Rome i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2024-11-15T05:10:50Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2024 kl. 05:10
Linje 22:		Linje 22:
	Rome omtales først av [[Johan Emanuel Wikström\|Johan E. Wikström]] fra Karlshus i [[Råde kommune\|Råde]] som referer [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]] sin reise gjennom Østfold i 1827<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelse om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Den ble først samlet av [[Hans C. Printz]] på [[Kirkøy]], [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1842<ref>Printz, Hans C. 1842. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702173662 digitalt] på GBIF.</ref>.		Rome omtales først av [[Johan Emanuel Wikström\|Johan E. Wikström]] fra Karlshus i [[Råde kommune\|Råde]] som referer [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]] sin reise gjennom Østfold i 1827<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelse om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Den ble først samlet av [[Hans C. Printz]] på [[Kirkøy]], [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1842<ref>Printz, Hans C. 1842. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702173662 digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Fra midten av 1800-tallet da man begynte å grøfte fuktmark så kan det godt hende at rome har gått tilbake i fattige fuktmarksområder særlig under marin grense. F.eks. så finnes ~~jo ikke~~ levesteder for rome ved i Råde lenger, da de er grøftet ut. På en annen side har klimaendringer med spesielt fuktigere og vintermilde vintere etter 1980 favorisert rome. F.eks. fantes ikke rome på Stordamsmyra i Fredrikstad under myrinventering den 4 juli 1976<ref>Moen, Asbjørn 1976. Kryssliste fra Langemyr/Stordamsmyra, deponert på Vitenskapsmuseet i Trondheim, [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/269277,6575262/12/background/topo2/filter/%7B%22Months%22%3A%5B7%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Geometry%22%3A%22POLYGON((269540.61545138893%206576277.801613437%2C268642.6502094799%206574481.87096821%2C268826.0044837528%206574246.801774846%2C269051.670935207%206574326.7252424825%2C269427.78222566185%206574937.905726301%2C269912.02553229866%206576146.162581073%2C269540.61545138893%206576277.801613437))%22%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A1976%2C%22YearTo%22%3A1976%7D digitalt] på Artskart.</ref>. Mens i perioden 2014-2018 ble den sett flere steder på Stordamsmyra av Bjørn Petter Løfall<ref>Løfall, Bjørn Petter 2014-2018. Rome på Stordamsmyra naturreservat. Observasjoner [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/269420,6575489/13/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134764%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B38536%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2014%2C%22YearTo%22%3A2018%7D digitalt] på Artskart.</ref>.		Fra midten av 1800-tallet da man begynte å grøfte fuktmark så kan det godt hende at rome har gått tilbake i fattige fuktmarksområder særlig under marin grense. F.eks. så finnes knapt levesteder for rome ved i Råde lenger, da det langt tilbake var et omfattende myrsystemt i bakkant av Raet er grøftet ut. På en annen side har klimaendringer med spesielt fuktigere og vintermilde vintere etter 1980 favorisert rome. F.eks. fantes ikke rome på Stordamsmyra i Fredrikstad under myrinventering den 4 juli 1976<ref>Moen, Asbjørn 1976. Kryssliste fra Langemyr/Stordamsmyra, deponert på Vitenskapsmuseet i Trondheim, [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/269277,6575262/12/background/topo2/filter/%7B%22Months%22%3A%5B7%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Geometry%22%3A%22POLYGON((269540.61545138893%206576277.801613437%2C268642.6502094799%206574481.87096821%2C268826.0044837528%206574246.801774846%2C269051.670935207%206574326.7252424825%2C269427.78222566185%206574937.905726301%2C269912.02553229866%206576146.162581073%2C269540.61545138893%206576277.801613437))%22%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A1976%2C%22YearTo%22%3A1976%7D digitalt] på Artskart.</ref>. Mens i perioden 2014-2018 ble den sett flere steder på Stordamsmyra av Bjørn Petter Løfall<ref>Løfall, Bjørn Petter 2014-2018. Rome på Stordamsmyra naturreservat. Observasjoner [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/269420,6575489/13/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134764%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B38536%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2014%2C%22YearTo%22%3A2018%7D digitalt] på Artskart.</ref>.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall: /* Hyppighet og utbredelse */

