cis Rieber-Mohn]] drev Pensione Norden, og var en nær venn av Sigrid Undset. Rieber-Mohn var ikke selv katolikk, men hun fungerte allikevel som sakristan ved Olavsalteret, og markedsførte og deltok på de katolske messene der. [[Olga Therese Mowinckel (1926–2002)\|Olga Therese «Olgese» Mowinckel]] tok over som sakristan etter Rieber-Mohn, og betalte det meste av regninga for restaurering av alteret i 1980. Finske [[Lilli Stenius]] ble den neste som tok ansvar for alteret; hun fikk en sterk tilknytning til Norge gjennom sitt ekteskap med professor [[Johann Rasmus Brandt (f. 1943)\|Rasmus Brandt]], som en tid var direktør ved Det norske institutt i Roma.

Cnyborg på 13. sep. 2024 kl. 12:17

2024-09-13T12:17:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2024 kl. 12:17
Linje 14:		Linje 14:
	Wilhelm Wedel-Jarlsberg var sentral i det norske, katolske miljøet i Roma. Han var blant annet med ved innvielsen av alteret til [[Olav den hellige]] i kirken San Carlo al Corso. Dette er fortsatt et viktig valfartssted for norske katolikker. I tillegg til faste messer på norsk 17. mai og [[olsok]] er det også enkelte ganger messe på norsk i forbindelse med pilegrimsturer eller ved andre spesielle anledninger.		Wilhelm Wedel-Jarlsberg var sentral i det norske, katolske miljøet i Roma. Han var blant annet med ved innvielsen av alteret til [[Olav den hellige]] i kirken San Carlo al Corso. Dette er fortsatt et viktig valfartssted for norske katolikker. I tillegg til faste messer på norsk 17. mai og [[olsok]] er det også enkelte ganger messe på norsk i forbindelse med pilegrimsturer eller ved andre spesielle anledninger.

	Også andre har vært helt sentrale i dette miljøet. [[Cis Rieber-Mohn (~~1891–1978~~)\|Cis Rieber-Mohn]] drev Pensione Norden, og var en nær venn av Sigrid Undset. Rieber-Mohn var ikke selv katolikk, men hun fungerte allikevel som sakristan ved Olavsalteret, og markedsførte og deltok på de katolske messene der. [[Olga Therese Mowinckel (1926–2002)\|Olga Therese «Olgese» Mowinckel]] tok over som sakristan etter Rieber-Mohn, og betalte det meste av regninga for restaurering av alteret i 1980. Finske [[Lilli Stenius]] ble den neste som tok ansvar for alteret; hun fikk en sterk tilknytning til Norge gjennom sitt ekteskap med professor [[Johann Rasmus Brandt (f. 1943)\|Rasmus Brandt]], som en tid var direktør ved Det norske institutt i Roma.		Også andre har vært helt sentrale i dette miljøet. [[Cis Rieber-Mohn (1890–1978)\|Cis Rieber-Mohn]] drev Pensione Norden, og var en nær venn av Sigrid Undset. Rieber-Mohn var ikke selv katolikk, men hun fungerte allikevel som sakristan ved Olavsalteret, og markedsførte og deltok på de katolske messene der. [[Olga Therese Mowinckel (1926–2002)\|Olga Therese «Olgese» Mowinckel]] tok over som sakristan etter Rieber-Mohn, og betalte det meste av regninga for restaurering av alteret i 1980. Finske [[Lilli Stenius]] ble den neste som tok ansvar for alteret; hun fikk en sterk tilknytning til Norge gjennom sitt ekteskap med professor [[Johann Rasmus Brandt (f. 1943)\|Rasmus Brandt]], som en tid var direktør ved Det norske institutt i Roma.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 13. sep. 2024 kl. 12:15

