Rombaksbotn - Sideversjonshistorikk

Simen1995: linker

2025-05-08T13:06:56Z

linker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 13:06
Linje 8:		Linje 8:
	Men i den hektiske byggeperioden for [[Ofotbanen]] i årene 1898-1903 var det flere tusen [[rallar]]e (anleggsarbeidere) som arbeidet i fjellene for å fullføre jernbanen, og det vokste det opp en lite bysamfunn her, med rundt 500 mennesker i 1900, og angivelig opp mot 700 mennesker på det meste. Folkene på de to opprinnelige gårdene drev sin virksomhet videre hele tiden mens det grodde opp et bysamfunn på området rundt gårdene.		Men i den hektiske byggeperioden for [[Ofotbanen]] i årene 1898-1903 var det flere tusen [[rallar]]e (anleggsarbeidere) som arbeidet i fjellene for å fullføre jernbanen, og det vokste det opp en lite bysamfunn her, med rundt 500 mennesker i 1900, og angivelig opp mot 700 mennesker på det meste. Folkene på de to opprinnelige gårdene drev sin virksomhet videre hele tiden mens det grodde opp et bysamfunn på området rundt gårdene.

	I Rombaksbotn skal det ha vært opptil 70 små og store bygninger, og et yrende liv, med dampbåthavn, flere handelsmenn, hoteller, serveringssteder, skole, skomaker, skredder, snekker, urmaker, baker, samt fotograf. Det var post, toll, to politimenn og eget arrestlokale.		I Rombaksbotn skal det ha vært opptil 70 små og store bygninger, og et yrende liv, med dampbåthavn, flere handelsmenn, hoteller, serveringssteder, skole, [[skomaker]], [[skredder]], snekker, urmaker, baker, samt [[fotograf]]. Det var post, toll, to politimenn og eget arrestlokale.

	Da anleggstiden var over, ble Rombaksbotn igjen avfolket, noen bygninger ble flyttet til [[Narvik]], flere bygninger brant ned. Tufter og rester av den midlertidige byen kan fortsatt sees, men flere av hustuftene ble revet vekk under en storflom i [[1959]] da jernbanefyllingen i Sørdalen brast og oversvømte Rombakselva.		Da anleggstiden var over, ble Rombaksbotn igjen avfolket, noen bygninger ble flyttet til [[Narvik]], flere bygninger brant ned. Tufter og rester av den midlertidige byen kan fortsatt sees, men flere av hustuftene ble revet vekk under en storflom i [[1959]] da jernbanefyllingen i Sørdalen brast og oversvømte Rombakselva.

PaulVIF på 1. okt. 2024 kl. 14:41

2024-10-01T14:41:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2024 kl. 14:41
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Fjorder]]		[[Kategori:Fjorder]]
	[[Kategori:Ofotbanen]]		[[Kategori:Ofotbanen]]
			[[Kategori:LKAB]]
	[[Kategori:Narvik kommune]]		[[Kategori:Narvik kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-03-01T07:53:11Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2020 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rombaksbotn.jpg\|Rombaksbotn på et gammelt postkort.\|[[Digitalt Museum]]\|1899-1902}}		{{thumb\|Rombaksbotn.jpg\|Rombaksbotn på et gammelt postkort.\|[[Digitalt Museum]]\|1899-1902}}
			[[Fil:Avisklipp om Saltens dampskibsselskab i Harstad Tidende 29.11.1900.jpg\|miniatyr\|Alkoholen blant rallerne skapte nok en del bry, men hadde virkelig dampskibsselskabet anledning til å ta med brennevin til stedet. Klipp fra [[Harstad Tidende]] 29. november 1900.]]
	{{thumb\|Rombaksbotn skytterlag.jpg\|Rombaksbotn skytterlag foran L. Kolflaaths manufakturforretning.\|[[Digitalt Museum]]\|1899-1903}}		{{thumb\|Rombaksbotn skytterlag.jpg\|Rombaksbotn skytterlag foran L. Kolflaaths manufakturforretning.\|[[Digitalt Museum]]\|1899-1903}}
	'''[[Rombaksbotn]]''' ([[nordsamisk]]: Ruoppatbahta) er navnet på den innerste smale og rundt tre km lange delen av fjorden [[Rombaken]] i [[Narvik kommune]], og strekker seg fra [[Sildvikodden]] inn til [[Rombakselva]]s munning i fjordbotnen. [[Ofotbanen]] har [[Rombak stasjon]] på fjellsiden på sørsiden av fjorden, 264,7 [[moh.]]		'''[[Rombaksbotn]]''' ([[nordsamisk]]: Ruoppatbahta) er navnet på den innerste smale og rundt tre km lange delen av fjorden [[Rombaken]] i [[Narvik kommune]], og strekker seg fra [[Sildvikodden]] inn til [[Rombakselva]]s munning i fjordbotnen. [[Ofotbanen]] har [[Rombak stasjon]] på fjellsiden på sørsiden av fjorden, 264,7 [[moh.]]