2024-11-14T18:58:28Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 18:58
Linje 16:		Linje 16:
	}}'''[[Rome i Østfold\|Rome]]''' vokser på basefatting myr og sumpskog i [[Østfold]].		}}'''[[Rome i Østfold\|Rome]]''' vokser på basefatting myr og sumpskog i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Rome er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] art som er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre]] vanlig i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en østlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Rome i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Narthecium_ossifragum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk. </ref>. Rome er historisk sett vanlig på myrene i de høyereliggende skogområdene fra [[Halden]] i sør til noe avtagende i nord mot nord i [[Marker kommune\|Marker]]/sørøst i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og med spredte forekomster vest for [[Glomma\|Glommavassdraget]], samt mer sjelden i [[Rømskog kommune\|Rømskog]] i høydedragene vest for Rømsjøen<ref>Artsdatabanken. Rome i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134764%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Rome er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] art som er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre]] vanlig i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en østlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Rome i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Narthecium_ossifragum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk. </ref>. Rome er historisk sett vanlig på myrene i de høyereliggende skogområdene fra [[Halden]] i sør til noe avtagende i nord mot nord i [[Marker kommune\|Marker]]/sørøst i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og med spredte forekomster vest for [[Glomma\|Glommavassdraget]], samt mer sjelden i [[Rømskog kommune\|Rømskog]] i høydedragene vest for Rømsjøen<ref>Artsdatabanken. Rome i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134764%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. I disse områdene er årsnedbøren høyere enn i de lavereliggende deler av Østfold.
	==Økologi==		==Økologi==
	Rome vokser på fattigmyrer, fattig sumpskog og i enkelte tilfeller på ferskvannspåvirkede strender eller kystnære sig.		Rome vokser på fattigmyrer, fattig sumpskog og i enkelte tilfeller på ferskvannspåvirkede strender eller kystnære sig.

Bplofall: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2024-11-14T06:00:57Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 06:00
Linje 22:		Linje 22:
	Rome omtales først av [[Johan Emanuel Wikström\|Johan E. Wikström]] fra Karlshus i [[Råde kommune\|Råde]] som referer [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]] sin reise gjennom Østfold i 1827<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelse om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Den ble først samlet av [[Hans C. Printz]] på [[Kirkøy]], [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1842<ref>Printz, Hans C. 1842. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702173662 digitalt] på GBIF.</ref>.		Rome omtales først av [[Johan Emanuel Wikström\|Johan E. Wikström]] fra Karlshus i [[Råde kommune\|Råde]] som referer [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]] sin reise gjennom Østfold i 1827<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelse om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Den ble først samlet av [[Hans C. Printz]] på [[Kirkøy]], [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1842<ref>Printz, Hans C. 1842. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702173662 digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Fra midten av 1800-tallet da man begynte å grøfte fuktmark så kan det godt hende at rome har gått tilbake i fattige fuktmarksområder særlig under marin grense. F.eks. så finnes jo ikke levesteder for rome ved i Råde lenger, da de er grøftet ut. På en annen side har klimaendringer med spesielt fuktigere og vintermilde vintere etter 1980 favorisert rome. F.eks. fantes ikke rome på Stordamsmyra i Fredrikstad under myrinventering den 4 juli 1976<ref>Moen, Asbjørn ~~1970~~. Kryssliste fra Langemyr/Stordamsmyra, deponert på Vitenskapsmuseet i Trondheim, [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/269277,6575262/12/background/topo2/filter/%7B%22Months%22%3A%5B7%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Geometry%22%3A%22POLYGON((269540.61545138893%206576277.801613437%2C268642.6502094799%206574481.87096821%2C268826.0044837528%206574246.801774846%2C269051.670935207%206574326.7252424825%2C269427.78222566185%206574937.905726301%2C269912.02553229866%206576146.162581073%2C269540.61545138893%206576277.801613437))%22%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A1976%2C%22YearTo%22%3A1976%7D digitalt] på Artskart.</ref>. Mens i perioden 2014-2018 ble den sett flere steder på Stordamsmyra av Bjørn Petter Løfall<ref>Løfall, Bjørn Petter 2014-2018. Rome på Stordamsmyra naturreservat. Observasjoner [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/269420,6575489/13/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134764%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B38536%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2014%2C%22YearTo%22%3A2018%7D digitalt] på Artskart.</ref>.		Fra midten av 1800-tallet da man begynte å grøfte fuktmark så kan det godt hende at rome har gått tilbake i fattige fuktmarksområder særlig under marin grense. F.eks. så finnes jo ikke levesteder for rome ved i Råde lenger, da de er grøftet ut. På en annen side har klimaendringer med spesielt fuktigere og vintermilde vintere etter 1980 favorisert rome. F.eks. fantes ikke rome på Stordamsmyra i Fredrikstad under myrinventering den 4 juli 1976<ref>Moen, Asbjørn 1976. Kryssliste fra Langemyr/Stordamsmyra, deponert på Vitenskapsmuseet i Trondheim, [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/269277,6575262/12/background/topo2/filter/%7B%22Months%22%3A%5B7%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Geometry%22%3A%22POLYGON((269540.61545138893%206576277.801613437%2C268642.6502094799%206574481.87096821%2C268826.0044837528%206574246.801774846%2C269051.670935207%206574326.7252424825%2C269427.78222566185%206574937.905726301%2C269912.02553229866%206576146.162581073%2C269540.61545138893%206576277.801613437))%22%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A1976%2C%22YearTo%22%3A1976%7D digitalt] på Artskart.</ref>. Mens i perioden 2014-2018 ble den sett flere steder på Stordamsmyra av Bjørn Petter Løfall<ref>Løfall, Bjørn Petter 2014-2018. Rome på Stordamsmyra naturreservat. Observasjoner [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/269420,6575489/13/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134764%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B38536%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2014%2C%22YearTo%22%3A2018%7D digitalt] på Artskart.</ref>.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall på 14. nov. 2024 kl. 05:58