2024-09-13T12:15:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2024 kl. 12:15
Linje 14:		Linje 14:
	Wilhelm Wedel-Jarlsberg var sentral i det norske, katolske miljøet i Roma. Han var blant annet med ved innvielsen av alteret til [[Olav den hellige]] i kirken San Carlo al Corso. Dette er fortsatt et viktig valfartssted for norske katolikker. I tillegg til faste messer på norsk 17. mai og [[olsok]] er det også enkelte ganger messe på norsk i forbindelse med pilegrimsturer eller ved andre spesielle anledninger.		Wilhelm Wedel-Jarlsberg var sentral i det norske, katolske miljøet i Roma. Han var blant annet med ved innvielsen av alteret til [[Olav den hellige]] i kirken San Carlo al Corso. Dette er fortsatt et viktig valfartssted for norske katolikker. I tillegg til faste messer på norsk 17. mai og [[olsok]] er det også enkelte ganger messe på norsk i forbindelse med pilegrimsturer eller ved andre spesielle anledninger.

	Også andre har vært helt sentrale i dette miljøet. [[~~Ciss~~ Rieber-Mohn (1891–1978)\|~~Ciss~~ Rieber-Mohn]] drev Pensione Norden, og var en nær venn av Sigrid Undset. Rieber-Mohn var ikke selv katolikk, men hun fungerte allikevel som sakristan ved Olavsalteret, og markedsførte og deltok på de katolske messene der. [[Olga Therese Mowinckel (1926–2002)\|Olga Therese «Olgese» Mowinckel]] tok over som sakristan etter Rieber-Mohn, og betalte det meste av regninga for restaurering av alteret i 1980. Finske [[Lilli Stenius]] ble den neste som tok ansvar for alteret; hun fikk en sterk tilknytning til Norge gjennom sitt ekteskap med professor [[Johann Rasmus Brandt (f. 1943)\|Rasmus Brandt]], som en tid var direktør ved Det norske institutt i Roma.		Også andre har vært helt sentrale i dette miljøet. [[Cis Rieber-Mohn (1891–1978)\|Cis Rieber-Mohn]] drev Pensione Norden, og var en nær venn av Sigrid Undset. Rieber-Mohn var ikke selv katolikk, men hun fungerte allikevel som sakristan ved Olavsalteret, og markedsførte og deltok på de katolske messene der. [[Olga Therese Mowinckel (1926–2002)\|Olga Therese «Olgese» Mowinckel]] tok over som sakristan etter Rieber-Mohn, og betalte det meste av regninga for restaurering av alteret i 1980. Finske [[Lilli Stenius]] ble den neste som tok ansvar for alteret; hun fikk en sterk tilknytning til Norge gjennom sitt ekteskap med professor [[Johann Rasmus Brandt (f. 1943)\|Rasmus Brandt]], som en tid var direktør ved Det norske institutt i Roma.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 13. sep. 2024 kl. 11:50

2024-09-13T11:50:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2024 kl. 11:50
Linje 12:		Linje 12:

	== Olavsalteret i San Carlo al Corso ==		== Olavsalteret i San Carlo al Corso ==
	Wilhelm Wedel-Jarlsberg var sentral i det norske, katolske miljøet i Roma. Han var blant annet med ved innvielsen av alteret til [[Olav den hellige]] i kirken San Carlo al Corso. Dette er fortsatt et viktig valfartssted for norske katolikker.		Wilhelm Wedel-Jarlsberg var sentral i det norske, katolske miljøet i Roma. Han var blant annet med ved innvielsen av alteret til [[Olav den hellige]] i kirken San Carlo al Corso. Dette er fortsatt et viktig valfartssted for norske katolikker. I tillegg til faste messer på norsk 17. mai og [[olsok]] er det også enkelte ganger messe på norsk i forbindelse med pilegrimsturer eller ved andre spesielle anledninger.