Kallrustad på 13. nov. 2017 kl. 07:42

2017-11-13T07:42:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2017 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rombaksbotn.jpg\|Rombaksbotn på et gammelt postkort\|[[Digitalt Museum]]\|1899-1902}}		{{thumb\|Rombaksbotn.jpg\|Rombaksbotn på et gammelt postkort.\|[[Digitalt Museum]]\|1899-1902}}
	{{thumb\|Rombaksbotn skytterlag.jpg\|Rombaksbotn skytterlag foran L. Kolflaaths manufakturforretning\|[[Digitalt Museum]]\|1899-1903}}		{{thumb\|Rombaksbotn skytterlag.jpg\|Rombaksbotn skytterlag foran L. Kolflaaths manufakturforretning.\|[[Digitalt Museum]]\|1899-1903}}
	'''[[Rombaksbotn]]''' ([[nordsamisk]]: Ruoppatbahta) er navnet på den innerste smale og rundt tre km lange delen av fjorden [[Rombaken]] i [[Narvik kommune]], og strekker seg fra [[Sildvikodden]] inn til [[Rombakselva]]s munning i fjordbotnen. [[Ofotbanen]] har [[Rombak stasjon]] på fjellsiden på sørsiden av fjorden, 264,7 [[moh.]]		'''[[Rombaksbotn]]''' ([[nordsamisk]]: Ruoppatbahta) er navnet på den innerste smale og rundt tre km lange delen av fjorden [[Rombaken]] i [[Narvik kommune]], og strekker seg fra [[Sildvikodden]] inn til [[Rombakselva]]s munning i fjordbotnen. [[Ofotbanen]] har [[Rombak stasjon]] på fjellsiden på sørsiden av fjorden, 264,7 [[moh.]]

Linje 12:		Linje 12:

	== Svarta Bjørn ==		== Svarta Bjørn ==
	{{thumb\|Svarta Bjorn.jpg\|Anna Rebecka Hofstad\|[[Digitalt Museum]]\|ca 1900}}		{{thumb\|Svarta Bjorn.jpg\|Anna Rebecka Hofstad.\|[[Digitalt Museum]]\|ca 1900}}
	Det er fra denne perioden den noe mytiske skikkelsen «[[Svarta Bjørn]]» skal stamme. Selv om kildene rundt henne er svært sprikende, kan det tyde på at hun var anleggskokka Anna Rebecka Hofstad, født 7. april 1878 på gården Skjellosen på Offersøy i [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]], og vokst opp fra hun var fire år på Brattland i Utskarpen i nåværende [[Rana kommune]].		Det er fra denne perioden den noe mytiske skikkelsen «[[Svarta Bjørn]]» skal stamme. Selv om kildene rundt henne er svært sprikende, kan det tyde på at hun var anleggskokka Anna Rebecka Hofstad, født 7. april 1878 på gården Skjellosen på Offersøy i [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]], og vokst opp fra hun var fire år på Brattland i Utskarpen i nåværende [[Rana kommune]].