2024-11-14T05:58:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 05:58
Linje 7:		Linje 7:
	\| oppdatert =5.11.2023		\| oppdatert =5.11.2023
	\| kart5x5 =Narthecium_ossifragum.png		\| kart5x5 =Narthecium_ossifragum.png
	\| ruter5x5 =75		\| ruter5x5 =76
	\| kart1x1 =Narthecium_ossifragum_1.png		\| kart1x1 =Narthecium_ossifragum_1.png
	\| ruter1x1 =~~433~~		\| ruter1x1 =469
	\| ruter01a =~~1002~~		\| ruter01a =1137
	\| først =1842		\| først =1842
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	}}'''[[Rome i Østfold\|Rome]]''' ~~''[[Rome i Østfold\|Narthecium ossifragum]]'' er en art som~~ vokser på basefatting myr i [[Østfold]].		}}'''[[Rome i Østfold\|Rome]]''' vokser på basefatting myr og sumpskog i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Rome er ~~spontan og~~ er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre]] vanlig i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en østlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Rome i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Narthecium_ossifragum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk. </ref>. Rome er historisk sett vanlig på myrene fra [[Halden]] til [[Marker kommune\|Marker]] og med spredte forekomster vest for [[Glomma\|Glommavassdraget]]<ref>Artsdatabanken. Rome i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134764%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Rome er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] art som er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre]] vanlig i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en østlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Rome i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Narthecium_ossifragum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk. </ref>. Rome er historisk sett vanlig på myrene i de høyereliggende skogområdene fra [[Halden]] i sør til noe avtagende i nord mot nord i [[Marker kommune\|Marker]]/sørøst i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og med spredte forekomster vest for [[Glomma\|Glommavassdraget]], samt mer sjelden i [[Rømskog kommune\|Rømskog]] i høydedragene vest for Rømsjøen<ref>Artsdatabanken. Rome i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134764%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Rome vokser på fattigmyrer, fattig sumpskog og i enkelte tilfeller på ferskvannspåvirkede strender eller kystnære sig.		Rome vokser på fattigmyrer, fattig sumpskog og i enkelte tilfeller på ferskvannspåvirkede strender eller kystnære sig.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Rome omtales først av [[Johan Emanuel Wikström\|Johan E. Wikström]] fra Karlshus i [[Råde kommune\|Råde]] som referer [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]] sin reise gjennom Østfold i 1827<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelse om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. ~~Det eldste belegget er~~ samlet av [[Hans C. Printz]] på [[Kirkøy]], [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1842<ref>Printz, Hans C., 1842. Herbarieark ~~av art samlet på Hvaler.~~ [https://www.gbif.org/occurrence/1702173662 ~~Digitalt~~] på GBIF.</ref>.		Rome omtales først av [[Johan Emanuel Wikström\|Johan E. Wikström]] fra Karlshus i [[Råde kommune\|Råde]] som referer [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]] sin reise gjennom Østfold i 1827<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelse om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Den ble først samlet av [[Hans C. Printz]] på [[Kirkøy]], [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1842<ref>Printz, Hans C. 1842. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702173662 digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Fra midten av 1800-tallet da man begynte å grøfte fuktmark så kan det godt hende at rome har gått tilbake i fattige fuktmarksområder særlig under marin grense. F.eks. så finnes jo ikke levesteder for rome ved ~~Karlshus~~ i Råde lenger, da de er grøftet ut. På en annen side har klimaendringer ~~de siste~~ etter 1980 favorisert rome. F.eks. fantes ikke rome på Stordamsmyra i Fredrikstad under myrinventering den 4 juli 1976<ref>Moen, Asbjørn 1970. Kryssliste fra Langemyr/Stordamsmyra, deponert på Vitenskapsmuseet, [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/269277,6575262/12/background/topo2/filter/%7B%22Months%22%3A%5B7%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Geometry%22%3A%22POLYGON((269540.61545138893%206576277.801613437%2C268642.6502094799%206574481.87096821%2C268826.0044837528%206574246.801774846%2C269051.670935207%206574326.7252424825%2C269427.78222566185%206574937.905726301%2C269912.02553229866%206576146.162581073%2C269540.61545138893%206576277.801613437))%22%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A1976%2C%22YearTo%22%3A1976%7D digitalt] på Artskart.</ref>. Mens i perioden 2014-2018 ble den sett flere steder på Stordamsmyra av Bjørn Petter Løfall<ref>Løfall, Bjørn Petter 2014-2018. Rome på Stordamsmyra naturreservat. Observasjoner [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/269420,6575489/13/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134764%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B38536%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2014%2C%22YearTo%22%3A2018%7D digitalt] på Artskart.</ref>.		Fra midten av 1800-tallet da man begynte å grøfte fuktmark så kan det godt hende at rome har gått tilbake i fattige fuktmarksområder særlig under marin grense. F.eks. så finnes jo ikke levesteder for rome ved i Råde lenger, da de er grøftet ut. På en annen side har klimaendringer med spesielt fuktigere og vintermilde vintere etter 1980 favorisert rome. F.eks. fantes ikke rome på Stordamsmyra i Fredrikstad under myrinventering den 4 juli 1976<ref>Moen, Asbjørn 1970. Kryssliste fra Langemyr/Stordamsmyra, deponert på Vitenskapsmuseet i Trondheim, [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/269277,6575262/12/background/topo2/filter/%7B%22Months%22%3A%5B7%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Geometry%22%3A%22POLYGON((269540.61545138893%206576277.801613437%2C268642.6502094799%206574481.87096821%2C268826.0044837528%206574246.801774846%2C269051.670935207%206574326.7252424825%2C269427.78222566185%206574937.905726301%2C269912.02553229866%206576146.162581073%2C269540.61545138893%206576277.801613437))%22%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A1976%2C%22YearTo%22%3A1976%7D digitalt] på Artskart.</ref>. Mens i perioden 2014-2018 ble den sett flere steder på Stordamsmyra av Bjørn Petter Løfall<ref>Løfall, Bjørn Petter 2014-2018. Rome på Stordamsmyra naturreservat. Observasjoner [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/269420,6575489/13/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134764%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B38536%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2014%2C%22YearTo%22%3A2018%7D digitalt] på Artskart.</ref>.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av rome ''Narthecium ossifragum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28696 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av rome ''Narthecium ossifragum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28696 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> og vurderes som LC også i Østfold.
	==Kilder og ~~litteratur~~==		==Kilder og litteraturKarlshus ==
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Bplofall: /* Oppdagelseshistorikk */ Utfylling av artikkelen.