	Også andre har vært helt sentrale i dette miljøet. [[Ciss Rieber-Mohn (1891–1978)\|Ciss Rieber-Mohn]] drev Pensione Norden, og var en nær venn av Sigrid Undset. Rieber-Mohn var ikke selv katolikk, men hun fungerte allikevel som sakristan ved Olavsalteret, og markedsførte og deltok på de katolske messene der. [[Olga Therese Mowinckel (1926–2002)\|Olga Therese «Olgese» Mowinckel]] tok over som sakristan etter Rieber-Mohn, og betalte det meste av regninga for restaurering av alteret i 1980. Finske [[Lilli Stenius]] ble den neste som tok ansvar for alteret; hun fikk en sterk tilknytning til Norge gjennom sitt ekteskap med professor [[Johann Rasmus Brandt (f. 1943)\|Rasmus Brandt]], som en tid var direktør ved Det norske institutt i Roma.		Også andre har vært helt sentrale i dette miljøet. [[Ciss Rieber-Mohn (1891–1978)\|Ciss Rieber-Mohn]] drev Pensione Norden, og var en nær venn av Sigrid Undset. Rieber-Mohn var ikke selv katolikk, men hun fungerte allikevel som sakristan ved Olavsalteret, og markedsførte og deltok på de katolske messene der. [[Olga Therese Mowinckel (1926–2002)\|Olga Therese «Olgese» Mowinckel]] tok over som sakristan etter Rieber-Mohn, og betalte det meste av regninga for restaurering av alteret i 1980. Finske [[Lilli Stenius]] ble den neste som tok ansvar for alteret; hun fikk en sterk tilknytning til Norge gjennom sitt ekteskap med professor [[Johann Rasmus Brandt (f. 1943)\|Rasmus Brandt]], som en tid var direktør ved Det norske institutt i Roma.

Cnyborg på 13. sep. 2024 kl. 11:12

2024-09-13T11:12:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2024 kl. 11:12
Linje 14:		Linje 14:
	Wilhelm Wedel-Jarlsberg var sentral i det norske, katolske miljøet i Roma. Han var blant annet med ved innvielsen av alteret til [[Olav den hellige]] i kirken San Carlo al Corso. Dette er fortsatt et viktig valfartssted for norske katolikker.		Wilhelm Wedel-Jarlsberg var sentral i det norske, katolske miljøet i Roma. Han var blant annet med ved innvielsen av alteret til [[Olav den hellige]] i kirken San Carlo al Corso. Dette er fortsatt et viktig valfartssted for norske katolikker.

	Også andre har vært helt sentrale i dette miljøet. [[Ciss Rieber-Mohn (1891–1978)\|Ciss Rieber-Mohn]] drev Pensione Norden, og var en nær venn av Sigrid Undset. Rieber-Mohn var ikke selv katolikk, men hun fungerte allikevel som sakristan ved Olavsalteret, og markedsførte og deltok på de katolske messene der. [[Olga Therese Mowinckel (1926–2002)\|Olga Therese «Olgese» Mowinckel]] tok over som sakristan etter Rieber-Mohn, og betalte det meste av regninga for restaurering av alteret i 1980. Finske [[Lilli Stenius]] ble den neste som tok ansvar for alteret; hun fikk en sterk tilknytning til Norge gjennom sitt ekteskap med professor [[Rasmus Brandt]], som en tid var direktør ved Det norske institutt i Roma.		Også andre har vært helt sentrale i dette miljøet. [[Ciss Rieber-Mohn (1891–1978)\|Ciss Rieber-Mohn]] drev Pensione Norden, og var en nær venn av Sigrid Undset. Rieber-Mohn var ikke selv katolikk, men hun fungerte allikevel som sakristan ved Olavsalteret, og markedsførte og deltok på de katolske messene der. [[Olga Therese Mowinckel (1926–2002)\|Olga Therese «Olgese» Mowinckel]] tok over som sakristan etter Rieber-Mohn, og betalte det meste av regninga for restaurering av alteret i 1980. Finske [[Lilli Stenius]] ble den neste som tok ansvar for alteret; hun fikk en sterk tilknytning til Norge gjennom sitt ekteskap med professor [[Johann Rasmus Brandt (f. 1943)\|Rasmus Brandt]], som en tid var direktør ved Det norske institutt i Roma.

	== Referanser ==		== Referanser ==