PaulVIF på 11. nov. 2017 kl. 09:01

2017-11-11T09:01:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2017 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rombaksbotn.jpg\|Rombaksbotn på et gammelt postkort\|[[Digitalt Museum]]\|1899-1902}}		{{thumb\|Rombaksbotn.jpg\|Rombaksbotn på et gammelt postkort\|[[Digitalt Museum]]\|1899-1902}}
	{{thumb\|Rombaksbotn skytterlag.jpg\|Rombaksbotn skytterlag foran L. Kolflaaths manufakturforretning\|[[Digitalt Museum]]\|1899-1903}}		{{thumb\|Rombaksbotn skytterlag.jpg\|Rombaksbotn skytterlag foran L. Kolflaaths manufakturforretning\|[[Digitalt Museum]]\|1899-1903}}
	'''[[Rombaksbotn]]''' ([[nordsamisk]]: Ruoppatbahta) er navnet på den innerste smale og rundt tre km lange delen av fjorden [[Rombaken]] i [[Narvik kommune]], og strekker seg fra [[Sildvikodden]] inn til [[Rombakselva]]s munning i fjordbotnen.		'''[[Rombaksbotn]]''' ([[nordsamisk]]: Ruoppatbahta) er navnet på den innerste smale og rundt tre km lange delen av fjorden [[Rombaken]] i [[Narvik kommune]], og strekker seg fra [[Sildvikodden]] inn til [[Rombakselva]]s munning i fjordbotnen. [[Ofotbanen]] har [[Rombak stasjon]] på fjellsiden på sørsiden av fjorden, 264,7 [[moh.]]

	På 1500-tallet skal [[sjøsamer]] ha holdt til i dette området. På 1700-tallet ble det skilt ut jord til et gårdsbruk, og da engelskmennene kom hit for å starte bygging av transportveien var det to gårder i Rombaksbotn. Den ene av disse drev med gårdsdrift og en var fisker.		På 1500-tallet skal [[sjøsamer]] ha holdt til i dette området. På 1700-tallet ble det skilt ut jord til et gårdsbruk, og da engelskmennene kom hit for å starte bygging av transportveien var det to gårder i Rombaksbotn. Den ene av disse drev med gårdsdrift og en var fisker.

PaulVIF: /* Svarta Bjørn */

2017-11-11T08:05:53Z

Svarta Bjørn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2017 kl. 08:05
Linje 12:		Linje 12:

	== Svarta Bjørn ==		== Svarta Bjørn ==
			{{thumb\|Svarta Bjorn.jpg\|Anna Rebecka Hofstad\|[[Digitalt Museum]]\|ca 1900}}
	Det er fra denne perioden den noe mytiske skikkelsen «[[Svarta Bjørn]]» skal stamme. Selv om kildene rundt henne er svært sprikende, kan det tyde på at hun var anleggskokka Anna Rebecka Hofstad, født 7. april 1878 på gården Skjellosen på Offersøy i [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]], og vokst opp fra hun var fire år på Brattland i Utskarpen i nåværende [[Rana kommune]].		Det er fra denne perioden den noe mytiske skikkelsen «[[Svarta Bjørn]]» skal stamme. Selv om kildene rundt henne er svært sprikende, kan det tyde på at hun var anleggskokka Anna Rebecka Hofstad, født 7. april 1878 på gården Skjellosen på Offersøy i [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]], og vokst opp fra hun var fire år på Brattland i Utskarpen i nåværende [[Rana kommune]].

PaulVIF på 11. nov. 2017 kl. 07:48

2017-11-11T07:48:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2017 kl. 07:48
Linje 12:		Linje 12:

	== Svarta Bjørn ==		== Svarta Bjørn ==
	Det er fra denne perioden den noe mytiske skikkelsen «[[Svarta Bjørn]]» skal stamme. Selv om kildene rundt henne er svært sprikende, kan det tyde på at hun var anleggskokka Anna ~~Rebekka~~ Hofstad, født 7. april 1878 på gården Skjellosen på Offersøy i [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]], og vokst opp fra hun var fire år på Brattland i Utskarpen i nåværende [[Rana kommune]]. Omstendighetene rundt hennes død er uklare, men skal ha dødd 19. september 1900, 22 år gammel, av [[tuberkulose]], men også angivelig av skader hun skal ha fått i et slagsmål med en annen kokke, Maja Well om rallaren Ådals-Kalle.		Det er fra denne perioden den noe mytiske skikkelsen «[[Svarta Bjørn]]» skal stamme. Selv om kildene rundt henne er svært sprikende, kan det tyde på at hun var anleggskokka Anna Rebecka Hofstad, født 7. april 1878 på gården Skjellosen på Offersøy i [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]], og vokst opp fra hun var fire år på Brattland i Utskarpen i nåværende [[Rana kommune]].