2024-11-13T23:34:29Z

Oppdagelseshistorikk: Utfylling av artikkelen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2024 kl. 23:34
Linje 18:		Linje 18:
	Rome er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre]] vanlig i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en østlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Rome i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Narthecium_ossifragum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk. </ref>. Rome er historisk sett vanlig på myrene fra [[Halden]] til [[Marker kommune\|Marker]] og med spredte forekomster vest for [[Glomma\|Glommavassdraget]]<ref>Artsdatabanken. Rome i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134764%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Rome er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre]] vanlig i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en østlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Rome i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Narthecium_ossifragum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk. </ref>. Rome er historisk sett vanlig på myrene fra [[Halden]] til [[Marker kommune\|Marker]] og med spredte forekomster vest for [[Glomma\|Glommavassdraget]]<ref>Artsdatabanken. Rome i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134764%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Rome vokser på fattigmyrer, sig strender og våt lynghei<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Rome vokser på fattigmyrer, fattig sumpskog og i enkelte tilfeller på ferskvannspåvirkede strender eller kystnære sig.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Rome omtales først av [[Johan Emanuel Wikström]] fra [[~~Karshus~~]] i [[~~Råde kommune~~\|~~Råde~~]]<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelse om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hans C. Printz]] på [[Kirkøy]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] 1842<ref>Printz, Hans C., 1842. Herbarieark av art samlet på Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1702173662 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Rome omtales først av [[Johan Emanuel Wikström\|Johan E. Wikström]] fra Karlshus i [[Råde kommune\|Råde]] som referer [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]] sin reise gjennom Østfold i 1827<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelse om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hans C. Printz]] på [[Kirkøy]], [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1842<ref>Printz, Hans C., 1842. Herbarieark av art samlet på Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1702173662 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
			Fra midten av 1800-tallet da man begynte å grøfte fuktmark så kan det godt hende at rome har gått tilbake i fattige fuktmarksområder særlig under marin grense. F.eks. så finnes jo ikke levesteder for rome ved Karlshus i Råde lenger, da de er grøftet ut. På en annen side har klimaendringer de siste etter 1980 favorisert rome. F.eks. fantes ikke rome på Stordamsmyra i Fredrikstad under myrinventering den 4 juli 1976<ref>Moen, Asbjørn 1970. Kryssliste fra Langemyr/Stordamsmyra, deponert på Vitenskapsmuseet, [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/269277,6575262/12/background/topo2/filter/%7B%22Months%22%3A%5B7%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Geometry%22%3A%22POLYGON((269540.61545138893%206576277.801613437%2C268642.6502094799%206574481.87096821%2C268826.0044837528%206574246.801774846%2C269051.670935207%206574326.7252424825%2C269427.78222566185%206574937.905726301%2C269912.02553229866%206576146.162581073%2C269540.61545138893%206576277.801613437))%22%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A1976%2C%22YearTo%22%3A1976%7D digitalt] på Artskart.</ref>. Mens i perioden 2014-2018 ble den sett flere steder på Stordamsmyra av Bjørn Petter Løfall<ref>Løfall, Bjørn Petter 2014-2018. Rome på Stordamsmyra naturreservat. Observasjoner [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/269420,6575489/13/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134764%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B38536%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearFrom%22%3A2014%2C%22YearTo%22%3A2018%7D digitalt] på Artskart.</ref>.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av rome ''Narthecium ossifragum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28696 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av rome ''Narthecium ossifragum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28696 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Haubar: /* Eksterne lenker */

2024-03-04T11:32:05Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 11:32
Linje 27:		Linje 27:
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*Rome hos Store norske leksikon		*[https://snl.no/rome Rome] hos Store norske leksikon
	*Rome hos Norsk Wikipedia		*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rome&oldid=24230129 Rome] hos Norsk Wikipedia
	*Rome hos Artsdatabanken		*[https://artsdatabanken.no/taxon/Narthecium%20ossifragum/99569 Rome] hos Artsdatabanken
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Haubar: /* Forvaltningsstatus */

2024-03-04T11:30:41Z

Forvaltningsstatus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 11:30
Linje 16:		Linje 16:
	}}'''[[Rome i Østfold\|Rome]]''' ''[[Rome i Østfold\|Narthecium ossifragum]]'' er en art som vokser på basefatting myr i [[Østfold]].		}}'''[[Rome i Østfold\|Rome]]''' ''[[Rome i Østfold\|Narthecium ossifragum]]'' er en art som vokser på basefatting myr i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http:~~/~~/www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]~~. Beskrives både~~ i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen~~, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst~~. ~~Når gjelder~~ utbredelse ~~så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~. ~~Når det gjelder utbredelsetype~~, ~~så skal kun en benyttes~~. ~~Bruk disse to kildene: http~~://~~www.~~ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html og ~~velg aktuell art~~ for ~~å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis:~~ Artsdatabanken. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Rome er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre]] vanlig i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en østlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Rome i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Narthecium_ossifragum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk. </ref>. Rome er historisk sett vanlig på myrene fra [[Halden]] til [[Marker kommune\|Marker]] og med spredte forekomster vest for [[Glomma\|Glommavassdraget]]<ref>Artsdatabanken. Rome i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134764%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3~~, ~~hva med enheter i målestokk 1:20000?~~		Rome vokser på fattigmyrer, sig strender og våt lynghei<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling og første litteraturomtale hvor rekkefølgen~~ i ~~setningen er sted~~, ~~dato og samler~~. ~~Ikke oppdagelser generelt~~. ~~Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f~~.~~eks~~. ~~har mistanke om at et udatert funn kan være eldre~~. ~~Og ved valg av~~ eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget ~~med mest presis stedsangivelse, f~~.~~eks. Kirkøen,~~ Hvaler ~~før~~ Hvaler. ~~Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn~~, ~~fornavn, år~~. Herbarieark ~~digitalt på GBIF (med lenken bak digital).~~		Rome omtales først av [[Johan Emanuel Wikström]] fra [[Karshus]] i [[Råde kommune\|Råde]]<ref>Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelse om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hans C. Printz]] på [[Kirkøy]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] 1842<ref>Printz, Hans C., 1842. Herbarieark av art samlet på Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1702173662 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og~~ art~~, filtrer~~ på ~~belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1~~.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

	~~Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books~~ https://~~books~~.~~google~~.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

	Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold er viktig kilde for mange sjeldne arter. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som ~~er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter:~~ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av ~~«Artsnavn norsk og latin»~~ for Norge. Rødlista, siste versjon. ~~Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter~~: ~~Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon~~. Nettside hos Artsdatabanken.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av rome ''Narthecium ossifragum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28696 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar på 4. mar. 2024 kl. 11:17

2024-03-04T11:17:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 11:17
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	}}'''Rome''' ''Narthecium ossifragum'' er en art som vokser på basefatting myr i [[Østfold]].		}}'''[[Rome i Østfold\|Rome]]''' ''[[Rome i Østfold\|Narthecium ossifragum]]'' er en art som vokser på basefatting myr i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.

Haubar på 4. mar. 2024 kl. 11:16

2024-03-04T11:16:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 11:16
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak~~ er ~~evt. sammenligninger med andre områder.~~		}}'''Rome''' ''Narthecium ossifragum'' er en art som vokser på basefatting myr i [[Østfold]].

	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.~~

	Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

	~~Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe~~ som ~~har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering~~ på ~~2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet~~ i Østfold~~-sammenheng (viktig). Ingen fotnoter i ingressen~~.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.

Haubar: /* Eksterne lenker */

2024-03-04T11:12:48Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 11:12
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =Rome		\| navn =Rome
	\| latinsknavn =		\| latinsknavn =''Narthecium ossifragum'' (L.) Huds.
	\| bilde =		\|familie=Romefamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| oppdatert =		\| oppdatert =5.11.2023
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Narthecium_ossifragum.png
	\| ruter5x5 =		\| ruter5x5 =75
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Narthecium_ossifragum_1.png
	\| ruter1x1 =		\| ruter1x1 =433
	\| ruter01a =		\| ruter01a =1002
	\| først =		\| først =1842
	\| sist =		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.		}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.
Linje 39:		Linje 39:

	Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.		Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
	~~==Kulturhistorie==~~
	~~Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.~~
	~~==Kommentarer==~~
	Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*~~Art, Arter på nett, Artsdatabanken~~		*Rome hos Store norske leksikon
	*Art hos Store norske leksikon		*Rome hos Norsk Wikipedia
	*~~Art~~ hos Norsk Wikipedia ~~(bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)~~		*Rome hos Artsdatabanken
	*~~Art~~ hos Artsdatabanken
	~~(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)~~
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]