			Omstendighetene rundt hennes død er uklare, men skal ha dødd 19. september 1900, 22 år gammel, av [[tuberkulose]], men også angivelig av skader hun skal ha fått i et slagsmål med en annen kokke, Maja Well om rallaren Ådals-Kalle. En del av historiene rundt henne er at en same ga henne navnet «Svarta Bjørn» på grunn av hennes styrke, hennes sorte hår og mørke øyne.

	Svarta Bjørn har med årene blitt et symbol for Narvik, Ofotbanen og kvinnene som deltok i arbeidet med jernbanen.		Svarta Bjørn har med årene blitt et symbol for Narvik, Ofotbanen og kvinnene som deltok i arbeidet med jernbanen.
Linje 22:		Linje 24:
	* Jan-Erik Johansson: ''Rallarkockan Svarta Björn – Legend och verklighet; Rallarkyrkogården''. Kiruna Rallarfesten 1999. ISBN 91-630-7958-5		* Jan-Erik Johansson: ''Rallarkockan Svarta Björn – Legend och verklighet; Rallarkyrkogården''. Kiruna Rallarfesten 1999. ISBN 91-630-7958-5
	* Nils A. Ytreberg: ''Svarta Bjørn'' (roman). Oslo 1954, siste utgave Aschehoug 2002. ISBN 9788203185816		* Nils A. Ytreberg: ''Svarta Bjørn'' (roman). Oslo 1954, siste utgave Aschehoug 2002. ISBN 9788203185816
			* [http://www.svartabjorn.no/legenden-om-svarta-bjoern.aspx Legenden om Svarta Bjørn®], Vinterfestuka i Narvik

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

PaulVIF på 10. nov. 2017 kl. 20:30

2017-11-10T20:30:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2017 kl. 20:30
Linje 19:		Linje 19:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
			* Bodil Dybevoll: [https://nytnaturen.no/2017/01/rallarvegen-bjornfjell-rombaksbotn/ Rallarvegen, Bjørnfjell - Rombaksbotn], nytnaturen.no, 17. januar 2017
	* Jan-Erik Johansson: ''Rallarkockan Svarta Björn – Legend och verklighet; Rallarkyrkogården''. Kiruna Rallarfesten 1999. ISBN 91-630-7958-5		* Jan-Erik Johansson: ''Rallarkockan Svarta Björn – Legend och verklighet; Rallarkyrkogården''. Kiruna Rallarfesten 1999. ISBN 91-630-7958-5
	* Nils A. Ytreberg: ''Svarta Bjørn'' (roman). Oslo 1954, siste utgave Aschehoug 2002. ISBN 9788203185816		* Nils A. Ytreberg: ''Svarta Bjørn'' (roman). Oslo 1954, siste utgave Aschehoug 2002. ISBN 9788203185816

PaulVIF: /* Eksterne lenker */

2017-11-10T19:13:59Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2017 kl. 19:13
Linje 17:		Linje 17:

	Siden [[1987]] har Jernbanens Musikkorps i Narvik arrangert en årlig Svarta Bjørn-marsj som går langs [[Rallarveien (Ofotbanen)\|Rallarveien]] fra [[Bjørnfjell stasjon\|Bjørnfjell]] eller [[Katterat stasjon\|Katterat]] og ned til Rombaksbotn.		Siden [[1987]] har Jernbanens Musikkorps i Narvik arrangert en årlig Svarta Bjørn-marsj som går langs [[Rallarveien (Ofotbanen)\|Rallarveien]] fra [[Bjørnfjell stasjon\|Bjørnfjell]] eller [[Katterat stasjon\|Katterat]] og ned til Rombaksbotn.

			== Litteratur ==
			* Jan-Erik Johansson: ''Rallarkockan Svarta Björn – Legend och verklighet; Rallarkyrkogården''. Kiruna Rallarfesten 1999. ISBN 91-630-7958-5
			* Nils A. Ytreberg: ''Svarta Bjørn'' (roman). Oslo 1954, siste utgave Aschehoug 2002. ISBN 9788203185816

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

PaulVIF på 10. nov. 2017 kl. 17:35

2017-11-10T17:35:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2017 kl. 17:35
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Ofotbanen]]		[[Kategori:Ofotbanen]]
	[[Kategori:Narvik kommune]]		[[Kategori:Narvik kommune]]
			{{bm}}